Karin Andersen

For annen lørdag på rad (18. februar 2012) skriver Arne Strand om vikarbyrådirektivet. Han har ikke lært noe denne uken heller.

Nok en gang bruker Dagsavisen en hel side til et stykke tekst som behandler vikarbyrådirektivet som om det bare var en fiktiv problemstilling laget for å la kommentatorer og politisk interesserte ha noe å teoretisere over. Det er det ikke. I Soria moria skriver vi at regjeringen vil ”arbeide videre for å sikre at fast ansettelse er hovedregelen og begrense midlertidige ansettelser”. Det er kjernen i saken.

Strand skriver at etter at LO sa nei så kom SV og andre på banen. Det er jo helt feil. SV hadde klare vedtak i både sentral- og landsstyret i god tid før LO og andre konkluderte. For oss har denne saken vært klar lenge. Regjeringen hadde en enighet om å sende direktivet på høring for å få gode vurderinger av det. Det gjorde regjeringen. Advokatforeningen sa klart fra: arbeidsmiljølovens begrensninger som skal sikre oss mot at usikre jobber i vikar- og bemanningsbyråer brer om seg må bort. I tillegg har altså NHO klargjort hva som skjer dersom direktivet innføres: de kommer til å gå til sak mot norske regler.

Fredag fortalte NRK om juridiske vurderinger av vikarbyrådirektivet gjort av Utenriksdepartementet. Også disse er helt klare på at vi må være forberedt på at arbeidsmiljølovens begrensninger på utleievirksomhet kan falle. Utredning etter utredning gir SV rett i vårt syn på direktivet.

Strand har bakgrunn i Arbeiderpartiet, han har jobbet for Gro Harlem Brundtland. Han burde vite hva som ble sagt om muligheter for å bruke reservasjonsretten. Dersom den ikke er reell så er avtalen, og Stortingets vedtak om avtalen, basert på falske forutsetninger.

Vikarbyrådirektivet handler ikke om EU, EØS, om spill eller annet tullball slik Strand gir inntrykk av. Direktivet handler om trygg økonomi, huslån til arbeidstakerne og om et skikkelig, organisert og stabilt arbeidsmarked.

SV sitter i regjering på grunnlag av regjeringserklæringen. Vi har godtatt at EØS-avtalen er del av dette. Derfor er vi svært tilbakeholdne og godtar mange direktiver. Nå er vi kommet til den situasjonen at det kommer et direktiv som kan føre til at regjeringserklæringens klare forutsetning om at faste ansettelser skal være hovedregelen utfordres. Da er det ikke SV som nå krysser enigheten mellom de tre partiene, det er det Arbeiderpartiet som velger å gjøre.

Det er ulikt syn på vikardirektivet i regjeringen. SV og Sp er enige med en så og si samlet fagbevegelse om at det som hittil er lagt på bordet tyder klart på at det er stor risiko for at vi må svekke arbeidsmiljøloven og tillate mer bruk av vikarer og inn og utleie hvis vi sier ja.

Ap har konkludert motsatt. Alle regjeringspartiene er helt enige om at vi både vil sikre vikarene like vilkår som fast ansatte og at arbeidsmiljøloven ikke skal svekkes. Dette er det aldri reist tvil om fra noen. Likevel tillegger kommentator Christensen i NTB oss meninger og utsagn vi aldri har kommet med. Det er trist at NTB sender ut artikler til landets aviser som er så tendensiøse og fulle av feil at det bare blir pinlig. NTB bruker jo å være rederlige.

Uenigheten om vikarbyrådirektivet handler overhodet ikke om tillit eller mistillit til arbeidsministeren, men om ulike vurderinger og om behov for å kunne diskutere kompliserte juridiske spørsmål åpent. Vi har bedt om at regjeringens juridiske vurderinger av vikarbyrådirektivet offentliggjøres fordi SV mener at alle må få tilgang på samme informasjon. Det handler ikke om mistillit, det handler om åpenhet og innsyn i viktige saker for alle landets arbeidstakere. For SV er dette et spørsmål om demokrati.

NTB-journalisten mener visst at å si nei til direktivet holder Høyre og FrP unna å få styring over arbeidslivspolitikken. Det er jo tvert i mot. Det gir dem full klaff for det de ønsker. Det er nettopp de viktige bestemmelsene om faste jobber, mindre vikarer og sterk begrensning av inn- og utleie som nå står i fare for å bli svekket. Det vi risikerer er at de dårlige reglene siste Høyre-regjering fikk vedtatt, og som vår regjering reverserte, igjen blir norsk virkelighet.

Å tro at en nær sagt samlet fagbevegelse og to regjeringspartier skulle finne på å være mot vikardirektivet for å plage AP og å legge arbeidsmiljøloven i fanget på høyresiden er så på jordet en må ha særlige anlegg for fantasifull logikk for å komme til en sånn konklusjon. Når NTB-journalisten antyder at Arbeiderpartiet nå vil gå til høyresiden for å få flertall for denne saken, så blir det ulogisk at de så advarer mot å gi de samme partiene innflytelse på arbeidslivspolitikken.

