Karin Andersen

Partnerdrap står for den største andelen av drap i Norge. 10 av 22 drap i 2015 var drap av partner eller ekspartner. Partnerdrap er også varslede drap. I 7 av 10 partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. I 5 av 10 partnerdrap var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet

Når vi vet at de utgjør en svært stor andel av de drapene som blir begått i Norge, og vi vet de ofte kan forebygges er det rart at det ikke er satt i gang større tiltak for å avverge disse.

Det kan virke som det skjer en systematisk nedprioritering fra regjeringen, hvor tiltak mot vold og partnerdrap ikke finansieres skikkelig. Det er på tide at justisministeren forstår at dette er svært alvorlige samfunnsproblemer som det er hans oppgave å bekjempe.

Vi forventer at det i årets budsjett er en løft for arbeidet med partnervold, og at det som et minimum blir prioritert at alle politidistrikt implementerer SARA. Dette er potensielt liv og død for kvinner som er utsatt for vold.

*

I Sundvolden-erklæringen står det:

· «Vold i nære relasjoner, utdanning, arbeidsliv og integrering er viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv.»
· «Regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede offentlige hjelpeapparatet og bedre koordineringen av arbeidet mot vold og tvang i nære relasjoner.»
· Regjeringen vil: «Øke kompetansen i politiet og rettsvesenet om vold i nære relasjoner og tilfeldig vold mot mennesker fra utsatte grupper.»

Det er likevel ikke satt mange penger inn i tiltakene, slik at løftene er vanskelig å oppfylle:

Regjeringen har:

· Ikke klart å prioritere implementeringen av vurderingsverktøyet SARA som er et av de viktigste virkemidlene mot vold i nære relasjoner. Anundsen har, tross gjentatte påminnelser fra blant annet SV, ikke klart å få fullgod implementering og opplæring ut i distriktene. Dette har ført til mye kritikk, særlig etter partnerdrapet i Finnmark nylig og i forlengelse av at VG satte søkelys på partnerdrap.
· Overført ansvaret for overgrepsmottakene til sykehusene, men har ikke finansiert sykehusene ekstra for å kompensere for den ekstra belastningen. Som et resultat er overgrepsmottakene underfinansiert med anslagsvis 75 millioner kroner.
· Ikke noen fungerende handlingsplan mot voldtekt, etter at den forrige løp ut i 2014.
· Ikke noen fungerende handlingsplan mot menneskehandel, etter at den forrige løp ut i 2014.
· Regjeringen har foreslått en femårsregel for å få opphold i Norge, selv om det betyr at mange kvinner da må vente i 5 år før de kan bryte ut av voldelige forhold.
· 28. september kunne vi høre på NRK at kvinner som ikke har personnummer, og som ikke har fått opphold, ikke kan komme på krisesenter. Personen som ble intervjuet var også gravid på tidspunktet, men siden det ikke er akutt helsehjelp så var det ikke mulig for henne å komme.
· Politihøgskolen fjerner nå fordypningsfag i voldtekt, melder TV2. Kompetansen i Politiet på seksuell vold er allerede lav. Politidirektoratet fant at etterforskningene av voldtekter som direktoratet gransket hadde lav eller meget lav kvalitet i fire av ti saker. Regjeringen burde heller prioritere å øke kompetansen på etterforskning av seksuell vold.
· Regjeringen foreslo kutt i kontoret for voldsofre med 10 millioner i 2016, kuttet det med 35 % i 2015. Dersom kuttet hadde blitt gjennomført ville det gi betydelig lengre saksbehandlingstid, økte restanser og et dårligere tilbud til ofre for vold, som allerede er i en vanskelig situasjon.
· Har ikke villet sette ned en havarikommisjon for partnerdrap slik blant annet likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Ørstavik har krevd tidligere.
· Internasjonalt har heller ikke regjeringen fokus på kvinner. Regjeringen har varslet at de kutter i avtaler med organisasjoner som arbeider for trygg abort. Blant annet vil det bli kuttet i den norske støtten til International Planned Parenthood Federation (IPFF). Dette er en organisasjon som Norad har hatt et samarbeid med i mange år, med gode resultater. IPFF og deres partnere leverte i 2014 50 millioner tjenester til kvinner og jenter. Av disse var halvparten unge jenter under 25.
*

Jeg har spurt statsminister Erna Solberg.

Partnerdrap utgjør hele 10 av 22 drapssaker i 2015. Mange ofre har kontaktet politi for å få hjelp. Ifølge justisministeren har regjeringen ikke klart å prioritere dette: Mange politidistrikt mangler partnervoldkompetanse. Mange politidistrikt har ikke tatt i bruk vurderingssystemet SARA, som kan hindre partnerdrap. Regjeringen har ikke fungerende handlingsplaner mot verken menneskehandel eller voldtekt. Hva er grunnen til at regjeringen nedprioriterer partnervold- og drap?
Hun svarte ikke. Justisminister Anundsen svarte, med å skylde på underliggende etater, at det ordner seg nok , men de har gjort alt de kan.

