For faste ansettelser
En fast ansettelse er grunnlaget for økonomisk trygghet, for at banken skal gi folk lån og for at bedriftene skal ha stabil og god arbeidskraft. Faste ansettelser er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for egen velferd. De faste ansettelsene er også avgjørende for å gi folk trygghet i jobben, og trygghet til å organisere seg. Faste ansettelser er avgjørende god fordeling av makt og penger.
For SV er fast arbeid viktige formål. Vikarbyrådirektivet har det motsatte formål. Det å være ansatt i et vikarbyrå skal behandles likt med faste ansettelser i bedrifter. Da blir det mye vanskeligere å få folk til å organisere seg og arbeidsgiveransvaret utydeliggjøres. Maktforholdene i arbeidslivet vipper sterkt til fordel for arbeidsgivere.
Alle er enige om å likebehandle vikarene med faste ansatte. Det kan vi gjøre uten å si ja til direktivet og uten frislipp av bemanningsbransjen.
SV ønsker minst mulig bruk av bemanningsbyråer og midlertidighet. Arbeidsmiljøloven begrenser bruken av byråer og inn og utleie klart.
Vikarbyrådirektivet skaper usikkerhet rundt om arbeidsmiljøloven må svekkes på dette punktet. Advokatforeningens skarpskodde jurister mener begrensningen mot bruk av byråer i arbeidsmiljøloven ikke kan opprettholdes ved innføring av vikarbyrådirektivet. NHO varsler at de mener bestemmelsen må bort. Når et slikt varsel kommer fra NHO betyr det at vi får en rettssak om bestemmelsen, og da er det opp til domstolene å bestemme.
Da fagbevegelsen markerte sin motstand mot direktivet 5. desember i fjor sa Arbeidsmandsforbundets Erna Hagensen at ”Vikarbyårdirektivet er en trussel mot det seriøse arbeidslivet vi har brukt generasjoner på å bygge opp”. SV er helt enig med Norsk Arbeidsmandsforbund og resten av fagbevelgelsen.
18. januar møtte jeg tusenvis av politisk streikende foran Stortinget. Det er en alvorlig og tydelig beskjed når arbeidstakere over hele landet går til streik i frykt for beslutninger som kan få alvorlige for landets arbeidsliv.
Ingen kan garantere for at arbeidsmiljøloven står hvis vi sier ja til direktivet og for at det fortsatt vil være lov å begrense vikarbruk i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Noen vil ta sjansen på at det kommer til å gå bra. Dersom de tar feil, dersom arbeidsmiljøloven må endres, da er det ingen vei tilbake. Vi vet hvem det er som da går en mer usikker hverdag i møte. Mange av dere er organisert i Arbeidsmandsforbundet.
Publisert i Arbeidsmanden nr 2. 2012.