Det stopper heller ikke der. Journalisten påstår at dette egentlig handler om motstand mot EU og EØS. Det har en samlet fagbevegelse, selvsagt, tilbakevist. Dette vet nok NTB allerede, hvorfor man har et behov for å late som det motsatte kan man bare lure på.

Saken handler om felles mål, men ulike vurderinger og konklusjoner.  At debatten går åpent burde vel journalister strengt tatt sette pris på, istedenfor å tillegge alle som vil ha åpenhet og demokratisk debatt de rareste motiver. Jeg håper NTB i fremtiden heller velger å være den seriøse formidleren byrået har tradisjon for å være.

Publisert i flere aviser.

En fast ansettelse er grunnlaget for økonomisk trygghet, for at banken skal gi folk lån og for at bedriftene skal ha stabil og god arbeidskraft. Faste ansettelser er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for egen velferd. De faste ansettelsene er også avgjørende for å gi folk trygghet i jobben, og trygghet til å organisere seg. Faste ansettelser er avgjørende god fordeling av  makt og penger.

For SV  er fast arbeid viktige formål. Vikarbyrådirektivet har det motsatte formål. Det å være ansatt i et vikarbyrå skal behandles likt med faste ansettelser i bedrifter. Da blir det mye vanskeligere å få folk til å organisere seg og arbeidsgiveransvaret utydeliggjøres. Maktforholdene i arbeidslivet vipper sterkt til fordel for arbeidsgivere.

Alle er enige om å likebehandle vikarene med faste ansatte. Det kan vi gjøre uten å si ja til direktivet og uten frislipp av bemanningsbransjen.

SV ønsker minst mulig bruk av bemanningsbyråer og midlertidighet. Arbeidsmiljøloven begrenser bruken av byråer og inn og utleie klart.

Vikarbyrådirektivet  skaper usikkerhet rundt om arbeidsmiljøloven må svekkes på dette punktet.  Advokatforeningens skarpskodde jurister  mener begrensningen mot bruk av byråer i arbeidsmiljøloven ikke kan opprettholdes ved innføring av vikarbyrådirektivet. NHO varsler at de mener bestemmelsen må bort. Når et slikt varsel kommer fra NHO betyr det at vi får en rettssak om bestemmelsen, og da er det opp til domstolene å bestemme.

Da fagbevegelsen markerte sin motstand mot direktivet 5. desember i fjor sa Arbeidsmandsforbundets Erna Hagensen at ”Vikarbyårdirektivet er en trussel mot det seriøse arbeidslivet vi har brukt generasjoner på å bygge opp”. SV er helt enig med Norsk Arbeidsmandsforbund og resten av fagbevelgelsen.

18. januar møtte jeg tusenvis av politisk streikende foran Stortinget. Det er en alvorlig og tydelig beskjed når arbeidstakere over hele landet går til streik i frykt for beslutninger som kan få alvorlige for landets arbeidsliv.

Ingen kan garantere for at arbeidsmiljøloven står hvis vi sier ja til direktivet og for at det fortsatt vil være lov å begrense vikarbruk i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Noen vil ta sjansen på at det kommer til å gå bra. Dersom de tar feil, dersom arbeidsmiljøloven må endres, da er det ingen vei tilbake. Vi vet hvem det er som da går en mer usikker hverdag i møte. Mange av dere er organisert i Arbeidsmandsforbundet.

Publisert i Arbeidsmanden nr 2. 2012.

De mange og alvorlige lovbruddene vi ser i dag truer seriøse bedrifter og utsetter arbeidstakere for stor urett. Når vi vet hvor ekstremt lønnsom sosial dumping er, så må sterkere tiltak settes inn. Gunnar Gundersen er motstander av effektive tiltak mot sosial dumping, men det  kan være vanskelig å få med seg fakta nå en er så sint som Gundersen. Den største trusselen mot bedriftene er at vi ikke får stoppet de som jukser.

Når Regjeringen nå har foreslått at Arbeidstilsynet kan ilegge bedrifter som bryte loven mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr vil det bli en mer effektiv håndheving av og respekt for regelverket, siden risikoen for å få en reaksjon for brudd på regelverket vil bli mer reel. Arbeidstilsynet opplever stadig at saker blir nedprioritert av politiet og kjeltringene slipper unna. Det er uheldig om betydelige brudd på regelverket ikke fører til en reaksjon. En slik rett vil også være i tråd med intensjonene til Sanksjonsutvalget om å avlaste politiet og påtalemyndigheten ved bruk av administrative sanksjoner fremfor straff. Da vil også de lovbrudd som blir politianmeldt ha mulighet til å bli prioritert og få den oppmerksomhet de  må ha i politi, påtalemyndighet og domstolsapparatet. I tillegg innebærer en slik løsning en raskere reaksjon på lovbrudd som blir avdekket under tilsyn. Rask reaksjon på et lovbrudd virker mer preventivt enn når det går lang tid mellom lovbruddet og reaksjonen. Mange ganger er ”fuglen fløyet” hvis saken kommer opp. .

