3 B-er mot fattigdom.

IMG_0656Økt barnetrygd, barnetillegg og bostøtte mot fattigdom.

Når den Frp og Høyre har hatt råd til flere tusenlapper i uka til de rikeste, er det skammelig at barn i Norge må leve i fattigdom over tid. Å ha dårlig råd en tid er ikke farlig, men varig fattigdom som setter deg utenfor vanlig barneliv skader selvfølelsen og helsa.
Vi kan starte med 3 Bér.
Øk barnetrygden, barnetillegget og bostøtta.
Barnetrygden har ikke vært justert siden 1997. Øker vi den og øker mest til aleneforsørgere og familier med flere barn, viser forskningen at mange klarer seg mye bedre. Og det mange ikke vet er at de fattigste familiene som må få sosialhjelp ikke engang får verdien av barnetrygden i tillegg til annen inntekt, for sosialhjelpen reduseres tilsvarende.

Det betyr at barnetrygden er behovsprøvd kun for de fattigste som ikke får den.
Det tas mellom 3 og 400 millioner kroner fra de fattigste familiene på denne måten, så ikke så rart at de sliter.

Regjeringen har tatt over 20 000 kroner i barnetillegg fra de uføre med lavest uføretrygd. Det har rammet mange familier som har ekstremt dårlig råd og der foreldrene ikke har mulighet til å jobbe. Regjeringen burde skamme seg for det og få ordningen på plass igjen.

10000 færre får bostøtte i år enn i fjor. De siste åra har boligutgiftene økt voldsomt, vi har blitt flere hundretusen færre og de med lavest inntekt har ikke fått reell inntektsøkning. Allikevel får flere titusen færre bostøtte og vi bruker mindre på bostøtte enn for 8 år siden. Svære usosialt Særlig rammer dette uføre som pga tekniske endringer i beregningen av bostøtta, ikke lengre får. SV foreslå både å løfte nivået på bostøtta og at uføre må få bostøtte som før.

Disse endringen ville gi mange familier mulighet til å gi barna en god barndom.
Det fortjener de og de trenger pengene langt mer enn rike, friske mennesker som bør klare seg selv.

27

08 2017

Grønt gull, men hvem skal tjene penger på det?

IMG_0248Alle snakker om det grønne skiftet. I Hedmark har vi enorme grønne fornybare ressurser, men alt for lite skjer. I 20 år har så å si alle sagt at vi må bygge opp industri på fornybare kilder fra bla skogen vår og på å bremse oljeavhengigheten. Nå må vi komme i gang. Vi trenger arbeidsplassene og de må være fornybare. Å berge klima koster litt, å ikke gjøre det koster vanvittig mye mer.
Stor multinasjonale selskaper har for lengst oppdaget biologien og jakter på « det grønne gullet». Mange posisjonerer seg. Vi kan ikke vente og se nå på at «gullgraverne» kommer og tar initiativ og styring. Erfaringen fra andre land er at når disse store selskapene kommer på banen, er det ikke de lokale eierne som opplever å få inntekt og utvikling. Tvert i mot.

Flere skogsbilveger og økt akseltrykk gir bedre muligheter til eksport, men ambisjonene må være langt større enn som så.

Vi må spørre: Hvem skal styre den grønne utviklingen og hvem skal tjene på den?
Vi må gjerne samarbeide over grensene, men ikke være naive. Vi må selv bestemme oss for at utviklingen må skje slik at ressursene våre forvaltes biologisk forsvarlig og gir arbeid og inntekt i generasjoner framover i Hedmark og i Norge. I Norge klarte vi å få nasjonalt eierskap både til vannkraft og olje. Det har sikret oss som land og folk. Nå må vi sikre det samme i det grønne skiftet. Lokalt og statlig eierskap til ressurser er viktig.
Det trengs en storstilt og langvarig satsing der staten må ta rollen som motor, bidra kraftig til forskning og utvikling og være en stor og trygg investor inn i industrialiseringen. Arbeidsplasser og FOU må foregå i Norge. Vi er på full fart til å bli en ren råvareleverandør til svensk industri. Det er ikke å ta vare på norske interesser.

Forskning er nødvendig, men ikke nok. De gode ideene stopper ofte opp når de skal testes i full skala. Derfor må staten støtte pilotanlegg og industrialisering av forskingsresultat. Det kan gjøres også gjennom etablerte ordninger med mer offentlig og privat kapital.
Sist men ikke minst må staten føre en mer offensiv eierskapspolitikk. Staten må seriøst vurdere deleierskap for å være med på å omstille og videreutvikle treforedlingen, ikke leie ut eller selge Statskog. Både Statskog og Statkraft må brukes som viktige statlige medaktører i omstillingen.
Det må bli slutt på lek med ord uten handling og det må bli slutt på at Innlandet skal være en ren råvareeksportør. SV krever klimasatsing for nye grønne arbeidsplasser i Innlandet må komme i neste års budsjett.

Arbeidsledighet må møtes med framtidsrettet satsing, ikke med mer olje og skattelette til velstående. Ingen av delene hjelper oss trygt inn i framtida.

21

08 2017

Alvorlig og kritikkverdig utvikling i Venezuela.

På sosiale medier får jeg spørsmål om SVs forhold til Venezuela. Det kommer som regel fra folk som ikke ønsker oss vel og som ser ut til å tro at Venezuela har det vanskelig på grunn av SVs politikk. Det er vanskelig å ta det standpunktet helt alvorlig. Det som skjer i Venezuela nå er SV svært kritisk til og ikke noe av dette har noe med det SV går til valg på. Men i tilfelle det fortsatt finnes noen som på ordentlig tviler om hva SV står for:

Som alle er vi i SV bekymret for den sosiale, økonomiske og politiske krisen i Venezuela. Det er folk flest, de fattige og middelklassen, som rammes hardest av den økonomiske krisen og som taper på den polariserte og fastlåste politiske situasjonen. Venezuela er og var et land med store økonomiske forskjeller og usunn maktkonsentrasjon.  Økonomien er i krise, og utsiktene til dialog mellom politiske ledere og en utvikling mot et åpent, liberalt demokrati er svært dårlige. Det er en tragedie for det venezuelanske folket.

