flyktningekrise og forlik.

imageFlyktningkrise og forlik.

Flyktningene er i krise. De rømmer fra IS, Assad, Boka Harm og totalt kaos og kommer til et Europa som møter den med piggtråd, ansvarsfraskrivelse og en kald skulder. Nå kreves politisk innsats, lederskap og kontroll og det kreves også at vi holder hodet kaldt og har perspektivene våre i orden.
EU som skulle være et solidarisk prosjekt har vist seg ute av stand til å finne felles løsninger og Ledernes manglende vilje til å dele ansvar rammer folk på flukt og setter økonomi og samarbeid i fare. Allerede høsten 2014 foreslo SV at Regjeringen skulle ta internasjonale initiativ til å sikre at Dublinavtalen ikke skulle bryte helt sammen fordi førsteland sluttet å registrere asylsøkere av frykt for å bli sittende med hele ansvaret. Det ble nedstemt og avtalene på Europeisk nivå har brutt sammen. Det er heller ikke kjent at den norske Regjering har tatt noen initiativ til å sikre internasjonal løsning på en internasjonal krise gjennom andre organisasjoner Norge er medlem av. Det er sterkt kritikkverdig.
Regjeringen unnlot å helt ta noen beredskapsmessige foranstaltninger selv om det var åpenbart for alle at utviklingen rundt Middelhavet, krigen i Syria, presset og uro i naboområdene, antallet flyktninger som kom inn i Schengenområdet og det store antallet som ble presset fra land til land i Europa, måtte på et tidspunkt føre til at langt flere også ville søke asyl i Norge.
Røde Kors satte krisestab i august. SV og Venstre ba om krisemøte i Stortinget i september. Regjeringen gjorde ingenting. I oktober la Regjeringen fram budsjett uten noen ansvarlig håndtering av den alvorlige situasjonen som allerede var oppstått. Uten handlekraft og vilje til å se hva som måtte komme, bidro Regjeringen til kaos, som kun ble dempet av at ansatte i etatene og frivillige tok ansvar. I dette kaoset har politiske flertallet har latt seg presse til uforsvarlig lovbehandling og innstramminger som vil ramme de som trenger beskyttelse. Derfor kunne ikke SV være med på avtalen.
SV støttet alle punktene som gjaldt at mennesker som åpenbart ikke har behov for beskyttelse må dra. I SVs alternative budsjett foreslås det mer penger til retur av mennesker uten beskyttelsesbehov enn det regjeringen går inn for. Det som manglet helt i forliket var rask saksbehandling av de som åpenbart vil få bli her i landet fordi de har behov for beskyttelse. Nå forespeiles det ventetid på ett til to år. Vanvittig dyrt og elendig for integrering. Hvor mange milliarder har vi råd til å bruke på dyre og dårlige mottak, mens kommunene kunne gjort seg mye bedre bruk av pengene? Da kunne integrering kommet i gang før folk har blitt nesten arbeidsuføre av venting, av å sitte og stirre i veggen i årevis uten mening. Dette er stort sett voksne folk som kan bidra, men nå lærer vi dem å ligge på sofaen og ta mot trygd. Det må stoppe og folk må bli bosatt, lære seg norsk og de som kan må få jobbe og forsørge seg selv ved ærlig arbeid.

Flere av avtalepunktene er rene praktiske tiltak alle er enige i. som å sørge for nok saksbehandlingskapasitet, noe en handlekraftig regjering hadde gjennomført selv for lenge siden.

Det vil bli krevende å huse og integrere alle som har krav på beskyttelse. Det krever politisk vilje og riktige prioriteringer. Og det krever at vi starter nå. Men en ting er sikkert, ingen av de som får opphold vil bli raskere integrert av midlertidige tillatelser eller aldri kunne gjenforenes med sine nærmeste som de kan ha kommet vekk fra under flukt eller i krigen. Flere kommer ikke i arbeid av å få mindre norsk opplæring og mindre penger til pålegg på brødskiva . Det blir ikke bedre integrering av at en ikke sikrer at barna på mottak får gå i barnehage. Det er en oppskrift på dårlig integrering og sosiale problemer i framtiden.
Avtalen åpner også for at Norge skal bidra til å reforhandle FNs flyktningkonvensjon og det på et tidspunkt der land etter land løper fra sitt ansvar. Da risikerer vil at flyktninger får enda dårligere beskyttelse enn det de har og det ønsker nok Høyre og FRP, men hvorfor ønsker AP, SP, Venstre og KRF det?
Etter at avtalen først har svekket integreringen kraftig for de som får bli, skal en forhandle om integrering. Og SV skal ikke få være med, sier FRP og Høyre. Det viser hva slags sandkasse norsk politikk er. SV kommer uansett til å bidra. Vi vil fremme mange gode forslag fordi det er helt avgjørende nå at de som kommer alle blir bidragsytere og deltakere i det norske fellesskapet. Denne tenkningen er sørgelig fraværende i innstrammingsavtalen og taper både samfunnet og flyktningene.

