SV feirer 8. mars med forslag om trygg fødselsomsorg.

Det skal være trygt å føde. I lengre tid nå har vi sett mange eksempler som gir grunn til bekymring for utviklingen i fødselsomsorgen. Det blir stadig kjent saker om kvinner som må føde langs veien, kvinner som blir sendt i retur fra fødeavdelingene, kvinner som opplever at de ikke får sterk nok oppfølging gjennom fødselen. Det er historier om jordmødre som vurderer å slutte i jobben, som advarer kvinner mot å føde i helgene og om helseforetak som kutter i bemanning og oppfølging.

Kvinner som føder har krav på respektfull omsorg, har krav på fullgod oppfølging, tid til å komme til hektene og til å komme i gang med amming og livet som mor. Helt ferske familier trenger tid, hjelp og omsorg.

Den pågående sentralisering av fødetilbudet fører til en stor andel transportfødsler i Norge. Risikoen for å føde før du rekker fram til sykehuset har økt i Norge. I følge Folkehelseinstituttet økte antall uplanlagte hjemmefødsler fra 139 i 2015, til 177 i 2016. Tilsvarende økte antall fødsler under transport fra 103 i 2015 til 196 i 2016. Dette er et betydelig antall. Risikoen ved fødsel utenfor sykehus er vesentlig større enn ved fødsel i sykehus, i tillegg til at det er en selvstendig verdi at alle kvinner skal føle seg trygge på at de skal få føde med kvalifisert hjelp til stede.

Denne sentraliseringen har ført til store bemanningsutfordringer på de store fødeklinikkene i sentrale deler av landet. Det har hendt at kvinner som er i fødsel blir avvist på døren, eller ikke får komme inn tidsnok der de vil føde, på noen av landets største sykehus. Flere sykehus varsler i tillegg utfordringer med å møte kravet om en til en omsorg av jordmor til kvinner i aktiv fase av fødselen. SV har løftet dette med statsråden ved flere anledninger. Fortsatt har det ikke kommet noen oversikt over hvor stort problemet er, noe forslagsstillerne frykter betyr at det ikke er kontroll på situasjonen-

Helsetilsynet sjekker jevnlig bemanningssituasjonen ved fødesteder her i landet, og mange steder påpekes det at jordmordekningen er urovekkende dårlig. En undersøkelse utført av Jordmorforbundet (mai, 2015) viser at sykehusene ikke ansetter nok jordmødre til å tilby kvinner en-til-en omsorg i aktiv fødsel. I undersøkelsen oppgir halvparten av jordmødrene at det forekommer at de ikke får overvåket kvinnen under fødsel tilstrekkelig. Jordmødrene oppgir at de i gjennomsnitt har ansvar for én til tre fødende eller andre pasienter på en vakt. Undersøkelsen viser at det sjelden er nok jordmødre på jobb til å følge opp barselkvinnene individuelt. Konsekvenser av lav jordmordekning er synkende ammefrekvens, økende antall keisersnitt og fødselsangst, økende fødselsdepresjoner og at flere nyfødte enn før legges inn på sykehus med truende dehydrering.

Den prehospitale fødselsomsorgen i Norge er svært ulikt organisert og i liten grad formalisert. Helseforetakene har hovedansvaret for organisering og tilrettelegging. Døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste med kvalifisert personell skal være etablert når det er over halvannen times reisevei til fødestedet. Følgetjenesten av jordmor til kvinner i fødsel krever en døgnvakts tjeneste som sikrer forsvarlig oppfølging og overvåking på vei til fødested.

Ved mange fødeavdelinger skrives kvinnen ut allerede 24 timer etter fødselen, og ved nye sykehus planlegges bygges muligheten for å ligge på sykehuset aktivt ned. Haukeland sykehus planlegger for at 40 % skal skrives ut allerede 6-24 timer etter fødsel. Når vi i tillegg vet at en stor andel av fødende vil ha behov for utvidet liggetid av medisinske grunner, er muligheten til å velge å få ligge på sykehuset i praksis ikke-eksisterende for den øvrige gruppen foreldre. Mange foreldre har behov for råd og veiledning i en ny livssituasjon. For mange kvinner kan dette gi utfordringer da de ikke har kommet i gang med amming før hjemreise. Melken kommer normalt i gang på tredje dag etter fødsel. Det krever tid, og for mange kyndig veiledning, å komme i gang. Vi har også sett en økning i antall fødselsdepresjoner (FINN TALL!) En måte å forebygge dette på, er å sikre en god start på foreldrerollen de første dagene med oppfølging på barsel. Ved veldig tidlig hjemreise vil en ikke kunne få den samme oppfølgingen fra helsetjenesten, selv om kommunen skulle ha godt utbyggede tjenester. Er tjenestene ikke utbygget overlates svært sårbare familier til seg selv. Det er unødvendig påført utrygghet, og må stoppes. Familiene må sikres tid til å bli trygge før de må ut av sykehus, barselavdeling eller pasienthotell med barselavdelinger. Ingen skal holdes i sykehus mot sitt ønske, men de som ønsker og trenger tid må ha rett til det. Ved sykehusene er det også enklere å sikre god tilgang på jordmødre og barnepleiere den første tiden.

Det er viktig at jordmor kommer tidlig i kontakt med familier som er skrevet ut raskt fra sykehus. Perioden fra familien kommer hjem fra sykehuset etter fødsel, til helsesøster kommer inn i bildet etter en til to uker, representerer et gap i oppfølgingen i en sårbar tid for familien. De nye barselretningslinjene fra Helsedirektoratet med hjemmebesøk av jordmor skal tette gapet i oppfølgingen, og sikre tilstrekkelig oppfølging og tidlig barselomsorg for den nyfødte og familien. Å sikre fullverdig oppfølging av dette er avgjørende for en fullverdig omsorg.

Kort liggetid på barselavdelingen synes å medføre flere reinnleggelser av dehydrerte nyfødte i sykehus. En studie som er gjort ved barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus, konkluderer med at kortere liggetid i barselperioden kan være en risikofaktor for utvikling av alvorlig dehydrering hos nyfødte. Sviktende amming er en av hovedårsakene. Imidlertid er det slik at både norske og internasjonale studier antyder at tidlig hjemreise etter fødsel ikke innebærer negative konsekvenser for det nyfødte barnet, så sant det etableres en kompetent helsetjeneste som er lett tilgjengelig og som møter barselkvinnens og det nyfødte barnets behov. Derfor er det avgjørende at kortere liggetid ikke under noen omstendighet iverksettes før fullverdig hjemmeomsorg er organisert.

Amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom hos barnet. Dette har også positiv effekt på helsen senere i livet for både mor og barn. Forskning viser at ammefrekvensen er på vei ned for første gang på over 40 år, blant annet fordi kvinner ikke får den tidlige oppfølgingen de trenger rett etter fødselen.

Rekruttering og bemanning
Bemanningen ved fødeavdelingene må være tilstrekkelig for å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen. God omsorg og gode tilbud står og faller med god faglig kompetanse hos jordmødre og barnepleiere, og også hos sykepleiere og leger. Og tilstrekkelig bemanning er sjølsagt svært viktig. Gravide, fødende og familier skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg. Bemanningen må være slik at det er tid til faglig fordypning, kvalitetsarbeid i avdelingen og opplæring av kolleger.
I 2010 var over halvparten av de yrkesaktive jordmødre i Jordmorforeningen over 50 år, mens gjennomsnittsalderen var 56 år på de yrkesaktive jordmødre i Jordmorforbundet NSF. Utdanning, rekruttering og hele og faste jobber er svært viktig i årene som kommer, det samme er også tilpasning for å sørge for at de eldste jordmødre klarer å stå i arbeid til pensjonsalder.

Kommunehelsetjenesten
Det er ansatt under 300 jordmorårsverk i kommunene, som rundt 60 000 gravide årlig i Norge må dele på. Tallene viser tydelig at det satses for lite på fødselsomsorgen. Det er for få jordmødre og alt for mye bruk av små deltidsstillinger. En god jordmortjeneste yter grunnleggende tjenester i svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen som virker helsefremmende og forebyggende. Kapasitetsøkning i barselomsorgen vil bedre rekrutteringen av jordmødre, helsesøstre og barnepleiere, øke nødvendig kompetanse, styrke fagmiljøet og gi uttelling for brukerne av tjenestene.

Finansieringen av den kommunale jordmortjenesten fører til skjevhet i tilbudet. Mens jordmødre er kommunalt finansiert, slipper kommunene regningen dersom fastlegene gjør jobben med oppfølging av gravide. Dette gir kommunene feil økonomiske ansporinger når kvinners valgfrihet er målet, og virker feil for en fornuftig og bærekraftig utvikling for arbeidsdeling for framtiden.

Forslag
1. Stortinget ber regjeringen innføre et grunnleggende prinsipp for fødselsomsorgen om at familier må sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud uavhengig av bosted, og sikre at helseforetakene styrer etter dette.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til en-til-en-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen
3. Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har behov for, og ønsker, hjelp med etablering av amming etter fødsel skal få hjelp til det, gjennom å være på barselavdeling, sykehushotell eller andre tilbud knyttet til sykehusene til dette er på plass, inkludert tilstrekkelig barseloppfølging i tråd med gjeldende retningslinjer.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov. Ingen skal skrives ut til et for dårlig tilgjengelig kommunalt barseltilbud.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en fullgod kartlegging som gir en nasjonal oversikt på om følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.
6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for, og kreve, ansettelsesforhold i hele stillinger for nyutdannete jordmødre for å sikre at kompetansen og kvaliteten på jordmortjenesten opprettholdes.
7. Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner.
8. Stortinget ber regjeringen gå gjennom finansieringsordningene i primærhelsetjenesten for å foreslå endringer som gjør at kommunene ikke taper penger på å bruke jordmortjenester på sin oppfølging av gravide, sammenlignet med å bruke fastlegeordningen.
9. Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvor mange fødende som får en til en oppfølging under fødsel, og gjennomføre nødvendige tiltak for at alle kvinner skal få slik oppfølging.

08

03 2018

Mer gods må på bane.

Rørosbanen må inn i Godspakke Innlandet.

Nasjonale klima og transport løsninger finnes i Hedmark.
Det er store og økende mengder gods som kjøres på veg, lange strekninger i Norge og ut av Norge.
Denne transporten gir unødvendige og store klimagassutslipp, øker slitasjen og kapasitetsproblemene på vegene og er til stor plage for de som til daglig må bruke gjennomfartsvegene, slik som E6. RV 2 og RV 3.
Godspakke Innlandet med strøm på strekningene Hamar – Elverum – Kongsvinger, og ny godsterminal der, er en bra start, men ingen løsning.

Industrimiljøer fra Helgeland til Kongsvinger jobber for at Nasjonal transportplan 2018-2029 skal løfte mer gods fra vei til jernbane. Transportetatene foreslår en offensiv godssatsing. Av hensyn til verdiskaping og klima mener NHO og LO at satsingen bør bli enda større.
Transportetatenes foreslåtte «Godspakke Innlandet» innebærer at strekningen Hamar – Elverum – Kongsvinger elektrifiseres. Det bygges moderne fjernstyringsanlegg, kryssingsspor, tilsvingere samt nye godsterminaler. Det fører til at kjøretiden tur/retur Hamar – Kongsvinger reduseres med tre timer, samtidig som kapasitet og fleksibilitet øker kraftig. For næringslivet i Nordland, Trøndelag og på Nord-Vestlandet vil «Godspakke Innlandet» åpne en ny rute for effektiv transport til og fra Sverige og kontinentet. Baneinvesteringene vil kunne utløse en dobling av antallet godstog fra Nordland. For skog- og trenæringen i Innlandet vil godspakken gi store innsparinger på eksisterende transporter og legge grunnlag for økt hogst og økt verdiskaping i områder der høye transportkostnader har virket hemmende.
«Godsalliansen nord – sør» ønsker å få frem hvordan denne godssatsingen har høy samfunnsnytte, reduserer CO2-utslipp og gir økt verdiskaping for næringslivet i en stor del av Norge.
En ny og effektiv rute for transport til Sverige og kontinentet betyr store innsparinger også for industrien og sjømatnæringen i Nordland. Den foreslåtte løsningen vil gjøre at man slipper å kjøre alle tog innom Oslo/Alnabru og unngår den tette trafikken der. Det er nesten ingen som har det mer travelt enn en død laks. Men med godskorridor fra Nordland via Kongsvinger til Hallsberg (jernbaneknutepunkt nær Örebro) kan en få fram godset på under 20 timer. Da vil store mengder sjømat som i dag går på trailer overføres til jernbane.