Mange, også i SV, satte håp til at det kunne skje forandringer for Venezuelas fattige i 1998. Chavez gikk til valg på en omfattende agenda for sosiale reformer, som satte omfordeling og bekjempelse av fattigdom sentralt. Det var altså grunn til å håpe på at ting skulle bli bedre for de fattigste i Venezuela. Og det var en del gode resultater i kampen mot fattigdom de første årene etter Chavez’ kom til makten. Verdensbanken melder blant annet at det var en kraftig nedgang i fattigdom, fra 50 % fattige i 1998 til 30 % i 2013 og at ulikheten gikk kraftig ned fram til 2012.

Men det unnskylder ikke den alvorlige utviklingen de siste årene har ført med seg i Venezuela. Landet er vanstyrt nå og vi i SV er svært kritiske til den uansvarlige økonomiske politikken som har ført landet ut i uføret. Vi er svært bekymret og kritiske til unntakstilstanden som er blitt erklært. Den er udemokratisk og bidrar kun til ytterligere polarisering og er et udemokratisk virkemiddel.

Det venezuelanske folket lider nå under økonomisk krise og politisk låst situasjon. SVs solidaritet er alltid med folk, ikke partier og politikere. Vi håper på og støtter en ny utvikling i Venezuela, hvor en kan se en vei ut av det økonomiske uføret og til en reell åpen og demokratisk debatt. Veien framover vil være lang, og humpete, og er helt avhengig av at venezuelanske ledere viser lederskap og evne til dialog.

08

08 2017

Regjeringens tull med klimatall.

IMG_0248Regjeringen klarer ikke å nå klimamålene innen 2020. Målene blir neppe nådd i 2030, heller. – Dette er flaut for Norge, mener WWFs Nina Jensen.
Klarere kan det vel neppe sies.

I dag kalte regjeringen inn til pressekonferanse for å skryte av at Norge ligger an til å bryte Stortingets klimamål for 2020. Det eneste Erna Solberg har kuttet i dag er tall på en prognose, som kan endre seg. Det hun derimot beviselig har levert til nå er økte klimagassutslipp.

Prognosene som presenteres gjør at vi kan håpe at utslippene går ned om lag 2 millioner tonn i 2020 sammenlignet med 2015. Det er dessverre 3 millioner tonn over Norges klimamål for 2020 – et mål som alle partiene på Stortinget har stilt seg bak. Sjelden har en regjering jublet så mye for å holde stø kurs mot å bryte et klimamål med margin tilsvarende utslippene til 1,5 millioner biler.

Årsaken til at prognosen har endret seg er særlig tre ting:

1. Statoil har valgt å legge ned gasskraftverket på Mongstad. Det har jeg jublet for, men det er ikke Erna Solbergs fortjeneste.

2. utslippene fra oppvarming av bygg er ventet på å gå ned. Dette skjer fordi et samlet Storting har vedtatt å forby fossil oppvarming. Men etter å ha styrt i snart fire år har ikke regjeringen ennå fått på plass regelverket, og jeg frykter de legger opp til for mange unntak.

3. teknologiutviklingen på elbil går raskere enn hva man trodde og elbilpolitikken kutter derfor utslipp.Heller ikke dette er noe Erna og co har gjort.

Hva burde Erna Solberg gjort for å få ned utslippene nok? Hun burde fått opp farten i elbilsalget og gjort klimagassutslipp dyrere og fått fart på grønne arbeidsplasser. Men hun har gjort motsatt og sagt ja til ny olje- og gassvirksomhet. Olje og gass ikke bidrar med utslippskutt. Den virksomheten har økt sine farlige utslipp med over 80 prosent siden 1990. Hun burde lovet det norske folk at biodrivstoff-satsingen skal innfris uten palmeolje. Hun burde lovet at forbudet mot fossil oppvarming også skal inkludere fossil gass. Hun burde sagt nei til en ny rullebane på Gardermoen som vil øke flytrafikken. Og hun burde vridd investeringene bort fra firefelts motorveier inn mot de store byene og over på kollektiv.

At Regjeringen ikke gjør dette, men trikser med utslippstall, er ikke bare flaut. Det er farlig.

Vi må rett og slett få utslippene ned og fornybar næring opp. Det skylder vi våre etterkommere.

29

03 2017

Bostøtta må styrkes, særlig for uføretrygdede.

IMG_0372Mange har mistet bostøtta, og flere har fått mindre.
På tross av befolkningen øker, boutgiftene øker svært mye og inntektene til de med laveste inntekter synker er det mange tusen færre som får bostøtte.
Det er ingen bedring, det er det motsatte.

For 2017 anslår regjeringen at i gjennomsnitt 100 500 husstander vil mota bostøtte hver måned. I 2015 var det 107 300, altså flere tusen færre på ett år. Bostøtten ble lagt i 2009 med mål om at 150 000 skulle få bostøtte. Vi er milevidt unna det målet. Samtidig med at færre får bostøtte, boutgifter steget kraftig og befolkningen økt 250 966 fra 2012 til 2016. Det henger jo ikke på greip.

Regjering bruker mindre på bostøtte i 2017 enn både i 2010, 2011 og 2012. Regjeringen sier at de bruker 3 milliarder på bostøtte nå og det stemmer, men beløpene var altså høyere før, noe Regjeringens egne dokumenter viser. Å framstille det som en bedring er rett og slett forsøk på bløff.