01

12 2015

Flertallet stemte ned å lovfeste ungdomsråd.

imageUngdomsråd nedstemt av FRP, H og Venstre,

De unge har viktige synspunkter og meninger. Men er du under 18 har du ikke stemmerett og kan ikke velges inn i kommunestyret. Og i kommunen og lokalsamfunnet foregår det mye som de unge bør få si sin mening om . Og noen må ha ansvar for å lytte til dem og organisere det slik at barn og unge tidlig kan delta i og læres opp til deltakelse og ansvar for samfunn, hverdag og framtid. De unge har erfaringer som voksne trenger i planlegging og iverksetting. Og unge må oppmuntres til å bli aktive og ansvarsfulle gjennom å bli tatt på alvor.
Derfor må vi lovfeste ungdomsråd og lage nasjonale retningslinjer slik at uansett hvilken kommune en bor i så skal barn og unge kunne bli hørt og få delta. I 80% av kommunene er det jo allerede et slikt råd, så hva er problemet med at alle har det`? Det er en riktig og viktig utvidelse av lokaldemokratiet
Dette er så åpenbart at jeg ble veldig overrasket og lei, da det viste seg at verken Venstre, Frp eller Høyre ville støtte forslaget. Hva i alle verden er det dere er redde for? Kommuner som gjøre dette godt, er veldig fornøyde. Alle ungdomsorganisasjonene ønsker det. Grunnloven , FNs barnekonvensjon og barneloven forplikter oss på å høre barn i saker som angår dem. Det er ikke valgfritt fordi det er en rettighet for barna og svært nyttig for samfunnet.
Vi har eldreråd og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er bra og det vil alle ha. Men skulle vi sikre det for de unge, reiser Høyre og FRP bust og mener det er å vedta for mye, uten en eneste god begrunnelse for at ikke unge uten stemmerett ikke har like stort behov for å bli systematisk hørt i vedtak som angår dem, som eldre som har stemmerett har.

Flertallet åpner også for å slå sammen Edlreråd og rådet for funsksjonshemmede. Det tror jeg verken 80 åringene eller en ungdom i rullestol er særlig fornøyd med.
Jeg tror det er mange lokale Venstrefolk som gremmer seg over at deres folk på Stortinget stoppet en viktig demokratisak som landets ungdomsorganisasjoner er dundrene for.

01

12 2015

Rask bosetting er god integrering.

VG U1 30.10.2015 Side 26

Forfatter: Karin Andersen, stortingsrepresentant SV)
Norge har et ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig. Det betyr at vi også må gi dem en plass å bo. Det handler om at kommunene må ta sitt ansvar, ikke om tvang.

I dag legger regjeringspartiene frem sitt forslag til hvordan de skal dekke inn kostnadene for at det kommer flere flyktninger til Norge som følge av krigen i Syria. Og kostnadene vil bli store, det er det ingen tvil om. Da er det vår jobb som politikere å sikre at pengene blir brukt fornuftig.
Det betyr at de som kommer, og har rett på opphold, raskest mulig lærer seg norsk, får en kommune å bo i, og kommer i jobb.
Langsom,
dyr og dårlig
Det er et uttrykk som heter «å spare seg til fant». Hvis regjeringen nå skjærer ned på kostnadene til saksbehandling, norskopplæring og tilbud til barna på mottak, så vil det bidra til å gjøre integreringen dårligere. Hvis regjeringen derimot sørger for at kommunene må ta sin del av bosettings- og integreringsansvaret og setter av tilstrekkelig med penger til at dette kan gjøres på en god måte, så vil utgiftene i fremtiden bli lavere.
«Jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn», står det i budsjettet til integreringsminister Solveig Horne (Frp). Det er jeg helt enig i! Men hvorfor tviholder da regjeringen på en ordning som bidrar til det motsatte, en ordning som er langsom, dyr og dårlig?
Tenkt deg at du selv bor på et rom du deler med fem andre. Du får ikke gå på norskkurs, du har nesten ikke penger, du har lite å ta deg til, får ikke jobbe. Og skulle du selv klare å finne en plass å bo, vil kommunene ikke få støtte til å integrere deg, og du mister retten til å lære norsk. Oppholdet har ingen sluttdato. Du bare venter. Venter på å få lov til å ta fatt på ditt nye liv, et nytt sted, få nye venner, en jobb. Livet på mottak er oppbevaring. Mange blir frustrert og syk. Det er dårlig integrering.
Etter år i passivitet uten kontakt med det lokalsamfunnet en skal bo i, blir det vanskeligere å fungere normalt i samfunn og arbeidsliv. Vi umyndiggjør, sykeliggjør og stakkarslig gjør flyktninger når vi fratar dem muligheten som voksne folk å ta størst mulig ansvar for eget liv. Denne voldsomme sløsingen med penger og menneskimageelige ressurser må ta slutt.
De som nå flykter fra krisen i Syria, har rett til opphold i det landet de søker om asyl. Det gjelder også i Norge. Til syvende og sist må disse faktisk få en kommune å bo i. Da er det best for integreringen og «budsjett-lommeboken» at dette skjer jo før, jo heller. Og da er det en løsning på det. Nemlig at ansvaret for å bosette flyktninger fordeles rettferdig, og at de som skal bosettes, får frihet til å bosette seg selv uten at de blir fratatt retten til å lære seg norsk.
Verken dugnad
eller skippertak
Med dagens bosettingsordning bestemmer kommunene selv hvor mange de vil ta imot fra år til år. Men om vi skal få til god integrering av de som skal bo i landet kan det ikke sees på som en dugnad å bosette disse. En dugnad som bare noen stiller opp på. Vi kan ikke basere oss på skippertak. Å bosette flyktninger er en permanent oppgave kommunene har. Det er en viktig offentlig tjeneste, som staten betaler kommunene for å gjøre. Akkurat som det er å drive barnehager, skoler, sykehjem, barnevern eller sosialhjelp.
Får kommunen flere gamle, må det bygges sykehjemsplasser. På samme måte må kommuner sørge for at de er i stand til å ta imot flyktninger.

