Karin Andersen

Det var med store ord og bryskt blikk Høyres Røe Isaksen skrev i Dagsavisen tirsdag i forrige uke. Når Høyre skal gjøre noe med fattigdom har de tre metoder. Den første er å gjøre de fattige enda fattigere, den andre er å nekte folk å be om hjelp slik de gjør med tiggeforbudet de har vedtatt. Og den tredje er å se bort fra forskningen som så klart forteller oss at Høyres metoder bare leder til mer fattigdom.

Dette er fattigdomslinja og ikke arbeidslinja. Høyre sprer fordommer både om arbeidsløse og om SV. Arbeidslinja må bygge på kunnskap, kvalifisering, inkludering og arbeid mot diskriminering. Ved å redusere utrygghet og ved å hjelpe folk med de problemene de har, vil flere makte å få og beholde jobbene sine.

SV jobber for at det skal bli enklere å bruke flere stønadsordninger som inntekt under utdanning og kvalifisering og arbeidsutprøving. Det er arbeidslinja. Høyres tror at det er for fett og for lett å være uten arbeidog inntekt og vil kutte i ytelsene. Denne fattigdomslinja er SV uenig i.

Skal arbeidslinja med rette kunne kalles arbeidslinja må man forholde seg til virkeligheten for dem som sliter og ikke til fordommene blant høyrefiffen. Det sterkeste beviset på at Høyre tar feil er deltakelsen i arbeidslivet. Høyre tegner stadig opp et bilde av at Norge er en nasjon av latsabber. Det er usant. Sannheten er at nesten ingen land har så høy yrkesdeltakelse som Norge. Det har vi samtidig med at vi har anstendige ytelser til folk som er syke eller fattige.

Friheten for enkeltmennesket til å kunne be om hjelp i ytterste nød er helt grunnleggende, derfor stod SV bak forslaget som førte til opphevelse av løsgjengerloven i 2005.  En kan ikke forby sosial nød. Det er ingen som ønsker tigging, men en kan ikke forby alt en ikke liker. Det fører galt avsted.

Likevel kan det ligge forhold bak tigging som man er nødt til å ta på største alvor. Derfor er organisert tigging forbudt, det samme gjelder pågående og truende tigging og vi har selvsagt et forbud mot menneskehandel. Derfor kan ikke Høyres ønske om å jage folk som tigger være noe annet enn et ønske om å drive renovasjon. Når du vil bruke politiet til å fjerne folk som sitter rolig og ber om hjelp kan det ikke handle om annet enn at vi skal slippe å se fattigdommen.  Likevel forsvinner ikke folk med alvorlige problemer og nød selv om man vedtar det.

Det er vanskelig å se for seg noe som helst som blir bedre av et forbud mot tigging. Det er helt klart at rusproblemet i samfunnet ikke blir mindre av dette, snarere motsatt. Rus kan man bare jobbe mot ved å sørge for bedre behandling. De politiressursene vi har må vi heller bruke på å ta bakmenn istedenfor å jage brukerne.

En annen del av tiggepolitikken, og som jeg mistenker er det Høyre egentlig vil gå løs på, er jo romfolket. De jages nå over hele Europa. I flere land piskes hat mot utsatte minoriteter opp. SV vil advare Høyre mot den veien partiet nå velger, den kan føre riktig galt av sted.

Skal rombefolkningen kunne komme ut av elendigheten som driver dem hjemmefra mener SV at europeiske land samarbeide om tiltak som bedrer nøden. I disse finanskrisetider kuttes velferd i nesten alle land, og nøden øker. Romfolket får neppe noen skikkelig hjelp noe sted. Norge må se om vi kan bruke EØS-midlene til tiltak i hjemlandene som bedrer romfolkets kår.

Jeg frykter at det Høyre gjør vil gå særlig ut over Romfolket. De ugleses og jages nå over hele Europa. I flere land piskes hat mot utsatte minoriteter opp. SV mener vi må sette inn tiltak mot nøden og ikke mot menneskene som er i nød. Det handler om anstendighet for de som har det aller tøffest.

Det er 2 år siden Eurokrisa eksploderte. Før det kom finanskrise. To alen av samme stykke, som rev vekk tryggheten, arbeidet, hus og hjem og velferden for millioner av mennesker som var totalt uten ansvar og skyld i krisa. Hvor er kritikk av kapitalismen som har skylda for krisa, spør Rolf Amdal i HA. Det gjør han rett i. Men kritikken framføres den, sist på 1 mai på torget i Hamar det jeg i min tale brukte mye tid på det.

