Karin Andersen

Audun Lysbakken presenterte nye oljekrav på sommerleiren til SU

Norge er medeier i mange oljeselskaper. Vi må bruke våre penger slik at de bidrar til å løse klimaproblemene, ikke øke dem. Derfor krever SV at oljefondet trekker seg ut selskaper som er klimaverstinger innenfor alle bransjer.

I dag er oljefondet tungt inne i flere selskaper som bedriver svært klima- og miljøskadelige aktiviteter. Kull, tjæresand og skifergass gir store problemer både lokalt og internasjonalt. Det er også en stor risiko forbundet med å investere i disse selskapene.

Nylig tok Storebrand og Rabobank konsekvensene av dette. Storebrand trakk seg ut av 13 kullselskaper og 6 oljeselskaper som er involvert i oljesand. Begrunnelsen er at om vi skal nå de nødvendige klimamålene, er dette dårlige investeringer. Det er bra at selskaper nå får øynene opp for miljømessige konsekvenser av sine investeringer.

I april i år la Carbon Tracker og Grantham Research Institutefram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital andstranded assets», hvor de slår fast at 60-80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må forbli i bakken dersom vi skal nå klimamålene. I følge rapporten blir det stadig mer risikofylt å investere i selskap som utelukkende eller i stor grad er involvert i fossil energi, og selskapene bør heller øke investeringene i klimavennlig teknologi og infrastruktur for å redusere risikoen.

Vi må forberede oss på at det ikke lenger vil være økonomiskforsvarlig å investere i selskaper som ikke har lov til å ta opp mer. Skal vi løse klimaproblemet, må to tredeler av de fossile energiressursene ligge. Det gir ingen mening å plassere milliarder i selskaper som vil gå på store tap når verden løser klimakrisa.

For å redusere klimarisikoen i oljefondet må fondet trekke seg ut av oljeselskap, kullselskap, selskap som er tungt inne i skifergass og tjæresand. Det beste både moralsk, økonomisk og politisk er å investere sparepengene på en annen måte enn i olje, kull og gass.

SV foreslår at oljefondet skal trekke seg ut av:

• Oljeselskaper. Staten eier så mye olje og gass gjennom for eksempel Statoil at hensynet til risikospredning taler for å ikke eksponere seg mot olje og gass også gjennompensjonsfondet.
• Kullselskap. Kull er klimaverstingen. Beregninger fra blant annet Rystad Energy viser at over 80 prosent av de kjente kullreservene må forbli under bakken om vi skal nå 2-gradersmålet.
• Selskap som er tungt inne i skifergass og tjæresand. Tjæresand er særlig CO2-intensivt. Skifergassutvinning fører til stor lokal forurensing og helseskader.
• Klimaverstinger innenfor alle bransjer. For eksempel kan det innføres en regel som sier at pensjonsfondet ikke skal investere i selskaper som er verst på klima innenfor sin bransje. Spørsmålet må utredes. Et mulig mål er å utelukke den verste fjerdedelen.

AP har i realiteten vedtatt at de vil ha oljeboring Lofoten, Vesterålen og Senja.

SV aldri kommer til å svikte Lofoten, Veserålen og Senja. Det finnes bare ett Lofoten. Dette er leveområdene for verdens siste store torskestamme. Dette er verdens matfat. Der skal det ikke bores etter olje.

Vi har levd av fisk i tusenvis av år og vil kan leve av det i framtida.

Olje vil gi noen få arbeidsplasser i noen år. Fisk har gitt og vil gi arbeid til tusenvis i hundrevis av år. Lofoten og Vesterålen produserer 5 millioner måltider mat hver dag. Det gambler man ikke med.

Kunnskapsinnhentingen viser at det fortsatt er like risikabelt å åpne for boring. Kun 3,5 % av alle arbeidsplassene dette vil skape vil havne i Nordland og Troms. De får altså 100 % av risikoen, og 3,5 % av arbeidsplassene.