Derfor har vi foreslått at kommunene skal ha ansvar for å bosette et visst antall flyktninger etter en fordelingsnøkkel. Hvor mange som skal bosettes hvert år vil variere ut fra behovet. Staten må fullfinansiere ordningen, men det er kommunenes ansvar å fordele flyktningene mellom seg.
Kommunene
har ansvar
Mange kaller vårt nye bosettingsforslag for «tvang». Vi vil «tvinge» kommunene til å ta imot flyktninger, er omkvedet fra Høyre og andre. De oppfordrer heller kommunene til å «stille opp» på «dugnaden». Men i realiteten er det motstanderne av dette forslaget som bruker tvang, når de nekter folk noe så grunnleggende som et sted å bo, å ha et privatliv og få lov til å bidra i samfunnet.
Ingen snakker om «tvang» når det gjelder kommunens ansvar for å gi skole- og helsetilbud til andre innflyttere. Ingen snakker om «dugnad» for å gi alle barn i kommunen et tilbud om skolegang. Til og med ferierende har krav på hjemmesjukepleie i den kommunen de er på ferie i. Og for å hindre at du skal bli utenfor arbeidslivet i lang tid, så går alarmen etter at du har vært sjukmeldt i 8 uker, fordi risikoen for at du faller ut øker jo lenger du er inaktiv.

For flyktningene er virkeligheten en helt annen. Vi forventer at disse – etter flukt, etter å ha mistet alt de eier og sin egen fortid, etter år på mottak, etter år med passivitet og usikkerhet – raskt skal i arbeid og integreres. At dette er vanskelig kan ikke være en stor overraskelse. Det er dette som gjør jobben til kommunene mye vanskeligere.

Nei, gi dem som har fått opphold i Norge lov til å bo og arbeide, sier jeg. Vi må behandle dem som voksne mennesker med ressurser. Det nekter vi dem i dag. Vår bosettingsordning vil være et skritt i riktig retning mot en bedre integreringspolitikk.

Norge har et ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig. Det betyr at vi også må gi dem en plass å bo. Det handler om at kommunene må ta sitt ansvar, ikke om tvang.

31

10 2015

Hørt om formålsparagrafen, kunnskapsminister?

image

Ut fra hvordan du uttaler deg på NRK om hva som er viktig for barna og skolen, begynner jeg å tvile.

Først, hvis du er det minste opptatt av at alle barn skal lære å lese, skrive og regne, så sier du ja til forslaget SV har fremmet i Stortinget om at alle skoler må bli dysleksi og dyskalkulivennlige. Det er nødvendig og riktig. Er du med?

For det andre, skolens formål er bredt og det er viktig. Det handler om hele mennesket, om ansvar og plikter, om menneskets ansvar for seg selv og andre, om ferdigheter og mestring og om evne til å skille mellom rett og galt.

Kunnskapsministeren nærmest fnyser av forslag om mer tid til fysisk aktivitet og mer øving på fag og kunnskap på skolen, istedenfor hjemmelekser. Han nærmest latterliggjør å gi barna et sunt måltid mat på skolen for ikke å snakke om mer tid til å fordøye kunnskap og snakke med læreren. Nok lærere så alle barna blir sett og kan få hjelp, er han motstander av. Han viser dessverre at han ikke er opptatt av hele skolens formålsparagraf og at alle barna skal få lære mer og mestre livet, blir borte i Høyres ideologiske test og puggeskole.

Kunnskapsministeren reduserer skolens oppdrag til å bli å score godt på Pisa-test. Det er ikke å være opptatt av skolekunnskap, for disse testene måler bare smale kunnskaper i et smalt fagspekter. Og det vil aldri gjøre skolen i stand til å fylle formålsparagrafen. Det er ikke bra for barna. Ironisk nok ender Kunnskapsministeren selv i den ensporede skolen han selv har advart mot i mange år. Mangfoldet i metode, variasjon i tilnærming til passet elevene og bredde i kunnskap og mestring av sosiale og fysiske ferdigheter forsvinner. Hvorfor gjør det ikke i det minste litt inntrykk på ministeren at barn som sliter med skolen og psyken, forteller at de ikke blir sett, ingen hadde tid, at hjemmelekser og tester knakk både lærelysten og selvfølelsen. At læreren ikke hadde tid til dem. Kunnskapsrike lærere er viktig. Ingen er uenig i det, men det er ikke nok.

På tide å få debatten om skolen til å handle om barnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen. Den er omfattende, men for å nevne noe som er viktig:

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

SV støtter hele formålsparagrafen. Gjør du det Røe Isaksen?

Med vennlig hilsen
Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
Mobil 93063669

Sendt fra min iPad

23

08 2015

Innfør “Pøbel-garanti!

Alle har vi unge i familien og alle vil det skal gå dem godt. Og noen trenger flere og andre veger til voksenlivet enn vanlig skole. Men går de ikke på skole, må de ha andre tilbud som kan gi dem kompetanse, mestring og muligheter til å forfølge drømmer og ønsker for framtida. Unge trenger gode tilbud raskt så de ikke blir gående passive. SV vil gi en rett til slike tilbud. Nå har filmen Pøbler, premiere. Se den og se at det nytter. Ikke alle trenger akkurat dette opplegget, men alle trenger voksne som har tid til dem, har tro på dem og som orker å gå ved siden av dem hele vegen. Da nå ungdommene ha rett til å bli tatt på alvor. SV fremmet dette i Stortinget og ble stemt ned. Men vi gir oss ikke. Det er verdt å ta kampen for disse ungdommene.029

17

08 2015

Husker du lærerstreiken i 2014?