Og venstresida er på banen. Sikkert ikke tungt og godt nok, men jeg regner med han har fått med seg at på Island har SVs søsterparti hatt finansministeren etter at høyrepartiene kjørte Island i grøfta og de har ryddet opp, langt mer vellykket enn i andre land. I Nederland er SVs søsterparti nå nesten størst etter at Høyrevridd regjering har som andre høyrevridde regjeringen ensidig sender regningen for egne unnlatelsessynder, til vanlig arbeidsfolk. I mange andre land er venstresida i siget, men dessverre er også nasjonalister og høyreekstreme det. Spørsmålet er vel om sosialdemokratiet virkelig har tatt situasjonen inn over seg og har noen mottrekk som virker.

Det som skjer nå er ikke en økonomisk krise, men en politisk bestemt sosial katastrofe. Den medisinen som skrives ut, gjør ikke pasienten frisk, den dreper lands og enkeltmenneskers mulighet til å klare seg. Det er høyrepolitikk med frie kapital og finansmarkedet, økonomi basert på spekulasjon og ikke produksjon og fri tilgang skatteparadiser, som har skapt krisa. Folk jobber i Hellas. Mer enn oss. Men når nesten ingen betaler skatt, de rikeste ingenting, går det galt. Når bankene blir så store at ikke noe land kan tillate at de går konkurs, går det galt. Staten må gå inn å redde bankene ellers går samfunnet i stå. Da må staten låne mye mer enn de burde og det er det som er bankkrisa nå. Ikke at folk har for mye velferd og fellesgoder, men at gjelden spekulantene har veltet over på statene, må betales med kutt i pensjoner, lønninger, arbeidsplasser, skole og helse til vanlige folk. Som alltid sitter de igjen med regninga for festen de aldri var på.

Og kuttene i velferd hjelper ikke, de bare skader. Nå står 40 prosent av ungdommen i Spania uten jobb. En hel generasjon klare for livet føler seg kastet på dynga. Har hatt møte med organisasjonen Indignados ( de indignerte). Velutdannet unge mennesker som er helt uten håp. De er sinte. Vi må sikre at de retter sinnet rett veg,- nemlig oppover mot finansakrobatene og mot politikere som har latt kapitalismen herje fritt.

I Hellas kuttes offentlige budsjetter og tusenvis av lærere, sjukepleiere og politifolk skal vekk. Mer privatisering er høyresidas svar. Da mener de alt blir bra og billig. OG de bruker gjerne bruker en kvinnelig gründer som vil hjelpe eldre som eksempel. Vel hadde det vært slik hadde vi ikke hatt noe problem. Men det er ikke det saken handler om. Den handler om store internasjonale selskaper som har adresse, ja nettopp i skatteparadis. Selv vil de ikke bidra til felleskassa, men de stikker gjerne sugerøret sitt ned i den for å hente opp store fortjenester til sine eier,e som heller ikke betaler skatt. Men det må de ansatte og alle vi andre. Hva tjener de penger på? Jo det er de ansattes lønns og arbeidsvilkår. Blir det bedre kvalitet og blir det billigere? Nei det er gjort grundige undersøkelser i Sverige om dette, under en borgelig regjering. De likte ikke resultatet, men det viste det vi visste. Kvaliteten er heller litt dårligere, de ansatte taper lønn og stort i pensjon og overskuddet føres ut av landet og havner ja hvor tror dere?

Nettopp, – i skatteparadiser.
Dette er en dårlig deal for alle, bortsett fra eierne av selskapene. Dette har vi ikke ei skattekrone å kaste bort på. Ansatte skal ha trygge faste jobber, rett til heltid og god pensjon. Det fortjener de for de gjør de viktigste jobbene og det de eldre fortjener den beste kvaliteten på omsorgen. Og venstresida står ikke helt uten svar som Amdal påstår. Her er noen av de viktige. Det trengs politisk styring over finanssystemet, inkludert offentlig styring av banksektoren, mer spredt eierskap, mer fellesskap og ikke minst produksjon av nyttig varer og velferdstjenester, og ikke spekulasjonsøkonomi.

