Archive for the ‘Arbeidsliv’Category

Det handler om trygghet

For annen lørdag på rad (18. februar 2012) skriver Arne Strand om vikarbyrådirektivet. Han har ikke lært noe denne uken heller.


Nok en gang bruker Dagsavisen en hel side til et stykke tekst som behandler vikarbyrådirektivet som om det bare var en fiktiv problemstilling laget for å la kommentatorer og politisk interesserte ha noe å teoretisere over. Det er det ikke. I Soria moria skriver vi at regjeringen vil ”arbeide videre for å sikre at fast ansettelse er hovedregelen og begrense midlertidige ansettelser”. Det er kjernen i saken.

Strand skriver at etter at LO sa nei så kom SV og andre på banen. Det er jo helt feil. SV hadde klare vedtak i både sentral- og landsstyret i god tid før LO og andre konkluderte. For oss har denne saken vært klar lenge. Regjeringen hadde en enighet om å sende direktivet på høring for å få gode vurderinger av det. Det gjorde regjeringen. Advokatforeningen sa klart fra: arbeidsmiljølovens begrensninger som skal sikre oss mot at usikre jobber i vikar- og bemanningsbyråer brer om seg må bort. I tillegg har altså NHO klargjort hva som skjer dersom direktivet innføres: de kommer til å gå til sak mot norske regler.

Fredag fortalte NRK om juridiske vurderinger av vikarbyrådirektivet gjort av Utenriksdepartementet. Også disse er helt klare på at vi må være forberedt på at arbeidsmiljølovens begrensninger på utleievirksomhet kan falle. Utredning etter utredning gir SV rett i vårt syn på direktivet.

Strand har bakgrunn i Arbeiderpartiet, han har jobbet for Gro Harlem Brundtland. Han burde vite hva som ble sagt om muligheter for å bruke reservasjonsretten. Dersom den ikke er reell så er avtalen, og Stortingets vedtak om avtalen, basert på falske forutsetninger.

Vikarbyrådirektivet handler ikke om EU, EØS, om spill eller annet tullball slik Strand gir inntrykk av. Direktivet handler om trygg økonomi, huslån til arbeidstakerne og om et skikkelig, organisert og stabilt arbeidsmarked.

SV sitter i regjering på grunnlag av regjeringserklæringen. Vi har godtatt at EØS-avtalen er del av dette. Derfor er vi svært tilbakeholdne og godtar mange direktiver. Nå er vi kommet til den situasjonen at det kommer et direktiv som kan føre til at regjeringserklæringens klare forutsetning om at faste ansettelser skal være hovedregelen utfordres. Da er det ikke SV som nå krysser enigheten mellom de tre partiene, det er det Arbeiderpartiet som velger å gjøre.

27

02 2012

Felles fiende, ulik vurdering.

Det er ulikt syn på vikardirektivet i regjeringen. SV og Sp er enige med en så og si samlet fagbevegelse om at det som hittil er lagt på bordet tyder klart på at det er stor risiko for at vi må svekke arbeidsmiljøloven og tillate mer bruk av vikarer og inn og utleie hvis vi sier ja.

Ap har konkludert motsatt. Alle regjeringspartiene er helt enige om at vi både vil sikre vikarene like vilkår som fast ansatte og at arbeidsmiljøloven ikke skal svekkes. Dette er det aldri reist tvil om fra noen. Likevel tillegger kommentator Christensen i NTB oss meninger og utsagn vi aldri har kommet med. Det er trist at NTB sender ut artikler til landets aviser som er så tendensiøse og fulle av feil at det bare blir pinlig. NTB bruker jo å være rederlige.

Uenigheten om vikarbyrådirektivet handler overhodet ikke om tillit eller mistillit til arbeidsministeren, men om ulike vurderinger og om behov for å kunne diskutere kompliserte juridiske spørsmål åpent. Vi har bedt om at regjeringens juridiske vurderinger av vikarbyrådirektivet offentliggjøres fordi SV mener at alle må få tilgang på samme informasjon. Det handler ikke om mistillit, det handler om åpenhet og innsyn i viktige saker for alle landets arbeidstakere. For SV er dette et spørsmål om demokrati.

NTB-journalisten mener visst at å si nei til direktivet holder Høyre og FrP unna å få styring over arbeidslivspolitikken. Det er jo tvert i mot. Det gir dem full klaff for det de ønsker. Det er nettopp de viktige bestemmelsene om faste jobber, mindre vikarer og sterk begrensning av inn- og utleie som nå står i fare for å bli svekket. Det vi risikerer er at de dårlige reglene siste Høyre-regjering fikk vedtatt, og som vår regjering reverserte, igjen blir norsk virkelighet.

Å tro at en nær sagt samlet fagbevegelse og to regjeringspartier skulle finne på å være mot vikardirektivet for å plage AP og å legge arbeidsmiljøloven i fanget på høyresiden er så på jordet en må ha særlige anlegg for fantasifull logikk for å komme til en sånn konklusjon. Når NTB-journalisten antyder at Arbeiderpartiet nå vil gå til høyresiden for å få flertall for denne saken, så blir det ulogisk at de så advarer mot å gi de samme partiene innflytelse på arbeidslivspolitikken.

