For faste ansettelser
En fast ansettelse er grunnlaget for økonomisk trygghet, for at banken skal gi folk lån og for at bedriftene skal ha stabil og god arbeidskraft. Faste ansettelser er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for egen velferd. De faste ansettelsene er også avgjørende for å gi folk trygghet i jobben, og trygghet til å organisere seg. De faste ansettelsene er et spørsmål om makt.
SV jobber for et arbeidsliv der folk skal ha fast arbeid. Vikarbyrådirektivet har det motsatte formål. Det å være ansatt i et vikarbyrå skal behandles på samme måte som om man var ansatt direkte i bedriften. Da endres maktstrukturer, fagorganisering blir mye vanskeligere og arbeidsgiveransvaret utydeliggjøres. Når vi i tillegg vet at bare 16 prosent av byråansatte har lønn mellom oppdrag kan direktivet også gjøre at folk mister trygghet for forutsigbar lønn.
SV ønsker minst mulig bruk av bemanningsbyråer og midlertidighet. Arbeidsmiljøloven begrenser bruken av byråer klart. Med vikarbyrådirektivet kommer også en usikkerhet rundt om arbeidsmiljøloven må endres. Advokatforeningen mener begrensningen mot bruk av byråer i arbeidsmiljøloven ikke kan opprettholdes ved innføring av vikarbyrådirektivet. NHO varsler at de mener bestemmelsen må bort. Når et slikt varsel kommer fra NHO betyr det at vi får en rettssak om bestemmelsen, og da er det opp til domstolene å bestemme.
Fellesforbundets medlemmer er av de som allerede merker bemanningsbransjen aller hardest. I forkant av landsmøtet gjennomførte De facto undersøkelser på byggeplasser i Oslo. Resultatet viser en utvikling som krever at verken fagbevegelsen eller regjeringen har råd til å sove i timen: bemanningsbransjen er i ferd med å ta fullstendig over. Det finnes entreprenører uten egne ansatte. I Trondheim har vi sett bedrifter som åpent sier at de sier opp folk fordi det finnes billigere arbeidskraft fra byråer.
Derfor kom også Fellesforbundets landsmøte med en kraftfull beskjed: vi må stanse vikarbyrådirektivet. SV støtter forbundets krav. Det vi har aller minst bruk for er mer midlertidighet og mindre oversiktlige arbeidsplasser. Vi må legge til rette for fagorganisering og vi må sikre at ansvarsforholdene er soleklare.
Vikarbyrådirektivet kan utfordre det mest grunnleggende i arbeidslivet vårt. Ingen kan garantere for at arbeidsmiljøloven står og for at det fortsatt vil være lov å begrense vikarbruk i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Noen vil ta sjansen på at det kommer til å gå bra. Dersom de tar feil, dersom arbeidsmiljøloven må endres, da er det ingen vei tilbake. Vi vet hvem det er som da går en mer usikker hverdag i møte. Mange av Fellesforbundets medlemmer merker allerede hardt press, med vikarbyrådirektivet vil det bli verre.