Karin Andersen

Ut fra hvordan du uttaler deg på NRK om hva som er viktig for barna og skolen, begynner jeg å tvile.

Først, hvis du er det minste opptatt av at alle barn skal lære å lese, skrive og regne, så sier du ja til forslaget SV har fremmet i Stortinget om at alle skoler må bli dysleksi og dyskalkulivennlige. Det er nødvendig og riktig. Er du med?

For det andre, skolens formål er bredt og det er viktig. Det handler om hele mennesket, om ansvar og plikter, om menneskets ansvar for seg selv og andre, om ferdigheter og mestring og om evne til å skille mellom rett og galt.

Kunnskapsministeren nærmest fnyser av forslag om mer tid til fysisk aktivitet og mer øving på fag og kunnskap på skolen, istedenfor hjemmelekser. Han nærmest latterliggjør å gi barna et sunt måltid mat på skolen for ikke å snakke om mer tid til å fordøye kunnskap og snakke med læreren. Nok lærere så alle barna blir sett og kan få hjelp, er han motstander av. Han viser dessverre at han ikke er opptatt av hele skolens formålsparagraf og at alle barna skal få lære mer og mestre livet, blir borte i Høyres ideologiske test og puggeskole.

Kunnskapsministeren reduserer skolens oppdrag til å bli å score godt på Pisa-test. Det er ikke å være opptatt av skolekunnskap, for disse testene måler bare smale kunnskaper i et smalt fagspekter. Og det vil aldri gjøre skolen i stand til å fylle formålsparagrafen. Det er ikke bra for barna. Ironisk nok ender Kunnskapsministeren selv i den ensporede skolen han selv har advart mot i mange år. Mangfoldet i metode, variasjon i tilnærming til passet elevene og bredde i kunnskap og mestring av sosiale og fysiske ferdigheter forsvinner. Hvorfor gjør det ikke i det minste litt inntrykk på ministeren at barn som sliter med skolen og psyken, forteller at de ikke blir sett, ingen hadde tid, at hjemmelekser og tester knakk både lærelysten og selvfølelsen. At læreren ikke hadde tid til dem. Kunnskapsrike lærere er viktig. Ingen er uenig i det, men det er ikke nok.

På tide å få debatten om skolen til å handle om barnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen. Den er omfattende, men for å nevne noe som er viktig:

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

SV støtter hele formålsparagrafen. Gjør du det Røe Isaksen?

Med vennlig hilsen
Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
Mobil 93063669

Sendt fra min iPad

Alle har vi unge i familien og alle vil det skal gå dem godt. Og noen trenger flere og andre veger til voksenlivet enn vanlig skole. Men går de ikke på skole, må de ha andre tilbud som kan gi dem kompetanse, mestring og muligheter til å forfølge drømmer og ønsker for framtida. Unge trenger gode tilbud raskt så de ikke blir gående passive. SV vil gi en rett til slike tilbud. Nå har filmen Pøbler, premiere. Se den og se at det nytter. Ikke alle trenger akkurat dette opplegget, men alle trenger voksne som har tid til dem, har tro på dem og som orker å gå ved siden av dem hele vegen. Da nå ungdommene ha rett til å bli tatt på alvor. SV fremmet dette i Stortinget og ble stemt ned. Men vi gir oss ikke. Det er verdt å ta kampen for disse ungdommene.

Husker dere 2014 da lærerne streiket og sa « nok er nok»?  Lærerne streiket for mer tid til å være lærere, mer tid til hver elev. Skal det bli tid nok, trengs det flere lærere. Skal skolen klare å oppfylle hele formålsparagrafen og ikke bare det som måles i PISA-tester, må en ha tid til å nå fram til alle elevene.

Derfor vil Sv ha flere lærere med god fagkunnskap.

Mens Høyre vil ha bedre lærere, vil SV ha både flere lærere, fordi det trengs. Og vi er enige i at lærerne må få bedre mulighet til mer kompetanse.
Derfor trengs en regel som sier at lærere ikke alene skal ha ansvaret for flere enn 15 barn til og med 4 klasse og ikke mer enn 20 fra 5 til 10 trinn.

Høyre er selvsagt mot, som de var mot rett til videregående utdanning, lånekassa og skolefritidsordninger.

Høyre bruker Hatties forskning som sannhetsvitne på at det er viktigst å gi lærerne mer faglig påfyll. Ingen er uenig i at lærerne trenger det, men skal det vi bestemmer oss for være kunnskapsbasert, kan en ikke jukse med hva eks Hatties forskning viser.
De færreste har vel lest disse massive studiene som Hattie har sammenlignet,ei heller ikke boka Visible Learning, som er tilpasser et bredt publikum. Den er populær, antakelig fordi den gir enkle svar på kompliserte spørsmål. Den setter opp en rangering av 138 ting «som virker». SV har ikke brukt denne listen når vi har bestemt hva vi vil satse på, men det gjør Høyre. Det komiske er imidlertid når Høyre viser til Hattie, så er deres forslag om lærerutdanning og lærernes fagkunnskap nede på 124 og 125 plass på lista, mens SVs forslag om flere lærere er på 106 plass. Skoleledelse/ rektor/datastøttet undervisning og IKT ligger like lavt. Skal en basere seg på dette, virker ingenting av det vi gjør, og det gjør det selvsagt ikke hver for seg. Men i riktig dose og med tid til å gjøre de riktige tingene derimot, bli det bra.
For å vise hvor galt det brukes, kan jeg bruke som eksempel at om en forsker på tomater og bare gir tomatene enten vann, lys, jord eller gjødsel hver for seg, viser forskningen at ingenting av dette virker. Planta dør. Men med riktig blanding, blir det fine tomater.
Skal en bruke forskning som belegg for det en mener, får en bruke det rett. Hatties forskning er heller ikke basert på studier av nordiske skoler, men på studier fra England og USA, ikke alltid sammenlignbart med norsk skole. Konklusjonene om at flere lærere ikke hjelper er basert på forutsetningen av at to skal gjøre det samme som en. Alle forstår at det ikke hjelper. Flere lærere skal nettopp gjøre det mulig å endre opplæringstilbudet, tilpasse til elevene og bruke flere metoder slik at flere elever lykkes. Noen tolker studien til å gjelde all læring, uavhengig av hvilket fag, av alder på eleven, nivåer, motivasjon og interesse for faget. Det er ikke mange lærere som vil skrive under på at den metoden som virker best på ei matteinteressert jente i 10 klasse som vet hun vil bli arkitekt,- også er den beste metoden for leseopplæring for en livredd 6 åring.
Det som er sikkert er at skal flere elever lykkes, må lærerne både være gode, beherske flere metoder og ha tid nok til å nå fram til alle elevene. Da må de være flere enn i dag. SV støtter Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund som begge vil ha en norm for hvor mange elever en lærer skal ha ansvaret for. Lærerne ser som SV at klassestørrelsene har økt og det finnes det statistikk på. Lærerne er som SV opptatt av å oppfylle hele formålsparagrafen med både fag, samfunnskunnskap, personlig utvikling og samfunnsansvar. Da kan det også være andre profesjoner som må inn i skolen. Flere lærere står ikke i motsetning til gode lærere, tvert i mot trengs begge deler skal alle elever få nok tett oppfølging, tilpasset opplæring og ikke minst å bli sett hver dag mulighet til det. Det er et verdivalg for SV som Høyre tydeligvis ikke kan ta seg råd til. Vi vil heller bruke penger på elevene enn på senket formueskatt.

Med vennlig hilsen

Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
Følg meg på:
Twitter: @SV-Karin
Facebook: Karin.andersen Politiker
Mobil 93063669