Karin Andersen

Bra at Statsministeren nå reiser og se vil hjelpe flomutsatte kommunene.

Men alle kommuner må foreta store klimatilpassinger framover. Det har ikke regjeringen satt av ei eneste krone til i kommuneøkonomien.

Nå ser vi at det er enorme behov for at kommunene må flomforebygge, flytte og forsterke veger, bruer og annen infrastruktur.

Derfor er det veldig uansvarlig å ikke sette kommunene bedre i stand til å forebygge skader vi vet vil kunne komme.
Her må det inn en skikkelig satsing og SV utfordrer de andre partiene til legge inn et klimaløft og klimatilpassing til neste år, slik SV foreslo i kommuneøkonomien i vår.

Det trengs minst en halv milliard til statlig medfinansiering så kommunene kan nå sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpassinger.»

Hva i all verden foregår i politiet?

For andre gang rulles det opp en sak om drap på barn, der politiet har lagt saken vekk med begrunnelse at de små barna har skadet seg selv til døde. Kun takket være at familiene ikke gir opp, blir sakene gjenopptatt, en med fellende dom, en med antatt gjerningsmann. Det er lett å få en fæl følelse av at politiet tar for lett på saker om vold mot barn og det kan vi ikke leve med. Ingen av begrunnelsene som er kommet offentlig for henleggelse i saken om 8 år gamle Jenta i Bergen virker troverdige.

Stortinget må få vite hvordan i all verden det er mulig at en slik henleggelse og konklusjon kan forekomme. Ethvert vanlig oppegående menneske ser jo at det de besluttet er absurd.
Barns rettsikkerhet er åpenbart ikke god. Torsdag leverte SV inn interpellasjon til Justisministeren

Hvilke holdninger til og kompetanse om vold mot barn og vold i familier er det i politiet? Hva slags mangler er det i rutiner, metoder og instrukser som kan føre til slike henleggelser? Hvordan vil justisministeren sikre at saken om Monica får konsekvenser for de ansvarlige for en feilaktig henleggelse og sikre at politiet i framtiden prioriterer voldssaker mot barn, kompetanse i alle ledd og etterforskningen av høyeste kvalitet?

Regjeringen fjerner penger til den kulturelle spaserstokken.

De ansatte i eldreomsorgen skal visst nå også danse, synge, spille teater og stå for alt selv.

De gjør så godt de kan. De jeg kjenner både synger en trall og tar en svingom innimellom svært krevende arbeidsoppgaver. Men å  ikke unne gamle noen kulturelle opplevelser av proffe utøvere, noe som kan løfte hverdagen litt, er noe an det aller småligste jeg i mitt politiske liv har sett.

I ulike kommuner er det ulike tilbud, men felles er at dette er kjærkomne tilbud og det kunne gjerne vært mer.

Høyre og FrP fortjener å stå sikkelig i gapestokken for dette kuttet.
 

Her er fordelingen av penger i år. Til neste år har FrP og høyre ikke råd.

Kommunene i Hedmark gis hver en grunnstøtte på 20.000,- kroner til arbeidet med Den kulturelle spaserstokken. De resterende midlene på 1.161.000,- kroner fordeles kommunevis etter antall eldre fra og med 67 år.

Fordelingen

Alvdal 35.192.-, Eidskog 61.580.-, Elverum 130.916.-, Engerdal 30.368.-, Folldal 56.468.-, Grue 56.468.-, Hamar 194.528.-, Kongsvinger 123.320.-, Løten 61.760.-, Nord-Odal 53.948.-, Os 32.168.-, Rendalen 35.840,-, Ringsaker 198.632.-, Stange 126.812.-, Stor-Elvdal 38.792.-, Sør-Odal 63.020.-, Tolga 30.368.-, Trysil 68.132.-, Tynset 51.212.-, Våler 47.360.-, Åmot 46.892.- Åsnes 77.816.

Spillemiddeloverskuddet

Den kulturelle spaserstokken finansieres av Helse- og Omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap. Kulturdepartementets andel finansieres av spillemiddeloverskuddet og fastsettes i kongelig resolusjon.

Gode kunst- og kulturprosjekter

Målet for Den kulturelle spaserstokken er å legge til rette for økt samarbeid mellom

kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå.

Statlige føringer

Tilskudd skal ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsinger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Nyskaping og utvikling av tilbud skal prioriteres. Det blir ikke gitt tilskudd til investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling. Det er kommunene som har anledning til å søke.

Tiltakene som får støtte skal være gjennomført innen 31. desember påfølgende år.

Hva har Gunnar Gundersen og Tor Andre Johnsen å si til de gamle som mister et lite lyspunkt i hverdagen? Hvorfor er skattelette til oss som er høytlønte viktigere enn dette?
 

Venstre og Krf sa de skulle hjelpe asylbarna og inngikk en avtale med Regjeringen. Forslaget har vært på høring. Høringsinstans etter høringsinstans slakter forslaget. Og det er ikke bare organisasjonene som sier det, det bekreftes av UDIs høringsuttalelse.
Anundsen har innrømmet debatt med meg i Stortinget at det stemmer at det blir strengere.

OG mens de forsetter ågjemme seg bak de nye strengere reglenen, sitter de og ser på at Regjeringen kaster ut barnefamilienen det gjelder.
To ganger har de stemt mot å stille sakene i bero.

Venstre og KRF må våkne og innse at det de gikk med på i avtalen, ikke holder mål.
De stikker hodet i sanda og later som om det de har gjort har bedret noe. Det ser vi jo at antallet som blir sendt ut øker voldsomt og værre skal det bli.

Å stille krav om at «foreldrene som hovedregel har medvirket til å avklare egen identitet og bidratt til å muliggjøre retur er en innstramming i forhold til dagens regel. Noas, Redd Barna, Barneombudet og Antirasistisk senter har reagert på dette. Dette er ikke en åpning men ett nytt innvandringsregulerende hensyn, stikk i strid med alt som er lovet.

Når det gjelder punktene om å vektlegge at barna har fått tilknytning til Norge etter land tid, er detteakkurat det samme som nevnt i UNEs praksisnotat om lengeværende barn i dag, i rundskrivet til UDI om hvordan disse sakene skal vurderes og i Barn på flukt-meldinga fra 2012. Altså akkurat de samme momentene som vurderes i dag.

At et avslag skal være barnefaglig forsvarlig høres bra ut, men hva betyr det? Termen «barnefaglig forsvarlig» har ikke noe juridisk innhold nå. Det er et ord de har funnet på og som ingen kan si hva betyr.
Så lenge det ikke står klart at hensynet til barnets beste skal gå foran innvandringsregulerende hensyn, vil vi ikke få en varig bedre løsning.
SV er klare til å bidra til det og fremmer gjerne forslag sammen med Venstre og KRF om saken.