Karin Andersen

SV ønsker bosettingsordning og muligheter til jobbe også mens du søker asyl.
Om lag 5000 flyktninger sitter på asylmottak og venter på å bli bosatt i en kommune. De har fått opphold i Norge, men får ikke noe sted å bo. Integreringsminister Solveig Horne fra Frp har invitert til bosettingsdugnad for å få flere kommuner til å ta imot flere flyktninger. Likevel ble ikke målet for antallet bosettinger nådd i 2014. Hennes egne partifeller sitter i kommunestyrer landet rundt og blokkerer dugnaden. Det har de gjort i årevis.
Både den enkelte flyktning og det norske samfunnet taper på dette pingpongspillet.

Å fortsette som i dag, er et uholdbart alternativ.

Derfor trengs en ny bosettingsordning slik SV har ønsket lenge. Først enighet med kommunene om kostnadene og så må kommunene forplikte seg til å ta i mot nødvendig antall. De må kunne avtale seg i mellom om fordeling.
SV er enig med UDI-direktør Frode Forfang, som vil åpne for at flyktningene selv skal kunne finne seg et sted å bo, uten å miste retten til støtte etter introduksjonsprogrammet. I dag kan flyktninger som finner jobb og er selvhjulpne, bo hvor de vil. Men da har de ingen rett til introduksjonsprogram, og det har heller ikke eventuelle familiemedlemmer. Med det faller pengestøtte, råd og veiledning bort.
Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv få ta ansvar for å påvirke sin livssituasjon, sitt bosted og sin fremtid. I stedet for å bli behandlet som passive klienter, får flyktningene da mulighet til å ta tilbake kontrollen over eget liv. Det vil gagne den enkelte flyktning, og samfunnet.

Og asylsøkere med lovligopphold og de med uavklart identitet med lovlig opphold må kunne jobb. Det er mulig å bruke irisidentifikasjon og fastsette EN identitet og gi arbeidstillatelse til den. Ingenting er mer skadelig enn passivitet eller at folk nærmest ikke har annet valg enn å jobbe svart.