Husbanken forteller i sin årsrapport for 2015 hva årsaken er:
..boutgiftene øker betydelig mer enn økningen av bostøtten, samtidig som gjennomsnittsinntekten går ned.

I tråd med dette har SV foreslått at bostøtten må bedres slik at den tetter det gapet som Husbanken påviser har oppstått og at bostøtten justeres hvert år for å holde tritt med boligprisutviklingen og inntektsutviklingen til de som trenger bostøtte. Det var Høyre og FRP sterkt i mot og forslaget ble nedstemt.

Den største gruppa som har mistet bostøtte er uføretrygdede.
127 000 uførepensjonister tapt inntekt som følge av reformen i følge Regjeringens egne tall. Av disse taper om lag 44 000 personer mer enn 6000 kroner i årlig inntekt. I 2011 vedtok et samlet Storting en omlegging av uføretrygden og Stortinget var tydelige på at uføre ikke skulle komme dårligere ut etter omleggingen. Her har Høyre og FRP sviktet fullstendig.
De som har fått innvilget uføretrygd etter omleggingen, får ikke engang del av overgangsordningen som bøter midlertidig på litt av tapet for de som allerede hadde uføretrygd før omleggingen.
SV har foreslått å rette opp dette, blant annet Dokument 8:103 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å sikre en varig kompensasjonsordning for uføre etter uførereformen.
Alle forslagene ble nedstemt dessverre. Men dette må jo rettes opp. Ikke rart flere blir fattige.

16

03 2017

Sv støtter Godspakke Innlandet.

SV støtter Godspakke Innlandet.

Det er feil når Venstre påstår at SV ikke støtter Godspakke Innlandet med strøm på strekningene Hamar, Elverum, Kongsvinger. Det står svart på hvitt i innstilling til Stortinget om saken og SV ønsker å utvide satsingen. Dette har SV kjempet for i mange år, da partier som Høyre og FRP ville legge jernbanestrekninger ned. Nå er det hyggelig å kunne vi velkommen etter. Jernbanen er framtida, både for person og godstransport.
Men Jernbanepakke innlandet må utvides med strøm også på Rørosbanen. En halvveis løsning, vil ikke kunne ta unna det store volumet på gods og gjøre Dovrebanen til en flaskehals.
Nå er det på tide vi befrir innbyggerne langt riksveiene våre fra den store belastningen det er å måtte leve med den voldsomme økningen i traliertrafikken. Det er rett og slett ikke holdbart, verken for trafikksikkerhet, trivsel eller klima.

06

02 2017

Budsjettnatt i Stortinget.

IMG_0372Vi kunne vedtatt et rettferdig skattesystem. Vi kunne satt tusenvis av mennesker i stand til å komme seg ut av fattigdom. Vi kunne fått til utslippskutt for å gjøre barnebarna våre tryggere. Vi kunne fått flere lærere, sjukepleiere og helsefagarbeidere istedenfor flere millionærer. Vi kunne hjulpet flere av de som fryser og sulter i flyktningeleirene.

Det er rikdom nok til at alle kan leve anstendig, og ha muligheten til å følge sine drømmer. Men ikke plass i Erna og Sivs budsjetter. Der fikk millionærene sitt og plass til andre var det ikke.

Sakte, men sikkert forandres Norge til et mer delt og mer urettferdig samfunn. Mange tusen flere er arbeidsløse. Mange tusen flere har utrygge jobber. Boligprisene øker så raskt at det blir umulig for mange med vanlige inntekter å kjøpe seg et hjem.

Etter alt bråket i høst skulle en tro at det lå noen virkelige politiske gevinster for KrF og Venstre i å luske tilbake til statsministeren og gjøre en avtale.

Kanskje betaler de for flere plasser for varig tilrettelagt arbeid til utviklingshemmede?

Nei, det har de ikke prioritert.

Kanskje gjør de noe med de smålige kuttene av hjelp til uføre, fri rettshjelp eller norskopplæringa til flyktninger?

Nei, det har de ikke prioritert.

Men da skulle en i hvert fall tro at de fikk satt en stopper for at syke folk mister gratis fysioterapi?

Nei, det har de ikke prioritert.

Hva da med kuttet i barnetillegget for uføre forsørgere? Som fratar tusenvis av familier tusenvis av kroner?

Nei. Det prioriterer de ikke.

Regjeringen er fremme med pengefingeren og sier «det skal lønne seg å jobbe». Samtidig utvider de kuttet for uføre foreldre og bruker nesten 300 millioner kroner i kontantstøtte på å betale friske foreldre penger for å ikke jobbe!

Det hadde de råd til. Folk som mister jobben må betale. Kronisk syke mennesker som trenger fysioterapi, må betale. De som trenger fri rettshjelp, må betale. De som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, skal betale. De uføre foreldrene må betale. Men friske mennesker skal få penger for å være hjemme.

Vi trenger miljøpartier som setter hardt mot hardt og er villige til å felle en regjering, om det må til. Da er det ganske trist å se at det Venstre som var villige til å risikere regjeringskrise før jul, nå støtter et klimabudsjett full av talltriksing og grønnvasking, som gir mindre klimakutt enn det fossilgrå budsjettet til Arbeiderpartiet.

Venstre og Krf har tatt et valg. De har valgt Frp og Høyre framfor reelle klimakutt. Skattelette til de rikeste framfor økonomisk rettferdighet. De har valgtboligpriser ute av kontroll, og økende barnefattigdom.

Det blir ikke mer rettferdighet og nok klimakutt i år. Men om et år må det komme. Landet trenger et nytt flertall og en ny politikk.