Dette er ikke vilkårlig eller manglende rettsikkerhet, slik Gundersen påstår. Slike gebyrer er ikke enestående. Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for overtredelse av personopplysningsloven, mens Arbeidstilsynet i dag er avskåret fra det samme ved tilsyn av de nært beslektede og dels overlappende reglene for beskyttelse av arbeidstakers personvern i arbeidsmiljøloven kapittel 9. Ved innføring av overtredelsesgebyr, vil det være et viktig hensyn at rettssikkerheten til bedriftene blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil selvsagt bli utarbeidet retningslinjer i loven for om overtredelsesgebyr skal ilegges, for utmålingen av gebyrene, i tillegg til at det blir fastsatt en øvre grense for gebyrenes størrelse. Dette bør bidra til at det blir samsvar mellom regelbruddet og reaksjonen. I vurderingen av om man skal ilegge gebyr skal det legges vekt på en rekke momenter, blant annet graden av skyld, fare for gjentakelse og om overtrederen har oppnådd noen fordeler ved å bryte loven. Dette vil sikre rimelig forhold mellom overtredelse og reaksjon.

Overtredelsesgebyr er enkeltvedtak, rettsikkerhetsgarantiene i forvaltningsloven gjelder, som for eksempel krav om forhåndsvarsel, begrunnelsesplikt og klageadgang. Forvaltningsavgjørelsene vil på vanlig måte kunne prøves for domstolene.

Innlegget er del av en debatt og er publisert i flere aviser i januar 2012.

Mens Høyre er bremskloss, vil  SV gjøre jobben for å sikre skikkelige arbeidsgivere og ansatte de vilkårene de fortjener. De noterer seg vel hvem som jobber mot deres interesser.

Noen sier vi har fått jorda i arv fra våre forfedre. Det er mer rett å si at vi har den på lån fra våre barn.

Derfor er klimapolitikk så viktig. Barnebarn og etterkommere skal også ha mulighet til å leve gode liv. Derfor må vi som lever nå ikke ødelegge mulighetene for det.

Jeg ser at mange fremdeles ikke tror på menneskeskapte endringer. Det er å ta en enorm risiko på vegne av de som ikke er født ennå og det  mener jeg vi ikke har lov til å ta. Vi kan ikke gamble vi med framtida til alle. Å ta hensyn til klima derimot, skader ingen.

Klimaendringene kommer av naturlover, altså hvordan naturene reagerer på forandringer, for eksempel på mengden CO2 i lufta. Naturlovene kan vi ikke endre eller kompromisse med, de går sinn gang.  Tar vi ikke nok hensyn til naturlovenes grenser for utslipp, skjer klimaendringer og ingen politiker kan rette opp skadene ved neste valg.  Da lar det lar seg ikke snu.

Så alternativet til å holde seg til de grensene naturlovene setter for våre utslipp,  er ikke en verden med billig bensin, høyt forbruk og bekymringslause dager, men et klima i så stor forandring at det truer livsgrunnlaget vårt. Det alternativ er  verken billig eller fristende. Å ta hensyn til klima derimot, har bare positive muligheter i seg.

Klimaet på jorda har alltid variert. Endringer i solinnstrålingen, meteornedslag og vulkanutbrudd har gitt naturlige, men også dramatiske endringer i klimaet. Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meterologisk institutt viser at isprøver fra Antarktis viser at temperatursvingningene i løpet av de siste  1 million år har i snitt ikke vært mer enn 1 grad høyere enn i dag. Endringene i livsvilkåra i løpet av de siste 1 millioner år forteller mye om hvor store utslag små gjennomsnittsvariasjoner kan gi. Naturlige svingninger er det lite vi kan gjøre med. Men de endringene vi nå ser, med økt gjennomsnittstemperatur og mer voldsomt vær  kan ikke forklares med naturlige svingninger. De er menneskeskapte. Det gode med det er at de kan stoppes, noe som ikke er tilfelle hvis det hadde vært eksempelvis endinger i solinnstrålingen det gjaldt. Endringene skjer fordi  vi slipper løs igjen CO2 som tidligere har blitt lagret i jorda som olje, kull og gass Økt CO2 påvirker klima og gjør at temperaturen stiger. Naturen kan tilpasse seg klimaendringer, men det tar hundrevis av år. Nå skjer endringene så raskt at naturen ikke vil greie å tilpasse seg og  konsekvensene kan bli katastrofale for våre barn.

