Karin Andersen

SV vil ha en kraftig økning av ramma i jordbruksoppgjøret.
Forslag om å sentralisere landbruket må stoppes.
SV vil ikke godta endringer som styrker de store bruka på bekostning av de små.

Tvert i mot må all matjord holdes i hevd og dyrkes i hele landet. Derfor må kombinasjonsbrukerne fortsatt være bærebjelken i landbruket. SV går mot industrilandbruk og økninger for de største, som ødelegger for melkeproduksjon i hele landet og sette dyrehelsen på spill. Det må bli lagt til rette for dyrking av mer korn, frukt og grønt. Sosiale ordninger som pensjonsordningene, som er veldig viktige for rekrutteringen til landbruket, må beholdes.
Dette er utgangspunktet for våre forhandlinger med de andre partiene på Stortinget. Sylvi Listhaug og regjeringen har forsøkt å presse gjennom sin ytterliggående landbrukspolitikk. Nå må Stortinget ta ansvar. SV har derfor invitert alle de andre partiene til å bli med og ta ansvar for at vi fortsatt skal ha landbruk i Norge. SV er klare til å kjempe for trygg mat, dyrevelferd, levende bygder og distrikt, og miljøvennlig produksjon.

Det lovfestede formålet til Nav er å «møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.» Skal Nav klare det er det nødvendig å sikre at hver enkelt borger kan møte Nav på en god og trygg måte, få god veiledning og hjelp til å finne frem i systemet.
Det har vært reist sterk kritikk mot Arbeids- og velferdsforvaltningen for svikt i saksbehandlingen av enkeltsaker og mangelfulle rutiner. Riksrevisjonen har dokumentert omfattende problemer med tanke på kvalitet i de tjenestene Nav utøver og hvordan Nav driver myndighetsutøvelse. Brukerorganisasjoner og et nær samlet politisk Norge har sett de problemene som finnes.
Befolkningen trenger et Nav som fungerer. For de fleste vil møtene fungere greit, men når det oppstår misforståelser, problemer eller folk ikke når frem på den måten de ønsker trenger vi noen som på en enkel måte kan hjelpe Nav og den som bruker Nav til å forstå hverandre, til å sikre at den som trenger Nav får riktig og god informasjon og til å veilede om hvordan systemene fungerer. Det er nødvendig med et Nav-ombud.
Det er i dag fra statlig side utbygd fylkesvise pasient- og brukerombud som dekker den statlige spesialisthelsetjenesten samt det meste av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg er det i enkelte kommuner etablert ombudsordninger som blant annet bistår innbyggerne når det gjelder spørsmål om økonomisk sosialhjelp.
Behovet for en ombudsordning for brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen har blitt tatt opp fra flere hold. Hovedformålet med å etablere en faglig uavhengig ombudsordning for arbeids- og velferdsforvaltningen vil være å bidra til å styrke brukernes rettssikkerhet gjennom oppfølging av enkelthenvendelser, særlig rettet mot klager som ikke passer inn i de formelle klageordningene som for eksempel klager vedrørende tilgjengelighet, saksbehandlingstid, kvalitet på tjenester, saksbehandleres oppførsel, manglende gjennomføring av vedtak og andre lignende forhold.
Tradisjonelle rettshjelpsoppgaver som blant annet bistand til å sette opp klager, informere om regelverk og representere enkeltbrukere overfor forvaltningen vil også være viktige oppgaver. I tillegg vil et ombud kunne gi tilbakemeldinger til forvaltningen om systemiske feil og mangler basert på de mottatte erfaringer fra folk som møter Nav.
Et ombud for arbeids- og velferdsforvaltningen vil kunne utfylle det viktige arbeidet rettighetshjelp fra organisasjoner utgjør. Ombudet supplerer også Sivilombudsmannen og den offentlige rettshjelpsordningen. Den forsterkede rettssikkerheten en ombudsordning representerer, er godt begrunnet fordi tjenestene Nav forvalter er så avgjørende viktig for livet til de som trenger Nav.
Forslagsstiller viser til merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, senest i Innst. 416 S (2012–2013). Der foreslår disse partiene rask innføring av et ombud.
“Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen ved flere anledninger siden 2009 uttalt at man vil vurdere innføringen av Nav-ombud, og at man vil fremlegge en egen sak for Stortinget om dette. Fire år er snart gått uten at regjeringen har fremlagt egen sak om Nav-ombud.
Disse medlemmer mener det er behov for et Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet, og for å legge til rette for dialog mellom Nav og brukerne, og sikre at ikke mangelfull oppfølging og bistand skal føre til et for dårlig tilbud til brukerne.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2013 fremme forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.»
Etter stortingsvalget skulle det, med det som bakteppe, være et klart flertall for å innføre Nav-ombud raskt.
18. juni 2013 sa daværende stortingsrepresentant, og nåværende arbeids- og sosialminister, Robert Eriksson følgende i Stortinget:
«En av mine saker, som jeg har kjempet for i snart åtte år, er å få på plass et Nav-ombud. Jeg ble veldig glad da jeg så den nye regjeringsplattformen, der man skulle vurdere et Nav-ombud. Ennå har det ikke kommet noe på det området.»
Samme dag uttaler Høyres representant, Torbjørn Røe Isaksen følgende:
«Når Høyre har gått igjennom forslagene, er det mange forslag vi støtter. Vi har bl.a. vært enig i behovet for et Nav-ombud – ikke for å få et ombud etter modell fra f.eks. barneombudet, men etter modell fra pasientombudet – som skal være en slags fasilitator for dialog, for å bruke en uttrykksmåte som kanskje kunne kommet fra Utenriksdepartementet, mellom bruker og system.