17

01 2017

Voldskulturen må brytes.

img_0055Partnerdrap står for den største andelen av drap i Norge. 10 av 22 drap i 2015 var drap av partner eller ekspartner. Partnerdrap er også varslede drap. I 7 av 10 partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. I 5 av 10 partnerdrap var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet

Når vi vet at de utgjør en svært stor andel av de drapene som blir begått i Norge, og vi vet de ofte kan forebygges er det rart at det ikke er satt i gang større tiltak for å avverge disse.

Det kan virke som det skjer en systematisk nedprioritering fra regjeringen, hvor tiltak mot vold og partnerdrap ikke finansieres skikkelig. Det er på tide at justisministeren forstår at dette er svært alvorlige samfunnsproblemer som det er hans oppgave å bekjempe.

Vi forventer at det i årets budsjett er en løft for arbeidet med partnervold, og at det som et minimum blir prioritert at alle politidistrikt implementerer SARA. Dette er potensielt liv og død for kvinner som er utsatt for vold.

*

I Sundvolden-erklæringen står det:

· «Vold i nære relasjoner, utdanning, arbeidsliv og integrering er viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv.»
· «Regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede offentlige hjelpeapparatet og bedre koordineringen av arbeidet mot vold og tvang i nære relasjoner.»
· Regjeringen vil: «Øke kompetansen i politiet og rettsvesenet om vold i nære relasjoner og tilfeldig vold mot mennesker fra utsatte grupper.»

Det er likevel ikke satt mange penger inn i tiltakene, slik at løftene er vanskelig å oppfylle:

Regjeringen har:

· Ikke klart å prioritere implementeringen av vurderingsverktøyet SARA som er et av de viktigste virkemidlene mot vold i nære relasjoner. Anundsen har, tross gjentatte påminnelser fra blant annet SV, ikke klart å få fullgod implementering og opplæring ut i distriktene. Dette har ført til mye kritikk, særlig etter partnerdrapet i Finnmark nylig og i forlengelse av at VG satte søkelys på partnerdrap.
· Overført ansvaret for overgrepsmottakene til sykehusene, men har ikke finansiert sykehusene ekstra for å kompensere for den ekstra belastningen. Som et resultat er overgrepsmottakene underfinansiert med anslagsvis 75 millioner kroner.
· Ikke noen fungerende handlingsplan mot voldtekt, etter at den forrige løp ut i 2014.
· Ikke noen fungerende handlingsplan mot menneskehandel, etter at den forrige løp ut i 2014.
· Regjeringen har foreslått en femårsregel for å få opphold i Norge, selv om det betyr at mange kvinner da må vente i 5 år før de kan bryte ut av voldelige forhold.
· 28. september kunne vi høre på NRK at kvinner som ikke har personnummer, og som ikke har fått opphold, ikke kan komme på krisesenter. Personen som ble intervjuet var også gravid på tidspunktet, men siden det ikke er akutt helsehjelp så var det ikke mulig for henne å komme.
· Politihøgskolen fjerner nå fordypningsfag i voldtekt, melder TV2. Kompetansen i Politiet på seksuell vold er allerede lav. Politidirektoratet fant at etterforskningene av voldtekter som direktoratet gransket hadde lav eller meget lav kvalitet i fire av ti saker. Regjeringen burde heller prioritere å øke kompetansen på etterforskning av seksuell vold.
· Regjeringen foreslo kutt i kontoret for voldsofre med 10 millioner i 2016, kuttet det med 35 % i 2015. Dersom kuttet hadde blitt gjennomført ville det gi betydelig lengre saksbehandlingstid, økte restanser og et dårligere tilbud til ofre for vold, som allerede er i en vanskelig situasjon.
· Har ikke villet sette ned en havarikommisjon for partnerdrap slik blant annet likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Ørstavik har krevd tidligere.
· Internasjonalt har heller ikke regjeringen fokus på kvinner. Regjeringen har varslet at de kutter i avtaler med organisasjoner som arbeider for trygg abort. Blant annet vil det bli kuttet i den norske støtten til International Planned Parenthood Federation (IPFF). Dette er en organisasjon som Norad har hatt et samarbeid med i mange år, med gode resultater. IPFF og deres partnere leverte i 2014 50 millioner tjenester til kvinner og jenter. Av disse var halvparten unge jenter under 25.
*

Jeg har spurt statsminister Erna Solberg.

Partnerdrap utgjør hele 10 av 22 drapssaker i 2015. Mange ofre har kontaktet politi for å få hjelp. Ifølge justisministeren har regjeringen ikke klart å prioritere dette: Mange politidistrikt mangler partnervoldkompetanse. Mange politidistrikt har ikke tatt i bruk vurderingssystemet SARA, som kan hindre partnerdrap. Regjeringen har ikke fungerende handlingsplaner mot verken menneskehandel eller voldtekt. Hva er grunnen til at regjeringen nedprioriterer partnervold- og drap?
Hun svarte ikke. Justisminister Anundsen svarte, med å skylde på underliggende etater, at det ordner seg nok , men de har gjort alt de kan.

Nei det har de ikke.
Begrunnelse:

I Regjeringserklæringen står det at regjeringen vil styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner.

Fasit er som følger:

Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot menneskehandel.

Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot voldtekt.

Regjeringen har overført overgrepsmottakene til sykehusene uten å finansiere dem.

I følge svar fra Justisministeren til undertegnede om implementering av analyseverktøyet SARA opplyses at:

«Flere distrikter melder at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjøre fullstendige SARA-vurderinger på saker som fremstår som ‘ikke alvorlige’.