Hvis temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader i gjennomsnitt, kan veldig farlige ting begynne å skje. For eksempel dersom tundraen i Sibir og Canada skulle tine opp. Under jorden der ligger store mengder metangass, som er 22 ganger farligere for klimaet enn CO2. Så store mengder av disse klimagassene vil gjøre det mye varmere på jorda raskt. Pipler gassen opp gjennom tint jord greier vi ikke å fange den. Så vi må stoppe dette før temperaturøkningen skjer og mens det er mulig.
 Ved 2 graders temperaturøkning starter også andre slike tilbakekoblings effekter.  Steder i verden det før var mulig å leve og å produsere mat kan bli for kalde, varme eller for tørre. Hvor skal så maten komme fra? De uværsperioden vi har opplevd til nå vil være en mild bris til sammenligning med hva som kan skje.

Kan vi da gjøre noe for å stoppe dette ? Ja – mulighetene er mange. Vi må bruke bare fornybar energi som vi har mye av i Hedmark. Vi må slutte å bruke olje og gass. Derfor må vi flytte alle de smarte og kloke hodene fra oljebransjen over til å tenke ut framtidas klimavennlige produksjon av klimavennlig teknologi, varer og energi vi trenger for å leve gode liv.

Internasjonale avtaler som gjør at alle tar sitt ansvar er nødvendig og det viktigste Norge kan gjøre for å gjøre det mulig, er å gjøre noe som monner med våre egne utslipp. Vi er et rikt land og skal vi få andre land med oss, må vi vise at vi ikke har tenkt å legge alle utgifter og krav om endringer på andre. Vil dette koste mye? Nei, ikke i forhold til hva det vil koste å få levevilkår ødelagt og måtte leve i et klimainferno er jo mye dyrere, hvis det i det hele tatt er mulig for våre barn og barnebarn.

Skal vi makte å få til slike tiltak her i landet må alle som er opptatt av dette stå sammen og vise styrke, på tvers av partier og organisasjoner. _ Regjeringen jobber for tiden med en ny, norsk klimapolitikk. Det ferdige resultatet kommer i Klimameldingen. Denne blir viktig for at Norge skal klare å redusere klimagassutslipp så det monner. Ny klimapolitikk gjør også Norge i stand til å henge med i utviklingen av framtidig industri og arbeidsplasser._

De kreftene som vil la det skure er streke både på penger og makt. De fryder seg hver gang vi som er opptatt av klima krangler med hverandre og kaster bort krefter på det framfor å mobilisere det store flertallet av mennesker som jeg tror ønsker at vi skal gjøre store og viktige klimagrep både hjemme og i resten av verden. La oss stå sammen – for barnebarnas skyld.

Arbeidsgivere som jukser med skatten, som underbetaler folk eller lar være å sikre sine ansatte mot farer på arbeidsplassen ødelegger for ærlige og seriøse arbeidsgivere. Høyres Gunnar Gundersen ser ikke ut til å innse alvoret i dette og er villige til å ta risikoen på at det fortsatt skal være store penger å tjene på sosial dumping jobber. Det er næringsfiendtlig politikk.

Ved bruk av det vi kaller sosial dumping vil lovlydige og ærlige arbeidsgivere bli slått ut av kjeltringene, med mindre vi stopper de som ødelegger. SV vil støtte og styrke alle ærlige og lovlydige norske arbeidsgivere, derfor trengs det skarpere lut i kampen mot sosial dumping. Sosial dumping går ofte først utover utenlands arbeidskraft, men også utover mange andre som jobber i yrker der statusen er lav og få er organisert.

Med mer dumping vil lønningene til alle ansatte presses ned, det vil svekke inntektene til vår felles velferd og vil gjøre arbeidslivet mer risikofylt. Fordi arbeidslivet med sterke organisasjoner, sterk arbeidsmiljølovgivning og gode lønnsavtaler er en så avgjørende for rettferdig fordeling både av makt og penger i vårt samfunn, vil alt som svekker dette forandre samfunnet og skape større forskjeller.

Sosial dumping er ekstremt lønnsomt for kjeltringene. Risikoen for å bli tatt må økes og reaksjonen må stå i forhold til gevinsten. Gjennom erfaringer, blant annet i bygg- og anleggsbransjen og ellers i arbeidet mot sosial dumping er det blitt tydelig at vi trenger sterkere virkemidler enn det lovene gir grunnlag for i dag. Derfor foreslår Regjeringen at Arbeidstilsynet skal kunne skrive ut gebyrer opp til 1,2 millioner kroner. Det er ikke riktig som Høyres Gunnar Gundersen skriver at dette vil true rettsikkerheten. Har du fulgt loven og betalt lønn og overtid i tråd med avtaler, har du ingen ting å frykte og det er selvsagt klagemuligheter til overordnet myndighet ved gebyrvedtak, og vedtaket vil også kunne prøves for domsstolene.