Husker dere 2014 da lærerne streiket og sa « nok er nok»?  Lærerne streiket for mer tid til å være lærere, mer tid til hver elev. Skal det bli tid nok, trengs det flere lærere. Skal skolen klare å oppfylle hele formålsparagrafen og ikke bare det som måles i PISA-tester, må en ha tid til å nå fram til alle elevene.

Derfor vil Sv ha flere lærere med god fagkunnskap.

Mens Høyre vil ha bedre lærere, vil SV ha både flere lærere, fordi det trengs. Og vi er enige i at lærerne må få bedre mulighet til mer kompetanse.
Derfor trengs en regel som sier at lærere ikke alene skal ha ansvaret for flere enn 15 barn til og med 4 klasse og ikke mer enn 20 fra 5 til 10 trinn.

Høyre er selvsagt mot, som de var mot rett til videregående utdanning, lånekassa og skolefritidsordninger.

Høyre bruker Hatties forskning som sannhetsvitne på at det er viktigst å gi lærerne mer faglig påfyll. Ingen er uenig i at lærerne trenger det, men skal det vi bestemmer oss for være kunnskapsbasert, kan en ikke jukse med hva eks Hatties forskning imageviser.
De færreste har vel lest disse massive studiene som Hattie har sammenlignet,ei heller ikke boka Visible Learning, som er tilpasser et bredt publikum. Den er populær, antakelig fordi den gir enkle svar på kompliserte spørsmål. Den setter opp en rangering av 138 ting «som virker». SV har ikke brukt denne listen når vi har bestemt hva vi vil satse på, men det gjør Høyre. Det komiske er imidlertid når Høyre viser til Hattie, så er deres forslag om lærerutdanning og lærernes fagkunnskap nede på 124 og 125 plass på lista, mens SVs forslag om flere lærere er på 106 plass. Skoleledelse/ rektor/datastøttet undervisning og IKT ligger like lavt. Skal en basere seg på dette, virker ingenting av det vi gjør, og det gjør det selvsagt ikke hver for seg. Men i riktig dose og med tid til å gjøre de riktige tingene derimot, bli det bra.
For å vise hvor galt det brukes, kan jeg bruke som eksempel at om en forsker på tomater og bare gir tomatene enten vann, lys, jord eller gjødsel hver for seg, viser forskningen at ingenting av dette virker. Planta dør. Men med riktig blanding, blir det fine tomater.
Skal en bruke forskning som belegg for det en mener, får en bruke det rett. Hatties forskning er heller ikke basert på studier av nordiske skoler, men på studier fra England og USA, ikke alltid sammenlignbart med norsk skole. Konklusjonene om at flere lærere ikke hjelper er basert på forutsetningen av at to skal gjøre det samme som en. Alle forstår at det ikke hjelper. Flere lærere skal nettopp gjøre det mulig å endre opplæringstilbudet, tilpasse til elevene og bruke flere metoder slik at flere elever lykkes. Noen tolker studien til å gjelde all læring, uavhengig av hvilket fag, av alder på eleven, nivåer, motivasjon og interesse for faget. Det er ikke mange lærere som vil skrive under på at den metoden som virker best på ei matteinteressert jente i 10 klasse som vet hun vil bli arkitekt,- også er den beste metoden for leseopplæring for en livredd 6 åring.
Det som er sikkert er at skal flere elever lykkes, må lærerne både være gode, beherske flere metoder og ha tid nok til å nå fram til alle elevene. Da må de være flere enn i dag. SV støtter Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund som begge vil ha en norm for hvor mange elever en lærer skal ha ansvaret for. Lærerne ser som SV at klassestørrelsene har økt og det finnes det statistikk på. Lærerne er som SV opptatt av å oppfylle hele formålsparagrafen med både fag, samfunnskunnskap, personlig utvikling og samfunnsansvar. Da kan det også være andre profesjoner som må inn i skolen. Flere lærere står ikke i motsetning til gode lærere, tvert i mot trengs begge deler skal alle elever få nok tett oppfølging, tilpasset opplæring og ikke minst å bli sett hver dag mulighet til det. Det er et verdivalg for SV som Høyre tydeligvis ikke kan ta seg råd til. Vi vil heller bruke penger på elevene enn på senket formueskatt.

Med vennlig hilsen

Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
Følg meg på:
Twitter: @SV-Karin
Facebook: Karin.andersen Politiker
Mobil 93063669

04

08 2015

6 milliarder ekstra til fellesskapet i 2016

 

Med en økning på til sammen 12 milliarder kroner fra 2015 til 2016 gjør det at norske kommunestyrer til neste år kan bevilge mer penger til de oppgavene i livet som vi har valgt å løse i fellesskap: Til omsorg for våre gamle, til bedre undervisning og skoledag for våre barn, og bedre kollektivtilbud i hele landet.

SV kan bruke så mye mer på fellesskapet fordi vi ikke vil gi skattelette til de som alt er bemidlede og velstående.

Med Høyre og Frp i regjering har Norge blitt et kaldere samfunn. Forskjellene øker fordi de på toppen får store skattekutt, mens de med dårligst råd får smuler. Mens Høyre og FRP bruker mulighetene vi har i budsjettene til å oppfylle sine løfter til Norges rikeste, vil SV bruke pengene på det som kommer alle til gode.

Se SVs alternative kommuneøkonomiopplegg med fordeling på kommuner og fylkeskommuner her.

