Rask bosetting er god integrering.
Rask bosetting er god integrering.
Når folk med lovlig opphold i Norge blir sittende på mottak i årevis, fordi kommunene sier nei til å la de få bosette seg, vet vi at det er svært ødeleggende for rask og god integrering. I tillegg er dette mennesker som i år har opplevd ekstrem utrygghet og som trenger desperat å få et hjem.
I over 20 år har systemet vi har, vist seg å ikke løse oppgaven godt nok, hverken for myndighetene eller for menneskene det gjelder.
Da er det på tide å tenke nytt. Rent prinsipielt mener jeg også at det ikke kan være slik at kommuner kan nekte noen med lovlig opphold å bosette seg der. Det er ikke mulig å bo i noe annet enn en kommune, men la det ligge.
Rent praktisk er bosetting en varig permanent oppgave på linje med barnevern og omsorg, ingen dugnad. Slik verden ser ut med kriger, vanstyre, politisk forfølgelse og etterhvert også klimakrise, vil mennesker flykte, og de vil få beskyttelse og lovlig opphold i Norge. Da må vi ikke gjennom vår organisering påføre dem mer belastning enn nødvendig og vi må sikre at de blir integrert så raskt som mulig. Da vil flere klare seg selv raskere. Livet på mottak gjør ikke folk i stand til det.
SV mener dette er så viktig at vi må endre systemet. Først må staten ta hele regninga og så fordeles antallet som skal bosettes mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel, slik danskene gjør.
Noen kaller dette pisk, og foreslår gulrot, men ikke hvilken, hvordan eller hvorfor de tror det vil fungere. Det må dere forklare så vi vet hva vi snakker om. Hva slags gulrot ville sikre at bosetting skjer raskt etter vedtak om opphold?
Hvis man er redd for statlig tvang, burde man heller reist bust mot regjeringens tvangsreform for hele kommunesektoren, der åpenbare lokale spørsmål som kommunesammenslåing og nye oppgaver skal trues igjennom. Bosetting er ikke en ny oppgave. Hvem som får bo i Norge er er statlig ansvar. Da må også staten sikre at de som får lovlig opphold, faktisk får bosette seg og at mennesker som har opplevd større redsler og utrygghet enn oss, kan få komme igang med et liv og få bli endel av samfunnet, med plikter og rettigheter så raskt som mulig. Det er ikke tvang, det er frihet.
Med vennlig hilsen