Det stopper heller ikke der. Journalisten påstår at dette egentlig handler om motstand mot EU og EØS. Det har en samlet fagbevegelse, selvsagt, tilbakevist. Dette vet nok NTB allerede, hvorfor man har et behov for å late som det motsatte kan man bare lure på.

Saken handler om felles mål, men ulike vurderinger og konklusjoner.  At debatten går åpent burde vel journalister strengt tatt sette pris på, istedenfor å tillegge alle som vil ha åpenhet og demokratisk debatt de rareste motiver. Jeg håper NTB i fremtiden heller velger å være den seriøse formidleren byrået har tradisjon for å være.

Publisert i flere aviser.

21

02 2012

For faste ansettelser

En fast ansettelse er grunnlaget for økonomisk trygghet, for at banken skal gi folk lån og for at bedriftene skal ha stabil og god arbeidskraft. Faste ansettelser er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for egen velferd. De faste ansettelsene er også avgjørende for å gi folk trygghet i jobben, og trygghet til å organisere seg. Faste ansettelser er avgjørende god fordeling av  makt og penger.

For SV  er fast arbeid viktige formål. Vikarbyrådirektivet har det motsatte formål. Det å være ansatt i et vikarbyrå skal behandles likt med faste ansettelser i bedrifter. Da blir det mye vanskeligere å få folk til å organisere seg og arbeidsgiveransvaret utydeliggjøres. Maktforholdene i arbeidslivet vipper sterkt til fordel for arbeidsgivere.

Alle er enige om å likebehandle vikarene med faste ansatte. Det kan vi gjøre uten å si ja til direktivet og uten frislipp av bemanningsbransjen.

SV ønsker minst mulig bruk av bemanningsbyråer og midlertidighet. Arbeidsmiljøloven begrenser bruken av byråer og inn og utleie klart.

Vikarbyrådirektivet  skaper usikkerhet rundt om arbeidsmiljøloven må svekkes på dette punktet.  Advokatforeningens skarpskodde jurister  mener begrensningen mot bruk av byråer i arbeidsmiljøloven ikke kan opprettholdes ved innføring av vikarbyrådirektivet. NHO varsler at de mener bestemmelsen må bort. Når et slikt varsel kommer fra NHO betyr det at vi får en rettssak om bestemmelsen, og da er det opp til domstolene å bestemme.

Da fagbevegelsen markerte sin motstand mot direktivet 5. desember i fjor sa Arbeidsmandsforbundets Erna Hagensen at ”Vikarbyårdirektivet er en trussel mot det seriøse arbeidslivet vi har brukt generasjoner på å bygge opp”. SV er helt enig med Norsk Arbeidsmandsforbund og resten av fagbevelgelsen.

18. januar møtte jeg tusenvis av politisk streikende foran Stortinget. Det er en alvorlig og tydelig beskjed når arbeidstakere over hele landet går til streik i frykt for beslutninger som kan få alvorlige for landets arbeidsliv.

Ingen kan garantere for at arbeidsmiljøloven står hvis vi sier ja til direktivet og for at det fortsatt vil være lov å begrense vikarbruk i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Noen vil ta sjansen på at det kommer til å gå bra. Dersom de tar feil, dersom arbeidsmiljøloven må endres, da er det ingen vei tilbake. Vi vet hvem det er som da går en mer usikker hverdag i møte. Mange av dere er organisert i Arbeidsmandsforbundet.

Publisert i Arbeidsmanden nr 2. 2012.

21

02 2012

Sosial dumping må stoppes

De mange og alvorlige lovbruddene vi ser i dag truer seriøse bedrifter og utsetter arbeidstakere for stor urett. Når vi vet hvor ekstremt lønnsom sosial dumping er, så må sterkere tiltak settes inn. Gunnar Gundersen er motstander av effektive tiltak mot sosial dumping, men det  kan være vanskelig å få med seg fakta nå en er så sint som Gundersen. Den største trusselen mot bedriftene er at vi ikke får stoppet de som jukser.

 

Når Regjeringen nå har foreslått at Arbeidstilsynet kan ilegge bedrifter som bryte loven mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr vil det bli en mer effektiv håndheving av og respekt for regelverket, siden risikoen for å få en reaksjon for brudd på regelverket vil bli mer reel. Arbeidstilsynet opplever stadig at saker blir nedprioritert av politiet og kjeltringene slipper unna. Det er uheldig om betydelige brudd på regelverket ikke fører til en reaksjon. En slik rett vil også være i tråd med intensjonene til Sanksjonsutvalget om å avlaste politiet og påtalemyndigheten ved bruk av administrative sanksjoner fremfor straff. Da vil også de lovbrudd som blir politianmeldt ha mulighet til å bli prioritert og få den oppmerksomhet de  må ha i politi, påtalemyndighet og domstolsapparatet. I tillegg innebærer en slik løsning en raskere reaksjon på lovbrudd som blir avdekket under tilsyn. Rask reaksjon på et lovbrudd virker mer preventivt enn når det går lang tid mellom lovbruddet og reaksjonen. Mange ganger er ”fuglen fløyet” hvis saken kommer opp. .

