Karin Andersen

Det er mange i arbeid i Norge. Andelen på trygd øker ikke. Flere vil og kan jobbe. Å lykkes med det handler ikke om kutt i trygden eller barnetillegg til de med minst ytelse, slik Mathilde Fasting fra Høyres tenketank Civita tror.

Det handler om å skaffe de arbeidsplassene som trengs, om å bistå folk med nødvendige hjelpemidler og kvalifisering og å fjerne diskriminerende holdninger hos arbeidsgivere.

Folk på uføretrygd har ikke mer enn de trenger og garantert bare en brøkdel av det Fasting mener hun trenger for å kunne leve anstendig.

Fasting skriver i Dagbladet torsdag at ytelsen, for eksempel barnetillegget påvirker hvordan man «innretter seg». En tenker visst mye rart når en er i en slik tank. Kom ut av tanken og høre på de som er sjuke og ikke kan jobbe. Å bli sjuk handler ikke om å «innrette seg». Ingen velger det frivillig. Det er årelange prosesser du må gjennom og du innretter deg ikke. Det er NAV som bestemmer om du kan få trygd. «Innretter seg» med barn da kanskje? Mener hun at mennesker på uføretrygd spekulerer i å få barn og at de bør søke tillatelse til det? Eller at hvis de har barn før de ble uføre, er det rett og rimelig at barna skal lide for det? Alle har rett til å ha familie og selv bestemme hvor mange barn de vil ha. Samfunnsansvaret for barna har vi uansett hvem som er mor og far. Eller er Fasting uenig i det?

Fasting bør også høre på de som vil jobbe og ikke får jobb. De kan fortelle om massiv diskriminering og mangel på jobber som passer. Stadig akker folk seg over mange på trygd, men når de selv blir utfordret på hvor mange de har ansatt, nei da er det alltid en drøss med unnskyldninger om at akkurat her og akkurat nå er det umulig. Jeg er enig med Fasting om at vi må ha bedre tilskudd og støtte både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Men det viktigste endringen som må skje, må skje inne i hodene på folk.

Folk som tror at folk velger sykdom og dårlig råd, framfor jobb og selvstendighet, og som bruker alle anledninger til å gå løs på inntekten til uføretrygdede, må stoppe den uverdige hetsen. Og endringer må skje i hodene på de som aldri ser kvalifikasjoner, evner og mulighet, men stirrer seg blind på problemer, rullestoler og forutinntatte holdninger. Hvis Fasting og andre kunne bruke energien på å bryte barrierer og fordommer mot folk som ønsker jobb, framfor å bygge opp under dem, har vi mulighet til å lykkes.

Arbeidsministeren skriver, i Dagsavisen mandag, at vikarbyrådirektivets hovedformål er å bedre vilkårene for vikarer. Dette kan vi gjøre uten direktivet. Det direktivet derimot handler om er å utbre vikararbeid.

Det er spesielt hvordan Arbeiderpartiet konsekvent utelater å nevne at direktivets formål er å «utvikle fleksible arbeidsformer» og behandle arbeid gjennom vikarbyråer som om det er ordinært fast arbeid i bedrift. Når EU snakker om fleksible arbeidsformer betyr det en eneste ting: det er fleksibilitet for arbeidsgiver og dermed svekket vern for arbeidstaker.

Advokatforeningen er klar i sin vurdering av direktivets virkning. De sier at Norge vil måtte svekke arbeidsmiljøloven. Det samme bildet underbygges av utredningen Utenriksdepartementet har laget. Arbeiderpartiet ser helt bort fra advarslene og usikkerheten når de skriver i landets aviser at de «legger til grunn» at arbeidsmiljøloven ikke må endres.

Direktivet vil virke ulikt i ulike land fordi lovgivning og regulering av leiearbeid er ulikt. Sverige har allerede fjernet alle begrensninger på innleie fra vikarbyråer, de samme bestemmelsene som nå kommer under press her.

Noen viser til Frankrike, som har en lovgivning som ligner på den norske. Men Frankrike har, til forskjell fra Norge, ikke gjort sin lovgivning om midlertidig ansettelse gjeldende for bemanningsforetak. Og det er nettopp hele poenget. I Norge kan en ikke bruke bemanningsbyråer ut over det som er lovlig ved midlertidig ansettelse. Det er disse bestemmelsene som trues her.

Regjeringen diskuterer nå en tiltakspakke som skal bidra til en seriøs vikar- og bemanningsbransje og til så stor grad av likebehandling av vikarer som mulig. Denne pakken har SV vært en viktig premissleverandør for. Vi skal jobbe videre for å sikre vikarer og andre midlertidig ansatte så gode vilkår som mulig, men vårt hovedmål er at så mange som overhodet mulig skal ha en fast jobb. Dersom vikarbyrådirektivet fører til svekket arbeidsmiljølov og svekkede tariffavtaler, vil mange flere måtte jobbe som vikar.