Dette er SVs prioriteringer i kommuneøkonomien:

Skole foran skattekutt – heldagsskole med flere lærere!

Alle barn skal trives og lære mye på skolen. Da trengs flere lærere og de må få tid og mulighet til å følge opp hver enkelt elev. Barn trenger sunn mat og mer tid til å bevege seg. Det er bra både for læring og helsa. Ikke alle barn trives på skolen, og mange lærer ikke det de skal. SV vil ha en skoledag der alle barn blir sett, og der det er rom for å lære på ulike måter. Heldagsskolen er en mer variert og kreativ skoledag, med skolemat og fysisk aktivitet hver dag. Leksene gjøres på skolen med lærer til stede. Det er en mye bedre investering enn dyre skattekutt.

I kommuneopplegget for 2016 foreslår SV å bruke 849 millioner kroner ekstra til lærere i grunnskolen. SV foreslår 670 millioner til frukt og brødmat i skolen. Til fysisk aktivitet vil vi ha 126 millioner kroner ekstra. Samlet foreslår SV å bruke 1,7 milliarder kroner ekstra i skolesektoren gjennom vårt kommuneopplegg for 2016.

Omsorg foran butikk – Eldre må få bestemme mer, og markedet mindre!

SV vil ha nok ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten. Det er veien til bedre omsorg, ikke privatisering. Eldre, syke skal ikke stå i kø til sykehjemsplass. De som vil bo hjemme må få hjemmetjenesten som har tid til deg og du selv kan bestemme hva du vil ha hjelp til. Alt for mange gamle får ikke den omsorgen de fortjener. Livet på sykehjem skal ikke være stusselig, og ansatte hjemmetjenesten skal ha nok tid til å drive god omsorg. Omsorg må gå foran butikk.

For 2016 foreslår SV en egen satsing på 300 millioner kroner til de gamle i kommunene. Av dette foreslår vi å bruke 200 millioner til å øke bemanningen i eldreomsorgen. 100 millioner foreslår vi til å innføre en klippekortordning for de eldre som innebærer en halvtime hjemmehjelp som hver enkelt selv kan disponere til det som måtte være viktigst å få hjelp til. I tillegg gir vårt kommuneopplegg rom for kommunene til å ansette flere lærlinger i helse- og omsorgssektoren.

Kommunen må ta klimaansvar

Kommunene er viktige klimaaktører og nullutslippsamfunnet bygges der folk bor og jobber. Både kommunene og fylker må ta klimaansvar og gjøre nødvendige klimatilpasninger for å sikre vei, vann og kloakk fra ødeleggelser fra ekstremvær som vi vet vil komme. I tillegg foreslår vi mer penger til kollektivtrafikk i fylkene. Det kan ikke være slik at barn og syke må holdes inne fordi folk skal ha lov til å kjøre bil og forurense. Mange folk blir syke av luften de lever i. Barn som opplever luftforurensing er særlig utsatt for nedsatt lungeutvikling, bronkitt, astma og infeksjoner. Derfor vil SV begrense bruk av bil i de store byene, og stanse gigantutbyggingen av E18 fra Asker til Oslo. Derfor satser vi stort på kollektivtransport og gang- og sykkelveier. Det vil også gi lavere klimautslipp.

I kommunebudsjettene for 2016 foreslår SV å bruke 550 millioner kroner ekstra på kommunale klimatiltak og kollektivtransport.

En ny kurs for Norge

SV vil endre kurs for Norge. Vi pumper opp olje som aldri før, selv om vi vet at klimaet er truet og at barna våre ikke kan leve av olje i framtiden. Forskjellene øker. Kommunene må spinke og spare, i stedet for å gi alle som bor der bedre tjenester hvert år.

Nå er tida er inne for å ta store valg. Valg som står seg over generasjoner.

SV går til valg på miljøvennlige byer med ren luft, en leksefri heldagsskole med flere lærere og en eldreomsorg uten stoppeklokker.

Kommunene trenger ikke flere oppgaver, men penger nok til å løse de oppgavene de allerede har på en god måte og litt ekstra for å ha frihet til å ta egen initiativ. Det legger SVs kommuneøkonomi til rette for.

28

07 2015

Rask bosetting er god integrering.

imageRask bosetting er god integrering.

Når folk med lovlig opphold i Norge blir sittende på mottak i årevis, fordi kommunene sier nei til å la de få bosette seg, vet vi at det er svært ødeleggende for rask og god integrering. I tillegg er dette mennesker som i år har opplevd ekstrem utrygghet og som trenger desperat å få et hjem.
I over 20 år har systemet vi har, vist seg å ikke løse oppgaven godt nok, hverken for myndighetene eller for menneskene det gjelder.
Da er det på tide å tenke nytt. Rent prinsipielt mener jeg også at det ikke kan være slik at kommuner kan nekte noen med lovlig opphold å bosette seg der. Det er ikke mulig å bo i noe annet enn en kommune, men la det ligge.
Rent praktisk er bosetting en varig permanent oppgave på linje med barnevern og omsorg, ingen dugnad. Slik verden ser ut med kriger, vanstyre, politisk forfølgelse og etterhvert også klimakrise, vil mennesker flykte, og de vil få beskyttelse og lovlig opphold i Norge. Da må vi ikke gjennom vår organisering påføre dem mer belastning enn nødvendig og vi må sikre at de blir integrert så raskt som mulig. Da vil flere klare seg selv raskere. Livet på mottak gjør ikke folk i stand til det.
SV mener dette er så viktig at vi må endre systemet. Først må staten ta hele regninga og så fordeles antallet som skal bosettes mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel, slik danskene gjør.
Noen kaller dette pisk, og foreslår gulrot, men ikke hvilken, hvordan eller hvorfor de tror det vil fungere. Det må dere forklare så vi vet hva vi snakker om. Hva slags gulrot ville sikre at bosetting skjer raskt etter vedtak om opphold?
Hvis man er redd for statlig tvang, burde man heller reist bust mot regjeringens tvangsreform for hele kommunesektoren, der åpenbare lokale spørsmål som kommunesammenslåing og nye oppgaver skal trues igjennom. Bosetting er ikke en ny oppgave. Hvem som får bo i Norge er er statlig ansvar. Da må også staten sikre at de som får lovlig opphold, faktisk får bosette seg og at mennesker som har opplevd større redsler og utrygghet enn oss, kan få komme igang med et liv og få bli endel av samfunnet, med plikter og rettigheter så raskt som mulig. Det er ikke tvang, det er frihet.

