Karin Andersen

Få yrker er så avgjørende for helse, trivsel og for produksjon.
Få yrker er så slitsomme og lite verdsatte. Men uten renholderne stopper samfunnet. Derfor er det illevarslende å lese rapport fra STAMI (1. Faktabok 2011, NOA/STAMI.) Den forteller at renholderne er av de yrkesgruppene som har høyest risiko for å falle ut av arbeid etter et langt sykefravær. Tretti prosent av kvinnene og førti prosent av mennene som ble langtidssykmeldt (mer enn 13 uker) i 2008, var ute av arbeid et år seinere (1). Renholdere utgjør sammen med hjelpepleiere og butikkmedarbeidere en tredel av alle kvinner som blir uføretrygdet med muskelskjelett-diagnoser. Dette er alvorlig.

Renhold har alltid vært hardt, men nå skjer det endringer. ” Renholdsfirmaene satser på å ansette unge, friske menn, og tida renholderen står i yrket ser ut til å gå nedover. Outsourcing og hard konkurranse har skapt en ny situasjon for mange av dem som har renhold som yrke”, skriver forsker Ebba Wergeland i en artikkel i Arbeidervern nr. 2/2012
Men ikke alle renholdere har problemer. Noen har større muskelstyrke enn de andre, og ikke minst større innflytelse på arbeidet. For dem går det bedre. Det hadde vi kanskje ikke trengt å spørre forskerne om. Alle vet at renholdsarbeid kan være fysisk tungt. Det er selvfølgelig en fordel å ha god kondisjon og styrke. Men kondisjon og styrke er ulikt fordelt i befolkningen. Noe kan vi gjøre sjøl ved trening og fysisk aktivitet, men det meste er bestemt av arv, kjønn, alder og flaks. Selv trener jeg en del, men vil aldri bli verdensmestre i maraton, og de færreste orker å gjøre storrengjøringer hver dag gjennom hele yrkeslivet, uansett hvor mye vi trener. Men så hardt kan renholdsyrket være. Vi har forskjellige kropper, forskjellig utholdenhet og muskelstyrke. Og vi får mindre krefter med årene.
Mange søker renholdsjobb når de ikke har så mange valgmuligheter. Mange arbeidsløse blir henvist til å ta disse jobbene. Det kan skyldes liten utdanning, språkvansker eller manglende arbeidserfaring. Men mange som har problemer med å få og beholde jobb har også problemer med helsa. Allikevel kan de bli plassert i de tyngste jobbene. Arbeidsgivere får noen til å gjøre jobbene selv om arbeidsbetingelsene er ganske dårlige. Er det lurt? Risikoen er stor for at en stor del av renholderne, både menn og kvinner, møter større fysiske krav i jobben enn de har godt av. Jobbkrav som passer for sterke folk, tar knekken på dem som har mindre muskelstyrke. Eldre kvinner klarer ikke presset og unge menn overtar så lenge helsa holder. Men mange av de unge får også problemer.

I en dansk studie var renholderne som ikke fikk muskelsmerter ikke bare sterkere, de hadde også større innflytelse på arbeidet enn de som fikk muskelsmerter. De hadde større kontroll over det som kan hemme eller fremme egen helse, for eksempel arbeidstempoet som passer våre fysiske orutsetninger. Skal kroppen holde helt til pensjonsalderen, må tempoet og belastningen ikke overstige yteevnen. Hvis vi må presse opp arbeidstempoet, øker risikoen for overbelastningsskader og langtidsfravær. Utviklingen i renholdsbransjen viser menneskelige kostnader ved outsourcing og anbudskonkurranser som mange økonomer har oversett.
De som klager over økte trygdeutgifter og roper på kutt i ytelsene for å få flere i jobb lenge, bør nok interessere seg mer om arbeidsbetingelsene som blir gitt de som må ta disse tunge jobbene og bidra til å fjerne overbelastningen som fører til sykdom og utstøting. Da er verken mer anbud eller svekkede arbeidstidbestemmelser svaret. Og kanskje er det arbeidslivet som må tilpasses menneskene og ikke menneskene som må ofre helsa for en kort og ødeleggene karriere i yrkeslivet.