Karin Andersen

Vikarbransjen vokser voldsomt. Av de nesten 100 000 menneskene som har et ansettelsesforhold i et vikarbyrå, er det bare 16 prosent som har lønn mellom oppdragene, skriver Audun Lysbakken og Karin Andersen i denne kronikken.

Livet som vikarbyråansatt er for mange uforutsigbart og ustabilt. Folk vet ofte ikke når de skal jobbe og ikke hvor mye lønn man får når lønningsdagen kommer.

Da De Facto i høst sjekket forholdene i Oslo på vegne av Fellesforbundet, viste det seg at det er dobbelt så mange bygningsarbeidere i de seks største bemanningsselskapene som i de seks største entreprenørselskapene. Det vanlige nå er ikke fast jobb, men leieoppdrag. I løpet av bare et år har utleien fra bemanningsselskapene økt med 40 prosent. Dette gir mindre kontroll med forholdene til de ansatte og det gjør det vanskeligere å sikre ansatte med riktige evner og kunnskap.

I løpet av få år har bemanningsbransjen og inn- og utleie hatt voldsom vekst. Det ser vi både gjennom mangedobling av omsetning i løpet av få år og gjennom et faktum som at Fellesforbundets undersøkelser av 36 byggeplasser i Oslo viste at alle unntatt en brukte innleid arbeidskraft.

Færre faste ansatte og flere innleide vikarer vil ha store langsiktige konsekvenser. Flere vikarer og færre faste ansatte gir mindre oversikt over at regler for sikkerhet og avtaler holdes. Dette gjør det vanskeligere for Arbeidstilsynet og andre myndigheter å sikre helse, miljø og sikkerhet og smuldrer opp ansvaret for det som foregår på arbeidsplassen. Resultatet blir stadig flere ”leverandører” av arbeidskraft og mindre ansvar for hver entreprenør og andre som normalt ville vært arbeidsgivere. Når dette kombineres med stor arbeidsinnvandring står vi overfor massive utfordringer når vi skal sikre et trygt, organisert og regulert arbeidsliv.

Et godt arbeidsliv

I norsk arbeidsliv skal fast ansettelse være det normale. Det gir trygghet og forutsigbarhet for hver enkelt, men det gir også stabilitet og kompetanse for arbeidsgiverne og er gunstig for samfunn og nasjonaløkonomi. Vi har strenge lovreguleringer for å sikre ryddige forhold fordi det er bra for den enkelte, for bedriftene og er bra for Norge. Derfor er det viktig at myndighetene sikrer at vil beholder styringen over dette lovverket og sikrer at ikke vikarbransjen fortrenger ordinære bedrifter og faste trygge ansettelser.

Arbeidstilsynets muligheter til å kontrollere bransjen må styrkes og må få større mulighet til å straffe useriøse aktører.

Videre må vi styrke fagbevegelsens mulighet til å ivareta arbeidstakernes rettigheter, også vikarenes. Vår regjering støtter det organiserte arbeidslivet gjennom blant annet å gi fradrag for kontingent, både til fagbevegelsen og til arbeidsgiverorganisasjonene. Mer organisering gir mer seriøsitet.

Fagbevegelsen trenger virkemidler som gjør at de kan avsløre ulovligheter. Derfor støtter SV fagbevegelsens krav til opprydding i vikarbransjen.

Tiltak for seriøsitet

Vi kan ikke forvente at en midlertidig ansatt selv går til søksmål mot bedriften hun er innleid til. Til det står de for svakt og risikoen for ikke å få flere oppdrag er stor. Derfor støtter SV kravet om kollektiv søksmålsrett for brudd på bestemmelsene om midlertidige ansettelser, slik at fagbevegelsen kan hjelpe vikarer og innleide med å ta opp ulovige saker selv om vikaren ikke er organisert. Søksmålsrett vil være et viktig virkemiddel for å få stoppet ulovligheter og useriøse forhold.

Med mange innleide fra flere bemanningsbyråer blir det vanskeligere for den lokale klubben å ha oversikt over at lønns og arbeidsforhold er lovlige. SV går derfor inn for innsynsrett for tillitsvalgte i alle forhold knyttet til innleie og innleides vilkår. Det må være plikt for innleier til å opplyse om lønn- og arbeidsvilkår og vikarbyråene må ha plikt til å gi vikaren opplysninger om lønns- og arbeidsforhold i bedriften de leies inn av. Byråene må også få plikt til å opplyse innleier om det samme. Videre må vi ha på plass plikt til å drøfte bruk av innleie med tillitsvalgte og vi må sikre at både inn- og utleier har et helt klart ansvar for å sikre at reglene overholdes.

Dersom vikarbyrået ikke følger opp sine forpliktelser, for eksempel ved ikke å betale lønn, trenger vi sikre den ansattes rettigheter. Det kan vi gjøre ved å innføre solidaransvar for oppdragsgiver for den innleides vilkår.

Alle disse tiltakene mener vi regjeringen må fremme så fort som mulig.

Vikarbyrådirektivet

Regjeringspartiene er helt enige om to viktige saker: Det første er at vi ikke ønsker å svekke arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser. Etter valgseieren i 2005 ryddet vår regjering opp i høyreregjeringens svekkelser av arbeidsmiljølovgivningen. Det andre er at vi ønsker langt sterkere kontroll med vikarbransjen.

Nå vil EU at vi skal godta det såkalte vikarbyrådirektivet. Det skal ”normalisere” vikarbransjen, og dermed gjøre det like normalt å være midlertidig ansatt i et byrå som det er å være fast ansatt i bedriften man jobber i.

Da NHO leverte sitt høringssvar til direktivet var de tydelige i sin tale: ”De restriksjoner som legges på bemanningsbyråenes aktivitet, står ikke i forhold til departementets egen argumentasjon om viktigheten av fast ansettelse. Arbeidsmiljøloven § 14-12 kan neppe opprettholdes ved implementering av bemanningsbyrådirektivet.”

Dersom Norge aksepterer dette direktivet har Stortinget ikke lenger det siste ordet om reglene for å sikre faste ansettelser. Da er spørsmålet opp til EFTA-domstolen. Konkluderer domstolen med at lover eller tiltak er i strid med direktivet vil Norge måtte endre lovverk og fjerne gode tiltak for å kontrollere og regulere vikarbransjen.

Det er ingen, ikke engang Stortinget eller regjeringen, som kan gi en garanti for at vår arbeidsmiljølov, våre tiltak for seriøsitet og organisering, eller avtalene mellom partene i arbeidslivet vil stå seg i møtet med domstolen. Når direktivet først er på plass er det ingen vei tilbake. Da har domstolen siste ord. Derfor sier SV, sammen med fagbevegelsen, nei til EUs vikarbyrådirektiv.

Kronikken har stått på trykk i Klassekampen 05.12.11