Karin Andersen

I et land som år etter år er kåret til verdens beste land å bo i, er « godhet» blitt et skjellsord. Hvordan skjedde det?
Ikke tilfeldig. Det er gjennomtenkt og kynisk og det brukes til å endre vår kultur og våre verdier. Det er ekstrem høyreideologi, der den som tenker fellesskap og humanisme, stemples som dum og skadelig og begreper som « effektiv pengebruk» skuler usosiale kutt og ansvarsfraskriving.
Det Norge som jeg er stolt av å ha vokst opp har ført en bistands og flyktningpolitikk forankret i den humanistiske arven og kristne nestekjærlighetstanken.
*I mitt hode er det ondskapen som skal bekjempes. Ondskapen i verden driver folk på flukt. Å bekjempe denne ondskapen ved å ta ansvar for å berge livet til og behandle folk som må flykte fra IS og Taliban humant, blir nå stemplet som «godhetstyrrani». Det skal ikke få stå uimotsagt.
FRP gjentar bløffen om at Frp vil «hjelpe dem der de er».
For det første, hvis Frp mener at dette, så gjør det da, for det gjør dere ikke! Hittil er det bare prat og brukt som unnskyldning for ikke å ta ansvar noe sted.
Det var nettopp mangel på penger til nærområdene som gjorde at FN’s rasjoner til mat i flyktningeleirene ble halvert og at barna ikke fikk skolegang i leirene på mange år, som utløste flyktningestrømmen. Hvis Frp som sitter i Regjering med finansministeren hadde ment det de sier, hadde de foreslått å øke hjelpen slik organisasjonene har bedt om. Men nei, det har ikke skjedd og i budsjettet nå stemmer de ned SVs forslag om å gi mer hjelp i nærområdene. Altså en ren bløff.
Frp i Regjering har ikke løftet en finger med ett eneste initiativ for at europeiske land skulle finne felles ansvarsdeling i krisen. De har sittet og sett på at samarbeidet har brutt sammen, at rike land forsøker å velte hele byrden over på fattige naboland. Å tro at de skal finne seg i det og ikke skysse folk videre, er utilgivelig naivt. Når det så skjer, later de som om det er helt overraskende at flyktningene kommer til Norge. Og regjeringen hadde forberedt mottaksapparatet så dårlig at det oppstod kaos. Men Frp tar ikke ansvar for dette heller, de skylder bare på andre for alt som skjer, også når de selv sitter med makta. De kunne økt hjelpe i nærområdene slik som behovet er, men gjorde det ikke. De kunne forsøkt å finne ansvarsdeling som kunne stoppet kaoset, men gjorde det ikke. De kunne forberedt mottaksapparatet på økning, men de la heller ned mottak i fjor vår.
Når kaoset oppstår, skylder FRP på flyktningene for kutt i velferden til fattige i Norge. Det er både usant og dypt uredelig. Kutten til pensjonister, uføre, aleneforsørgere osv. har Frp fremmet i flere år, uansett om det har kommet mange eller få flyktninger. Men nå har de funnet en « syndebukk» som skal gis skylda for de usosiale angrepen som nå kommer på vanskeligstilte i Norge. Dette kunne vært unngått ved å fjerne skattelettene til de mest formuende, men de ble skjermet, mens de fattigste og uføre fikk kutt.
Velferdsstaten bryter ikke sammen på grunn av de fattige. Velferdsstaten bryter sammen fordi de rikeste slipper å betale skatt. Bløffen om at denne skatteletten skaper arbeidsplassene er naivt og udokumentert. Det gjøres fordi Frp og Høyre vil ha større forskjeller på fattig og rik. De sterkest og rikeste skal « bæres på gullstol» og slippe og bidra til spleiselaget. Det er blåøyd, dyrt, ikke framtidsrettet og usosialt.
Og det blir dyrt hvis ikke de som trenger beskyttelse og får bli, raskt blir integrert og kommer i arbeid. Det blir de ikke av å bli sittende passive på mottak i årevis slik Frp mener de skal. Det blir de ikke av at barn ikke skal få være sammen med foreldrene sine eller at de ikke skal vite om de får bli eller ikke før det har gått mange år. Her må det tenkes nytt. Rask saksbehandling, rask bosetting, mer språkopplæring og muligheter til å jobbe, foreslår Sv, men Frp er mot de som kunne gjort flere flyktninger til bidragsytere raskt.
Å hjelpe er et valg. Det blir lett en vane. Når du først har sett nøden i et annet menneskes øyne, eller har kjent den selv, blir den så lett å kjenne igjen. Og det nytter å hjelpe. Noen kroner eller hjelp til å finne fotfeste kan bety alt for noen, men gjør deg knapt til et godt menneske. Før het det solidaritet, og det var en logisk sak. Det kommer nemlig ingenting til en lukket hånd.
Før het det kjærlighet. Nå kaller et regjeringsparti det for «tyranni».
Da må det sies høyt: det er ikke godhet det er for mye av i verden, det er for mye ondskap.