Når tyveri framstilles som gaver
Juksemaker pipelort, tar igjen og gir bort, sang vi som barn.
I politikken skjer det ofte, og sistemann ut er Frp, som likso
m skal hjelpe barn ut av fattigdom ved å øke barnetrygden med 100 millioner kroner, noe som ville gi alle barn 25 øre mer om dagen, like mye til fattige og rike.
Har man to barn, vil Frps politikk sørge for én liter melk ekstra i måneden. Melk er bra og godt, men dette betyr null for hverdagen til barn i fattige barnefamilier.
Hvordan kan barnetrygden brukes til fattigdomsbekjempelse? Den må økes, men hvordan? Vi kan øke den for alle. Skal det monne for de fattigste, må vi øke med 15 milliarder, en dobling fra i dag. Men de fleste av milliardene vil jo gå til familier med god økonomi. Vi kan øke skatten eller kutte budsjettene for å få det til, men sannsynlig er dette ikke, og hvor Frp skulle kutte for å få dette til, må de svare på selv.
Vi kan øke barnetrygden til de familiene vi vet er mest utsatt for fattigdom, de med mange barn og de enslige forsørgerne.
Av de fattigste familiene med mange barn, er mange innvandrere. Det blir spennende å se om Frp vil være åpne for å hjelpe dem. Her kunne økt barnetrygd virkelig gjøre en forskjell, fordi det er blant disse barnefattigdommen øker.
Den andre gruppa som bør få økt barnetrygd, er enslige forsørgere, for også i den gruppa er mange fattige. Men disse barna opplever Frps sanne ansikt. Hele inntekten og utdanningsstønaden til disse familiene kuttes av Frp. 1227,2 millioner kroner, penger som enslige forsørgere kan leve av i inntil tre år, mens de utdanner og kvalifiserer seg til arbeid. Ordningen virker godt. De fleste blir selvforsørgende og kommer ut av fattigdommen ved hjelp av overgangsstønaden. Å bli alene med ansvar for barn er svært krevende på alle måter hvis du ikke har jobb, og disse barnefamiliene er uten annen inntekt.
Frp mener de skal klare seg uten denne inntekten. De får jo 25 øre dagen i økt barnetrygd, så da går det nok greit. Det er over 20.000 mennesker som mottar overgangsstønad, det er ungene deres Frp vil sende rett ut i akutt, og kanskje varig, fattigdom.
Å gi 100 millioner til alle barnefamilier på deling og så ta over 1,2 milliarder fra noen av de fattigste barnefamiliene, kan ikke kalles fattigdomsbekjempelse. Det enkle spørsmålet Frp må svare på, er: Blir det flere eller færre fattige barn av dette? Svaret er enkelt: Det blir mange flere. Det har ingen journalister stilt spørsmål ved eller sjekket.
På tross av det store tapet Frp vil påføre så mange fattige barnefamilier, valgte nesten 40 aviser 26. juni, å trykke en NTB-artikkel der Frp «utfordrer regjeringen» på fattigdom. Ja, de utfordrer regjeringen, men ikke på å bekjempe fattigdom, de utfordrer til å øke fattigdommen. Hvorfor ingen aviser gidder å gå slike forslag etter i sømmene, kan en bare spekulere i.
Jeg er nesten like lite imponert over journalistikken som over Frps utspill.
Og Frp har mer på lager. De vil også nekte folk under 40 år varig uføretrygd. Utallige syke mennesker vil da ikke få noen trygg inntekt før de er 40 år. Hvordan det skal gå med barna deres, når de risikerer å måtte gå på sosialhjelp i opp mot 20 år, bør Frp svare på. Hvordan de skal våge å stifte familie, og hvordan de skal klare å få et sted å bo, er det også vanskelig å skjønne. Men Frp mener kanskje at det ikke er viktig at de skal ha mulighet til et sted å bo eller å få barn, når helsa ikke holder til å jobbe?
Fattigdom blant barn er alvorlig. Det må tas mye større løft på dette området. Regjeringen har fått kritikk, og har et stort ansvar for å gjøre mer for disse barna. Men Frps kritikk kan ikke tas på alvor når en ser hva de vil gjøre. Dette er det jeg kaller juksemaker pipelort, tar igjen og gir bort. Et lureri for å skjule hundrevis av millioner i kutt til de fattigste barnefamiliene som de denne gangen fikk lurt en samlet norsk presse til å svelge rått.
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 9. juli 2012.