Tetter vi ikke smutthullene spekulantene har i skatteparadisene, vil krisene komme, om att og om att, uansett hvor riktig enkeltmennesker og land oppfører seg. Hvis vi ikke tar styringa og innfører skatt på finanssektoren vil pengene fortsatt brukes til skadelig spekulasjon og ikke til framtidas arbeidsplasser.
I tillegg kan nevnes

• Revisjon og gjennomgang av eksisterende gjeld, inkludert restrukturering og ettergivelse av gjeld. Långiverne må ta store deler av tapene.
• Samordnet økning i skatt på formuer og overskudd og felles kamp mot skatteunndragelser. Skattepolitikken skal ha som mål å utjevne økonomiske forskjeller.
• Stoppe nedskjæringspolitikken. Innbyggernes grunnleggende sosiale og økonomiske behov må gå foran hensynet til finansmarkedene.
• Flere av offentlige tjenester og mindre anbud.
• En politikk for utvikling av industri og offentlige investeringer som kan bidra til å redusere ubalansen i utviklingen mellom ulike land og regioner. Politikken må fremme økt sysselsetting, økologisk utvikling, og utvidede sosiale rettigheter i hele Europa.

Gratulerer med dagen alle sammen.
1 mai er den internasjonale dagen for solidaritet, rettferdighet og mot all undertrykkelse, alle de verdiene som gjør et samfunn godt og trygt å bo.
Kampen for framtida, – for hverandre nytter, det er historien bevis på. Folk forandrer verden. Arbeiderbevegelsen former verden med verdiene rettferdighet, fellesskap og frihet. De ville gjøre virkelighet av drømmen i det fantastiske diktet Til ungdommen, Solskinn og brød og ånd, eies av alle.
Diktet har gitt trøst, håp, fellesskap og mot i ei mørk tid for oss alle.
For det er en spesiell 1. mai. Det på går en rettssak etter terrorangrepet på Regjeringen, på AUF på Utøya, et attentat mot alt 1. Mai står for.
Forrige torsdag samlet folk seg der folk samler seg i dag og sang Barn av regnbuen.
”sammen skal vi leve, hver søster og hver bror”, – for det er det det handler om.
En fredelig og sterk markering av at vi ikke lar oss skremme eller splitte.
I dag runger arbeidersangene utover de samme gater og torg.
De sangene uttrykker det samme ønsket og de samme verdiene morderen prøvde å ta fra oss. Men vi synger videre.
Han klarte det ikke!
Og selv om mange familier har opplevd det aller verste, så grusomt at vi andre ikke kan fatte, har de samme menneskene maktet å samle oss andre og slått ring om friheten og demokratiet.
Nå har vi alle et særlig ansvar for å ta vare på de som ble direkte rammet, og å ta ekstra godt vare på de verdiene og den framtidstroa morderen forsøkte å skyte i stykker.

Kampen mot morderens ideologi må tas åpent, kraftfullt og uten å nøle.
Terrorhandlinger var en manns verk, men ideologien og de politiske vrangforestillinger som lå bak, springer ut fra et verdenssyn han ikke er alene om.
Nå ett år etterpå er disse høyreekstreme synspunktene dagligdagse i kommentarfeltene i media, på sosiale medier og i min epostboks. Det flommer over av hat, mot andre mennesker, mot demokrati, mot fredelig sameksistens mellom ulike mennesker. Og mot likestilling og for undertrykking av kvinner. Selvutnevnt diktatorer som hisser til vold, spiller på frykt og som har null respekt for andre.
Lenken mellom disse ideene og Holocost og Breivik er tydelig.
Jeg kommer aldri til å forstå verken Holocost eller terrorhandlingene.
Men en ting vet jeg. De er to alen av samme stykket.
Breivik, et enkeltmenneskes politiske fanatisme og stormannsgalskap.
Holocost det samme politiske synet satt i system.

Stilt overfor slik råskap og hat spør vi oss slik Nordal Grieg gjorde i sangen Til ungdommen. Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?

Og han svarer:
Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd, Troen på livet vårt, menneskets verd.

Og det er det som står på spill. Menneskets verd.