Nei det har de ikke.
Begrunnelse:

I Regjeringserklæringen står det at regjeringen vil styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner.

Fasit er som følger:

Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot menneskehandel.

Regjeringen har ingen fungerende handlingsplan mot voldtekt.

Regjeringen har overført overgrepsmottakene til sykehusene uten å finansiere dem.

I følge svar fra Justisministeren til undertegnede om implementering av analyseverktøyet SARA opplyses at:

«Flere distrikter melder at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjøre fullstendige SARA-vurderinger på saker som fremstår som ‘ikke alvorlige’.

I flere distrikter er SARA godt implementert på enkelte driftsenheter, mens det ved andre driftsenheter fortsatt er store utfordringer. Årsakene til dette ser først og fremst ut til å være at det ikke avsettes nok tid og ressurser til arbeidet.»

SV mener UNICEFS rapport viser behov for å øremerke pengene til barna.

https://www.unicef.no/nyheter/22586/ulik-adresse-muligheter

Vi kan ikke holde barn for narr og snakke om likeverdighet, når det vi gjør ikke behandler barn like godt i hele landet. Barn skal ha gode skoler og barnehager, uavhengig av hvilken kommune de bor i , sier SVs Karin Andersen.

Nå har vi holdt på i mange år med å gi penger uten merkelapp til kommunene og da blir det for store forskjeller på om barn får nok lærere, gode barnehager og at det er noen i skolehelsetjenesten som har tid til å hjelpe dem.

På barnevernet innså alle at skulle en få til opptrapping, måtte pengene øremerkes. Det må vi også når det gjelder for eksempel skolehelsetjenesten.
Lover vi barn og unge flere helsesøstre, må det bli det. Nå kan pengene like gjerne bli brukt til helt andre ting og barna får hverken hjelp og blir lurt. Slik skal ikke politikere oppføre seg. Derfor foreslår SV å øremerke penger til slike satsinger. Da ser en også lettere om staten gir kommunene nok penger til å løse oppgavene. Nå lurer staten seg unna regningen og skylder på kommunene. Det må det bli slutt på.

Undersøkelsen viser også at det trengs flere lærere og barnehagelærere. Derfor foreslår SV at det må være bemanningsnormer som sikrer dette. Barna er det mest dyrebare vi har og en god barndom varer hele livet.
Da er dette vel anvendte penger som vil gjøre at flere klarer seg godt i livet.

Hvor er høyresidens feminister i kampen for aupairene?

Aupairordningen skal handle om kulturutveksling. Men ofte er det bare en ordning for å få underbetalt kvinnelige tjenestefolk. Aupairene beskyttes ikke av arbeidsmiljøloven, de tjener lite og har ikke råd til advokat. Og oppholdstillatelsen er knyttet til vertsfamilien som de er prisgitt å bo hjemme hos. Det er åpenbart at dette plasserer au pairen i en utsatt posisjon, en oppskrift på utnyttelse.

En kan ikke være feminist og mene at likestilling er viktig, uten å ville sikre aupairene juridisk og praktisk hjelp når de blir utnyttet, slik de har nå. Men regjeringa snur ryggen til og legger ned hjelpesenteret for aupairene. Hvor er høyresidens feminister i kampen for aupairene? Gjelder ikke friheten og likestillingen for «hushjelpen»? Eller er aupairene bare blitt et verktøy de må ha for å kunne nyte sin likestilte frihet?

Over tusen aupairer har bedt om hjelp fra hjelpesenteret i det siste året. Nå legges det ned. Mange blir grovt utnyttet. De, om noen, trenger noen som kan bistå dem når de utnyttes og verken får lønn eller fritid.

Regjeringa sier at UDI kan gjøre denne jobben, men det er feil. UDIs plikt er å trekke oppholdstillatelsen dersom aupairen må bytte familie, selv om det er vertsfamilien som har misbrukt ordningen. UDI har ikke juridisk kompetanse eller tid til å bistå i forliksråd eller retten. De vil ikke ta samtalen med vertsfamilien for å få de til å gjøre opp for seg. Aupairene vil derfor ikke ha noen interesse av å ha kontakt med UDI. Hvorfor skal de det når de likevel ikke får hjelp?
​
Når Regjeringa fjerner støtten til hjelpesenteret ser vi konturen av et samfunn med herskap og tjenere. Det er et samfunn der underbetalte hushjelper gikk for lut og kaldt vann uten at myndighetene beskyttet dem, der utnyttelse var vanlig og herskapet holdt makten. Det er et samfunn vi valgte å kvitte oss med. Nå er vi på veg dit igjen.

Det er helt greit både å ha hushjelp og barnepass. Men da skal lønna være til å leve av, arbeidstida skal være ordnet og en skal ha frihet til å bo der en vil. En aupair har i dag ingen av delene. Men har en aupair, skal det være kulturutveksling og trygge forhold. Ingen som godtar nedleggingen av hjelpesenteret for aupairer har rett til å kalle seg feminist. Så Heidi Nordby Lunde og Julie Brodtkorp, erklærte feminister i Høyre, hvor er dere?