Høyre har hele tiden vært mot de viktigste tiltakene mot sosial dumping. De mener kanskje at sosial dumping ikke er svært alvorlig for i Stortinget har de begrunnet sin motstand med at arbeidstakerne skal tiltakene hindrer konkurranse på lønn, med andre ord skal de gå ned i lønn for å få og beholde jobben. De synes å mene at renholdere, snekkere, hotell- og restaurantarbeidere og sjåfører tjener for mye, og de vil bruke konkurransen fra utenlands arbeidskraft til å presse lønningene ned.

Da får vi et samfunn med større forskjell på folk og det har jo alltid vært Høyres mål, så det er ikke så oppsiktsvekkende. Verre er det at lovlydige arbeidsgivere vil tape kampen mot kjeltringene, hvis Høyre får viljen sin og la det skure med tiltak i kampen mot sosial dumping.

Publisert i flere aviser i januar 2012.

Vikarbyrådirektivet får stor politisk oppmerksomhet fordi direktivet kan endre noe av det mest grunnleggende i arbeidslivet vårt.

Marie Simonsen bruker en side i lørdagens avis (Dagbladet, 18. februar 2012) til å skrive opp det hun oppfatter som historien om direktivet. Hun maler opp et bilde av at det er NHOs uttalelser som er avgjørende for motstanden mot direktivet. Det er en misforståelse.

Regjeringspartiene ble enige om å sende direktivet på høring for nettopp å få høre hva organisasjoner og fagmiljøer mente om direktivets virkning på norsk arbeidsliv. Advokatforeningen leverte en høringsuttalelse som beskriver klart og tydelig hvorfor de mener arbeidsmiljøloven må svekkes dersom direktivet innføres.

Den svekkelsen det er snakk om medfører at vi må tillate enda mer bruk av vikar- og bemanningsbyråer. Det betyr at færre får fast jobb og enda flere må være vikarer og være midlertidig ansatt. Det rammer mange og vil også svekke fagbevegelsen og med det, gi skeivere fordeling av makt og penger. Når 84 prosent av de byråansatte ikke har noen lønn mellom oppdrag og ikke har den tryggheten en fast jobb gir, burde få mange til å tenke seg nøye om før en støtter direktivet.

NHO er bare relevant fordi de er den organisasjonen som kommer til å lede an i et søksmål for å svekke arbeidsmiljøloven dersom direktivet innføres. Nå har Arbeidsdepartementet offentliggjort noen juridiske betraktninger, de kan ikke garantere for at arbeidsmiljøloven står seg. Det samme gjelder Utenriksdepartementets vurdering.

Spørsmålet om direktivet handler ikke om EØS, Norge innfører mange direktivet også med SV i regjering. Dette direktivet kan endre arbeidslivet vårt, det kan endre den økonomiske tryggheten til folk, og kan føre flere ut i en usikker hverdag. SV sier nei til direktivet av den enkle grunn at vi vil sikre folk trygge jobber, mer komplisert er det ikke, selv om Simonsen forsøker å lage en annen historie.

Høyre sier i innlegg i avisen at de vil ha en anstendig uføretrygd. De bør være ærlige og innrømme at  Høyres forslag vil bety store innstramminger og mange tusenlapper mindre i året for mange, både barnefamilier og eldre.

Høyre vil fjerne det behovsprøvde barnetillegget. Da vil de barnefamiliene som har minst i trygd, miste opp mot 25 000 kroner i året pr barn. Svært mye penger for den som har lite og som ikke har noen utsikt til å kunne få lønnsinntekt mer. Uføretrygd er som oftest noe en trenger i lang tid og det betyr hele barndommen med veldig dårlig råd. Og barna kan ikke gjøre noe med sin egen situasjon. SV mener vi må sikre disse familiene en høyere inntekt hvis de har lav trygd og det er nå vedtatt. Det er ikke problematisk, slik Høyre ser ut til å mene, at disse familiene får en inntekt som det går an å leve av. Foreldrene blir nemlig ikke friske og  får jobb av å ha lite å penger, slik Høyre later til å tro. Er du frisk og i jobb, har de aller flere mulighet til å øke lønna etter hvert. Er du uføretrygdet er den muligheten minimal og jeg kjenner ingen som vil bytte bort jobb og helse, mot sykdom og trygd. Det hele bunner vel i at Høyre tror det går an å ” velge” uføretrygd framfor arbeid. Det går ikke an og er derfor ikke et reelt valg. Derfor beholder SV og Regjeringen det ekstra barnetillegget til de familiene med lavest inntekt. Til sammenligning gir Høyre store skatteletter til folk med flere millioner i inntekt. Er ikke det problematisk å forsvare hvis en sammenligner med vanlige folk med vanlig lønninger?  Hvorfor Høyre alltid har råd til mer til de friske og rike, men ikke råd til barnetillegg i uføretrygden, får Høyre svare på selv. Men det viser forskjellen på SV og Høyre i et nøtteskall.