Godspakke innlandet er bra, men vil kunne skape en ny flaksehals for både gods og persontransport på Dovrebanen.
Løsningen på dette nasjonale transportbehovet ligger bla i å få fortgang i elektrifisering og utbedring også av Rørosbanen, slik at større godsvolum kan fraktes der og også noen av langdistansetogene på persontransport mellom sentrale Østlandet mot Trøndelag og Nordland, kan bruke denne traseen.
Dette er en nøkkelstrekning av nasjonal betydning som ikke kan utsettes lengre, dersom en ønsker å få mest mulig gods over på bane.

Det er helt urimelig at befolkningene langs for eksempel RV3 skal leve med den enorme negative belastningen som de blir påført av stadig økende gjennomgangstrafikk med trailere med gods som kunne blitt fraktet på bane.

26

01 2018

Ekstremvær krever nye tiltak.

IMG_1091Ekstremvær truer både hjem, veger og vannforsyning.

Dessverre en forsmak på hvor ille og dyrt det vil bli hvis vi ikke stopper de menneskeskapte klimaendringene.
Mer utbygging av vassdrag kan hjelpe noe steder, men det er på ingen måte løsningen.
Klimakutt må til og der har statsråd Søviknes ikke bidratt med noe.
I tillegg må kommune settes i stand til å håndtere mer ekstremvær, ikke bare få pålegg om å gjøre det slik regjeringen nå varsler om.

Kommunene kan ikke ta penger fra eldreomsorgen for å sikre befolkningen og infrastrukturen mot ekstremvær.

Det er store investeringer som må til bla for å sikre vann og avløp i mange kommuner.

Derfor foreslår SV en egen låneordning for kommunene, slik som for sjukehjem. Da betaler staten rentene på lånet. Dette vil bidra til at gebyrøkningen framover kan bli mindre.

Staten må også bidra til teknologiutvikling, slik at utskifting av bla rør, kan gjøres billigere og enklere.

Staten må også legge inn penger fast til klimatilpasninger i kommuneøkonomien. Dette er ikke et problem som går over, men en permanent oppgave.

I SVS alternative budsjett har vi lagt inn tilsammen 650 mill til dette i 2018. 50 mill. mer til kommunene for å styrke arbeidet med klimatiltak og klimatilpasning, 200 mill i rentekompensasjon til kommunene for rentekompensasjon i vann og avløp (flomutsatte kommuner prioriteres), 50 mill mer til fylkeskommunene til å styrke arbeidet med klimatiltak og klimatilpasning ( fylkesveger), 100 mill mer til flom og skredsikring over OEDs budsjett, 100 mill ekstra over KLDs budsjett til klimatilpasning,

04

10 2017

3 B-er mot fattigdom.

IMG_0656Økt barnetrygd, barnetillegg og bostøtte mot fattigdom.

Når den Frp og Høyre har hatt råd til flere tusenlapper i uka til de rikeste, er det skammelig at barn i Norge må leve i fattigdom over tid. Å ha dårlig råd en tid er ikke farlig, men varig fattigdom som setter deg utenfor vanlig barneliv skader selvfølelsen og helsa.
Vi kan starte med 3 Bér.
Øk barnetrygden, barnetillegget og bostøtta.
Barnetrygden har ikke vært justert siden 1997. Øker vi den og øker mest til aleneforsørgere og familier med flere barn, viser forskningen at mange klarer seg mye bedre. Og det mange ikke vet er at de fattigste familiene som må få sosialhjelp ikke engang får verdien av barnetrygden i tillegg til annen inntekt, for sosialhjelpen reduseres tilsvarende.

Det betyr at barnetrygden er behovsprøvd kun for de fattigste som ikke får den.
Det tas mellom 3 og 400 millioner kroner fra de fattigste familiene på denne måten, så ikke så rart at de sliter.

Regjeringen har tatt over 20 000 kroner i barnetillegg fra de uføre med lavest uføretrygd. Det har rammet mange familier som har ekstremt dårlig råd og der foreldrene ikke har mulighet til å jobbe. Regjeringen burde skamme seg for det og få ordningen på plass igjen.

10000 færre får bostøtte i år enn i fjor. De siste åra har boligutgiftene økt voldsomt, vi har blitt flere hundretusen færre og de med lavest inntekt har ikke fått reell inntektsøkning. Allikevel får flere titusen færre bostøtte og vi bruker mindre på bostøtte enn for 8 år siden. Svære usosialt Særlig rammer dette uføre som pga tekniske endringer i beregningen av bostøtta, ikke lengre får. SV foreslå både å løfte nivået på bostøtta og at uføre må få bostøtte som før.

Disse endringen ville gi mange familier mulighet til å gi barna en god barndom.
Det fortjener de og de trenger pengene langt mer enn rike, friske mennesker som bør klare seg selv.

27

08 2017

Grønt gull, men hvem skal tjene penger på det?

IMG_0248Alle snakker om det grønne skiftet. I Hedmark har vi enorme grønne fornybare ressurser, men alt for lite skjer. I 20 år har så å si alle sagt at vi må bygge opp industri på fornybare kilder fra bla skogen vår og på å bremse oljeavhengigheten. Nå må vi komme i gang. Vi trenger arbeidsplassene og de må være fornybare. Å berge klima koster litt, å ikke gjøre det koster vanvittig mye mer.
Stor multinasjonale selskaper har for lengst oppdaget biologien og jakter på « det grønne gullet». Mange posisjonerer seg. Vi kan ikke vente og se nå på at «gullgraverne» kommer og tar initiativ og styring. Erfaringen fra andre land er at når disse store selskapene kommer på banen, er det ikke de lokale eierne som opplever å få inntekt og utvikling. Tvert i mot.

Flere skogsbilveger og økt akseltrykk gir bedre muligheter til eksport, men ambisjonene må være langt større enn som så.

