Karin Andersen

Med en økning på til sammen 12 milliarder kroner fra 2015 til 2016 gjør det at norske kommunestyrer til neste år kan bevilge mer penger til de oppgavene i livet som vi har valgt å løse i fellesskap: Til omsorg for våre gamle, til bedre undervisning og skoledag for våre barn, og bedre kollektivtilbud i hele landet.

SV kan bruke så mye mer på fellesskapet fordi vi ikke vil gi skattelette til de som alt er bemidlede og velstående.

Med Høyre og Frp i regjering har Norge blitt et kaldere samfunn. Forskjellene øker fordi de på toppen får store skattekutt, mens de med dårligst råd får smuler. Mens Høyre og FRP bruker mulighetene vi har i budsjettene til å oppfylle sine løfter til Norges rikeste, vil SV bruke pengene på det som kommer alle til gode.

Se SVs alternative kommuneøkonomiopplegg med fordeling på kommuner og fylkeskommuner her.

Dette er SVs prioriteringer i kommuneøkonomien:

Skole foran skattekutt – heldagsskole med flere lærere!

Alle barn skal trives og lære mye på skolen. Da trengs flere lærere og de må få tid og mulighet til å følge opp hver enkelt elev. Barn trenger sunn mat og mer tid til å bevege seg. Det er bra både for læring og helsa. Ikke alle barn trives på skolen, og mange lærer ikke det de skal. SV vil ha en skoledag der alle barn blir sett, og der det er rom for å lære på ulike måter. Heldagsskolen er en mer variert og kreativ skoledag, med skolemat og fysisk aktivitet hver dag. Leksene gjøres på skolen med lærer til stede. Det er en mye bedre investering enn dyre skattekutt.

I kommuneopplegget for 2016 foreslår SV å bruke 849 millioner kroner ekstra til lærere i grunnskolen. SV foreslår 670 millioner til frukt og brødmat i skolen. Til fysisk aktivitet vil vi ha 126 millioner kroner ekstra. Samlet foreslår SV å bruke 1,7 milliarder kroner ekstra i skolesektoren gjennom vårt kommuneopplegg for 2016.

Omsorg foran butikk – Eldre må få bestemme mer, og markedet mindre!

SV vil ha nok ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten. Det er veien til bedre omsorg, ikke privatisering. Eldre, syke skal ikke stå i kø til sykehjemsplass. De som vil bo hjemme må få hjemmetjenesten som har tid til deg og du selv kan bestemme hva du vil ha hjelp til. Alt for mange gamle får ikke den omsorgen de fortjener. Livet på sykehjem skal ikke være stusselig, og ansatte hjemmetjenesten skal ha nok tid til å drive god omsorg. Omsorg må gå foran butikk.

For 2016 foreslår SV en egen satsing på 300 millioner kroner til de gamle i kommunene. Av dette foreslår vi å bruke 200 millioner til å øke bemanningen i eldreomsorgen. 100 millioner foreslår vi til å innføre en klippekortordning for de eldre som innebærer en halvtime hjemmehjelp som hver enkelt selv kan disponere til det som måtte være viktigst å få hjelp til. I tillegg gir vårt kommuneopplegg rom for kommunene til å ansette flere lærlinger i helse- og omsorgssektoren.

Kommunen må ta klimaansvar

Kommunene er viktige klimaaktører og nullutslippsamfunnet bygges der folk bor og jobber. Både kommunene og fylker må ta klimaansvar og gjøre nødvendige klimatilpasninger for å sikre vei, vann og kloakk fra ødeleggelser fra ekstremvær som vi vet vil komme. I tillegg foreslår vi mer penger til kollektivtrafikk i fylkene. Det kan ikke være slik at barn og syke må holdes inne fordi folk skal ha lov til å kjøre bil og forurense. Mange folk blir syke av luften de lever i. Barn som opplever luftforurensing er særlig utsatt for nedsatt lungeutvikling, bronkitt, astma og infeksjoner. Derfor vil SV begrense bruk av bil i de store byene, og stanse gigantutbyggingen av E18 fra Asker til Oslo. Derfor satser vi stort på kollektivtransport og gang- og sykkelveier. Det vil også gi lavere klimautslipp.

I kommunebudsjettene for 2016 foreslår SV å bruke 550 millioner kroner ekstra på kommunale klimatiltak og kollektivtransport.

En ny kurs for Norge

SV vil endre kurs for Norge. Vi pumper opp olje som aldri før, selv om vi vet at klimaet er truet og at barna våre ikke kan leve av olje i framtiden. Forskjellene øker. Kommunene må spinke og spare, i stedet for å gi alle som bor der bedre tjenester hvert år.

Nå er tida er inne for å ta store valg. Valg som står seg over generasjoner.

SV går til valg på miljøvennlige byer med ren luft, en leksefri heldagsskole med flere lærere og en eldreomsorg uten stoppeklokker.