Skjermingen av uføretrygdedes alderspensjon for levealdersjustering betyr mange tusenlapper i året for alderspensjonister. De har ikke kunnet jobbe lenger for å veie opp for denne justeringen slik andre kan. Ja noen kan være slitne uten at de er uføre. Derfor fikk vi AFP ordningen. Men den er jo Høyre heller ikke er særlig begeistret for. Men AFP er viktig for de som er slitne og derfor må vi jobbe for at enda flere får mulighet til AFP,  heller enn å kutte alderspensjon til de som har vært uføre. Det er riktig at skjermingen skal sees på i 2018. For SV vil det da være like viktig som nå, at de som har vært uføre ikke skal straffes økonomisk for å ha blitt syke.

Høyre vil også stramme inn på inngangskravene for å få uføretrygd. Hvor strengt sier de ikke, men det er allerede veldig strenge medisinske kriterier i dag. Det tar mange år å få innvilget trygd og mange får avslag. Statistikk viser at de fleste av dem som fikk avslag, har fått trygd noen år seinere. De var altså syke likevel, men fikk ikke trygd før det hadde gått svært lang tid. Høyres forslag betyr at enda flere må vente enda lengre før det får trygg inntekt. Det tror ikke SV fører noe godt med seg.

Det er flere som gjerne vil jobbe enn å få trygd. Det er det viktig å gjøre noe med, men det handler ikke om at det er for lett å få trygd, men om at det er for vanskelig å få jobb hvis helsa svikter.

Det er med tykke Høyre-glass i brillene Nikolai Astrup leser Klassekampen. Det er kanskje ikke til å la seg overraske over, hans partitilhørighet tatt i betraktning. I sitt innlegg sprer stortingsrepresentanten en forunderlig samling desinformasjon om vår kronikk om EUs vikarbyrådirektiv, 5. desember i år.

Vi vil aller først oppfordre Astrup til igjen å lese kronikken vår. Vi er, når som helst, rede til å diskutere det faktiske innholdet i kronikken, den faktiske situasjonen direktivet kan sette Norge i.

I kronikken vår brukes omtrent 25 prosent av teksten, når vi teller tegn, til å beskrive hvilke tiltak vi mener må på plass. Dette kan vi gjøre uavhengig av direktivet.  Når Astrup ikke har fått med seg det tyder det på at han overhodet ikke vet hva han snakker om. 

SV lanserer en rekke tiltak som skal sørge for seriøsitet i vikarbransjen og mest mulig faste ansettelser. Hovedlinjen er å styrke ansvaret for innleier og utleier, sikre like vilkår for vikarer og å styrke tillitsvalgtes stilling og muligheter til å avdekke og agere når de oppdager brudd på lover og avtaler.  Alle disse tiltakene jobber vi for å få på plass så raskt som mulig, det trenger vi ikke direktiver fra EU for å få til. Høyre er selvsagt velkomne til å bidra med gode ideer.

Alt det positive ved  vikarbyrådirektivet som omhandler vikarenes vilkår kan vi  innføre på egenhånd. Det er ikke den delen av direktivet som er problemet. Problemet oppstår når vi  bli forpliktet til å bøye oss for eu domstolens syn på om våre begrensinger på inn og utleieer.  Arbeidsgivere i Norge mener vi må åpne opp for mer innleie hvis vi sier ja til direktivet. Hva skjer når NHO går til søksmål og EU eventuelt tvinger Norge til å endre de delene av arbeidsmiljøloven som sikrer faste ansettelser. Men det er vel dette Astrup og Høyre vil for de ønsker mer innleie og flere midlertidige ansatte. Sv ønsker flere faste ansatte.

Det er forstemmende at Astrup skyver vikarenes vilkår foran seg for å få has på det som egentlig plager høyresiden: at de vil øke arbeidsgivernes makt gjennom mer bruk av midlertidige ansettelser.

Det er en merkelighet når Astrup påstår at et direktiv som skal gi bedre vilkår for byråene og gi større muligheter for midlertidige ansettelser skal bidra til mindre bruk av vikarbyråer. Direktivet kan komme til å utfordre sentrale bestemmelser i lovverket vårt, det kan tvinge gjennom endringer i tariffavtaler og det kan sette en stopper for tiltak for de tiltakene vi foreslår for mer seriøsitet i bemanningsbransjen.

Det hadde vært mye mer redelig av Astrup både å svare på det vi faktisk skriver.  Det hadde også vært grei tone om Høyre sier det som det er: de ønsker å svekke arbeidsmiljøloven vår. SV vil ha et lovverk som er til for å sikre arbeidstakere, Høyre vil en annen vei. Det er en ærlig sak og det er det som er kjernen i spørsmålet om større utbredelse av vikarbyråene.

