La humla suse
I min hage er det blomstereng. Det er vakkert, lettstelt og en liten oase for humler, vill-bier og andre innsekter som er helt livsviktige for at mange planer skal bli bestøvet og sette nye frø. Uten disse innsektene som pollinerer plantene er livet vårt faktisk i fare. Og dess mer striglet og velfrisert det blir langs vegkanter, i parker, i alle hager og ikke minst i åkerkanter, dess færre steder kan disse livsviktige dyra finne mat og gjøre jobben for oss. Landbruket rundt meg på Hedmarken er effektivt og i åkrene er det ikke mye ugress og blomster å se. Beitemarker gror igjen og enger blir det mindre av og vegkantene klippes. Hvor skal dyra finne mat?
SV roper hurra for alle som jobber for å ta vare på naturen slik at mangfoldet består og livsviktige insekter får leve og flere steder er det ildsjeler som jobber godt, men det er ikke nok. Derfor ble jeg glad da regjeringa kom med en pollinatorstrategi, men desto mer skuffet over innholdet.
Strategiene mangler det både klare mål og nye tiltak eller varsel om å legge om politikken der den fører til skade for disse viktige innsektene. Dette er livsviktig og må gjøres raskt.
Landbrukspolitikken må vris så det kulturlandskapet med stor rikdom på mange plantearter ivaretas og økes. Tilskuddene i landbruket må gjøre at det lønner seg å satse på det levende, artsrike kulturlandskapet, særlig blomsterrike slåtteenger. Her går regjeringa i feil retning.
Vi må finne de viktigste «prioriterte artene» og «utvalgte naturtyper» for å beskytte den bedre fordi de er nødvendige leveområder og næring for våre mest utsatte pollinerende arter. Prioriterte arter som må utpekes er blant annet kløverhumle, slåttehumle, lundgjøkhumle og kammarimjelle, i tillegg til flere ulike kulturlandskapstyper.
Det må bygges opp storskala produksjon av pollinatorvennlige frøblandinger av norske, regionalt stedegne planter som må brukes av vegmyndigheter, kommuner og landbruket for å øke volumet. Det kan jo også brukes av hageeiere som vil gjøre som meg og bruke hagen til rekreasjon både for folk og innsekter. Sa jeg forresten at blomstereng verken skal klippes som plen eller gjødsles? Burde friste flere enn meg det.
Så må ulike ansvarlige sektorer for veier, landbruket, flyplasser, kommunale grøntområder osv. få tydelige mål for å øke volum på og beskrive hvordan andelen blomsterrike arealer skal øke.
Og her som ellers må det settes av mer penger til målrettet forskning der kunnskapen er mangelfull, kunnskapsformidling til allmennheten og næringer, lages tilskuddsordninger for å følge tiltakene i strategien, og kapasitet hos statlige og kommunale myndigheter til å følge opp strategien.
Regjerings strategi lar « humla suse» kan en kanskje si, men på feil måte fordi strategien ikke inneholder disse nødvendige tiltakene. Og regjeringen forplikter heller ikke seg selv, men skyver ansvaret over på andre, uten virkemidler. Det må endres før større skade skjer.
SV vil ha humlesus på ordentlig og vil følge dette opp i Stortinget og ønsker samarbeid med andre for å få det til.