Med vennlig hilsen

27

07 2015

Lyst på klorbleket kylling?

imageØnsker du deg hormonbehandlet biff og klorvasket kylling i butikken? Vil du at internasjonale selskap som underbetalte folk skal kunne slå ut ærlige bedrifter som betaler folk sikkelig og sørger for sikkerhet for helsa?
Ikke det nei. Men det kan bli resultatet hvis regjeringen får viljen sin gjennom og binder Norge til de internasjonale avtalene TTIP og TISA.

Bak bokstavene skjuler det seg avtaler som vil kunne hindre oss i å stoppe varer og tjenester som viser seg å være farlige for folk eller miljø, eller gjøre det umulig for oss å beholde vår felles velferd. Skulle Norge bli med på disse avtalene slik Regjeringen vil, kan private selskap kunne saksøke Norge for å innføre bedre regler for å beskytte helse, miljø og sikkerhet. De kan kreve erstatning for framtidige tap hvis Stortinget vedtar regler om å beskytte folks helse som hindrer selskapene i å selge skadelige produkter

Dette er helt vanvittig og dette må stoppes.

Staten har ikke samme retten til å saksøke selskapene, og tvister blir behandlet ikke av en uavhengig domstol, men av private panel. Private panel, du lest rett!

Å «harmonisere» standardene mellom land høres ufarlig ut, men de såkalte ikke-tollmessige handelshinder, er arbeidstakerrettigheter, regulering av giftige kjemikalier, digitale rettigheter og finansreguleringer, alt som gjør det mulig for vanlige folk å ha trygge liv og som myndighetene har ansvaret for. Harmonisering betyr at land med svakeste lovverket vil bli normen og at alle skal tvinges til inn i en spiral med stadig svakere vern.

TTIP åpner for et eget lobbyråd for store selskap der all ny politikk i et land må gå via de store selskapa før ulike land setter de ut i livet. Det gir store selskap og ” big business” makt over demokratiet og vil sette selve demokratiet i spill.

En avtale som kanskje ikke virker så ille til å begynne med, kan over tid utvikle seg til et monster.

Nå er det på tide med en åpen og ærlig debatt om dette. Og folk må si høyt og tydelig ifra. Høringsfristen til Regjeringen er 15 august.

Penga rår, heter det, men det må være grenser for å la den anonyme pengemakta som gjemmer seg i skatteparadis ta fullstendig over styringa over økonomien, lover

26

07 2015

FRA HJEMMELEKSER til SKOLELEKSER.

BarnehageØvelse gjør mester og øving må til skal en lære å lese, skrive eller regne.

Men er hjemmelekser den beste måten å øve på?

Forskning tyder på at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og til og med gjør at noen elever lærer mindre. SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at lekser er bra, men hjemmelekser gir ikke god læring for alle elever. Hvis mor og far er vanskeligstilte og sliter, og barna deres får mye lekser, så gjør barna det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser.

Da kan vi ikke fortsette på gamlemåten.

Andre studier viser det samme. Lekser en ikke klarer og ikke får hjelp med, kan forsterke lav selvtillit for de elevene som mest trenger å føle mestring. Det undergraver motivasjon hos elever som sliter. Særlig gjelder dette de minste barna.

Og mange foreldre kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene.

Flere skoler har gjort forsøk med å gjøre leksene på skolen, med gode resultater.

Da må en være villig til å prøve noe nytt så alle barna får utbytte av leksene.

SV vil at flere skoler skal prøve ut at lekser og øvingsarbeidet gjøres på skolen med lærer til stede for at flere barn kan lære mer og færre miste motet og sjøltilliten. De barna som i dag sliter fortjener at skolen hjelper dem med øvingsarbeidet. Det er en bedre måte å øve på, fordi alle elevene får hjelp når de står fast.

En annen positiv effekt av skolelekser vil være at familiene blir kvitt leksestresset om kvelden og kan bruke tiden etter skolen sammen til andre ting. Barna har jo lange dager på skole og SFO, hvor de kunne hatt tid til å gjøre leksene ferdig. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) støtter en leksefri skole.

Dette kan gjøres på ulike måter for eksempel ved å utvide skoledagen på 1.–4. trinn med en time hver dag til øvingsarbeidet.

Dette ville samtidig redusere familiens utgiftene til SFO.