Alle forstår at det er veldig viktig for folk å ha en fast og trygg lønn. Det er viktig for å få huslån, kunne etablere seg og for å vite at regningene kan betales. Som midlertidig ansatt i byrå har du ikke samme trygghet. Sammen med 1,3 millioner arbeidstakere i LO, YS og Unio er SV derfor mot innføring av vikarbyrådirektivet. 

Innlegget er trykket i Dagsavisen 20. mars 2012.

SV går mot EUs vikarbyrådirektiv fordi det kan svekke vernet av de faste ansettelsene. Arbeiderpartiets representanter i regjeringen velger å se bort fra tydelige råd fra fagbevegelsen om at direktivet kan svekke arbeidsmiljøloven. Det er uheldig at regjeringen ikke kunne stå samlet i denne saken og avvise direktivet.

Høyresiden i norsk politikk har omfavnet dette direktivet, mens SV sammen med LO, YS, Unio og etter hvert Sp sier klart nei. Saken skal behandles i Stortinget i løpet av våren, jeg regner med stort engasjement fra fagbevegelsen mot at direktivet blir vedtatt med støtte fra høyresiden.

Regjeringen vil nå foreslå en tiltakspakke for vikarer. Den har SV vært en pådriver for. Det blir viktig å sikre så mange som mulig faste jobber videre, samtidig som vi jobben nå å få til en tiltakspakke som sikrer vikarene best mulig.

Det kan være lett å få inntrykk av at vikarbyrådirektivet er det som sikrer en tiltakspakke for vikarene. Det stemmer ikke. Formålet med direktivet er å utbre vikararbeid og få flere bemanningsbyråer. Det vil gi færre faste ansettelser og mer usikkerhet.

SV går inn for en rekke tiltak for å sikre vikarers situasjon. Blant annet at de som leier inn vikarer får ansvar for at vikarene får lovlig lønn og arbeidstid, også kjent som solidaransvar.

Videre vil SV at ansatte gis rett til å vite hva slags lønns- og arbeidsvilkår vikarene har, slik at det blir mulig å avsløre utnytting og ulovlighet, gjennom innsynsrett, og at fagforeninger.dette er ikke tiltak som høyrepartiene vil støtte.

Det er fortsatt mulig for Arbeiderpartiets representanter å velge å støtte arbeidstakerne i Norge sammen med LO, Unio, YS og SV. For SV er det uaktuelt å støtte den svekkelsen i arbeidsmiljøloven som direktivet kan føre til.

Innlegget har stått på trykk i flere aviser.

Jeg stiller spørsmål til helseministeren om hvorfor pasienter ikke får det tilbudet de skulle fått:

I årsrapport for 2011 fra Pasientombudet i Hedmark og Oppland kan vi lese at årsaken til at pasienter ikke får behandling innen de frister som er satt, kan bero på at henvisningen er knapp og kan gi et feilaktig bilde av pasientens tilstand og at nødvendige opplysninger ikke følger henvisningene. Videre pekes det på mangel på spesialister og for mye bruk av vikarer, noe som går ut over pasientene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det er tilstrekkelig spesialister og at nødvendige helsefakta følger henvisningene?

Les hele spørsmålet og begrunnelsen på Stortingets nettsider.

SV er mot alt som kan føre til færre faste jobber. Derfor har landsstyret i SV nå vedtatt at våre statsråder skal ta dissens i regjeringen. Det innebærer at vi ikke kan stille oss bak Arbeiderpartiets forslag om å akseptere EUs vikarbyrådirektiv. SV deler dette synet med en nesten samlet fagbevegelse. Nå har også SP har falt ned på dette standpunktet.

En dissens er en alvorlig beslutning. Det innebærer at SV mener at påstanden om at arbeidsmiljøloven ikke vil påvirkes av direktivet kan vise seg ikke å holde. SV vil ikke ta sjansen på at et ja til direktivet øker risikoen for at en domstol kan tvinge oss til å svekke arbeidsmiljøloven. Det vil i så fall bety at mange flere må ta til takke med midlertidig jobb og stå uten fast lønn.

Direktivet har to formål. Det ene er å likestille bemannings og vikarbyråer med vanlige bedrifter og dermed utbre vikararbeid.   Det vil alltid være bruk for vikarer. Det er det og skal det selvsagt være gode muligheter for, men det er ingen grunn til å tillate mer bruk av vikarer enn vi allerede gjør.

Direktivet kan også svekke retten til å ha tariffavtaler om å begrense bruk av vikarer for å sikre at flere får fast jobb, fordi det begrenser bemannings- og vikarbyråenes virksomhet.

