Sikre kan ingen være
Arbeiderpartiet fremstiller det som om EU må til for å rydde opp i norsk vikarbransje. Det kan vi sørge for selv hvis vi vil. SV mener at vikarene må sikres likebehandling. Vi går også inn for en rekke andre viktige tiltak for å sikre lovlige lønns og arbeidsforhold. Med et arbeidsliv der midlertidige ansettelser og vikarbyråer er i sterk vekst har vi ingen tid å miste.
Problemet med Vikarbyrådirektivet er at vi ved å godta det, sier ja til å la EU bestemme hvor sterke begrensinger vi kan ha overfor bemanningsbransjen, og overfor inn- og utleie og midlertidige ansettelser.
Med vikarbyrådirektivet kan de reguleringene og endringene vi kommer til enighet om for å rydde opp i vikarbransjen bli rettslig utfordret av EU-systemet. Hvis vi ikke sier ja til direktivet har kan vi rydde opp i ”vikariseringen” av arbeidslivet uten å frykte store tilbakeslag i ettertid.
Jeg setter spørsmålstegn til at arbeidsministeren er skråsikker på at vi kan beholde dagens lov hvis vi sier ja. Det kan verken hun eller noen andre garantere. NHO er klare på at de mener at arbeidsmiljøloven må endres, det betyr at vi kommer til å få søksmål. Advokatforeningens høringsuttalelse til vikarbyrådirektivet begrunner tydelig hvorfor arbeidsmiljøloven, i følge dem, kommer til å måtte endres.
I denne saken handler det ikke om hva vi ønsker at EU skal synes om reguleringene våre, det handler om hva kan skje når NHO drar Norge inn for domstolssystemet. SV sier ja til nasjonal kontroll over arbeidslivet, midlertidige ansettelser må ikke bli normalen. For å passe på det seriøse i arbeidslivet vårt trenger vi at Stortinget bestemmer, ikke EU.