I flere distrikter er SARA godt implementert på enkelte driftsenheter, mens det ved andre driftsenheter fortsatt er store utfordringer. Årsakene til dette ser først og fremst ut til å være at det ikke avsettes nok tid og ressurser til arbeidet.»

25

11 2016

Unicef- rapport viser at ulik adresse gir ulike muligheter for barn.

imageSV mener UNICEFS rapport viser behov for å øremerke pengene til barna.

https://www.unicef.no/nyheter/22586/ulik-adresse-muligheter

Vi kan ikke holde barn for narr og snakke om likeverdighet, når det vi gjør ikke behandler barn like godt i hele landet. Barn skal ha gode skoler og barnehager, uavhengig av hvilken kommune de bor i , sier SVs Karin Andersen.

Nå har vi holdt på i mange år med å gi penger uten merkelapp til kommunene og da blir det for store forskjeller på om barn får nok lærere, gode barnehager og at det er noen i skolehelsetjenesten som har tid til å hjelpe dem.

På barnevernet innså alle at skulle en få til opptrapping, måtte pengene øremerkes. Det må vi også når det gjelder for eksempel skolehelsetjenesten.
Lover vi barn og unge flere helsesøstre, må det bli det. Nå kan pengene like gjerne bli brukt til helt andre ting og barna får hverken hjelp og blir lurt. Slik skal ikke politikere oppføre seg. Derfor foreslår SV å øremerke penger til slike satsinger. Da ser en også lettere om staten gir kommunene nok penger til å løse oppgavene. Nå lurer staten seg unna regningen og skylder på kommunene. Det må det bli slutt på.

Undersøkelsen viser også at det trengs flere lærere og barnehagelærere. Derfor foreslår SV at det må være bemanningsnormer som sikrer dette. Barna er det mest dyrebare vi har og en god barndom varer hele livet.
Da er dette vel anvendte penger som vil gjøre at flere klarer seg godt i livet.

24

11 2016

Herskap og tjenere.

img_0380Hvor er høyresidens feminister i kampen for aupairene?

Aupairordningen skal handle om kulturutveksling. Men ofte er det bare en ordning for å få underbetalt kvinnelige tjenestefolk. Aupairene beskyttes ikke av arbeidsmiljøloven, de tjener lite og har ikke råd til advokat. Og oppholdstillatelsen er knyttet til vertsfamilien som de er prisgitt å bo hjemme hos. Det er åpenbart at dette plasserer au pairen i en utsatt posisjon, en oppskrift på utnyttelse.

En kan ikke være feminist og mene at likestilling er viktig, uten å ville sikre aupairene juridisk og praktisk hjelp når de blir utnyttet, slik de har nå. Men regjeringa snur ryggen til og legger ned hjelpesenteret for aupairene. Hvor er høyresidens feminister i kampen for aupairene? Gjelder ikke friheten og likestillingen for «hushjelpen»? Eller er aupairene bare blitt et verktøy de må ha for å kunne nyte sin likestilte frihet?

Over tusen aupairer har bedt om hjelp fra hjelpesenteret i det siste året. Nå legges det ned. Mange blir grovt utnyttet. De, om noen, trenger noen som kan bistå dem når de utnyttes og verken får lønn eller fritid.

Regjeringa sier at UDI kan gjøre denne jobben, men det er feil. UDIs plikt er å trekke oppholdstillatelsen dersom aupairen må bytte familie, selv om det er vertsfamilien som har misbrukt ordningen. UDI har ikke juridisk kompetanse eller tid til å bistå i forliksråd eller retten. De vil ikke ta samtalen med vertsfamilien for å få de til å gjøre opp for seg. Aupairene vil derfor ikke ha noen interesse av å ha kontakt med UDI. Hvorfor skal de det når de likevel ikke får hjelp?

Når Regjeringa fjerner støtten til hjelpesenteret ser vi konturen av et samfunn med herskap og tjenere. Det er et samfunn der underbetalte hushjelper gikk for lut og kaldt vann uten at myndighetene beskyttet dem, der utnyttelse var vanlig og herskapet holdt makten. Det er et samfunn vi valgte å kvitte oss med. Nå er vi på veg dit igjen.

Det er helt greit både å ha hushjelp og barnepass. Men da skal lønna være til å leve av, arbeidstida skal være ordnet og en skal ha frihet til å bo der en vil. En aupair har i dag ingen av delene. Men har en aupair, skal det være kulturutveksling og trygge forhold. Ingen som godtar nedleggingen av hjelpesenteret for aupairer har rett til å kalle seg feminist. Så Heidi Nordby Lunde og Julie Brodtkorp, erklærte feminister i Høyre, hvor er dere?

19

11 2016

SV vil lukke gjeldsfella.

0225SV-miljoportrett-128SV vil lukke rentefella mange går i.

Norge har skyhøye renter på forbruks- og kredittkortlån.
De som låner ut uten sikkerhet og tilbyr kreditt tjener jo enormt på å kaste lån etter folk som egentlig ikke har råd og de kan ta så høye renter de vil. Det må stoppes. Låner du ut uten sikkerhet, må kreditor ta større ansvar og rentegevinsten begrenses.