Mange saker kunne kanskje unngått å komme til klagebehandling dersom man hadde hatt en litt bedre dialog – man kunne satt seg ned med en tredjepart og løst det på den måten istedenfor å gjøre det til en langtrukken klageprosess.»
Forslagsstiller vil invitere de to nåværende statsråders partier, sammen med KrF, til endelig å få innført Nav ombud.

Forslag
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.»

Det er ikke alt som egner seg for butikk. Sånn er det med arbeidsrettede tiltak som skal sikre trygghet og en god vei inn i arbeidslivet for folk som av ulike grunner trenger hjelp til det.
Regjeringen har varslet at den ønsker å iverksette en storstilt kommersialisering av sektoren ved å bruke rene kommersielle anbud i mye større grad enn i dag. Ved å kjøpe slike tjenester som om de var en vanlig vare i et vanlig marked risikerer man at seriøse og erfarne tiltaksarrangører taper anbud for kommersielle aktører som har profitt som formål i stedet for å sikre langsiktig og god tilknytning til arbeidslivet for de som trenger hjelp.
Forslagsstiller viser til melding til Stortinget nummer 46 (2012–2013), Flere i arbeid. Der fastslo den rødgrønne regjeringen at kommersialisering i den form arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) nå tar til orde for ikke er riktig for denne type tiltak.
Tiltak i skjermet sektor, offentlig eide tiltak og ideelle organisasjoner som driver tiltak uten fortjeneste for folk ned nedsatt arbeidsevne, må skilles ut som egne tiltak og anskaffes etter en prekvalifiseringsrunde. Det må iverksettes kontroll for å hindre at tilskudd kan regnes som ulovlig statsstøtte.
Det er naturlig at Nav gjennom sitt arbeid sikrer systemer for at kvalitet og formelle krav til ulike tilbydere, som for eksempel Fontenehuset, brukerstyrte senter og andre som i dag må bruke Attføringsbedrifter som mellomledd. Dette for at disse skal kunne inngå direkte avtaler med NAV. Ideelle leverandører som i dag må gå via attføringsbedrift, som følge av krav om Equas-godkjenning, må gis mulighet og bistand til selv å kvalifisere seg for å drive tiltak. Alternativt kan de gå gjennom prekvalifiseringsrunde som erstatter slike krav, og som fungerer som en formell kvalitetskontroll av tiltakene.
Det må tegnes et tiltakskart som muliggjør skille mellom offentlig eid, non-profit, ideelle organisasjoner og tiltaksarrangører som er profittbaserte. Innenfor denne strukturen kan det foretas forenklinger. Regjeringens forslag om sammenslåing av tiltak vil tvinge fram anbud.
Regjeringen Solberg skal legge frem en egen stortingsmelding om området, dette ble varslet etter at Flere i arbeid ble trukket. Likevel forsøker statsråden å unndra kommersialiseringsspørsmålet fra behandling i Stortinget. Forslagsstiller mener det vitner om at regjeringen ikke ønsker en demokratisk behandling av hele bredden i politikken, og finner dette svært uheldig.
Forslagsstiller viser til daværende stortingsrepresentant Robert Eriksson som, på Attføringsmessa i januar 2010, sa følgende: “Vi ønsker ikke anbud innenfor attføring, fordi jeg tror det fører til et dårligere og smalere tilbud”. Forslagsstiller deler denne vurderingen.

Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
Forslag
Stortinget ber regjeringen stoppe kommersialiseringen av tiltakene innen avklarings- oppfølgingsområdet i Nav for sikre kompetansen, gi trygge vilkår og stabilitet og for best mulig kvalitetsutvikling i tiltakene.

SV FIKK FLERTALL FOR REN KRAFT TIL UTSIRA.

Flertallet på Stortinget har i dag blitt enige om at hele kraftbehovet til plattformene på oljefeltene på Utsira skal dekkes med strøm fra land. Enigheten kom etter at SV har fremmet et forslag om dette.
Statoil og Høyre/FrP regjeringen ville vente, selv om strøm på plattformene må på plass skal vi klare å få våre CO2 utslipp ned.
Utslipp fra gasskraftverkene på plattformene er årsaken til at nesten en tredjedel av Norges CO2-utslipp kommer fra olje- og gassutvinningen på sokkelen.
SV fikk med seg AP, SP, Venstre og KrF på å pålegge olje- og energiministeren som ikke har tatt gjort noe for å nå Norges klimamål, marsjordren om at Usiraområdets kraftbehov skal dekkes med ren kraft fra land.
Nå må vi passe på at det skjer i praksis også, og SV er klare og har invitert de andre partiene til å gjøre det samme i jordbruksforhandlingene. Stortinget må ta ansvar for klima og maten når Regjeringa ikke tar ansvaret.

Bra med økt veksttilskudd, økt kommuneøkonomi er viktigere.

SV er positive til økt vekstkommunetilskudd, men pengene må komme fra økt totalramme og ikke som svekket inntektsutjamning mellom kommuner og kutt for kommuner som sliter med befolkningsnedgang.

Det er grovt villedende av Sanner å late som om småkommunetilskuddet er det viktige i dette regnestykket. Det er inntektsutjamninga som er viktig og der må tan ta pengene, hvis endringen skal skje innafor ramma.
Økninger i vekstkommunetilskuddene må komme i tillegg til ramma, ellers rammes både noen av vekstkommunetilskuddene av kutt først og kommuner som sliter med befolkningsnedgang, vil få store kutt.
Regjeringen vil at de få rike kommunene skal beholde mer skatteinntekter selv og ved det svekke inntektene til det store flertallet av landets kommuner, også noen vekstkommuner.
Da kan vinninga gå opp i spinninga for disse vekstkommunene og for utkantkommuner som mister innbyggere, vil situasjonen bli umulig. Utgiftene i disse kommunene blir ikke redusert selv om folketallet ikke øker. Sanners forslag vil la gamle som trenger omsorg og barn som skal ha skole og barnehage i fraflyttingskommuner måtte ta støyten.
Rike kommuner vil vinne og fattige tape. Høyrepolitikk det, men nesten hele landet vil tape og det kommer nok Sanner til å få merke.
Det er penger nok til velferd hvis vi ikke bruker dem opp på skattelette til millionærvennene til Høyre.
SV mener det er behov for kraftig økning i kommuneøkonomien, økte veksttilskdd og storbytilskudd på toppen, og ingen svekkelse av inntektsutjamninga, sier Karin Andersen, Kommunalpolitisk talsperson i SV .

Det er all grunn til å spørre om det etter onsdagens spørretime i Stortinget.
Der hisset Justisministeren seg skikkelig opp, da jeg i spørretimen konfronterte ham med at kirkeasylanter jeg har møtt har vært livredde kvinner og noen menn. De har fryktet for livet, men ikke blitt trodd av forvaltingen. Noen har vi klart å samle inn penger til, og i retten har de vunnet. Forvaltningen tok feil. Noen har etter årelang kamp fått bli i Norge. Men justisminister Anundsen glødet i sin iver etter å male fanden på veggen, og framstille disse 6 voksne og det ene barnet som i dag sitter i kirkeasyl, som et alvorlig kriminalitetsproblem politiet absolutt skal bruke tid og krefter på.
Som om det ikke nok av farlige voldsmenn, ranere og narkolangere som burde prioriteres av politiet hvis det er vår alles trygghet han er opptatt av.