Vi må spørre: Hvem skal styre den grønne utviklingen og hvem skal tjene på den?
Vi må gjerne samarbeide over grensene, men ikke være naive. Vi må selv bestemme oss for at utviklingen må skje slik at ressursene våre forvaltes biologisk forsvarlig og gir arbeid og inntekt i generasjoner framover i Hedmark og i Norge. I Norge klarte vi å få nasjonalt eierskap både til vannkraft og olje. Det har sikret oss som land og folk. Nå må vi sikre det samme i det grønne skiftet. Lokalt og statlig eierskap til ressurser er viktig.
Det trengs en storstilt og langvarig satsing der staten må ta rollen som motor, bidra kraftig til forskning og utvikling og være en stor og trygg investor inn i industrialiseringen. Arbeidsplasser og FOU må foregå i Norge. Vi er på full fart til å bli en ren råvareleverandør til svensk industri. Det er ikke å ta vare på norske interesser.

Forskning er nødvendig, men ikke nok. De gode ideene stopper ofte opp når de skal testes i full skala. Derfor må staten støtte pilotanlegg og industrialisering av forskingsresultat. Det kan gjøres også gjennom etablerte ordninger med mer offentlig og privat kapital.
Sist men ikke minst må staten føre en mer offensiv eierskapspolitikk. Staten må seriøst vurdere deleierskap for å være med på å omstille og videreutvikle treforedlingen, ikke leie ut eller selge Statskog. Både Statskog og Statkraft må brukes som viktige statlige medaktører i omstillingen.
Det må bli slutt på lek med ord uten handling og det må bli slutt på at Innlandet skal være en ren råvareeksportør. SV krever klimasatsing for nye grønne arbeidsplasser i Innlandet må komme i neste års budsjett.

Arbeidsledighet må møtes med framtidsrettet satsing, ikke med mer olje og skattelette til velstående. Ingen av delene hjelper oss trygt inn i framtida.

21

08 2017

Alvorlig og kritikkverdig utvikling i Venezuela.

På sosiale medier får jeg spørsmål om SVs forhold til Venezuela. Det kommer som regel fra folk som ikke ønsker oss vel og som ser ut til å tro at Venezuela har det vanskelig på grunn av SVs politikk. Det er vanskelig å ta det standpunktet helt alvorlig. Det som skjer i Venezuela nå er SV svært kritisk til og ikke noe av dette har noe med det SV går til valg på. Men i tilfelle det fortsatt finnes noen som på ordentlig tviler om hva SV står for:

Som alle er vi i SV bekymret for den sosiale, økonomiske og politiske krisen i Venezuela. Det er folk flest, de fattige og middelklassen, som rammes hardest av den økonomiske krisen og som taper på den polariserte og fastlåste politiske situasjonen. Venezuela er og var et land med store økonomiske forskjeller og usunn maktkonsentrasjon.  Økonomien er i krise, og utsiktene til dialog mellom politiske ledere og en utvikling mot et åpent, liberalt demokrati er svært dårlige. Det er en tragedie for det venezuelanske folket.

Mange, også i SV, satte håp til at det kunne skje forandringer for Venezuelas fattige i 1998. Chavez gikk til valg på en omfattende agenda for sosiale reformer, som satte omfordeling og bekjempelse av fattigdom sentralt. Det var altså grunn til å håpe på at ting skulle bli bedre for de fattigste i Venezuela. Og det var en del gode resultater i kampen mot fattigdom de første årene etter Chavez’ kom til makten. Verdensbanken melder blant annet at det var en kraftig nedgang i fattigdom, fra 50 % fattige i 1998 til 30 % i 2013 og at ulikheten gikk kraftig ned fram til 2012.

Men det unnskylder ikke den alvorlige utviklingen de siste årene har ført med seg i Venezuela. Landet er vanstyrt nå og vi i SV er svært kritiske til den uansvarlige økonomiske politikken som har ført landet ut i uføret. Vi er svært bekymret og kritiske til unntakstilstanden som er blitt erklært. Den er udemokratisk og bidrar kun til ytterligere polarisering og er et udemokratisk virkemiddel.

Det venezuelanske folket lider nå under økonomisk krise og politisk låst situasjon. SVs solidaritet er alltid med folk, ikke partier og politikere. Vi håper på og støtter en ny utvikling i Venezuela, hvor en kan se en vei ut av det økonomiske uføret og til en reell åpen og demokratisk debatt. Veien framover vil være lang, og humpete, og er helt avhengig av at venezuelanske ledere viser lederskap og evne til dialog.

08

08 2017

Regjeringens tull med klimatall.

IMG_0248Regjeringen klarer ikke å nå klimamålene innen 2020. Målene blir neppe nådd i 2030, heller. – Dette er flaut for Norge, mener WWFs Nina Jensen.
Klarere kan det vel neppe sies.

I dag kalte regjeringen inn til pressekonferanse for å skryte av at Norge ligger an til å bryte Stortingets klimamål for 2020. Det eneste Erna Solberg har kuttet i dag er tall på en prognose, som kan endre seg. Det hun derimot beviselig har levert til nå er økte klimagassutslipp.

Prognosene som presenteres gjør at vi kan håpe at utslippene går ned om lag 2 millioner tonn i 2020 sammenlignet med 2015. Det er dessverre 3 millioner tonn over Norges klimamål for 2020 – et mål som alle partiene på Stortinget har stilt seg bak. Sjelden har en regjering jublet så mye for å holde stø kurs mot å bryte et klimamål med margin tilsvarende utslippene til 1,5 millioner biler.

Årsaken til at prognosen har endret seg er særlig tre ting:

1. Statoil har valgt å legge ned gasskraftverket på Mongstad. Det har jeg jublet for, men det er ikke Erna Solbergs fortjeneste.

2. utslippene fra oppvarming av bygg er ventet på å gå ned. Dette skjer fordi et samlet Storting har vedtatt å forby fossil oppvarming. Men etter å ha styrt i snart fire år har ikke regjeringen ennå fått på plass regelverket, og jeg frykter de legger opp til for mange unntak.

3. teknologiutviklingen på elbil går raskere enn hva man trodde og elbilpolitikken kutter derfor utslipp.Heller ikke dette er noe Erna og co har gjort.