17

06 2015

Flere skadde vil dø med økt reisetid.

imageDet er ikke min påstand, men konklusjonen fra akuttmedisinsk arbeidsgruppe som jobber på oppdrag for de regionale helseforetakene. De kommer med anbefalingen samtidig som regjeringen vurderer å kutte i lokalsykehusenes akuttkirurgiske tilbud. Ekspertene sier rett ut at flere vil dø dersom reisetiden til nærmeste akuttkirurgi øker. Og det er akkurat det som skjer hvis Regjeringen vil kutte i lokalsykehusenes akuttkirurgiske tilbud.
Anbefalingen fra den akuttmedisinske arbeidsgruppen er å frakte pasienten til nærmeste sykehus med akuttkirurgi, dersom det tar mer enn 45 minutter å frakte en alvorlig skadd person fra skadested til universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Og mer enn 45 minutter vil det bli mange steder hvis Regjeringens truer igjennom kuttene.

En av landets fremste eksperter på behandling av alvorlig skadde, Torben Wisborg, sier at mange av dem som er alvorlig skadd, vil få mye lenger reisetid før de får behandling og at det vil bety at flere vil dø, og at noen vil få et dårligere behandlingsresultat.
Hvordan kan noen la være å ta hensyn til dette?

SV er helt i mot helseminister Høyes forslag om å legge ned akuttberedskapen på mange lokalsjukehus.

I tillegg er lokalsjukehus viktige for det store volumet av mindre kompliserte behandlinger, og det er jo hoveddelen av behandlingsbehovet. DeFactos nye rapport Kvalitet og nærhet, kvalitet i lokalsjukehusa, viser at det ikke trenger å være motsetning mellom størrelse og kvalitet. Det handler om vilje til å satse og til å skape trygghet for videre drift slik at det er mulig å rekruttere fagfolk.

SV vil ta kampen for lokalsjukehusa og vil ikke akseptere nedlegging av akuttberedskap.

03

06 2015

Ta kampen for et grønt skifte.

SV foreslår fond for investering og forskning i skog og tre-næringa.
Det er tid for grønt skifte. Det haster. Men verken klimatruslene og faren for at disse grønne arbeidsplassene havner i utlandet og ikke her, ser ut til å få Regjeringen og samarbeidspartiene til å gripe muligheten.

Derfor tusen takk til Åge Klepp i Norsk Landbrukssamvirke for en betimelig og god kronikk i HA på onsdag. SV er helt enig i synspunktene dere kommer med. På tide å vise at vi ønsker å bygge opp industri på fornybare kilder fra bla skogen vår og på å bremse oljeavhengigheten. Å berge klima koster litt, å ikke gjøre det koster vanvittig mye mer.
Da må det til en storstilt og langvarig satsing der staten må ta rollen som motor, bidra kraftig til forskning og utvikling og være en stor og trygg investor inn i industrialiseringen. Vi må ha som mål at arbeidsplasser og FOU også må foregå i Norge. Vi må gjerne samarbeide over grensene, men nå er vi for mye ren råvareleverandør til svensk industri. Det er ikke å ta vare på norske interesser.
Noen konkrete forslag SV fremmer er at treforedlingsindustrien trenger et senter for forskingsdrevet innovasjon, SFI. Mange andre bransjer har slike senter med forsking for industriell bruk. Der samles forskere i ulike fagmiljø og kobles direkte opp mot næringslivet.
SV vil gi sterk støtte til å få etablert det Arena tre prosjektet som bla Forestia, Glommen skog, Moelven og Statskog har søkt om og som Tretorget er en del av. Bruk av mer tre i bygg er svært viktig.

Miljøteknologiordningen gjøres permanent og økes så også større industribedrifter kan få støtte.
Enovas klimateknologifond må inkluderer ulike typer skogbasert industri som kan bidra til økt produksjon av klimavennlige produkter som erstatter fossilt baserte produkter.
Forskning er nødvendig, men ikke nok. De gode ideene stopper ofte opp når de skal testes i full skala. Derfor må staten støtte pilotanlegg og industrialisering av forskingsresultat. Det kan gjøres gjennom etablerte ordninger som SIVA, et eget investeringsfond for Innlandet, som et nytt PilotInvest med offentlig og privat kapital.
Sist men ikke minst må staten føre en mer offensiv eierskapspolitikk. Staten må seriøst vurdere deleierskap for å være med på å omstille og videreutvikle treforedlingen, ikke leie ut eller selge Statskog. Både Statskog og Statkraft må brukes som viktige statlige medaktører i omstillingen.
Det må bli slutt på lek med tall, klimatrussel og arbeidsplasser og det må bli slutt på at Innlandet skal være en ren råvareeksportør. SV krever klimasatsing for nye grønne arbeidsplasser i Innlandet må komme i neste års budsjett.

Med vennlig hilsen

Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
Mobil 93063669

13

03 2015

Søndag som andre hverdager?

Søndager som andre hverdager?

Noen må jobbe på søndag fordi det er viktig. Politi, sjukehus, brannvesen må fungere hele tida. Men det står ikke akkurat om liv og død at vi kjøper sko og sminke på søndager. Folk som jobber i butikk trenger også fri og tid til ungene sine.
Regjeringa kaller søndagsåpne butikker frihet for forbrukere og handelsstand. Hva slags frihet er det at flere enn nødvendig må jobbe på søndag? Næringsminister Mæland mener at når noen butikker har anledning til å ha åpent på søndager og da må alle få.
Handelsnæringa sjøl sier det som sant er, får alle, må alle prøve og da øker matvareprisen og mange vil gå konkurs. Er det frihet og fint for forbrukerne?
Tror Regjeringa forbrukerne er helt dumme?