Dette er ikke vilkårlig eller manglende rettsikkerhet, slik Gundersen påstår. Slike gebyrer er ikke enestående. Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for overtredelse av personopplysningsloven, mens Arbeidstilsynet i dag er avskåret fra det samme ved tilsyn av de nært beslektede og dels overlappende reglene for beskyttelse av arbeidstakers personvern i arbeidsmiljøloven kapittel 9. Ved innføring av overtredelsesgebyr, vil det være et viktig hensyn at rettssikkerheten til bedriftene blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil selvsagt bli utarbeidet retningslinjer i loven for om overtredelsesgebyr skal ilegges, for utmålingen av gebyrene, i tillegg til at det blir fastsatt en øvre grense for gebyrenes størrelse. Dette bør bidra til at det blir samsvar mellom regelbruddet og reaksjonen. I vurderingen av om man skal ilegge gebyr skal det legges vekt på en rekke momenter, blant annet graden av skyld, fare for gjentakelse og om overtrederen har oppnådd noen fordeler ved å bryte loven. Dette vil sikre rimelig forhold mellom overtredelse og reaksjon.

Overtredelsesgebyr er enkeltvedtak, rettsikkerhetsgarantiene i forvaltningsloven gjelder, som for eksempel krav om forhåndsvarsel, begrunnelsesplikt og klageadgang. Forvaltningsavgjørelsene vil på vanlig måte kunne prøves for domstolene.

Innlegget er del av en debatt og er publisert i flere aviser i januar 2012.

Mens Høyre er bremskloss, vil  SV gjøre jobben for å sikre skikkelige arbeidsgivere og ansatte de vilkårene de fortjener. De noterer seg vel hvem som jobber mot deres interesser.

21

02 2012

SV kjemper for de seriøse arbeidsgiverne

Arbeidsgivere som jukser med skatten, som underbetaler folk eller lar være å sikre sine ansatte mot farer på arbeidsplassen ødelegger for ærlige og seriøse arbeidsgivere. Høyres Gunnar Gundersen ser ikke ut til å innse alvoret i dette og er villige til å ta risikoen på at det fortsatt skal være store penger å tjene på sosial dumping jobber. Det er næringsfiendtlig politikk.

Ved bruk av det vi kaller sosial dumping vil lovlydige og ærlige arbeidsgivere bli slått ut av kjeltringene, med mindre vi stopper de som ødelegger. SV vil støtte og styrke alle ærlige og lovlydige norske arbeidsgivere, derfor trengs det skarpere lut i kampen mot sosial dumping. Sosial dumping går ofte først utover utenlands arbeidskraft, men også utover mange andre som jobber i yrker der statusen er lav og få er organisert.

Med mer dumping vil lønningene til alle ansatte presses ned, det vil svekke inntektene til vår felles velferd og vil gjøre arbeidslivet mer risikofylt. Fordi arbeidslivet med sterke organisasjoner, sterk arbeidsmiljølovgivning og gode lønnsavtaler er en så avgjørende for rettferdig fordeling både av makt og penger i vårt samfunn, vil alt som svekker dette forandre samfunnet og skape større forskjeller.

Sosial dumping er ekstremt lønnsomt for kjeltringene. Risikoen for å bli tatt må økes og reaksjonen må stå i forhold til gevinsten. Gjennom erfaringer, blant annet i bygg- og anleggsbransjen og ellers i arbeidet mot sosial dumping er det blitt tydelig at vi trenger sterkere virkemidler enn det lovene gir grunnlag for i dag. Derfor foreslår Regjeringen at Arbeidstilsynet skal kunne skrive ut gebyrer opp til 1,2 millioner kroner. Det er ikke riktig som Høyres Gunnar Gundersen skriver at dette vil true rettsikkerheten. Har du fulgt loven og betalt lønn og overtid i tråd med avtaler, har du ingen ting å frykte og det er selvsagt klagemuligheter til overordnet myndighet ved gebyrvedtak, og vedtaket vil også kunne prøves for domsstolene.

Høyre har hele tiden vært mot de viktigste tiltakene mot sosial dumping. De mener kanskje at sosial dumping ikke er svært alvorlig for i Stortinget har de begrunnet sin motstand med at arbeidstakerne skal tiltakene hindrer konkurranse på lønn, med andre ord skal de gå ned i lønn for å få og beholde jobben. De synes å mene at renholdere, snekkere, hotell- og restaurantarbeidere og sjåfører tjener for mye, og de vil bruke konkurransen fra utenlands arbeidskraft til å presse lønningene ned.

Da får vi et samfunn med større forskjell på folk og det har jo alltid vært Høyres mål, så det er ikke så oppsiktsvekkende. Verre er det at lovlydige arbeidsgivere vil tape kampen mot kjeltringene, hvis Høyre får viljen sin og la det skure med tiltak i kampen mot sosial dumping.

Publisert i flere aviser i januar 2012.

21

02 2012

Tilpasset historieforståelse

Vikarbyrådirektivet får stor politisk oppmerksomhet fordi direktivet kan endre noe av det mest grunnleggende i arbeidslivet vårt.

Marie Simonsen bruker en side i lørdagens avis (Dagbladet, 18. februar 2012) til å skrive opp det hun oppfatter som historien om direktivet. Hun maler opp et bilde av at det er NHOs uttalelser som er avgjørende for motstanden mot direktivet. Det er en misforståelse.

