Pinlig, men nødvendig tilbaketog på sykelønnskutt.
Regjeringen måtte trekke kuttet i sjukelønna.
Regjeringa foreslo at de som har en liten jobb eller kun klarer å jobbe litt, skulle miste retten til sjukepenger hvis de tjener under 80 000. Det ville ramme eksempelvis uføre som kan jobbe litt, veldig hard. De som da jobbet litt ville få trygden avkortet avkortet uten at de fikk utbetalt lønn eller sykepenger ved sykdom. Veldig galt og usosialt.
Nå tvang LO regjeringa til å trekke forslaget fordi det var brudd på IA avtalen.
Men Arbeidsminister Eriksson fortsetter å påstå at budsjettet er bra for å få flere i arbeid. Det må en nok være medlem i FrP eller Høyre for å mene.
Hadde de villet ha flere i arbeid hadde aldri forslaget om å heve inntektskravet for sjukelønn kommet. For det, sammen med økning i kravet for å få foreldrepenger, gjør det jo mindre lønnsomt å jobbe for de som bare klarer å jobbe litt.
Hadde de vært opptatt av arbeid, hadde de ikke kuttet inntekten til arbeidsløse aleneforeldre mens de kvalifiserer seg til arbeid. Det virker så det suser. Folk kommer i jobb, Eriksson kutter det vekk.
Hadde de vært opptatt av arbeid hadde de ikke kuttet 1000 tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne. Færre skal få hjelp av Nav nå.
Hadde han vært opptatt av arbeid hadde han aldri gått med på skattelette til høytlønte som allerede jobber full tid, men heller senket inntektsskatten for de som tjener lite og trenger å få mer igjen i lønningsposen.
At de i tillegg kutter barnetillegget til familier med svært lav uføretrygd og tror det fører til arbeid, er brutalt og helt hensiktsløst. Bare det forslaget gjør anslagsvis 16 000 fler barn fattige, med et pennestrøk.
Det pinlige men nødvendig tilbaketoget på et av forslagene kvalifiserer ikke til annet enn å slå fast at de tydeligvis ikke vet hva de driver med.
Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
Mobil 93063669