Archive for March, 2014

Ikke størrelsen det kommer an på, Sanner.

Nå har jeg vært på flere debatter der Sanner har sagt at det ikke vil bli satt et tall på innbyggere. Derfor bør han med en gang si fra at det er uaktuelt å følge rådet utvalget har nedsatt. Dette er kanskje det mest meningsløse mål en kan finne på, sier kommunalpolitisk talsperson i SV Karin Andersen.
Slik storparten av disktriks-Norge ser ut, er dette ikke gjennomførbart uten at folk får mange mil til kommunesenteret og at områder som i hverdagen ikke er en naturlig felles bo og arbeidsregion, blir slått sammen. Det har lite for seg, hvis en da ikke vil legge bygder øde.
Kommunene rundt byene er ofte større enn dette måltallet, men klarer allikevel ikke å gi god nok velferd og skaffe nok kvalifiserte fagfolk. Barnehagelærere er jo et veldig aktuelt stikkord. Mangelen på fagfolk løses ikke med storkommuner, men ved å utdanne mange nok og sikrer lønn og arbeidsforhold så de vil jobbe i kommunene.
Det er ikke felles arealplanlegging mellom Trysil, Engerdal, Stor Elvdal, Rendalen og nesten resten av nord Hedmark som er problematisk. Det er samarbeid mellom kjempestore kommuner som Oslo, Bærum og Lørenskog som må samordnes og da er et måltall på antall innbyggere helt meiningsløst.

Høyre og FRP har sagt at dette ikke er en ren spare penger reform. Og de til gode å bevise at store kommuner er bedre enn små til å gi folk god velferd, sikre nok fagfolk og at innbyggerne har reell medbestemmelse. Alle brukerundersøkelser til nå har vist at det slett ikke er størrelsen det kommer an på, hvis en er opptatt av kvalitet, innbyggertilfredshet og mulighet til å delta for folk flest.

27

03 2014

Pisa er ensretting

I flere år har Pisa testene tatt alt for stor plass både i skolen og i diskusjonen om skolen.
De som iveret mest for Pisa testene, er merkelig nok de samme som har kritisert norsk skole for å være en ” On size fits all” skole. De har kalt skolen helt feilaktig for en enhetskvern.
De som sier de vil ha mer mangfold i skolen, har også ivret mest for Pisa testene. Så feil går det an å ta.
Kanskje på tide å se på hva Pisa er og hva den ikke er.
I tidsskriftet Skola og samhelle, 10 mars 2014 skriver professor Svein Sjøberg følgende:

“Det er viktig å kjenne noen grunntrekk ved PISA-testen hvis man skal kunne vurdere hvilken betydning den skal tillegges, og om man skal «tro» på den eller ikke. Et viktig poeng er at PISA faktisk er helt tydelig på at de ikke tester skolekunnskaper. Like klart sier PISA at de ikke forholder seg til landenes læreplaner, og at oppgaver ikke kan tas med i PISA hvis de er typiske skoleoppgaver. Likevel hevder de å ha utviklet et universelt gyldig mål for kvaliteten til et lands skolesystem. Det er ikke helt lett å gripe logikken.”
Dette er altså fakta og likevel blir Pisa omtalt som om det er noe som sier noe om skolekunnskaper. Hvorfor har det blitt slik?
Selvsagt fordi alle vil at barna skal få en god skole, lære mye og klare seg godt. Men hjelper Pisa oss til det?
Hvilke fag og tema er viktig og uviktig i Pisa? Lesing, regning og naturfag er viktig, men det er ikke historie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, kunst, musikk, litteratur, praktiske eller estetiske fag, etikk, filosofi etc. Så snever er læringshorisonten. Likevel presenteres og tolkes PISA-rankingen som et mål for kvalitet i skolen vår. Hvis vi lar Pisamålene styre, risikerer vi at alt annet enn PISA-fagrelevant skyves til side for å liksom få en «bedre skole».
Det er alvorlig og rett og slett feil. Å lære basisfag er viktig, men skolen skal lære og utvikle så mye mer. Gangs mennesker, ikke mindre enn det og da trengs et bredt læringssyn, metoder og emner.
Det er OECD som har utviklet Pisa og den har vokst ut av OECDs mandat og formål, nemlig å fremme økonomisk utvikling i en konkurransepreget global frihandel. Pisa er altså et politisk prosjekt for høyrepolitikk og de sterkest privilegerte øknomisiske kreftene i verden som vil at hele verden skal tenke som dem.
På tide å få debatten om skolen til å handle om barnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen. Den er omfattende, men for å nevne noe som er viktig:
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

23

03 2014

Brukersirkus

NAV-NordstrandFor kort tid siden inviterte arbeidsministeren 80 mennesker som har brukt Nav på forskjellige måter til å komme med tips og råd om et bedre Nav. Å lytte mer til folk med erfaring er et veldig godt initiativ, hvis statsråden hadde ment alvor med det. I dag kom beviset på det motsatte.