Regjeringspartiene ble enige om å sende direktivet på høring for nettopp å få høre hva organisasjoner og fagmiljøer mente om direktivets virkning på norsk arbeidsliv. Advokatforeningen leverte en høringsuttalelse som beskriver klart og tydelig hvorfor de mener arbeidsmiljøloven må svekkes dersom direktivet innføres.

Den svekkelsen det er snakk om medfører at vi må tillate enda mer bruk av vikar- og bemanningsbyråer. Det betyr at færre får fast jobb og enda flere må være vikarer og være midlertidig ansatt. Det rammer mange og vil også svekke fagbevegelsen og med det, gi skeivere fordeling av makt og penger. Når 84 prosent av de byråansatte ikke har noen lønn mellom oppdrag og ikke har den tryggheten en fast jobb gir, burde få mange til å tenke seg nøye om før en støtter direktivet.

NHO er bare relevant fordi de er den organisasjonen som kommer til å lede an i et søksmål for å svekke arbeidsmiljøloven dersom direktivet innføres. Nå har Arbeidsdepartementet offentliggjort noen juridiske betraktninger, de kan ikke garantere for at arbeidsmiljøloven står seg. Det samme gjelder Utenriksdepartementets vurdering.

Spørsmålet om direktivet handler ikke om EØS, Norge innfører mange direktivet også med SV i regjering. Dette direktivet kan endre arbeidslivet vårt, det kan endre den økonomiske tryggheten til folk, og kan føre flere ut i en usikker hverdag. SV sier nei til direktivet av den enkle grunn at vi vil sikre folk trygge jobber, mer komplisert er det ikke, selv om Simonsen forsøker å lage en annen historie.

21

02 2012

Høyre og uføretrygden

Høyre sier i innlegg i avisen at de vil ha en anstendig uføretrygd. De bør være ærlige og innrømme at  Høyres forslag vil bety store innstramminger og mange tusenlapper mindre i året for mange, både barnefamilier og eldre.

Høyre vil fjerne det behovsprøvde barnetillegget. Da vil de barnefamiliene som har minst i trygd, miste opp mot 25 000 kroner i året pr barn. Svært mye penger for den som har lite og som ikke har noen utsikt til å kunne få lønnsinntekt mer. Uføretrygd er som oftest noe en trenger i lang tid og det betyr hele barndommen med veldig dårlig råd. Og barna kan ikke gjøre noe med sin egen situasjon. SV mener vi må sikre disse familiene en høyere inntekt hvis de har lav trygd og det er nå vedtatt. Det er ikke problematisk, slik Høyre ser ut til å mene, at disse familiene får en inntekt som det går an å leve av. Foreldrene blir nemlig ikke friske og  får jobb av å ha lite å penger, slik Høyre later til å tro. Er du frisk og i jobb, har de aller flere mulighet til å øke lønna etter hvert. Er du uføretrygdet er den muligheten minimal og jeg kjenner ingen som vil bytte bort jobb og helse, mot sykdom og trygd. Det hele bunner vel i at Høyre tror det går an å ” velge” uføretrygd framfor arbeid. Det går ikke an og er derfor ikke et reelt valg. Derfor beholder SV og Regjeringen det ekstra barnetillegget til de familiene med lavest inntekt. Til sammenligning gir Høyre store skatteletter til folk med flere millioner i inntekt. Er ikke det problematisk å forsvare hvis en sammenligner med vanlige folk med vanlig lønninger?  Hvorfor Høyre alltid har råd til mer til de friske og rike, men ikke råd til barnetillegg i uføretrygden, får Høyre svare på selv. Men det viser forskjellen på SV og Høyre i et nøtteskall.

Skjermingen av uføretrygdedes alderspensjon for levealdersjustering betyr mange tusenlapper i året for alderspensjonister. De har ikke kunnet jobbe lenger for å veie opp for denne justeringen slik andre kan. Ja noen kan være slitne uten at de er uføre. Derfor fikk vi AFP ordningen. Men den er jo Høyre heller ikke er særlig begeistret for. Men AFP er viktig for de som er slitne og derfor må vi jobbe for at enda flere får mulighet til AFP,  heller enn å kutte alderspensjon til de som har vært uføre. Det er riktig at skjermingen skal sees på i 2018. For SV vil det da være like viktig som nå, at de som har vært uføre ikke skal straffes økonomisk for å ha blitt syke.

Høyre vil også stramme inn på inngangskravene for å få uføretrygd. Hvor strengt sier de ikke, men det er allerede veldig strenge medisinske kriterier i dag. Det tar mange år å få innvilget trygd og mange får avslag. Statistikk viser at de fleste av dem som fikk avslag, har fått trygd noen år seinere. De var altså syke likevel, men fikk ikke trygd før det hadde gått svært lang tid. Høyres forslag betyr at enda flere må vente enda lengre før det får trygg inntekt. Det tror ikke SV fører noe godt med seg.

Det er flere som gjerne vil jobbe enn å få trygd. Det er det viktig å gjøre noe med, men det handler ikke om at det er for lett å få trygd, men om at det er for vanskelig å få jobb hvis helsa svikter.

21

02 2012

Tykke Høyre-glass

Det er med tykke Høyre-glass i brillene Nikolai Astrup leser Klassekampen. Det er kanskje ikke til å la seg overraske over, hans partitilhørighet tatt i betraktning. I sitt innlegg sprer stortingsrepresentanten en forunderlig samling desinformasjon om vår kronikk om EUs vikarbyrådirektiv, 5. desember i år.