Hva burde Erna Solberg gjort for å få ned utslippene nok? Hun burde fått opp farten i elbilsalget og gjort klimagassutslipp dyrere og fått fart på grønne arbeidsplasser. Men hun har gjort motsatt og sagt ja til ny olje- og gassvirksomhet. Olje og gass ikke bidrar med utslippskutt. Den virksomheten har økt sine farlige utslipp med over 80 prosent siden 1990. Hun burde lovet det norske folk at biodrivstoff-satsingen skal innfris uten palmeolje. Hun burde lovet at forbudet mot fossil oppvarming også skal inkludere fossil gass. Hun burde sagt nei til en ny rullebane på Gardermoen som vil øke flytrafikken. Og hun burde vridd investeringene bort fra firefelts motorveier inn mot de store byene og over på kollektiv.

At Regjeringen ikke gjør dette, men trikser med utslippstall, er ikke bare flaut. Det er farlig.

Vi må rett og slett få utslippene ned og fornybar næring opp. Det skylder vi våre etterkommere.

29

03 2017

Bostøtta må styrkes, særlig for uføretrygdede.

IMG_0372Mange har mistet bostøtta, og flere har fått mindre.
På tross av befolkningen øker, boutgiftene øker svært mye og inntektene til de med laveste inntekter synker er det mange tusen færre som får bostøtte.
Det er ingen bedring, det er det motsatte.

For 2017 anslår regjeringen at i gjennomsnitt 100 500 husstander vil mota bostøtte hver måned. I 2015 var det 107 300, altså flere tusen færre på ett år. Bostøtten ble lagt i 2009 med mål om at 150 000 skulle få bostøtte. Vi er milevidt unna det målet. Samtidig med at færre får bostøtte, boutgifter steget kraftig og befolkningen økt 250 966 fra 2012 til 2016. Det henger jo ikke på greip.

Regjering bruker mindre på bostøtte i 2017 enn både i 2010, 2011 og 2012. Regjeringen sier at de bruker 3 milliarder på bostøtte nå og det stemmer, men beløpene var altså høyere før, noe Regjeringens egne dokumenter viser. Å framstille det som en bedring er rett og slett forsøk på bløff.

Husbanken forteller i sin årsrapport for 2015 hva årsaken er:
..boutgiftene øker betydelig mer enn økningen av bostøtten, samtidig som gjennomsnittsinntekten går ned.

I tråd med dette har SV foreslått at bostøtten må bedres slik at den tetter det gapet som Husbanken påviser har oppstått og at bostøtten justeres hvert år for å holde tritt med boligprisutviklingen og inntektsutviklingen til de som trenger bostøtte. Det var Høyre og FRP sterkt i mot og forslaget ble nedstemt.

Den største gruppa som har mistet bostøtte er uføretrygdede.
127 000 uførepensjonister tapt inntekt som følge av reformen i følge Regjeringens egne tall. Av disse taper om lag 44 000 personer mer enn 6000 kroner i årlig inntekt. I 2011 vedtok et samlet Storting en omlegging av uføretrygden og Stortinget var tydelige på at uføre ikke skulle komme dårligere ut etter omleggingen. Her har Høyre og FRP sviktet fullstendig.
De som har fått innvilget uføretrygd etter omleggingen, får ikke engang del av overgangsordningen som bøter midlertidig på litt av tapet for de som allerede hadde uføretrygd før omleggingen.
SV har foreslått å rette opp dette, blant annet Dokument 8:103 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å sikre en varig kompensasjonsordning for uføre etter uførereformen.
Alle forslagene ble nedstemt dessverre. Men dette må jo rettes opp. Ikke rart flere blir fattige.

16

03 2017

Sv støtter Godspakke Innlandet.

SV støtter Godspakke Innlandet.

Det er feil når Venstre påstår at SV ikke støtter Godspakke Innlandet med strøm på strekningene Hamar, Elverum, Kongsvinger. Det står svart på hvitt i innstilling til Stortinget om saken og SV ønsker å utvide satsingen. Dette har SV kjempet for i mange år, da partier som Høyre og FRP ville legge jernbanestrekninger ned. Nå er det hyggelig å kunne vi velkommen etter. Jernbanen er framtida, både for person og godstransport.
Men Jernbanepakke innlandet må utvides med strøm også på Rørosbanen. En halvveis løsning, vil ikke kunne ta unna det store volumet på gods og gjøre Dovrebanen til en flaskehals.
Nå er det på tide vi befrir innbyggerne langt riksveiene våre fra den store belastningen det er å måtte leve med den voldsomme økningen i traliertrafikken. Det er rett og slett ikke holdbart, verken for trafikksikkerhet, trivsel eller klima.

06

02 2017

Budsjettnatt i Stortinget.

IMG_0372Vi kunne vedtatt et rettferdig skattesystem. Vi kunne satt tusenvis av mennesker i stand til å komme seg ut av fattigdom. Vi kunne fått til utslippskutt for å gjøre barnebarna våre tryggere. Vi kunne fått flere lærere, sjukepleiere og helsefagarbeidere istedenfor flere millionærer. Vi kunne hjulpet flere av de som fryser og sulter i flyktningeleirene.

Det er rikdom nok til at alle kan leve anstendig, og ha muligheten til å følge sine drømmer. Men ikke plass i Erna og Sivs budsjetter. Der fikk millionærene sitt og plass til andre var det ikke.

Sakte, men sikkert forandres Norge til et mer delt og mer urettferdig samfunn. Mange tusen flere er arbeidsløse. Mange tusen flere har utrygge jobber. Boligprisene øker så raskt at det blir umulig for mange med vanlige inntekter å kjøpe seg et hjem.

Etter alt bråket i høst skulle en tro at det lå noen virkelige politiske gevinster for KrF og Venstre i å luske tilbake til statsministeren og gjøre en avtale.

Kanskje betaler de for flere plasser for varig tilrettelagt arbeid til utviklingshemmede?

Nei, det har de ikke prioritert.

Kanskje gjør de noe med de smålige kuttene av hjelp til uføre, fri rettshjelp eller norskopplæringa til flyktninger?

Nei, det har de ikke prioritert.

Men da skulle en i hvert fall tro at de fikk satt en stopper for at syke folk mister gratis fysioterapi?

Nei, det har de ikke prioritert.