SV 4 viktig tiltak mot økende forbruksgjeld.
· sett tak på rentene som må betales slik 14 EU land har gjort. Da vil interessen for å gi folk som ikke har betalingsevne synke drastisk.
· bare lov med egen-innkasso ved usikret gjeld. ( lavere gebyrer og større ansvar for penger du låner ut).
· Offentlig gjeldsregister. For at frarådingsplikten banker har skal kunne virke, må en kunne finne korrekt gjeldsoversikt på de som søker lån.
· Kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger må ha kapasitet og kompetanse og kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer
· Rabatter knyttet til kreditt fjernes

. Bakgrunn:
Mange lokkes også prisavslag for å handle på krita med kort. Det er helt urimelig at det er lov ta så høye renter og å tjene så rått på å dytte folk i ei felle med gjeldsproblemer.
Derfor må vi sette tak på renter på slik usikret gjeld, for eksempel maks 4 -6% over markedsrenten. Da vil færre få problemer med å betale gjelda de har og utlånere vil la være å kaste slike lån og kreditter etter folk som egentlig ikke kan betale. Når det blir mindre å tjene, vil de betenke seg på å lokke folk med betalingsproblemer i kredittfella.
Jeg har fått opplyst fra Gjeldsofferalliansen at 14 land i Europe enten har et absolutt tak eller et relativt tak basert på en referanserente på andre lån og det som pågår arbeid i EU med dette i EU.
Jeg mener Norge også må pålegge de som gir slik usikret gjeld å drive inn gjelda sjøl. Det må blir slutt på at de kan selge gjelda videre eller bruke inkassobyråer. Må de drive egeninnkasso vil de tenke seg mer om før de gir lån til folk uten penger og gebyrene er lavere for skyldner.
Muligheten for lån beholdes, det blir mulig å tjene penger på det, men risikoen for at folk havner i uløkka minsker. Det er alle tjent med.
Folk lokkes i ulykka og fristes over evne av kredittkortselskaper.
Lån nærmest kastes etter folk, ja til og med har noen rabatter knyttet til bruk av kortet.
Dette må stoppes, sier Karin Andersen, parlamentarisk nestleder i SV.
Selskapene gjør selvsagt ikke dette hvis de hadde tapt på det. Rentene er skyhøye hvis en ikke betaler i tide og det er det mange nok som ikke gjør. Og så sitter de i gjeldsfella.
Derfor mener SV det må være forbud mot rabatter knyttet kun til kredittkort og det må settes rentetak, eks 2 til 3 prosentpoeng over vanlig bankrente. Frankrike har slik rentetak. Da vil utsikten til gevinst bli mye lavere og da vil nok .
Kredittselskapene slutte å kaste kredittkort etter folk med dårlig råd.
Å hindre at flere havner som gjeldsslaver er veldig viktig og det er helt unødvendig at noen skal kunne dytte folk ut på den galleien og selv tjene mye penger på det.

08

06 2016

Listhaug snakker usant om SVs forslag om ny bosettingsordning.

imageDet er feil når Sylvi Listhaug sa til Politisk kvarter (og som VG, NRK, Agderposten og NTB gjengir) at «SVs Karin Andersen har tatt til orde for at folk kan bosette seg der de ønsker, men dette er en av hovedgrunnene til problemene som oppstår i Sverige.»

Bosettingsforslaget var todelt:
1) At kommuner må bosette sin del av flyktninger som har opphold i Norge (det er dette som det blir referert til som dansk modell), og som vil sikre raskere bosetting og at alle kommuner må ta sin del av bosettingen. Nettopp for å hindre parallellsamfunn. Det var Listhaug mot.
2) At integreringsstøtten opprettholdes ved selvbosetting. Som du ser av utdraget under innebærer vårt forslag for selvbosetting at pressområder unntas, noe de ikke har gjort i Sverige og som har bidratt til konsentrasjon i visse områder, og at støtten til distriktskommuner kan bli vurdert økt. Selvbosetting finnes altså i dag, men da mister kommunen penger til integrering og det øker faren for nettopp det Listhaug advarer mot.

Paralellsamfunn er resultat av dårlig integreringspolitikk, slik Listhaug selv foreslår med sine innstrammingsforslag.

Listhaug har fått totalslakt for sine forslag fra faginstanser, organisasjoner, fra UNHCR til Røde Kors. Hun bør konsentrere seg om å gjøre jobben sin, isteden for å fare med usannheter om andre .

———————————————————————-

Her er bosettings-forslaget som er behandlet:

https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2015-2016/dok8-201516-001.pdf

Her er våre forslag til bedre integrering som skal behandles i forbindelse med integreringsmeldingen (som legges frem denne uka)hvor behovet for en ny bosettingsordning også nevntes.

https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2015-2016/dok8-201516-029.pdf

Utdrag fra forslaget:
I dag kan personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag, skaffe bosted selv. Men i slike tilfeller mister den enkelte retten til introduksjonsprogram.
I Sverige har man siden 1994 hatt adgang til egenbosetting uten å miste retten til introduksjonsprogram. Erfaringene viser at de som velger dette alternativet, integreres noe raskere
og lærer svensk fortere. Det medfører også mindre press på boligdelen av det statlige mottaksapparatet. Det er derfor grunn til å åpne opp for en slik ordning også i Norge.
Andre endringer som bør vurderes gjennomført er
– at staten belønner kommuner som inngår langvarige avtaler om bosetting
– å legge om integreringstilskuddet slik at raskere bosetting belønnes
– vurdere om flyktninger som bosetter seg i distriktskommuner kan få økt støtte, samtidig som kommuner som bosetter mange, altså pressområder, kan unntas muligheten for selvbosetting
– at det innføres et mål om at bosetting i en kommune skjer innen hundre dager fra asylsøknaden tas til behandling, dersom oppholdstillatelse gis

Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
f o r s l a g :
1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny ordning for bosetting av flyktninger etter mønster fra den danske modellen, slik det ble foreslått i høringsbrev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
11. mars 2011.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny ordning for bosetting av flyktninger forutsetter statlig fullfinansiering.
3. Stortinget ber regjeringen etablere en ordning der den enkelte som har fått lovlig opphold, selv kan skaffe bosted, uten at retten til introduksjonsprogram med det faller bort. Det forutsettes at pengene følger hver enkelt, slik at den kommunen
som den enkelte velger å bosette seg i, får introduksjonsstøtte etter regulære satser.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningene til Husbanken slik at kommunene får det nødvendige rom til økning i antallet rimelige utleieboliger.

