Hva om loven ryker?
Det er veldig bra at SV og Arbeiderpartiet har kommet til enighet om en rekke tiltak for å stramme opp forholdene i vikarbransjen.
Arbeiderpartiets partisekretær velger, i Dagsavisen 21. desember, å fremstille det som om disse tiltakene ikke ville kommet på bordet uten et EU-direktiv i bunn. Det er selvsagt feil.
Bemanningsbransjen vokser. Den vokser svært mye, omsetningen er mangedoblet i løpet av få år, stadig flere arbeidstakere har en tilknytning til et slikt byrå. Vikarbyråene er en ny tilknytningsform. Det normale i arbeidslivet har til nå vært en fast ansettelse mellom en ansatt og den bedriften vedkommende jobber i. Med vikarbyråene kommer det en tredjepart inn i bildet.
16 prosent av de som er ansatt i vikarbyråene har lønn mellom oppdrag. Bedrifter sier nå opp faste ansatte for så å leie inn billigere fra bemanningsbyråer. Det betyr at for mange mennesker blir arbeidshverdagen uoversiktlig, det er vanskelig å få til skikkelig fagorganisering og folk vet ikke hva som kommer på konto hver måned.
Får vi veldig mange med usikker økonomi, får vi veldig mange som ikke har sikkerhet for lån og som kommer i en mer usikker livssituasjon. SV jobber for et arbeidsliv er faste stillinger fortsatt er det normale. Da må bemanningsbransjen reguleres svært tungt.
Arbeiderpartiets partisekretær skriver om sist vi hadde høyreregjering. Da fikk vi, selvsagt, en svekkelse av arbeidsmiljøloven. Derfor er det bra at regjeringspartiene er helt enige om å sikre en sterk arbeidsmiljølov. Problemet oppstår først når vi får et vikarbyrådirektiv fra EU. Den siden av direktivet Arbeiderpartiet ikke skriver om utfordrer begrensningene på midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven, den krever gjennomgang av eventuelle restriksjoner i tariffavtaler.
NHO har alt varslet at de mener arbeidsmiljøloven må endres. Det er nok til at vi kan være sikre på at saken vil bli prøvd rettslig dersom vi godtar direktivet. Kan vi stole på at EU og domstolene velger arbeidstakernes side? Er vi i tvil, bør vi si nei.
Publisert på Dagsavisens debattsider 27. desember 2011.