Hva da med kuttet i barnetillegget for uføre forsørgere? Som fratar tusenvis av familier tusenvis av kroner?

Nei. Det prioriterer de ikke.

Regjeringen er fremme med pengefingeren og sier «det skal lønne seg å jobbe». Samtidig utvider de kuttet for uføre foreldre og bruker nesten 300 millioner kroner i kontantstøtte på å betale friske foreldre penger for å ikke jobbe!

Det hadde de råd til. Folk som mister jobben må betale. Kronisk syke mennesker som trenger fysioterapi, må betale. De som trenger fri rettshjelp, må betale. De som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, skal betale. De uføre foreldrene må betale. Men friske mennesker skal få penger for å være hjemme.

Vi trenger miljøpartier som setter hardt mot hardt og er villige til å felle en regjering, om det må til. Da er det ganske trist å se at det Venstre som var villige til å risikere regjeringskrise før jul, nå støtter et klimabudsjett full av talltriksing og grønnvasking, som gir mindre klimakutt enn det fossilgrå budsjettet til Arbeiderpartiet.

Venstre og Krf har tatt et valg. De har valgt Frp og Høyre framfor reelle klimakutt. Skattelette til de rikeste framfor økonomisk rettferdighet. De har valgtboligpriser ute av kontroll, og økende barnefattigdom.

Det blir ikke mer rettferdighet og nok klimakutt i år. Men om et år må det komme. Landet trenger et nytt flertall og en ny politikk.

17

01 2017

Voldskulturen må brytes.

img_0055Partnerdrap står for den største andelen av drap i Norge. 10 av 22 drap i 2015 var drap av partner eller ekspartner. Partnerdrap er også varslede drap. I 7 av 10 partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. I 5 av 10 partnerdrap var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet

Når vi vet at de utgjør en svært stor andel av de drapene som blir begått i Norge, og vi vet de ofte kan forebygges er det rart at det ikke er satt i gang større tiltak for å avverge disse.

Det kan virke som det skjer en systematisk nedprioritering fra regjeringen, hvor tiltak mot vold og partnerdrap ikke finansieres skikkelig. Det er på tide at justisministeren forstår at dette er svært alvorlige samfunnsproblemer som det er hans oppgave å bekjempe.

Vi forventer at det i årets budsjett er en løft for arbeidet med partnervold, og at det som et minimum blir prioritert at alle politidistrikt implementerer SARA. Dette er potensielt liv og død for kvinner som er utsatt for vold.

*

I Sundvolden-erklæringen står det:

· «Vold i nære relasjoner, utdanning, arbeidsliv og integrering er viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv.»
· «Regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede offentlige hjelpeapparatet og bedre koordineringen av arbeidet mot vold og tvang i nære relasjoner.»
· Regjeringen vil: «Øke kompetansen i politiet og rettsvesenet om vold i nære relasjoner og tilfeldig vold mot mennesker fra utsatte grupper.»

Det er likevel ikke satt mange penger inn i tiltakene, slik at løftene er vanskelig å oppfylle:

Regjeringen har:

· Ikke klart å prioritere implementeringen av vurderingsverktøyet SARA som er et av de viktigste virkemidlene mot vold i nære relasjoner. Anundsen har, tross gjentatte påminnelser fra blant annet SV, ikke klart å få fullgod implementering og opplæring ut i distriktene. Dette har ført til mye kritikk, særlig etter partnerdrapet i Finnmark nylig og i forlengelse av at VG satte søkelys på partnerdrap.
· Overført ansvaret for overgrepsmottakene til sykehusene, men har ikke finansiert sykehusene ekstra for å kompensere for den ekstra belastningen. Som et resultat er overgrepsmottakene underfinansiert med anslagsvis 75 millioner kroner.
· Ikke noen fungerende handlingsplan mot voldtekt, etter at den forrige løp ut i 2014.
· Ikke noen fungerende handlingsplan mot menneskehandel, etter at den forrige løp ut i 2014.
· Regjeringen har foreslått en femårsregel for å få opphold i Norge, selv om det betyr at mange kvinner da må vente i 5 år før de kan bryte ut av voldelige forhold.
· 28. september kunne vi høre på NRK at kvinner som ikke har personnummer, og som ikke har fått opphold, ikke kan komme på krisesenter. Personen som ble intervjuet var også gravid på tidspunktet, men siden det ikke er akutt helsehjelp så var det ikke mulig for henne å komme.
· Politihøgskolen fjerner nå fordypningsfag i voldtekt, melder TV2. Kompetansen i Politiet på seksuell vold er allerede lav. Politidirektoratet fant at etterforskningene av voldtekter som direktoratet gransket hadde lav eller meget lav kvalitet i fire av ti saker. Regjeringen burde heller prioritere å øke kompetansen på etterforskning av seksuell vold.
· Regjeringen foreslo kutt i kontoret for voldsofre med 10 millioner i 2016, kuttet det med 35 % i 2015. Dersom kuttet hadde blitt gjennomført ville det gi betydelig lengre saksbehandlingstid, økte restanser og et dårligere tilbud til ofre for vold, som allerede er i en vanskelig situasjon.
· Har ikke villet sette ned en havarikommisjon for partnerdrap slik blant annet likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Ørstavik har krevd tidligere.
· Internasjonalt har heller ikke regjeringen fokus på kvinner. Regjeringen har varslet at de kutter i avtaler med organisasjoner som arbeider for trygg abort. Blant annet vil det bli kuttet i den norske støtten til International Planned Parenthood Federation (IPFF). Dette er en organisasjon som Norad har hatt et samarbeid med i mange år, med gode resultater. IPFF og deres partnere leverte i 2014 50 millioner tjenester til kvinner og jenter. Av disse var halvparten unge jenter under 25.
*

Jeg har spurt statsminister Erna Solberg.

Partnerdrap utgjør hele 10 av 22 drapssaker i 2015. Mange ofre har kontaktet politi for å få hjelp. Ifølge justisministeren har regjeringen ikke klart å prioritere dette: Mange politidistrikt mangler partnervoldkompetanse. Mange politidistrikt har ikke tatt i bruk vurderingssystemet SARA, som kan hindre partnerdrap. Regjeringen har ikke fungerende handlingsplaner mot verken menneskehandel eller voldtekt. Hva er grunnen til at regjeringen nedprioriterer partnervold- og drap?
Hun svarte ikke. Justisminister Anundsen svarte, med å skylde på underliggende etater, at det ordner seg nok , men de har gjort alt de kan.