Der forskjellene mellom fattig og rik øker, der vokser arbeidsløsheten, håpløsheten, utryggheten og fremmedfrykten. Krenkede mennesker trenger vår solidaritet. For utrygghet og håpløshet kan gi grobunn for farlig nasjonalisme.
Letingen etter syndebukker fører nesten alltid til ” De andre”, de fremmede, de som ser annerledes ut. De har sikkert skylda. Det sparkes sjelden oppover, bare nedover, på de som er i en ennå verre situasjon.

Og jeg vil si så strek jeg kan. Terrorister er aldri fattigfolks forkjempere. De er aldri undertryktes talerør. De er kun opptatt av seg selv, men hvis de klarer å piske opp hat mot andre og tilby fellesskap til noen som har mistet alt håp og som opplever seg utstøtt, ubrukelig, kan de få oppslutning, og ved det mot til å gå videre.
Derfor er det så uendelig viktig at vi kan gi alle folk, uavhengig av hvem de er gode fellesskap og god tilhørighet, i nabolag, på arbeidsplassen, i kommunen og i landet.
For det er ikke forskjelligheten som er farlig. Det er mangel på tilhørighet og respekt som er farlig og fører til hat.

Derfor er alt vi gjør for at barn og unge skal lykkes i å realisere sin evner, føle mestring og framtidstro så viktig.
Derfor er muligheten til å få jobb så viktig.
Derfor er forslaget om en bedre boligpolitikk som LO lanserte i dag så viktig.
Bolig er et hjem. Det trenger alle, men nå har det blitt for dyrt for mange unge, for ikke å snakke om hvor umulig det er fr mange vanskeligstilte på trygg og uten arbeid. Hvordan skal de ha råd til et hjem?
Derfor må vi bygge flere boliger og sikre at prisen på flere av dem blir lavere enn nå, slik at alle kan bo trygt.

I morgen er det 2 år siden Eurokrisa eksploderte. Før det opplevde vi finanskrise. Også 2 alen av samme stykke, som rev vekk tryggheten, arbeidet hus og hvem og velferden for millioner av mennesker som var totalt uten ansvar og skyld i krisa.
Nå står 40 prosent av ungdommen i Spania uten jobb. 40 prosent, en hel generasjon klare for livet, kastet på dynga.
I Hellas kuttes offentlige budsjetter og tusenvis av lærere, sjukepleiere og politifolk skal vekk.
Det som skjer er ikke en økonomisk krise men en politisk bestemt sosial katastrofe. Den medisinen som skrives ut, gjør ikke pasienten frisk, den dreper lands og enkeltmenneskers mulighet til å klare seg.
Det er høyrepolitikk med frie kapital og finansmarkedet, økonomi basert på spekulasjon og ikke produksjon og fri tilgang skatteparadiser, som har skapt krisa. Folk jobber i Hellas. Mer enn oss. Men når nesten ingen betaler skatt, de rikeste ingenting, går det galt. Når bankene blir så store at ikke noe land kan tillate at de går konkurs, går det galt. Staten må gå inn å redde bankene ellers går samfunnet i stå. Da må staten låne mye mer enn de burde og det er det som er bankkrisa nå. Ikke at folk har for mye velferd og fellesgoder, men at gjelden spekulantene har veltet over på statene, må betales med kutt i pensjoner, lønninger, arbeidsplasser, skole og helse til vanlige folk. Som alltid sitter de igjen med regninga for festen de aldri var på.
Og disse kuttene hjelper ikke, de bare skader.
Det trengs politisk styring, mer spredt eierskap, mer fellesskap og ikke minst produksjon av nyttig varer og velferdstjenester, og ikke spekulasjonsøkonomi.
Tetter vi ikke smutthullene spekulantene har i skatteparadisene, vil krisene komme, om att og om att, uansett hvor riktig enkeltmennesker og land oppfører seg.
Hvis vi ikke tar styringa og innfører skatt på finanssektoren vil pengene fortsatt brukes til skadelig spekulasjon og ikke til framtidas arbeidsplasser.

Og arbeid er viktig. Den viktigste saken i 1. mais historie. Ikke rart det for det er arbeid vi lever av, både hver enkelt og hele land.