Arbeidsministeren presenterte et utvalg som skal se på organiseringen av Nav. Utvalget ledes av en tidligere direktør i kommunenes interesseorganisasjon, KS. Utvalget består av leder etter leder, direktør etter direktør.

Skal man finne ut hva det er viktig å gjøre med Nav må det jo være alle de som har brukt Nav sammen med de ansatte i Nav som er de viktigste å spørre. Ingen vanlig ansatte, ingen tillitsvalgte og kun en person som har brukerperspektivet som hovedbakgrunn.

Var allmannamøtet med brukerne bare sirkus for Eriksson? Det er mange godt erfarne og kompetente brukere som burde ha en selvskreven plass i Nav-utvalget, hvis det beste for de som trenger systemet var viktigst.

Men når Robert Eriksson lager utvalg da blir ikke folk med nedsatt funksjonsevne representert, ikke ungdom som sliter med systemet eller som er arbeidsløse og ikke folk som mottar økonomisk sosialhjelp. Her skal nemlig direktørene fortelle hva som er best, sånt mener visst Eriksson at vanlige folk ikke har noe med.

Sosialministeren har satt ned et utvalg som skal gi ham de svarene han ønsker seg. Regjeringen vil ha færre Nav-kontor, da får ikke de som trenger noen å snakke med lenger ha et kontor å gå til, det blir lenger mellom folk og system, færre som får møte sin saksbehandler. Da kan problemene bli større, heller enn mindre og tilliten svekkes i stedet for å styrkes.

Regjeringens vei er oppskriften på verre sosiale forhold, dårligere oppfølging av de som trenger det mest og sentralisering helt uten tanke på konsekvenser.SV krever at statsråd Eriksson tar inn flere bruker- og ansattrepresentanter i det nye utvalget.

20

03 2014

Strøm på Røros og Solørbanen, bare lureri fra Høyre og FRP?

I valgkampen sa Erna Solberg.

http://www.ostlendingen.no/nyheter/elverum/erna-kom-fra-oven-1.8030969

Sitat Erna Solberg: «– Ja, vi er for elektrifisering av Røros- og Solørbanen, men først må hele prosjektet utredes. Vi må få kostnadene på bordet. Både for skognæringen, passasjertrafikken og miljøet er elektrifisering en god løsning. Men jeg kan ikke love at elektrifiseringen vil være gjennomført i kommende fire årsperiode.»

SV fikk dette inn i Nasjonal transportplan. Egentlig ble det besluttet i Stortinget i fjor en planprosess for elektrifisering av alle gjenværende dieselstrekninger.

Det står ikke et ord om arbeid med elektrifisering av disse banestrekningene i Jernbaneverkets handlingsprogram 2014 – 2017 som nylig ble godkjent av Samferdselsdepartementet.
Det betyr i rene ord at regjeringen ikke vil følge dette opp.
Dette er den viktigste strekningen skal en få et sammenhengende godstransport nett og dobbeltspor mellom midt og øst- Norge , avlastning på godsterminalen på Alnabru og mindre transport på veg.

Jeg tar dette opp og krever det tatt inn.
Hva gjør H og FrP med at deres egen regjering nå skrinlegger det de har lovet?

Det betyr enda flere trailere på E6 og riksveg 3 , alt for trang om plassen på jernbanesporet til Hamar og videre oppover i Gudbrandsdalen og på alle srekningen inn mot Oslo og på Alnabru. At Frp og Høyre regjeringen skrinlegger planen om å få elektrisitet på Røros og Solørbanen gjør at tafikksikkerhet, klima, miljø og framkommelighet, blir skadelidende.

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen har beregnet at Intercity-utbyggingen vil minst bli 700 millioner rimeligere dersom 470 kilometer elektrifiseres på Røros og Solørbanen.
Ved en elektrifisering kan Intercity-utbyggingen skje smidigere.
Elektrifiseringen gjør også at det kan spares 1,1 milliarder i krysningsspor på Dovrebanen og mye transport kan føres over fra vei til tog. Kapasiteten for godstransport tredobles.
Storbiltrafikken på veiene i fylket reduseres. Det blir en god gevinst for både miljø, trafikksikkerhet og ikke minst økonomisk skognæringen.
Høyre og FRp svikter sine løfter fra valgkampen ved første korsvei, hvis de ikke sørger for at dette er på plass igjen slik SV og de rødgrønne fikk vedtatt.

SV krever at regjeringen setter i gang jobben med å få strøm på Røros og Solørbanen nå.

http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Jernbanemagasinet/Nyhet/Handlingsprogrammet-2014-2023/

20

03 2014