09

05 2016

Skal vi ommøblere hele Norgeskartet for ingenting?

imageSkal vi ommøblere norgeskartet for ingenting?

Regjeringa har lagt fram det de kaller en melding om regionreform. Dette er dessverre en melding, som ikke har noe å melde.

Å tegne opp et nytt norgeskart med nye større enheter har vært en kampsak for regjeringen. Det første som skjedde var at regjeringen vil strippe fylkeskommunene for viktige oppgaver som videregående opplæring, tannhelse og kollektivtrafikk. Disse oppgavene skulle dyttes nedover på nye store kommuner. Nå skal disse fylkene bli regioner, men uten at de får noen nye store oppgaver.

Beslutningen om hvilke fylker som skal slå seg sammen for å bli store og sterke, skal tas før jul i år. Bli store og sterke til hva da må en kunne få spørre om? Regjeringen har ingen svar på hva regionene skal drive med som kunne rettferdiggjøre en så stor, men også kostbar reform. De skal altså vedta sammenslåing, uten at de får vite hvorfor. Det må være lov å si at dette er ganske useriøst, og dårlig bruk av penger.

SV er ikke i mot å etablere regioner, og vi er ikke låst til et gitt antall. Men for å kunne diskutere regioner må forutsetningen være at de beholder de oppgavene fylkeskommunene har, og i tillegg får nye større og viktige regionale oppgaver. Ellers så er det vanskelig å se at det skal være et poeng. Regjeringen har rett og slett begynt i feil ende med sammenslåingen av fylker til regioner. Det vi må begynne med er hvilke oppgaver de nye organene skal ha.

Dersom regionene skal bli et nivå som faktisk flytter makt nærmere folk så trenger de råderett og virkemidler i næringspolitikken. De må kunne overta blant annet drift av sykehus, og deler av statlig barnevern. Vi kan se for oss at de kunne hatt ansvar for areal og transportplanlegging som i dag er altfor delt og uoversiktlig. Regionene kan også være i stand til å løse den store oppgaven med klimavennlig bo og transportpolitikk, og vern av matjord.

Sjukehus er viktig for folk, det viser de store sykehusaksjonene. Foretaksmodellen og statlig eierskap har gjort at viktige vedtak gjøres, uten at folkevalgte kan gripe inn. Ansvaret er « byråkratisert» og muligheten til påvirkning er liten. Før hadde fylkeskommunene ansvaret for sykehusene, så ble dette overført til staten og regionale helseforetak. Hvis regionene fikk styre sjukehusene ville en måtte ta mer lokale hensyn og gjøre at regionnivået kunne brukes til noe folk har sterke følelser og meninger om. Det vil gi befolkningen bedre mulighet til å påvirke og styrke demokratiet.

En dyr regionreform uten innhold er det null grunn til å kjøre gjennom. Å tvinge fram vedtak om sammenslåing før jul i år, før noen vet hvilke nye oppgaver de får og ikke minst hvilke de får beholde, er totalt useriøst. Det kan da umulig fylkeskommunene gå med på. Da blir det en stor reform bare for syns skyld som folk ikke forstår noe av poenget med.
Fylkeskommunene sliter med å oppleves viktige for folk, enda større regioner uten viktig innhold, vil slite enda mer. Og det er det FRP og Høyre vil, for da får de fjernet nivået, via denne omvegen. Det må Stortingsflertallet stoppe.

Karin Andersen, Stortingsrepresentant for SV

09

05 2016

Pakkeforløp i psykiatrien, gavepakke eller avsporing?

Foto: Marius Nyheim KristoffersenPakkeforløp for behandling i psykiatrien kan høres ut som en gavepakke, men er det virkelig rette måten å gjøre det på?
Pakkeforløp i kreftbehandlingen er alle for, men i psykiatrien er forløpet annerledes og mindre forutsigbart. Pakkeforløp bygger på en forutsetning om entydige sammenhenger mellom behandlingsmetode, psykisk lidelse og effekt av behandling. Flere tiår med behandlingsforskning har dokumentert at effekten av behandling ikke kan forklares på denne måten.
I forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan som behandles av Stortinget i mars, gjør regjeringen pasienten til “det nye medisinske gjennombruddet”. Pasientmedvirkning og “samvalg” er ikke forenlig med diagnosebaserte pakkeforløp i psykisk helsevern og rusbehandling, påpeker Norsk psykologforening og Legeforeningen nylig i sitt felles innspill til Helsedirektoratet. De anbefaler isteden en forløpsgaranti som ivaretar at psykiatriske diagnoser sjelden sier noe om det totale hjelpebehovet til enkeltmennesker.
Det rådet vil SV følge.

Når vi i tillegg vet at det er høy forekomst av samtidige lidelser (73-98%) mener SV at det ikke standardisert behandling, men individuelt tilpassede, sammenhengende og trygge behandlingsforløp disse pasientene trenger.

Ser vi på hvordan pakkeforløpene er utformet i vårt naboland Danmark, med et tak på antall behandlingstimer ut i fra diagnose, er det all grunn til å være skeptisk. Pasienten må ha en individuell og differensiert forløpsgaranti. I den danske modellen for pakkeforløp har angst og sosial fobi et tak på til sammen 15 timer, og bare 6 timer er avsatt til samtaleterapi.
Erfaringene fra Danmark viser også at det er de sykeste pasientene som kommer dårligst ut etter innføringen av pakkeforløp og det er lett å forstå hvis behandlingstiden er standarisert. Dette må ikke skje her.