Arbeid er den viktigste fordelingsmekanismen for penger og makt.
Arbeid gir den enkelte frihet og selvbestemmelse, og organiserte arbeidsfolk har skaffet seg politisk innflytelse som har tvunget fram velferd og goder til alle.
Denne makta er så uendelig viktig og den står i fare for vi ser sterke krefter som ønske å svekke fagbevegelsen.
Hvordan. Jo foreksempel ved å ønske at flere skal jobbe som vikarer og at bemanningsbyråer skal være sett på som ordinært arbeid og at fler og fler skal jobbe som innleid. Da vet vi hva som skjer. Færre organiserer seg. Den enkelte ansatte har ikke det nødvendige fellesskapet som skal til for at en kan ivareta sine rettigheter. Den politiske makta som fagbevegelsen har forvitrer, lønningene synker og forskjellene øker.
Derfor er SV i mot vikarbyrådirektivet. Fordi vi frykter at det øker risikoen for at EU vil tvinge oss til å svekke AML slik at flere må jobbe som vikar og innleid og færre få fast jobb.
Det er uenighet i Regjeringen om dette. AP mener direktivet er bra. SV og SP er i mot og det synet deler vi med LO, Unio og YS, en nesten samlet fagbevegelse er som oss i mot at vi skal ta denne store risikoen med bestemmelser som hindre at vikarbruk og innleie i å skli helt ut. Det løsarbeidersamfunnet som høyrepartiene vil ha, er jo nettopp dette arbeiderbevegelsen har sloss mot i all sin tid. Høyrepartiene og arbeidsgiveren er også for direktivet. Men alle 3 regjeringspartier er dundrende enige i at vi ikke vil svekke AML og at vi skal sikre vikarer like lønns og arbeidsvilkår som fast ansatte. Det er jeg glad for.

Og det er sterke krefter som ønsker en svekket fagbevegelse og færre faste jobber. Det ser vi i kampen mot sosial dumping. Det handler både om at folk som kommer til Norge skal behandles like godt og ha samme betaling som norske arbeidstaker. Det er uetisk å utnytte andre. Men det handler også om at stopper vi ikke dette umoralske, men svært lønnsomme utnyttingen av folk, vil det smått om senn gjøre at lønningene til vanlige folk i Norge går ned.
Og det vet høyresida. Derfor har de stemt i mot de viktigste tiltakene mot sosial dumping, slik som solidaransvar for lønn og at tillitsvalgte skal ha rett til å vite om innleide får skikkelig lønn og samme arbeidsmiljø som andre. Og de har klart sagt fra hva de ikke liker. De er i mot fordi tiltakene hindrer konkurranse på lønn.
Det betyr å gå ned i lønn det, for renholdere, bussjåfører, butikkansatte og bygningsarbeidere. Gå ned i lønn for å beholde jobben i konkurranse med folk som desperate etter jobb og finner seg i å bli behandlet dårlig.
Og dette er de samme Høyrepartiene som klager over at det er for mange på trygd her i landet. Hvordan skal folk som fra før har dårlig helse skulle få jobb når det er fritt fram for å leie inn en sprek 25 åring fra Polen og underbetale vedkommende. At flere av den slites raskt ut er en annen stygg side av saken. Jeg har hatt møter med fellesforbundet der de viser til at for eksempel i renovasjonsbransjen holder de innleide utenlandske ansatte bare noen år. Så er de utslitt og sendes hjem. Det er umoralsk og det skaper et arbeidsmarked som er helt umulig for vanlig folk, med vanlig helse og trenger å jobbe fram til pensjonsalderen. Selv i dag er det ikke renholdere som står i jobb til de kan få pensjon. De er utslitt lenge før og klarer vi ikke å stoppe sosial dumping blir det verre for alle og færre vil klare å være i jobb.
Det blir flere syke på trygd og flere med så dårlig lønn at de ikke får endene til å møtes. Ikke bra for noen, uten for de som skal stikke gevinsten i lomma.
Høyresida samler seg nå.
Hva samles de om?
Jo særlig 3 ting.

• De vil angripe arbeidstakernes rettigheter og trygghet.
• De vil at inntekten til de nederst på rangstigen skal ned
• Og de vil slippe finansakrobatene til med sugerør ned i våre kommunekasser ved å sette velferden vår på anbud.

I arbeidslivet vil de ha flere midlertidige og utrygge stillinger, de vil svekke kampen mot sosial dumping og svekke AML regler om arbeidstid. Flere skal jobbe seint og tidlig uten krav på overtidstillegg. Dette arbeidslivet blir verken åpent for flere som trenger å få slippe inn og skulle de lykkes i å presse vanlig folks lønninger ned, vil vi oppleve her i landet det vi ser i andre land, nemlig at folk i full jobb ikke kan forsørge seg selv. at dette er grovt urettferdig er viktig for meg, men det er også skadelig for landet. Dette vil ikke skape verdier, det vil svekke verdiskapingen.