Vi vil aller først oppfordre Astrup til igjen å lese kronikken vår. Vi er, når som helst, rede til å diskutere det faktiske innholdet i kronikken, den faktiske situasjonen direktivet kan sette Norge i.

I kronikken vår brukes omtrent 25 prosent av teksten, når vi teller tegn, til å beskrive hvilke tiltak vi mener må på plass. Dette kan vi gjøre uavhengig av direktivet.  Når Astrup ikke har fått med seg det tyder det på at han overhodet ikke vet hva han snakker om. 

SV lanserer en rekke tiltak som skal sørge for seriøsitet i vikarbransjen og mest mulig faste ansettelser. Hovedlinjen er å styrke ansvaret for innleier og utleier, sikre like vilkår for vikarer og å styrke tillitsvalgtes stilling og muligheter til å avdekke og agere når de oppdager brudd på lover og avtaler.  Alle disse tiltakene jobber vi for å få på plass så raskt som mulig, det trenger vi ikke direktiver fra EU for å få til. Høyre er selvsagt velkomne til å bidra med gode ideer.

Alt det positive ved  vikarbyrådirektivet som omhandler vikarenes vilkår kan vi  innføre på egenhånd. Det er ikke den delen av direktivet som er problemet. Problemet oppstår når vi  bli forpliktet til å bøye oss for eu domstolens syn på om våre begrensinger på inn og utleieer.  Arbeidsgivere i Norge mener vi må åpne opp for mer innleie hvis vi sier ja til direktivet. Hva skjer når NHO går til søksmål og EU eventuelt tvinger Norge til å endre de delene av arbeidsmiljøloven som sikrer faste ansettelser. Men det er vel dette Astrup og Høyre vil for de ønsker mer innleie og flere midlertidige ansatte. Sv ønsker flere faste ansatte.

Det er forstemmende at Astrup skyver vikarenes vilkår foran seg for å få has på det som egentlig plager høyresiden: at de vil øke arbeidsgivernes makt gjennom mer bruk av midlertidige ansettelser.

Det er en merkelighet når Astrup påstår at et direktiv som skal gi bedre vilkår for byråene og gi større muligheter for midlertidige ansettelser skal bidra til mindre bruk av vikarbyråer. Direktivet kan komme til å utfordre sentrale bestemmelser i lovverket vårt, det kan tvinge gjennom endringer i tariffavtaler og det kan sette en stopper for tiltak for de tiltakene vi foreslår for mer seriøsitet i bemanningsbransjen.

Det hadde vært mye mer redelig av Astrup både å svare på det vi faktisk skriver.  Det hadde også vært grei tone om Høyre sier det som det er: de ønsker å svekke arbeidsmiljøloven vår. SV vil ha et lovverk som er til for å sikre arbeidstakere, Høyre vil en annen vei. Det er en ærlig sak og det er det som er kjernen i spørsmålet om større utbredelse av vikarbyråene.

21

02 2012

Sikre kan ingen være

Arbeiderpartiet fremstiller det som om EU må til for å rydde opp i norsk vikarbransje. Det kan vi sørge for selv hvis vi vil. SV mener at vikarene må sikres likebehandling. Vi går også inn for en rekke andre viktige tiltak for å sikre lovlige lønns og arbeidsforhold. Med et arbeidsliv der midlertidige ansettelser og vikarbyråer er i sterk vekst har vi ingen tid å miste.

Problemet med Vikarbyrådirektivet er at vi ved å godta det, sier ja til å la EU bestemme hvor sterke begrensinger vi kan ha overfor bemanningsbransjen, og overfor inn- og utleie og midlertidige ansettelser.

Med vikarbyrådirektivet kan de reguleringene og endringene vi kommer til enighet om for å rydde opp i vikarbransjen bli rettslig utfordret av EU-systemet. Hvis vi ikke sier ja til direktivet har kan vi rydde opp i ”vikariseringen” av arbeidslivet uten å frykte store tilbakeslag i ettertid.

Jeg setter spørsmålstegn til at arbeidsministeren er skråsikker på at vi kan beholde dagens lov hvis vi sier ja. Det kan verken hun eller noen andre garantere. NHO er klare på at de mener at arbeidsmiljøloven må endres, det betyr at vi kommer til å få søksmål. Advokatforeningens høringsuttalelse til vikarbyrådirektivet begrunner tydelig hvorfor arbeidsmiljøloven, i følge dem, kommer til å måtte endres.

I denne saken handler det ikke om hva vi ønsker at EU skal synes om reguleringene våre, det handler om hva kan skje når NHO drar Norge inn for domstolssystemet. SV sier ja til nasjonal kontroll over arbeidslivet, midlertidige ansettelser må ikke bli normalen. For å passe på det seriøse i arbeidslivet vårt trenger vi at Stortinget bestemmer, ikke EU.

21

02 2012

Nav-støtte til SV

Nav går inn for å øke sosialhjelpssatsene for å få gi flere muligheten til å komme seg ut av fattigdom. Jeg er glad for at etatens faglige vurderinger støtter opp under SVs fattigdomspolitikk.