Nei det har de ikke.
Begrunnelse:

I Regjeringserklæringen står det at regjeringen vil styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner.

Fasit er som følger:

Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot menneskehandel.

Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot voldtekt.

Regjeringen har overført overgrepsmottakene til sykehusene uten å finansiere dem.

I følge svar fra Justisministeren til undertegnede om implementering av analyseverktøyet SARA opplyses at:

«Flere distrikter melder at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjøre fullstendige SARA-vurderinger på saker som fremstår som ‘ikke alvorlige’.

I flere distrikter er SARA godt implementert på enkelte driftsenheter, mens det ved andre driftsenheter fortsatt er store utfordringer. Årsakene til dette ser først og fremst ut til å være at det ikke avsettes nok tid og ressurser til arbeidet.»

25

11 2016

Unicef- rapport viser at ulik adresse gir ulike muligheter for barn.

imageSV mener UNICEFS rapport viser behov for å øremerke pengene til barna.

https://www.unicef.no/nyheter/22586/ulik-adresse-muligheter

Vi kan ikke holde barn for narr og snakke om likeverdighet, når det vi gjør ikke behandler barn like godt i hele landet. Barn skal ha gode skoler og barnehager, uavhengig av hvilken kommune de bor i , sier SVs Karin Andersen.

Nå har vi holdt på i mange år med å gi penger uten merkelapp til kommunene og da blir det for store forskjeller på om barn får nok lærere, gode barnehager og at det er noen i skolehelsetjenesten som har tid til å hjelpe dem.

På barnevernet innså alle at skulle en få til opptrapping, måtte pengene øremerkes. Det må vi også når det gjelder for eksempel skolehelsetjenesten.
Lover vi barn og unge flere helsesøstre, må det bli det. Nå kan pengene like gjerne bli brukt til helt andre ting og barna får hverken hjelp og blir lurt. Slik skal ikke politikere oppføre seg. Derfor foreslår SV å øremerke penger til slike satsinger. Da ser en også lettere om staten gir kommunene nok penger til å løse oppgavene. Nå lurer staten seg unna regningen og skylder på kommunene. Det må det bli slutt på.

Undersøkelsen viser også at det trengs flere lærere og barnehagelærere. Derfor foreslår SV at det må være bemanningsnormer som sikrer dette. Barna er det mest dyrebare vi har og en god barndom varer hele livet.
Da er dette vel anvendte penger som vil gjøre at flere klarer seg godt i livet.

24

11 2016

Herskap og tjenere.

img_0380Hvor er høyresidens feminister i kampen for aupairene?

Aupairordningen skal handle om kulturutveksling. Men ofte er det bare en ordning for å få underbetalt kvinnelige tjenestefolk. Aupairene beskyttes ikke av arbeidsmiljøloven, de tjener lite og har ikke råd til advokat. Og oppholdstillatelsen er knyttet til vertsfamilien som de er prisgitt å bo hjemme hos. Det er åpenbart at dette plasserer au pairen i en utsatt posisjon, en oppskrift på utnyttelse.

En kan ikke være feminist og mene at likestilling er viktig, uten å ville sikre aupairene juridisk og praktisk hjelp når de blir utnyttet, slik de har nå. Men regjeringa snur ryggen til og legger ned hjelpesenteret for aupairene. Hvor er høyresidens feminister i kampen for aupairene? Gjelder ikke friheten og likestillingen for «hushjelpen»? Eller er aupairene bare blitt et verktøy de må ha for å kunne nyte sin likestilte frihet?

Over tusen aupairer har bedt om hjelp fra hjelpesenteret i det siste året. Nå legges det ned. Mange blir grovt utnyttet. De, om noen, trenger noen som kan bistå dem når de utnyttes og verken får lønn eller fritid.

Regjeringa sier at UDI kan gjøre denne jobben, men det er feil. UDIs plikt er å trekke oppholdstillatelsen dersom aupairen må bytte familie, selv om det er vertsfamilien som har misbrukt ordningen. UDI har ikke juridisk kompetanse eller tid til å bistå i forliksråd eller retten. De vil ikke ta samtalen med vertsfamilien for å få de til å gjøre opp for seg. Aupairene vil derfor ikke ha noen interesse av å ha kontakt med UDI. Hvorfor skal de det når de likevel ikke får hjelp?

Når Regjeringa fjerner støtten til hjelpesenteret ser vi konturen av et samfunn med herskap og tjenere. Det er et samfunn der underbetalte hushjelper gikk for lut og kaldt vann uten at myndighetene beskyttet dem, der utnyttelse var vanlig og herskapet holdt makten. Det er et samfunn vi valgte å kvitte oss med. Nå er vi på veg dit igjen.

Det er helt greit både å ha hushjelp og barnepass. Men da skal lønna være til å leve av, arbeidstida skal være ordnet og en skal ha frihet til å bo der en vil. En aupair har i dag ingen av delene. Men har en aupair, skal det være kulturutveksling og trygge forhold. Ingen som godtar nedleggingen av hjelpesenteret for aupairer har rett til å kalle seg feminist. Så Heidi Nordby Lunde og Julie Brodtkorp, erklærte feminister i Høyre, hvor er dere?

19

11 2016

SV vil lukke gjeldsfella.

0225SV-miljoportrett-128SV vil lukke rentefella mange går i.

Norge har skyhøye renter på forbruks- og kredittkortlån.
De som låner ut uten sikkerhet og tilbyr kreditt tjener jo enormt på å kaste lån etter folk som egentlig ikke har råd og de kan ta så høye renter de vil. Det må stoppes. Låner du ut uten sikkerhet, må kreditor ta større ansvar og rentegevinsten begrenses.