Arbeiderpartiet fremstiller det som om EU må til for å rydde opp i norsk vikarbransje. Det kan vi sørge for selv hvis vi vil. SV mener at vikarene må sikres likebehandling. Vi går også inn for en rekke andre viktige tiltak for å sikre lovlige lønns og arbeidsforhold. Med et arbeidsliv der midlertidige ansettelser og vikarbyråer er i sterk vekst har vi ingen tid å miste.

Problemet med Vikarbyrådirektivet er at vi ved å godta det, sier ja til å la EU bestemme hvor sterke begrensinger vi kan ha overfor bemanningsbransjen, og overfor inn- og utleie og midlertidige ansettelser.

Med vikarbyrådirektivet kan de reguleringene og endringene vi kommer til enighet om for å rydde opp i vikarbransjen bli rettslig utfordret av EU-systemet. Hvis vi ikke sier ja til direktivet har kan vi rydde opp i ”vikariseringen” av arbeidslivet uten å frykte store tilbakeslag i ettertid.

Jeg setter spørsmålstegn til at arbeidsministeren er skråsikker på at vi kan beholde dagens lov hvis vi sier ja. Det kan verken hun eller noen andre garantere. NHO er klare på at de mener at arbeidsmiljøloven må endres, det betyr at vi kommer til å få søksmål. Advokatforeningens høringsuttalelse til vikarbyrådirektivet begrunner tydelig hvorfor arbeidsmiljøloven, i følge dem, kommer til å måtte endres.

I denne saken handler det ikke om hva vi ønsker at EU skal synes om reguleringene våre, det handler om hva kan skje når NHO drar Norge inn for domstolssystemet. SV sier ja til nasjonal kontroll over arbeidslivet, midlertidige ansettelser må ikke bli normalen. For å passe på det seriøse i arbeidslivet vårt trenger vi at Stortinget bestemmer, ikke EU.

Nav går inn for å øke sosialhjelpssatsene for å få gi flere muligheten til å komme seg ut av fattigdom. Jeg er glad for at etatens faglige vurderinger støtter opp under SVs fattigdomspolitikk.

Det er jo ingen som verken blir friskere eller kommer mer i jobb av å være fattig. På oppdrag fra Arbeidsdepartementet har Nav har laget en rapport som skal gi anbefalinger for fattigdomsbekjempelse. I rapporten skriver Nav at sosialhjelpen bør økes:

”Et av argumentene for å holde sosialhjelpssatsene nede er at dette vil motivere mottakeren til aktiv deltakelse og være et insentiv til å komme seg inn i arbeidslivet. Dersom sosialhjelpsytelsene holdes på et svært lavt nivå, og man lever på sosialhjelp over lengre tid, vil det for mange være vanskelig å få til endringer i livet sitt. Å leve i fattigdom fører heller til passivitet, marginalisering og isolasjon enn til økt aktivitet.”

Dette er kjernen i den fattigdomspolitikken som virker, den fattigdomspolitikken SV står for. Første bud er å vite at du har nok penger til skikkelig mat på bordet til deg og dine, nok penger til å betale nødvendige regninger. Kommunene bør sikre god nok sosialhjelp både for den enkelte sosialhjelpsmottakers del, men også for kommunen selv.

Det eneste kommunene oppnår med å være gjerrige på sosialhjelp er at folk får en enda verre livssituasjon og enda mindre sannsynlighet for å klare å komme seg i arbeid eller utdanning. Har du for sterke økonomiske bekymringer greier du ikke å konsentrere deg om kvalifisering og det å komme seg inn i arbeidslivet.

Det strekker seg en gal forestilling om hva sosialhjelp er og hvordan man får folk ut av fattigdom gjennom store deler at det politiske landskapet i Norge. Det er helt misforstått når høyresiden tror at lave sosialhjelp til et menneske fører til at en arbeidsgiver blir mer villig til å ansette personen. Jeg må si at jeg nesten blir litt overrasket over at så mange ser ut til å tro at fattigdom skal løse problemet, det er bra at vårt eget fagdirektorat nå klart støtter det motsatte.

Det er ingen hemmelighet at det er stor uenighet om dette i regjeringen. Vi har fått på plass kvalifiseringsprogrammet og økt de statlige veiledende satsene, men vi har enda en vei å gå før hele regjeringen blir enige om at fattigdom verken gjør folk friske eller mer attraktive for arbeidslivet.

Lørdag viste Dagsrevyen et innslag om utviklingshemmede som i stedet for å få den omsorgen de skal ha blir regelrett dopet ned. Det er svært alvorlig, men situasjonen for utviklingshemmede ute i kommunene forverres på mange områder.

I tillegg til hele tiden å jobbe for at mennesker som har en utviklingshemming får det bedre og gis muligheten til å leve selvstendige og gode liv må vi passe på at regjeringen får på plass tre viktige tiltak.

Først må vi få satt i gang en full gjennomgang av levekårene for utviklingshemmede. I det arbeidet er spørsmålet om medisinering svært viktig, vi kan ikke ha det sånn at folk skal dopes bort fra virkeligheten.