Det er jo ingen som verken blir friskere eller kommer mer i jobb av å være fattig. På oppdrag fra Arbeidsdepartementet har Nav har laget en rapport som skal gi anbefalinger for fattigdomsbekjempelse. I rapporten skriver Nav at sosialhjelpen bør økes:

”Et av argumentene for å holde sosialhjelpssatsene nede er at dette vil motivere mottakeren til aktiv deltakelse og være et insentiv til å komme seg inn i arbeidslivet. Dersom sosialhjelpsytelsene holdes på et svært lavt nivå, og man lever på sosialhjelp over lengre tid, vil det for mange være vanskelig å få til endringer i livet sitt. Å leve i fattigdom fører heller til passivitet, marginalisering og isolasjon enn til økt aktivitet.”

Dette er kjernen i den fattigdomspolitikken som virker, den fattigdomspolitikken SV står for. Første bud er å vite at du har nok penger til skikkelig mat på bordet til deg og dine, nok penger til å betale nødvendige regninger. Kommunene bør sikre god nok sosialhjelp både for den enkelte sosialhjelpsmottakers del, men også for kommunen selv.

Det eneste kommunene oppnår med å være gjerrige på sosialhjelp er at folk får en enda verre livssituasjon og enda mindre sannsynlighet for å klare å komme seg i arbeid eller utdanning. Har du for sterke økonomiske bekymringer greier du ikke å konsentrere deg om kvalifisering og det å komme seg inn i arbeidslivet.

Det strekker seg en gal forestilling om hva sosialhjelp er og hvordan man får folk ut av fattigdom gjennom store deler at det politiske landskapet i Norge. Det er helt misforstått når høyresiden tror at lave sosialhjelp til et menneske fører til at en arbeidsgiver blir mer villig til å ansette personen. Jeg må si at jeg nesten blir litt overrasket over at så mange ser ut til å tro at fattigdom skal løse problemet, det er bra at vårt eget fagdirektorat nå klart støtter det motsatte.

Det er ingen hemmelighet at det er stor uenighet om dette i regjeringen. Vi har fått på plass kvalifiseringsprogrammet og økt de statlige veiledende satsene, men vi har enda en vei å gå før hele regjeringen blir enige om at fattigdom verken gjør folk friske eller mer attraktive for arbeidslivet.

21

02 2012

Rydd heller opp, Bernander

Vi har endelig fått på plass allmenngjøring av tariffavtalen for renhold. Ansatte i renhold i Norge skal nå ha minst 151,67 kroner timen. Det er en stor seier for de ansatte og en god begynnelse på den store ryddejobben. NHO har vært positive til allmenngjøring, men kunne ikke dy seg da tariffnemnda bestemte seg, NHO mener 132,15 kroner timen får være nok.

NHO-direktør Bernander bør ta en titt på egen lønn før han angriper lønnen til renholderne. SV jobber for å få på plass en egen godkjenningsordning for renholdsbransjen der vi stiller nye krav for å få ryddet opp i forhold som verken er verdige eller forsvarlige. En slik ordning skal pålegge ID-kort og dokumentert ryddige forhold i bedriften for å få lov til å drive i Norge.  Bernander bør konsentrere seg om å bidra til denne ryddejobben i stedet for å forsøke å redusere minstelønnen til renholderne med 3000 kroner hver eneste måned.

 (Juni, 2011)

21

02 2012

Fra trygdet til arbeidstaker

Noen tror at kutt i uføretrygden vil gjøre at flere kommer over i arbeid. Det eneste som er sikkert er at kutt i uføretrygden vil forverre økonomien til folk med store helseproblemer som allerede har lite penger. Når en må snu hver krone for å få hverdagen til å gå opp blir en verken friskere eller i bedre stand til å arbeide av å få det verre økonomisk. Erfaring viser tvert i mot at folk blir sykere og mer utslått av det.

Det er strenge medisinske kriterier for å få uføretrygd, det er ikke mulig å ”velge” uføretrygd i stedet for arbeid. Tilfeller av trygdemisbruk forekommer, og det skal forfølges og straffes, men det ville være en forferdelig avsporing å straffe folk som står varig utenfor arbeidslivet fordi et mindretall misbruker systemet.

Regjeringen har varslet omlegginger i uføreordningen etter at pensjonssystemet ble lagt om. Det berører nesten 300 000 som i dag lever av uførepensjon. SV ser på omleggingen som en mulighet til å lage et bedre system som gir uføre en forutsigbar og anstendig inntekt å leve av og som ivaretar de som lever av uføretrygd på en bedre måte. Spesielt må familier med barn sikres en økonomi som gjør at de kan gi barna sine en god oppvekst, til tross for den sykdommen de er rammet av. I tillegg må vi sørge for at systemet er fleksibelt og som oppmuntrer de som i perioder kan jobbe noe.

Årets LO-kongress ga et tydelig signal om at LO ønsker en styrket uføreytelse som sikrer folk mot fattigdom. Der ble det advart mot levealdersjustering av uføres alderspensjon, som gjør at alderspensjonen blir lavere for de årskull som lever lengre. LO krevde også at barnetillegget i uføreytelsen fortsatt skal være behovsprøvd, og at det skal gå til de familiene som trenger det mest.