SV 4 viktig tiltak mot økende forbruksgjeld.
· sett tak på rentene som må betales slik 14 EU land har gjort. Da vil interessen for å gi folk som ikke har betalingsevne synke drastisk.
· bare lov med egen-innkasso ved usikret gjeld. ( lavere gebyrer og større ansvar for penger du låner ut).
· Offentlig gjeldsregister. For at frarådingsplikten banker har skal kunne virke, må en kunne finne korrekt gjeldsoversikt på de som søker lån.
· Kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger må ha kapasitet og kompetanse og kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer
· Rabatter knyttet til kreditt fjernes

. Bakgrunn:
Mange lokkes også prisavslag for å handle på krita med kort. Det er helt urimelig at det er lov ta så høye renter og å tjene så rått på å dytte folk i ei felle med gjeldsproblemer.
Derfor må vi sette tak på renter på slik usikret gjeld, for eksempel maks 4 -6% over markedsrenten. Da vil færre få problemer med å betale gjelda de har og utlånere vil la være å kaste slike lån og kreditter etter folk som egentlig ikke kan betale. Når det blir mindre å tjene, vil de betenke seg på å lokke folk med betalingsproblemer i kredittfella.
Jeg har fått opplyst fra Gjeldsofferalliansen at 14 land i Europe enten har et absolutt tak eller et relativt tak basert på en referanserente på andre lån og det som pågår arbeid i EU med dette i EU.
Jeg mener Norge også må pålegge de som gir slik usikret gjeld å drive inn gjelda sjøl. Det må blir slutt på at de kan selge gjelda videre eller bruke inkassobyråer. Må de drive egeninnkasso vil de tenke seg mer om før de gir lån til folk uten penger og gebyrene er lavere for skyldner.
Muligheten for lån beholdes, det blir mulig å tjene penger på det, men risikoen for at folk havner i uløkka minsker. Det er alle tjent med.
Folk lokkes i ulykka og fristes over evne av kredittkortselskaper.
Lån nærmest kastes etter folk, ja til og med har noen rabatter knyttet til bruk av kortet.
Dette må stoppes, sier Karin Andersen, parlamentarisk nestleder i SV.
Selskapene gjør selvsagt ikke dette hvis de hadde tapt på det. Rentene er skyhøye hvis en ikke betaler i tide og det er det mange nok som ikke gjør. Og så sitter de i gjeldsfella.
Derfor mener SV det må være forbud mot rabatter knyttet kun til kredittkort og det må settes rentetak, eks 2 til 3 prosentpoeng over vanlig bankrente. Frankrike har slik rentetak. Da vil utsikten til gevinst bli mye lavere og da vil nok .
Kredittselskapene slutte å kaste kredittkort etter folk med dårlig råd.
Å hindre at flere havner som gjeldsslaver er veldig viktig og det er helt unødvendig at noen skal kunne dytte folk ut på den galleien og selv tjene mye penger på det.

08

06 2016

Listhaug snakker usant om SVs forslag om ny bosettingsordning.

imageDet er feil når Sylvi Listhaug sa til Politisk kvarter (og som VG, NRK, Agderposten og NTB gjengir) at «SVs Karin Andersen har tatt til orde for at folk kan bosette seg der de ønsker, men dette er en av hovedgrunnene til problemene som oppstår i Sverige.»

Bosettingsforslaget var todelt:
1) At kommuner må bosette sin del av flyktninger som har opphold i Norge (det er dette som det blir referert til som dansk modell), og som vil sikre raskere bosetting og at alle kommuner må ta sin del av bosettingen. Nettopp for å hindre parallellsamfunn. Det var Listhaug mot.
2) At integreringsstøtten opprettholdes ved selvbosetting. Som du ser av utdraget under innebærer vårt forslag for selvbosetting at pressområder unntas, noe de ikke har gjort i Sverige og som har bidratt til konsentrasjon i visse områder, og at støtten til distriktskommuner kan bli vurdert økt. Selvbosetting finnes altså i dag, men da mister kommunen penger til integrering og det øker faren for nettopp det Listhaug advarer mot.

Paralellsamfunn er resultat av dårlig integreringspolitikk, slik Listhaug selv foreslår med sine innstrammingsforslag.

Listhaug har fått totalslakt for sine forslag fra faginstanser, organisasjoner, fra UNHCR til Røde Kors. Hun bør konsentrere seg om å gjøre jobben sin, isteden for å fare med usannheter om andre .

———————————————————————-

Her er bosettings-forslaget som er behandlet:
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2015-2016/dok8-201516-001.pdf

Her er våre forslag til bedre integrering som skal behandles i forbindelse med integreringsmeldingen (som legges frem denne uka)hvor behovet for en ny bosettingsordning også nevntes.
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2015-2016/dok8-201516-029.pdf

Utdrag fra forslaget:
I dag kan personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag, skaffe bosted selv. Men i slike tilfeller mister den enkelte retten til introduksjonsprogram.
I Sverige har man siden 1994 hatt adgang til egenbosetting uten å miste retten til introduksjonsprogram. Erfaringene viser at de som velger dette alternativet, integreres noe raskere
og lærer svensk fortere. Det medfører også mindre press på boligdelen av det statlige mottaksapparatet. Det er derfor grunn til å åpne opp for en slik ordning også i Norge.
Andre endringer som bør vurderes gjennomført er
– at staten belønner kommuner som inngår langvarige avtaler om bosetting
– å legge om integreringstilskuddet slik at raskere bosetting belønnes
– vurdere om flyktninger som bosetter seg i distriktskommuner kan få økt støtte, samtidig som kommuner som bosetter mange, altså pressområder, kan unntas muligheten for selvbosetting
– at det innføres et mål om at bosetting i en kommune skjer innen hundre dager fra asylsøknaden tas til behandling, dersom oppholdstillatelse gis

Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
f o r s l a g :
1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny ordning for bosetting av flyktninger etter mønster fra den danske modellen, slik det ble foreslått i høringsbrev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
11. mars 2011.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny ordning for bosetting av flyktninger forutsetter statlig fullfinansiering.
3. Stortinget ber regjeringen etablere en ordning der den enkelte som har fått lovlig opphold, selv kan skaffe bosted, uten at retten til introduksjonsprogram med det faller bort. Det forutsettes at pengene følger hver enkelt, slik at den kommunen
som den enkelte velger å bosette seg i, får introduksjonsstøtte etter regulære satser.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningene til Husbanken slik at kommunene får det nødvendige rom til økning i antallet rimelige utleieboliger.

09

05 2016