Kommunene trenger ikke flere oppgaver, men penger nok til å løse de oppgavene de allerede har på en god måte og litt ekstra for å ha frihet til å ta egen initiativ. Det legger SVs kommuneøkonomi til rette for.

Rask bosetting er god integrering.

Når folk med lovlig opphold i Norge blir sittende på mottak i årevis, fordi kommunene sier nei til å la de få bosette seg, vet vi at det er svært ødeleggende for rask og god integrering. I tillegg er dette mennesker som i år har opplevd ekstrem utrygghet og som trenger desperat å få et hjem.
I over 20 år har systemet vi har, vist seg å ikke løse oppgaven godt nok, hverken for myndighetene eller for menneskene det gjelder.
Da er det på tide å tenke nytt. Rent prinsipielt mener jeg også at det ikke kan være slik at kommuner kan nekte noen med lovlig opphold å bosette seg der. Det er ikke mulig å bo i noe annet enn en kommune, men la det ligge.
Rent praktisk er bosetting en varig permanent oppgave på linje med barnevern og omsorg, ingen dugnad. Slik verden ser ut med kriger, vanstyre, politisk forfølgelse og etterhvert også klimakrise, vil mennesker flykte, og de vil få beskyttelse og lovlig opphold i Norge. Da må vi ikke gjennom vår organisering påføre dem mer belastning enn nødvendig og vi må sikre at de blir integrert så raskt som mulig. Da vil flere klare seg selv raskere. Livet på mottak gjør ikke folk i stand til det.
SV mener dette er så viktig at vi må endre systemet. Først må staten ta hele regninga og så fordeles antallet som skal bosettes mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel, slik danskene gjør.
Noen kaller dette pisk, og foreslår gulrot, men ikke hvilken, hvordan eller hvorfor de tror det vil fungere. Det må dere forklare så vi vet hva vi snakker om. Hva slags gulrot ville sikre at bosetting skjer raskt etter vedtak om opphold?
Hvis man er redd for statlig tvang, burde man heller reist bust mot regjeringens tvangsreform for hele kommunesektoren, der åpenbare lokale spørsmål som kommunesammenslåing og nye oppgaver skal trues igjennom. Bosetting er ikke en ny oppgave. Hvem som får bo i Norge er er statlig ansvar. Da må også staten sikre at de som får lovlig opphold, faktisk får bosette seg og at mennesker som har opplevd større redsler og utrygghet enn oss, kan få komme igang med et liv og få bli endel av samfunnet, med plikter og rettigheter så raskt som mulig. Det er ikke tvang, det er frihet.

Med vennlig hilsen

Ønsker du deg hormonbehandlet biff og klorvasket kylling i butikken? Vil du at internasjonale selskap som underbetalte folk skal kunne slå ut ærlige bedrifter som betaler folk sikkelig og sørger for sikkerhet for helsa?
Ikke det nei. Men det kan bli resultatet hvis regjeringen får viljen sin gjennom og binder Norge til de internasjonale avtalene TTIP og TISA.

Bak bokstavene skjuler det seg avtaler som vil kunne hindre oss i å stoppe varer og tjenester som viser seg å være farlige for folk eller miljø, eller gjøre det umulig for oss å beholde vår felles velferd. Skulle Norge bli med på disse avtalene slik Regjeringen vil, kan private selskap kunne saksøke Norge for å innføre bedre regler for å beskytte helse, miljø og sikkerhet. De kan kreve erstatning for framtidige tap hvis Stortinget vedtar regler om å beskytte folks helse som hindrer selskapene i å selge skadelige produkter

Dette er helt vanvittig og dette må stoppes.

Staten har ikke samme retten til å saksøke selskapene, og tvister blir behandlet ikke av en uavhengig domstol, men av private panel. Private panel, du lest rett!

Å «harmonisere» standardene mellom land høres ufarlig ut, men de såkalte ikke-tollmessige handelshinder, er arbeidstakerrettigheter, regulering av giftige kjemikalier, digitale rettigheter og finansreguleringer, alt som gjør det mulig for vanlige folk å ha trygge liv og som myndighetene har ansvaret for. Harmonisering betyr at land med svakeste lovverket vil bli normen og at alle skal tvinges til inn i en spiral med stadig svakere vern.

TTIP åpner for et eget lobbyråd for store selskap der all ny politikk i et land må gå via de store selskapa før ulike land setter de ut i livet. Det gir store selskap og ” big business” makt over demokratiet og vil sette selve demokratiet i spill.

En avtale som kanskje ikke virker så ille til å begynne med, kan over tid utvikle seg til et monster.

Nå er det på tide med en åpen og ærlig debatt om dette. Og folk må si høyt og tydelig ifra. Høringsfristen til Regjeringen er 15 august.

Penga rår, heter det, men det må være grenser for å la den anonyme pengemakta som gjemmer seg i skatteparadis ta fullstendig over styringa over økonomien, lover