SV støtter LO og andre deler av fagbevegelsen som har advart kraftig mot å skjære ned på rettighetene til de som blir uføre. Sammen med fagbevegelsen og organisasjonene for de berørte gruppene vil vi kjempe for å styrke uføretrygden, ikke svekke den.

Barnefamilier med lav uførestønad får i dag et behovsprøvd barnetillegg for å sikre de vanskeligst stilte. Uføreutvalget, fra 2007, foreslo et standardisert tillegg per barn. Da vil alle få tillegg, men det vil bety et årlig tap på 23 000 kroner per barn for de fattigste barnefamiliene. Derfor vil SV beholde dagens system slik at barnetillegget går til de som trenger det mest.

Mange som lever av uførestønad i ønsker, og er i stand til, å jobbe noe. Det er ikke innstramninger i ytelsen som kan hjelpe disse inn i arbeidslivet. En ny uføretrygd må gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd. I dag kan en fullt uføretrygdet tjene et fribeløp på 75 641 kroner i året samtidig som en mottar uføretrygd. Tjener du mer enn dette må NAV revurdere om du skal ha rett til uføretrygd likevel, og du risikerer å miste retten til støtte. Det økonomiske tapet ved å jobbe kan bli dramatisk dersom en passerer denne grensen.

For å få flere til å jobbe så mye som de er i stand til, må vi ha ordninger som er fleksible og som bidrar til at det lønner seg å jobbe litt mer. Mange opplever at helsetilstanden varierer veldig mellom gode og dårlige perioder. Da er det viktig at folk kan jobbe mer når de er i bedre form, uten å risikere å miste rettigheter til uføretrygd. SV vil opprettholde gode muligheter til inntekt ved siden av trygden, gå bort fra at uføregraden automatisk skal revurderes hvis man overstiger fribeløpet, og gå inn for at uføretrygden ikke reduseres urimelig mye hvis man tjener mer enn fribeløpet. Muligheten til å sette uførepensjonen på vent i inntil ti år for å prøve seg i arbeidslivet må også opprettholdes og bør utvides.

Jeg møter stadig folk som mener at flere skal i jobb og færre skal på trygd, men som også forteller at det er vanskelig å ansette noen med helseproblemer i akkurat deres bedrift. De fleste arbeidsplasser har nemlig lite rom for arbeidstakere med helseproblemer og funksjonsnedsettelser. Dersom vi fikk større aksept for helseproblemer i arbeidslivet, og økte mulighetene for å tilrettelegge arbeidsdagen og arbeidsplassen bedre, ville flere kunne jobbe mer. Her må både offentlige virksomheter og andre bedrifter ta ansvar.

Vi har et spesielt ansvar for de som blir uføre allerede i ung alder. Det er mye vanskeligere å leve av uføreytelser fra man er i tjueårene, ikke minst økonomisk, enn å bli ufør de siste årene i arbeidslivet.  Mennesker som må leve på trygd et helt liv trenger en ytelse som gjør det mulig å etablere seg og stifte familie.  Ordningen ”Ung ufør” er etablert for de som ikke har opparbeidet rettigheter til økte ytelser og som rammes av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse før de er fylt 26 år. De mottar et eget tillegg som kalles ”ung ufør”. SV mener at dagens ordning må styrkes og utvides til å gjelde alle unge som blir uføre.

SV vil kjempe for en uføreytelse som fortsatt skal være et trygt sikkerhetsnett for de som står utenfor arbeidslivet i lengre tid på grunn av dårlig helse. Samtidig må vi ha et system som gjør at de som ønsker og klarer å jobbe noe får muligheten til det.

Hvis vi ønsker at færre skal leve på trygd, og flere skal være i arbeid, må samfunnet stille opp med tidlig og riktig hjelp for mennesker med helseproblemer, og med raskere og bedre kvalifiserte tiltak. Sammen med en uføreytelse som gir mer igjen for å jobbe når man er frisk nok til det, vil disse tiltakene være de viktigste virkemidlene for å få flere over fra uføretrygd til arbeid. Skal ordningen fungere godt må den både gi rom for inntekt ved siden av uføreytelsen og tilrettelegge for en fleksibel overgang til fulltidsarbeid for de som klarer det.

Målet er et arbeidsliv som har rom for flere, en uførestønad som gjør det lett å kombinere arbeid og trygd, og anstendige ytelser til de som ikke har helse til å jobbe.

(Skrevet i mai 2011)

21

02 2012

Rydd opp selv

Vårens Adecco-skandaler viser at kommuner og dårlige bedrifter slipper unna utnyttelse av sine ansatte. Det er tid for å rydde opp. Når kommuner har konkurranseutsatt tjenester for å spare penger på lønn og pensjon kan det ikke være noen overraskelse at folk får for lave utbetalinger og betingelser som er dårligere enn tariff.

Kommuner der slikt oppdages, som Oslo og Rælingen, må rydde opp selv. Det må være klart at når ansatte ikke får den lønnen de skulle hatt må kommunen først sørge for å erstatte tapet til den enkelte før de så krever pengene tilbake fra Adecco og andre. Det kan ikke være den enkelte renholder eller sykepleier som skal tape på dette. Kampen om kronene får stå mellom kommune og bedrift.