Angrepet på de fattigste er ennå verre. Noen av de sykeste fattige skal klare seg med 70 kroner dagen hvis de ikke finner seg i pisken Erna vil svinge over den. Jeg har kalt denne politikken kunnskapsløs og meiningsløs. Å leve i fattigdom fører heller til passivitet, marginalisering og isolasjon enn til økt aktivitet. Det er ikke er dårlige holdninger og ønske om å leve av trygd som går i arv. Det er de uløste bakenforliggende problemene folk har som går i arv. Derfor må en styrke det sosialfaglige arbeidet og legge mindre vekt på den feilslåtte ideen om at dersom en gir folk trygge ytelser, nok å leve av, så blir det en fattigdomsfelle. Alt snakket om tvang og pisk mot folk som sliter bygger bare opp under fordommer mot folk og gjør at vegen til arbeid blir enda lengre enn før.
Hvis noe er en fattigdomsfelle så er det at mange ikke får den hjelpen de har krav på
I front for disse ideene står Høyre og Erna Solberg. De bryr seg null om fakta som at studier gjort fra Høgskolen i Oslo som viser at folk på sosialhjelp er sykere enn mange på uføretrygd. De trenger helsehjelp, lenge. Kanskje blir de aldri friske. Kanskje de egentlig skulle hatt uføretrygd framfor jobbplikt?
Det er ingen krise at folk som er for syke og har massive problemer får en trygg inntekt. Det er krise hvis de ikke får det. Da øker fattigdommen. Folk får ikke får jobb av å være fattige. Fattigdom er en nedadgående spiral som fører inn i enda mer ulykke.

Den systematiske nedvurderingen og respektløsheten overfor folk som sliter ødelegger mulighetene for mange.

Det siste er privatiseringsiveren, fordi det skal bli så bra og billig. Da må jeg tilbake til skatteparadisene for dette henge nemlig nøye sammen. Jeg ser at Høyresida gjerne bruker en kvinnelig gründer som vil hjelpe eldre som eksempel. Vel hadde det vært slik hadde vi ikke hatt noe problem. Men det er ikke det saken handler om. Den handler om store internasjonale selskaper som har adresse, ja nettopp i skatteparadis. Selv vil de ikke bidra til felleskassa, men de sikker gjerne sugerøret sitt ned for å hente opp store fortjenester til sine eiere som heller ikke betaler skatt. Men det må de ansatte og alle vi andre. Hvor tjener de penger? Jo det er bare en ting å tjene på og det er de ansattes lønns og arbeidsvilkår. Blir det bedre kvalitet og blir det billigere. Nei det er gjort grundige undersøkelser i Sverige om dette, under en borgelig regjering. De likte ikke resultatet, men det viste det vi antok. Kvaliteten er heller litt dårligere, de ansatte taper lønn og stort i pensjon og overskuddet føres ut av landet og havner ja hvor tror dere?
Nettopp, – i skatteparadiser.
Dette er en dårlig deal for alle, bortsett fra eierne av selskapene. Dette har vi ikke ei skattekrone å kaste bort på. Ansatte skal ha trygge faste jobber, rett til heltid og god pensjon. Det fortjener de for de gjør de viktigste jobbene og det de eldre fortjener den beste kvaliteten på omsorgen.

Noen ganger må jeg tenke på hvor heldig jeg er som er født i Norge. I et rikt land, etter krigen. Det er tilfeldig. Jeg kunne jo vært født i slummen i India, i en flyktningeleir i Gaza eller i Afghanistan. Tenk hvis det var meg som var en av de fortvilede mødrene som gjør alt de kan for å få barna sine i sikkerhet og er desperate eller at de skal få et bedre liv ette annet sted i verden. Hvordan hadde vi tenkt hvis vi var et sted uten håp for framtida. Hadde vi dradd. Jeg tror det. Og jeg blir eitrende forbannet hver gang jeg hører disse menneskene blir omtalt som lykkejegere. De gjør det enhver ansvarlig mor og far vil gjøre, nemlig få ungene sine di de tror de er trygge. Norge kan ikke hjelpe alle men vi kan hjelpe noen. Mange slik barn har vært i Norge i flere år. Også her på Hamar. De har slått rot. De er norske, kjenner ingen annen virkelighet. De er våre barn. De 450 barna som er i en slik situasjon burde få bli her. Det er skam at vi ikke i det minste kan vise litt raushet overfor dem og la dem få bli.

