Karin Andersen

Det er feil når Sylvi Listhaug sa til Politisk kvarter (og som VG, NRK, Agderposten og NTB gjengir) at «SVs Karin Andersen har tatt til orde for at folk kan bosette seg der de ønsker, men dette er en av hovedgrunnene til problemene som oppstår i Sverige.»

Bosettingsforslaget var todelt:
1) At kommuner må bosette sin del av flyktninger som har opphold i Norge (det er dette som det blir referert til som dansk modell), og som vil sikre raskere bosetting og at alle kommuner må ta sin del av bosettingen. Nettopp for å hindre parallellsamfunn. Det var Listhaug mot.
2) At integreringsstøtten opprettholdes ved selvbosetting. Som du ser av utdraget under innebærer vårt forslag for selvbosetting at pressområder unntas, noe de ikke har gjort i Sverige og som har bidratt til konsentrasjon i visse områder, og at støtten til distriktskommuner kan bli vurdert økt. Selvbosetting finnes altså i dag, men da mister kommunen penger til integrering og det øker faren for nettopp det Listhaug advarer mot.

Paralellsamfunn er resultat av dårlig integreringspolitikk, slik Listhaug selv foreslår med sine innstrammingsforslag.

Listhaug har fått totalslakt for sine forslag fra faginstanser, organisasjoner, fra UNHCR til Røde Kors. Hun bør konsentrere seg om å gjøre jobben sin, isteden for å fare med usannheter om andre .

———————————————————————-

Her er bosettings-forslaget som er behandlet:
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2015-2016/dok8-201516-001.pdf

Her er våre forslag til bedre integrering som skal behandles i forbindelse med integreringsmeldingen (som legges frem denne uka)hvor behovet for en ny bosettingsordning også nevntes.
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2015-2016/dok8-201516-029.pdf

Utdrag fra forslaget:
I dag kan personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag, skaffe bosted selv. Men i slike tilfeller mister den enkelte retten til introduksjonsprogram.
I Sverige har man siden 1994 hatt adgang til egenbosetting uten å miste retten til introduksjonsprogram. Erfaringene viser at de som velger dette alternativet, integreres noe raskere
og lærer svensk fortere. Det medfører også mindre press på boligdelen av det statlige mottaksapparatet. Det er derfor grunn til å åpne opp for en slik ordning også i Norge.
Andre endringer som bør vurderes gjennomført er
– at staten belønner kommuner som inngår langvarige avtaler om bosetting
– å legge om integreringstilskuddet slik at raskere bosetting belønnes
– vurdere om flyktninger som bosetter seg i distriktskommuner kan få økt støtte, samtidig som kommuner som bosetter mange, altså pressområder, kan unntas muligheten for selvbosetting
– at det innføres et mål om at bosetting i en kommune skjer innen hundre dager fra asylsøknaden tas til behandling, dersom oppholdstillatelse gis

Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
f o r s l a g :
1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny ordning for bosetting av flyktninger etter mønster fra den danske modellen, slik det ble foreslått i høringsbrev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
11. mars 2011.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at en ny ordning for bosetting av flyktninger forutsetter statlig fullfinansiering.
3. Stortinget ber regjeringen etablere en ordning der den enkelte som har fått lovlig opphold, selv kan skaffe bosted, uten at retten til introduksjonsprogram med det faller bort. Det forutsettes at pengene følger hver enkelt, slik at den kommunen
som den enkelte velger å bosette seg i, får introduksjonsstøtte etter regulære satser.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningene til Husbanken slik at kommunene får det nødvendige rom til økning i antallet rimelige utleieboliger.

Skal vi ommøblere norgeskartet for ingenting?

Regjeringa har lagt fram det de kaller en melding om regionreform. Dette er dessverre en melding, som ikke har noe å melde.

Å tegne opp et nytt norgeskart med nye større enheter har vært en kampsak for regjeringen. Det første som skjedde var at regjeringen vil strippe fylkeskommunene for viktige oppgaver som videregående opplæring, tannhelse og kollektivtrafikk. Disse oppgavene skulle dyttes nedover på nye store kommuner. Nå skal disse fylkene bli regioner, men uten at de får noen nye store oppgaver.

Beslutningen om hvilke fylker som skal slå seg sammen for å bli store og sterke, skal tas før jul i år. Bli store og sterke til hva da må en kunne få spørre om? Regjeringen har ingen svar på hva regionene skal drive med som kunne rettferdiggjøre en så stor, men også kostbar reform. De skal altså vedta sammenslåing, uten at de får vite hvorfor. Det må være lov å si at dette er ganske useriøst, og dårlig bruk av penger.

SV er ikke i mot å etablere regioner, og vi er ikke låst til et gitt antall. Men for å kunne diskutere regioner må forutsetningen være at de beholder de oppgavene fylkeskommunene har, og i tillegg får nye større og viktige regionale oppgaver. Ellers så er det vanskelig å se at det skal være et poeng. Regjeringen har rett og slett begynt i feil ende med sammenslåingen av fylker til regioner. Det vi må begynne med er hvilke oppgaver de nye organene skal ha.

Dersom regionene skal bli et nivå som faktisk flytter makt nærmere folk så trenger de råderett og virkemidler i næringspolitikken. De må kunne overta blant annet drift av sykehus, og deler av statlig barnevern. Vi kan se for oss at de kunne hatt ansvar for areal og transportplanlegging som i dag er altfor delt og uoversiktlig. Regionene kan også være i stand til å løse den store oppgaven med klimavennlig bo og transportpolitikk, og vern av matjord.

Sjukehus er viktig for folk, det viser de store sykehusaksjonene. Foretaksmodellen og statlig eierskap har gjort at viktige vedtak gjøres, uten at folkevalgte kan gripe inn. Ansvaret er « byråkratisert» og muligheten til påvirkning er liten. Før hadde fylkeskommunene ansvaret for sykehusene, så ble dette overført til staten og regionale helseforetak. Hvis regionene fikk styre sjukehusene ville en måtte ta mer lokale hensyn og gjøre at regionnivået kunne brukes til noe folk har sterke følelser og meninger om. Det vil gi befolkningen bedre mulighet til å påvirke og styrke demokratiet.

En dyr regionreform uten innhold er det null grunn til å kjøre gjennom. Å tvinge fram vedtak om sammenslåing før jul i år, før noen vet hvilke nye oppgaver de får og ikke minst hvilke de får beholde, er totalt useriøst. Det kan da umulig fylkeskommunene gå med på. Da blir det en stor reform bare for syns skyld som folk ikke forstår noe av poenget med.
Fylkeskommunene sliter med å oppleves viktige for folk, enda større regioner uten viktig innhold, vil slite enda mer. Og det er det FRP og Høyre vil, for da får de fjernet nivået, via denne omvegen. Det må Stortingsflertallet stoppe.

Karin Andersen, Stortingsrepresentant for SV