370.000 ansatte i varehandelen og deres familier vil rammes og presse fram at stadige flere må jobbe på søndager. Butikkenes leverandører må det og barnehageansatte, for mange har jo barn som trenger omsorg og tilsyn. For mange er ikke nødvendigvis søndagen mer hellig enn andre dager, men det å ha noen felles fridager for familien har en stor verdi i seg sjøl. Spør de som i dag må jobbe ubekvemt.

Søndagsåpne butikker er langt fra et folkekrav, snarere tvert i mot. Både i varehandelen og blant vanlige folk er det et flertall mot forslaget. Næringa vil ikke ha det, forbrukeren vil ikke ha det, de ansatte vil ikke ha det. Bare Frp, Høyre og Venstre ser ut til å ønske seg høyere priser, flere konkurser og flere som må jobbe på søndag.
SV vil ikke gjøre søndag til hverdag og sier nei til søndagsåpne butikker.

12

03 2015

Må hjemmehjelpa bruke helikopter?

imageSkal hjemmehjelpa bruke helikopter?
Det er ikke størrelsen de alltid kommer an på når en skal bedømme om en kommune fungerer godt eller ikke. MENINGER
Derimot er kommuneøkonomien veldig viktig. Der svikter både Regjeringa og skatteinngangen. Kommunene må få kompensert både for skattesvikten i 2014 og må få et skikkelig løft. Da må en evne å prioritere skoler og eldreomsorg foran skattelette til millionærer og formuende.

Slik disktriks-Norge ser ut, er antall innbyggere eller kvadratkilometer meningsløst å diskutere og slik sammenslåing er ikke gjennomførbart uten at folk får mange mil til kommunesenteret og hjemmehjelpa må bruke helikopter. Hvis områder som i hverdagen ikke er en naturlig felles bo og arbeidsregion, blir slått sammen har lite for seg, hvis en da ikke vil tvangsflytte folk.

Kommunene rundt byene er ofte større enn dette måltallet, men klarer allikevel ikke alltid å gi god nok velferd og skaffe nok kvalifiserte fagfolk. Barnehagelærere er jo et veldig aktuelt stikkord. Mangelen på fagfolk løses ikke med storkommuner, men ved å utdanne mange nok og sikrer lønn og arbeidsforhold så de vil jobbe i kommunene. Ikke størrelsen det kommer an på, Sanner, og samarbeid mellom kommuner er ikke farlig.

Det er ikke felles arealplanlegging mellom geografisk store kommuner i distriktsnorge som er problematisk. Det er samarbeid mellom kjempestore kommuner som Oslo, Bærum og Lørenskog som må samordnes og da er et måltall på antall innbyggere helt meiningsløst og kommunene vil antakelig ikke bli stor nok uansett. Kanskje den av Høyre og Frp forhatte fylkeskommunen er geografisk stor nok til dette ansvaret som må aksles for å få fram plass til kollektivtrafikken?

Høyre og Frp har sagt at dette ikke er en ren spare penger reform. Og de til gode å bevise at store kommuner er bedre enn små til å gi folk god velferd, sikre nok fagfolk og at innbyggerne har reell medbestemmelse. Alle brukerundersøkelser til nå har vist at det slett ikke er størrelsen det kommer an på, hvis en er opptatt av kvalitet, innbyggertilfredshet og mulighet til å delta for folk flest.

Og, det det handler om er vel at en ønsker stor kommuner for å kunne sette drift ut på anbud og private selskaper skal få sugerøret inn i kommunekassene rundt omkring. Det er SV mot.

Karin Andersen

Stortingsrepresentant SV

12

03 2015

Flyktninger må bosetter raskere.

SV ønsker bosettingsordning og muligheter til jobbe også mens du søker asyl.
Om lag 5000 flyktninger sitter på asylmottak og venter på å bli bosatt i en kommune. De har fått opphold i Norge, men får ikke noe sted å bo. Integreringsminister Solveig Horne fra Frp har invitert til bosettingsdugnad for å få flere kommuner til å ta imot flere flyktninger. Likevel ble ikke målet for antallet bosettinger nådd i 2014. Hennes egne partifeller sitter i kommunestyrer landet rundt og blokkerer dugnaden. Det har de gjort i årevis.
Både den enkelte flyktning og det norske samfunnet taper på dette pingpongspillet.

Å fortsette som i dag, er et uholdbart alternativ.

Derfor trengs en ny bosettingsordning slik SV har ønsket lenge. Først enighet med kommunene om kostnadene og så må kommunene forplikte seg til å ta i mot nødvendig antall. De må kunne avtale seg i mellom om fordeling.
SV er enig med UDI-direktør Frode Forfang, som vil åpne for at flyktningene selv skal kunne finne seg et sted å bo, uten å miste retten til støtte etter introduksjonsprogrammet. I dag kan flyktninger som finner jobb og er selvhjulpne, bo hvor de vil. Men da har de ingen rett til introduksjonsprogram, og det har heller ikke eventuelle familiemedlemmer. Med det faller pengestøtte, råd og veiledning bort.
Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv få ta ansvar for å påvirke sin livssituasjon, sitt bosted og sin fremtid. I stedet for å bli behandlet som passive klienter, får flyktningene da mulighet til å ta tilbake kontrollen over eget liv. Det vil gagne den enkelte flyktning, og samfunnet.

Og asylsøkere med lovligopphold og de med uavklart identitet med lovlig opphold må kunne jobb. Det er mulig å bruke irisidentifikasjon og fastsette EN identitet og gi arbeidstillatelse til den. Ingenting er mer skadelig enn passivitet eller at folk nærmest ikke har annet valg enn å jobbe svart.

20

02 2015