Bedre helsehjelp til mennesker med psykiske lidelser er alle enige om.
Men metoden må være riktig og en kan ikke hoppe bukk over den virkelig store flaskehalsen, penger og fagfolk.
Vi må starte i kommunene. Hjelpen hvis du sliter psykisk må være lett tilgjengelig, terskelen for å få hjelp må være lav og ventetiden kort. Her gjelder det å fange opp folk før utfordringene tårner seg opp og får langvarige og alvorlige konsekvenser.
SV mener det trengs en forpliktende opptrappingsplan for utbyggingen av psykisk helsetilbudet i kommunene, der både forebyggende og rehabiliterende tilbud har sin plass.

Da er flere psykologer til kommunene og lovfesting av kommunens plikt til å ha psykologkompetanse bra, og det må betales gjennom ny statlig finansiering. Å pålegge kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud også for psykisk helse- og rusfeltet er viktig og riktig men det må også finansieres av staten, for uten penger til å ansette fagfolk og bygge kompetanse blir dette nye krav få kommuner kan innfri og en ny papirbestemmelse pasientene ikke får glede av.
Kommunene skal i tråd med samhandlingsreformen gjøre mer enn i dag, men å overføre DPSene til kommunene er ingen god ide. Kommunene trenger tid og ressurser til å få på plass fagfolk, boliger og lavterskeltilbud. Bedre samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten er derimot helt nødvendig, og det bør opprettes lovpålagte samhandlingsteam på psykisk helse – og rusfeltet i alle kommuner.

I tillegg til en kommunal opptrappingsplan på psykisk helsefeltet mener SV det er viktig å inkludere psykisk helse- og rus i de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen, slik at kommunene ikke ensidig prioriterer å bygge ut tilbud innen somatikken. Dette må gjøres på en måte som bygger opp tilbudet totalt sett. Vi mener også det er behov for å se om det er behov for flere, ikke færre døgnplasser og spesialavdelinger, fordi det er stort behov for fleksible forløp for ulike personer. Noen trenger rett og slett lengre tid i sykehus enn det de får nå.
Lokalt er det behov for flere omsorgsboliger, akutte døgntilbud, samt ulike lavterskeltilbud og brukerstyrte tilbud.
Hva brukeren selv opplever som nyttig, og som er med på å styrke den enkeltes mestring og livskvalitet, må veie tungt.
SV har nå startet prosessen frem mot nytt arbeidsprogram, som skal vedtas på partiets landsmøte i mars 2017. Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe spesielt med psykisk helse, og ønsker derfor helt konkrete innspill fra alle som kan og vet noe om hvor skoen trykker. Innspill kan sendes til program@sv.no

27

04 2016

Hva om det var deg Sylvi?

imageOm det var deg og dine barn som ble splittet i krig?
Ville utrygghet og årevis i uviss venting før dere kunne leve sammen som familie være godt for deg og dine barn? Ville du blitt bedre integrert hvis barna var i utrygghet?

Jeg spør deg for det ser ut som om du tror det.

Du har mange ganger snakket varmt om familien og at du savner dem når du er borte. Men hva med de familiene som opplever krig, ikke å ha en travel jobb og lite tid, men å komme fra hverandre under flukt. Det er et rent helvete for dem som rammes.

Hvorfor mener du det er riktig å straffe dem som rammes så brutalt ved å nekte dem å gjenforenes med sine nærmeste hvis de får asyl her?

Flyktninger som får opphold skal være her lenge. Vi forventer at de skal klare seg selv og bidra i samfunnet. Lærer flere norsk, og får jobb av å nektes å få leve sammen med ektefelle, søsken eller barn og kanskje måtte vente i 10 år på å få leve som familie? Neppe.

Forslagene dine handler ikke om integrering, men bare om å skremme og ramme folk som har flyktet fra krig og politisk forfølgelse. For det er kun dem disse regler rammer, ingen andre.

Hva hvis det var deg, Sylvi? Har du våget å kjenne etter?

Vi kan ha ulikt syn på hvor streng asylpolitikken skal være, men for dem som får bli, burde vi kunne enes om å behandle dem på en måte vi selv kunne ha levd med, og mestret.

Hadde det vært meg, og mine nærmeste var igjen i helvetet og ikke fikk komme i trygghet, ville jeg ikke ett øyeblikk vært i stand til å konsentrere meg helt om å lære et nytt vanskelig fremmedspråk eller klart å gå 100 prosent inn i et nytt samfunn. Og det vi må og skal kreve av dem som får bli, ikke sant?

Jeg hadde brukt opp kreftene på bekymring, trolig blitt alvorlig syk og strøket på språkprøven. Hvordan skal en da få jobb med så høy lønn du mener de må ha for å få familien hit? Det kravet er så høyt at selv jobb på lønnstrinn 23 i staten, er for lite. Lista legges høyt for at færrest mulig skal klare kravet.

Å påstå at det gir bedre integrering og er til beste for barna er useriøst og umenneskelig.

Skal folk integreres, må de får slå rot og leve sammen i familien.

Stilles det krav som er umulig å oppfylle, vil færre klare seg godt her. Det kan da umulig være et mål for noen, eller?

Vi må øke språkopplæringen, ikke kutte den slik regjeringen gjør. Passiv ventetid før saksbehandling og bosetting må ned, ikke øke slik det har skjedd på din vakt. Hittil har du ikke lagt fram ett forslag for å bedre integreringen, SV har lagt fram over 50, og nå haster det med å komme i gang.

Vi blir ikke tryggere av å behandle mennesker som må flykte dårlig. Behandler vi dem bra, blir de glad i landet vårt, fatter håp og klarer å bidra.

Hvis det gjaldt deg Sylvi, ønsker jeg av hele mitt hjerte at du og familien din får være sammen.

Hva hvis

05

04 2016