Det er 3 stor utfordringer i verden.
Det er rettferdig fordeling mellom folk og land og kamp mot fattigdom hvor den er.
Det er hvordan vi skal kunne leve sammen i fred på tvers av ulikhet. Og det er klimakrisa.

Klimakrisa er annerledes enn de andre. Den rammer alle, den er usynlig ennå og den kan ikke gjøres om att hvis det skulle gå galt.
Men klimapolitikk handler ikke om å fryse mer om vinterne og ha det stusselig og ugreit.
God klimapolitikk handler om nye arbeidsplasser vi kan leve av i framtida. Derfor er det lurt å ligge foran i løypa for å skape slike arbeidsplasser. Derfor har Regjeringa i klimameldinga laget et fond så omstillingen skal bli mulig og ikke føre til at arbeidsplasser legges ned og flyttes.
God klimapolitikk er jernbaneutbygging, dobbeltspor til Lillehammer og mer gods på jernbanen så vi slipper den fæle trailertrafikken rundt øra når vi er på vegen. OG det må jo mange. Derfor er biler som bruker lite eller ingen bensin viktig. Da blir det faktisk billiger å reise. Husene våre må bruke mindre strøm og bli bedre til å holde på varmen. Det er vel heller ingen som vil savne høye strømregninger tror jeg.
Og vi må la de som forurenser mye betale mer.
OG vi må ta omstilling i Norge. Det er bra og lurt på flere områder. For det første er det bra å få et klimavennlig samfunn og klimavennlige arbeidsplasser her. Vi skal jo ha noe å leve av framover.
Og det er nødvendig for å få fattigere land med på nødvendige kutt. Hvis ikke vi som forurenser mye og er rike tar vår del, er det vel ingen som tror at de som ikke har skylda, skal ta hele regninga.
God klimapolitikk er helt nødvendig skal vi berge framtida vår og derfor er jeg glad vi nå har tatt viktige steg framover.

Norsk Folkehjelps 1. mai aksjon støtter i år folk i utviklingsland som sloss for folkelig kontroll over naturressurser i eget land. Å ha det var avgjørende for vår gode utvikling. Først vannkraften og konsesjonslovene. Så olje og gass forekomsten. Vi kunne ha solgt rettighetene og fått kontanter når landet sårt trengte det. Men gudskjelov hadde vi framsynte politikere som sa at nei. Dette skal vi eie sammen og gevinsten skal komme alle til gode.
Jeg har vært i Stavanger på Oljemuseet og sett brevet fra et amerikansk oljeselskap til den Norske stat på 50 tallet med tilbud om å kjøpe oljerettighetene for noen millioner. Enormt mye penger da, småpenger i dag når en ser på hva det har betydd at politikerne sa nei og sikret at gevinsten også fra dette har kommet alle til del. Verden over kappes multinasjonale selskaper om kontrollen over naturressursene i fattige land, som er i pengenød og lures til og selve arvesølvet for å skaffe arbeid til noen få. De store gevinstene ser de og folk aldri noe til. Derfor er den aksjonen Norsk Folkehjelp nå har så viktig fordi den hjelper folk å kunne sloss for retten til å få del av godene og til selv å ha kontroll over vann, jord og naturressurser.

1. mai er historie, men mest av alt handler det om framtida, om å gi makt til de maktesløse, rettferdighet og menneskeverd for alle. OG de som gikk foran oss forstod at skulle de lykkes, måtte de stå sammen på tvers av alt som kunne skille og var ulikt.
”Arbeidere i alle land, foren eder” er minst like aktuelt nå når både arbeidsmarkeder og kapitalmakt og finansmakt er globalisert.
Og enda viktigere er det at vi forstår at det ikke er religion, nasjonalitet, kjønn, hudfarge eller funksjonsevne som er avgjørende for ei god og trygg framtid, det er evnen til å lage det store romslige ” Vi’et” som kan gjøre at vi når målet.
Solskinn og brød og ånd, eies av alle.
Gratulerer med dagen.