Derfor er det denne delen av direktivet som skaper problemer og som SV og fagbevegelsen ikke kan akseptere. Den andre delen av direktivet går ut på å, i større grad, sikre vikarene like vilkår med de som har fast jobb. Det jobber SV for. Slike endringer kan, og skal, vi gjøre. Det kan vi selvsagt også uten å godta direktivet.

Det er synd at Regjeringen ikke kan stå sammen om å si nei til et direktiv som kan bety at vi må svekke arbeidsmiljøloven. Regjeringspartiene har vært helt enige om å opprettholde vernet av arbeidstakerne mot at mange flere skal bli midlertidig ansatt. Det handler om noe så grunnleggende som å vite hva man får på konto når det er lønningsdag og om å vite når man skal på jobb.

SV går inn for en rekke tiltak for å sikre vikarers situasjon. Blant annet vil SV at de som leier inn vikarer får ansvar for at vikarene får avtalt og lovlig lønn og arbeidstid, også kjent som solidaransvar. Videre vil SV at ansatte gis rett til å vite hva slags lønns- og arbeidsvilkår vikarene har, slik at det blir mulig å avsløre utnytting og ulovlighet, gjennom innsynsrett, og at fagforeninger gis rett til å reise sak på vegne av uorganiserte vikarer som blir utnyttet, såkalt kollektiv søksmålsrett.

Nå skal vikarbyrådirektivet behandles i regjeringen og i Stortinget. SV har med oss LO, YS og Unio og SP i denne saken. Der står vi trygt.

I dag måtte jeg lese et dikt.

Å være sterk!

Voksne og barn med psykisk utviklingshemming er særlig utsatt for vold og overgrep og ofte særlig avhengig av andre både i arbeidslivet og privatlivet.

Det øker sårbarheten enda mer.  Både nasjonal og internasjonal forskning viser at overgrep mot voksne med psykisk utviklingshemming skjer tre til fire ganger oftere enn ellers i befolkningen.

I fjor hadde Barnehuset i Oslo ni dommeravhør med voksne som er utviklingshemmet, men de mener det burde vært mange fler, for slike overgrep blir nok ikke alltid oppdaget eller tatt på alvor..

 De som skal arbeide i yrker der en har ansvar overfor mennesker med utviklingshemming eller andre som er i en sårbar posisjon , må vite mye om disse problemene og det må stilles særlige krav til dem for å minske risikoen for overgrep.

Ett tiltak er å kreve politiattest, slik at personer som har begått overgrep ikke kan få slike jobber. ( eller selv velger å ikke søke)

Dette er innført i flere områder.

Politiattest er ikke garanti mot at overgrep kan skje, men  et av flere viktige tiltak. Enda viktigere er det å ha gode rutiner i daglig arbeid som gjør at en reduserer risikoen og muligheten for at overgrep kan skje, for eksempel at en unngår at en er alene i situasjoner som er sårbare og at den det gjelder får god opplæring i hva som er tillatt og at de alltid skal si fra hvis noen plager dem eller utnytter dem.

I april 2007 skrev bransjeforeningene ASVL, som gir varig tilrettelagt arbeid til yrkeshemmede,  i brev av 16. april til Justisdepartementet der de påpekte behov for å kunne stille krav om politiattest for egen virksomhet. De hadde opplevd at arbeidstakere i deres bedrifter hadde vært utsatt for overgrep. Denne bransjeforeningen som driver med varig tilrettelagt arbeid for mennesker med utviklingshemmning, har vært veldig opptatt av å hindre overgrep og har hatt ønske om å kunne kreve slik attest i flere år.

Mange av de ansatte i disse bedriftene er derfor sårbare og utsatte, og det er vanskelig å se at det skulle være mindre behov for å ha krav på politiattest for personell med samme type ansvar i forhold til den enkelte på arbeidsplassene, enn det har for tjenester de samme personene har krav på ellers. Over 30 % av de ansatte er utviklingshemmet, og en annen stor gruppe ansatte er personer med psykiske diagnoser av ulike art.

Derfor er det så viktig at en i disse bedriftene er meget oppmerksomme på risikoen for overgrep, at en har gode rutiner og at en kan kreve politiattest.

De viste til at Stortinget hadde vedtatt slike regler for de som yter helse- eller sosialtjenester til barn eller utviklingshemmede, men at dette kravet  ikke gjaldt de ansatte som skulle ha ansvar for de samme personen på jobben i for eksempel i en  Veskt bedrift. Kravet gjaldt hjemme, men ikke på jobben.

Sv menet dette var et viktig tiltak og tok saken opp med Regjeringene.

Det har tatt tid å få dette på plass, men nå er vi veldig glade for at dette nå blir iverksatt.

Arbeidslivet skal være tryggt for alle.