Det er tid for å styrke kommunenes ansvar. SV vil derfor foreslå å innføre solidaransvar for kommunene: har ansatte i firmaer kommunen kjøper tjenester fra fått for lav lønn eller pensjon skal kommunen stå ansvarlig overfor de ansatte. Det vil tvinge frem mindre privatisering og bedre kontrakter nå privatisering brukes.

21

02 2012

For godt til å være sant

Skal du ha malt huset eller snekret garasje og noen vil gjøre jobben for halve prisen av det andre vil lukter du sikkert lunta. Da handler det om svart arbeid, eller om noen som ikke betaler vanlig lønn til sine arbeidsfolk.

Slik er det også når stat og kommune skal ha arbeid gjort og legger noe ut på anbud. Er det for billig, er det som regel noe galt.

I alt for mange saker har det vist seg at billigste anbud har vært basert på sosial dumping. Det handler om renholdere som nesten ikke får betalt eller om snekkere som sendes hjem til Polen uten å ha fått oppgjør for jobben de har gjort.

I ettertid avdekkes grove tilfeller av sosial dumping, også i kontrakter som er inngått av det offentlige. Dette er en sikker vei til å ødelegge lønns- og arbeidsforhold for alle vanlige arbeidstakere i landet og det er en sikker måte å konkurrere ut alle seriøse og ærlige bedrifter. Undergravingen av det regulerte arbeidsliv må stoppes.

SV og regjeringen vil sikre norske lønns- og arbeidsvilkår. Høyre og FrP mener det er bra at renholdere, snekkere og vanlige arbeidsfolk må underby seg på lønn . Det fører til at lavtlønte blir fattige og må godta dårligere arbeidsvilkår. SV mener at høyresidens ønske om å ødelegge vanlige folks lønns- og arbeidsvilkår er uakseptabelt. 

Anbud er vanskelig og krevende og bør derfor begrenses til der det er helt nødvendig. Når anbud først skal brukes må det på plass rutiner som sikrer at juks og underbetaling blir oppdaget. Når et tilbud er for godt til å være sant er det ofte fordi det er nettopp det.

I renholdsbransjen sliter mange med å få sikkelig lønn, fast jobb og en jobb det går an å leve med. Det er mye svart arbeid og useriøse firmaer. Vi må ha på plass en offentlig godkjenningsordning som sikrer at de som skal kjøpe renhold får en plikt, og en mulighet, til å sjekke at bedriften de kjøper av er seriøs og redelig over for sine ansatte og overfor myndighetene.

Ytterligere må vi gi enda bedre mulighet til å kontrollere at alt er i orden gjennom pålegg om id-kort, på samme måte som vi har gjort i byggebransjen. Da kan Arbeidstilsynet kontrollere at de som gjør jobben også er registrert som arbeidstakere og ikke leid inn til svart arbeid. I tillegg må vi gi Arbeidstilsynet fullmakt til å kontrollere at offentlig sektor tar sine forpliktelser på alvor.

Skal et tilbud virkelig være godt må det lønne seg for alle parter, da kan vi ikke slå tilbud som er for gode til å være sanne.

21

02 2012

En anstendig uføretrygd

SV tror ikke på helbredelse gjennom fattigdom. Det er fordi syke ikke blir friskere av å fratas penger.

Kan du ikke jobbe og er syk, skal en ha rett til uføretrygd og den skal være til å leve av over flere år. Og derfor er jeg glad for at Stortinget i dag vedtar en ny og mer anstendig uføretrygd.

Den viktigste endringen er at uføretrygden er at vi har sikret en god trygd for de som ikke kan arbeide og at uføretrygden blir noe høyere. Uføretrygd skal heretter regnes som arbeidsinntekt, og skattes av dette. For at det som tilslutt havner i lommeboka kommer ut i pluss heves grunnbeløpet for å kompensere for skatten. Trygda skal nå settes som 66 prosent av inntekten for tre av de siste fem årene, opp til 6 G. Det andre er at kravet til uføregrad for å komme inn i uføreordningen reduseres fra 50 til 40 prosent for de fleste. Det tredje er at det skal bli lettere å veksle mellom trygd og arbeid og at en ikke risikerer å miste hele trygden fordi en har arbeidet for mye.  Det betyr at terskelen for å jobbe litt mer, for de som kan, blir lavere Svært viktig for SV er at det  behovsprøvde barnetillegg ikke endres, slik mange har tatt til orde for og at de unge uføre fremdeles skal sikres både rett til trygd og en litt høyere trygd. Er du sjuk og ikke kan jobbe, kan du heller ikke jobbe lenger for å motvirke levealdersjusteringen i alderspensjonen. Derfor har vi halvert virkningen av den for de som har hatt uføretrygd.

Slik trengte det ikke å ha blitt.  Mange forslag til betydelige kutt i uføretrygda har versert. Høyre vil for eksempel fjerne at uføres alderspensjon skal skjermes mot levealdersjustering, både FRP og Høyre vil ha vekk det ekstra barnetillegget til de med dårligst råd og FRP mener endog at ingen under 40 år skal få trygd. Troen på at trygden er for god og at bare den er lav nok vil  folk som er for sjuke til å jobbe likevel tvinges i jobb, av ren og skjær nødvendighet. Det er dette jeg mener med troen på helbredelse gjennom fattigdom. Det er skamløst, og dette har SV kontant avvist på vegne av regjeringa, og slik har det også blitt-

20

02 2012