Debatten om kirkeasyl deltar Anundsen gjerne i med stor patos, også offentlig. Taust har det derimot vært fra både ham og likestillingsminister Horne i debatten, reist av psykiater Brattlie om voldtekt. Brattlie har reist spørsmål om det å voldta sovende kvinner, eller å bli voldtatt av en av sine nærmeste, er mindre skadelig. Ja hun antyder til og med at offeret skulle få det bedre hvis en tok på seg deler av skylda. Men dette har Justisministeren ikke funnet grunn til å mene noe om. Konfrontert med sin taushet i saken, svarer han arrogant at han bare deltar i debattene han selv velger. Ja vel, da vet vi at han prioritere vekk å engasjere seg i noe av den alvorligste kriminaliteten som finnes.

Uhørt, respektløst og farlig.

I fjor kom undersøkelsen som viser at sjokkerende mange deler synet om at voldtatte må ta deler av skylda. Når vi ser det sammen med tallene fra NKVTS-undersøkelsen som viser at nesten 10 prosent av kvinnene og 1 prosent av mennene sier de er blitt voldtatt, er det meget alvorlig. *OG Anundsen var sjokkert over tallene.
Evner ikke justisministeren å se dette i sammenheng? Forstår du ikke at nettopp du må ut å si at det er uakseptabelt å legge skyld på offeret, at ingen blir voldtatt fordi de fulle, men fordi noen voldtar, at det å bli voldtatt i hjelpesløstilstand av en du kjenner er knusende for tryggheten?

Du må si det hver gang, fordi dine ord veier tungt og kan flytte holdninger og påvirke hva politiet prioriterer.

Å ikke delta i debatten vil kunne oppfattes som mangel på interesse og åpenhet for de hårreisende synspunktene som fremmes.

Anundsens iver i kirkeasylsaken og hans rungende taushet i saken om voldtekt er påfallende.
For heller ikke justisministeren mener vel at 6 kirkeasylanter er farligere enn tusenvis av voldtektsforbrytere?

Maria 4 år og norsk statsborger bli enten kastet ut av Norge sammen med mor som utvises, eller så må mor gi fra seg barnet til barnevernet og Maria mister mor. Ikke fordi hun ikke er ei god mor, men fordi hun ikke får bli i Norge.

Maria er norsk statsborger, men tydeligvis ikke viktig nok for Norge. Innvandringspolitiske hensyn går brutalt ut over en liten norsk jente som enten må miste mor, eller miste sitt hjemland.

Hvor er du, barneminister Horne? Maria trenger deg.

Hvor er Venstre og KrF som nå har innflytelse på Horne og Regjeringen? Norske myndigheter gjør Maria foreldreløs eller fedrelandsløs, mens dere tier bom stille.

Nå må dere ta bladet fra munnen og forsvare dette barnet!

Det er opprørende, unødvendig og uverdig behandling av et lite barn. SV har forsøkt å få justisminister Anundsen til å se at dette er å gå for langt. Hvordan skal Maria få sine rettigheter i Norge hvis hun sendes ut? Vi nekter henne til og med tilknytning til sitt fedreland.
Det må være mulig å la nåde gå for rett i denne og lignende saker. Mors forbrytelse er bare at hun ikke får opphold i Norge. Det er en liten synd sammenlignet med den store som nå begås mot Maria.

Nå får barn rettigheter i grunnloven. Der blir det til og med stående at barnet skal beskyttes, fortrinnsvis i egen familie.

H, Frp, Venstre, Ap og KRF som nå vil grunnlovsfeste dette prinsippet, hva mener dere når Maria som er norsk, enten må miste mor eller bli kastet ut av hjemlandet sitt?

Reager og vis at dere mener alvor, slik at vi sammen kan stoppe den uretten Norge er i ferd med å begå mot et lite barn, som til og med har norsk pass.