Det andre vi må gjøre er å passe på at folk får skikkelige dagtilbud. Særlig er muligheten til å jobbe, helst i det ordinære arbeidslivet, viktig. De som ikke kan jobbe må få andre gode muligheter til å være i meningsfull aktivitet.

Det tredje vi må gjøre er å ta et nytt oppgjør med institusjonene. Nå ser det ut som vi er på vei tilbake til der vi var da Ansvarsreformen kom for tjue år siden: folk med utviklingshemming får ikke velge hvordan de skal leve. Jeg mener vi må endre Husbankens regler slik at tendensene til store institusjoner vi nå ser stoppes.

Sjuke gamle skal ikke pålegges ansvar som kunde. Kommunen skal ha ansvar for at det finnes plass og at kvaliteten er god. Det er ikke umyndiggjøring, men ansvarliggjøring av politisk myndigheter.

For SV betyr valgfrihet at eldre selvfølgelig bestemmer for eksempel om hjemmehjelpstimer skal brukes til vask, handling eller kaffekos. De skal ha klagerett og rett til å få velge bort hjelpere de ikke vil ha inn i sitt hjem. Å få hjelp hjemme til de mest intime behov krever at en er trygg på og har god kjemi med hjelperen. Omsorg krever blikk for andres behov og er ikke en ting en selger. Det er en relasjon mellom mennesker. Det trengs nok ansatte med tid til omsorg, ikke flere vikarer og private selskaper.

Det er viktig at kommunene organiserer omsorg og pleie på en måte som ivaretar alle eldres verdighet, – enten den eldre kan styre alt selv, er svært syk eller er dement.

Det offentlige har ansvaret for kvaliteten. Å sette inn private for å konkurrere fram kvalitet er ansvarsfraskrivelse. Kommunen skal ikke godta dårlig omsorg. Kvaliteten bedres gjennom bedre lederskap, kompetanseøkning og samarbeid med de ansatte og brukere. I dag  er det alt for mange små stillinger, mye stress og vanskelige arbeidsforhold og mye bruk av vikarer.

Flere faste og hele stillinger vil gi bedre kvalitet for de eldre. Derfor vil SV gi en arbeidsgivergaranti med hele stillinger og faste ansatte, og si nei til å bruke private vikarbyråer og firmaer til omsorgen. Vi samarbeider gjerne med frivillige organisasjoner som driver omsorg fordi de har et stort engasjement. Det handler ikke om at det er forskjell på ansattes evne til omsorg, men om hva våre felles penger skal brukes til. Selv er jeg en glad skattebetaler. Men jeg blir sint hvis mine skattekroner ikke brukes til eldreomsorg, men isteden går i lomma på folk som selv underbetaler og driver rovdrift på de som utfører de viktige jobbene i omsorgen, samtidig som de selv har plassert selskapet sitt i et skatteparadis for å slippe å være med på spleiselaget.

Skal de eldre få god nok omsorg, må privates sugerør ned i felleskassa tettes igjen og pengene brukes på mer omsorg.

Høyre og Frp lurer folk ved å påstå at hvis private slipper til i eldreomsorgen så kan alle velge hva de vil på øverste hylle og av topp kvalitet. Det er en bløff. Se på Oslo. Over 400 færre plasser og skrikende behov som ikke blir dekket.

Første bud i eldreomsorgen er nok plasser. Kommunene skal sikre at eldre får plass, helst på det sjukehjemmet de ønsker. Flere vil få ønsket oppfylt med  flere sjukehjemsplasser. Men full valgfrihet krever at mange bemannede plasser står tomme, ellers kan jo ikke folk velge. Dette  forstår alle at ikke er mulig. Det er også forkastelig bruk av penger og helsepersonell. Tomme plasser mener vel heller ikke Høyre og Frp at vi skal bruke penger på og da er disse utspillene bare ren bløff.

Vi har endelig fått på plass allmenngjøring av tariffavtalen for renhold. Ansatte i renhold i Norge skal nå ha minst 151,67 kroner timen. Det er en stor seier for de ansatte og en god begynnelse på den store ryddejobben. NHO har vært positive til allmenngjøring, men kunne ikke dy seg da tariffnemnda bestemte seg, NHO mener 132,15 kroner timen får være nok.

NHO-direktør Bernander bør ta en titt på egen lønn før han angriper lønnen til renholderne. SV jobber for å få på plass en egen godkjenningsordning for renholdsbransjen der vi stiller nye krav for å få ryddet opp i forhold som verken er verdige eller forsvarlige. En slik ordning skal pålegge ID-kort og dokumentert ryddige forhold i bedriften for å få lov til å drive i Norge.  Bernander bør konsentrere seg om å bidra til denne ryddejobben i stedet for å forsøke å redusere minstelønnen til renholderne med 3000 kroner hver eneste måned.

 (Juni, 2011)