Oljen gir alvorlige klimaproblemer. Skal vi unngå uopprettelige klimaendringer som vil skade oss, og alle de som kommer etter oss, må vi la 2/3 av alle olje, gass og kull ligge. Det er meningsløst å åpne for oljeboring midt i de mest verneverdige områdene både for natur og fisk.

Fisken varer evig hvis vi ikke skader leveområdene. Det er grunnen til at SV, miljøbevegelsen, fiskere og hele turistnæringen går mot oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

 Onsdag ble regjeringas klimamelding lagt fram. Det er den mest omfattende klima- kuttpakke som noen regjering har lagt fram i Norge. Meldinga holder fast på målene om 30 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2020, og at 2/3 av kuttene skal skje innenlands. Og det vik- tigste: Meldinga peker på tiltak for å nå målene!

Nå begynner stortingsbe- handlinga av meldinga. Fra regjeringspartienes side snakker vi gjerne med alle partier som vil ha god klimapolitikk. Det blir spennende å se om høyrepar- tiene kan bli enige: Venstre vil ha mer klimapolitikk, FrP me- ner det er å kaste penger ut av vinduet, og vil heller ha billigere bensin og mer vei.

Vi må ha en sterk klimapolitikk for å dempe menneskeskapt temperaturøking som vil skade oss alle. Det vil ifølge FNs klima- panel kreve globale reduksjoner av utslipp på 50-85 prosent innen 2050. Da må både indus- triland og i utviklingsland kutte utslipp, men land som trenger å løfte mennesker ut av ren nød, kan ikke pålegges å kutte så mye som rike land som forurenser mye. Derfor er kutt hjemme så viktig. Meldinga legger opp til  trygge arbeidsplasser i Norge i framtida.

«Utslippene må ned og folk må fram»

Transport står for 32 prosent av norske utslipp. Utslippene må ned og folk må fram. Da kan ikke biltrafikken i byene øke mer. Men det blir flere folk i byene. Det betyr behov for opp til en tredobling av kollektiv- bruken fram til 2030. Men det kan spares mye penger når det ikke er behov for å bygge veier for økt trafikk! Og de pengene trenger til satsinga på jernbane: I Nasjonal Transportplan som legges fram neste år, skal det tidfestes når dobbeltsporet i intercity-triangelet på Østlandet skal stå ferdig. Og der en må kjøre bil, må utslippene ned ved at gjennomsnittutslippet fra nye biler ned skal fra dagens 120 gram til 85 gram CO2 pr kilome- ter. Da må biler som har minst utslipp bli billigere, og støtte til el. biler og hybridbiler må økes.

Noen sier vi har fått jorda i arv fra våre forfedre. Det er mer rett å si at vi har den på lån fra våre barn.

Derfor er klimapolitikk så viktig. Barnebarn og etterkommere skal også ha mulighet til å leve gode liv. Derfor må vi som lever nå ikke ødelegge mulighetene for det.

Jeg ser at mange fremdeles ikke tror på menneskeskapte endringer. Det er å ta en enorm risiko på vegne av de som ikke er født ennå og det  mener jeg vi ikke har lov til å ta. Vi kan ikke gamble vi med framtida til alle. Å ta hensyn til klima derimot, skader ingen.

Klimaendringene kommer av naturlover, altså hvordan naturene reagerer på forandringer, for eksempel på mengden CO2 i lufta. Naturlovene kan vi ikke endre eller kompromisse med, de går sinn gang.  Tar vi ikke nok hensyn til naturlovenes grenser for utslipp, skjer klimaendringer og ingen politiker kan rette opp skadene ved neste valg.  Da lar det lar seg ikke snu.

Så alternativet til å holde seg til de grensene naturlovene setter for våre utslipp,  er ikke en verden med billig bensin, høyt forbruk og bekymringslause dager, men et klima i så stor forandring at det truer livsgrunnlaget vårt. Det alternativ er  verken billig eller fristende. Å ta hensyn til klima derimot, har bare positive muligheter i seg.

Klimaet på jorda har alltid variert. Endringer i solinnstrålingen, meteornedslag og vulkanutbrudd har gitt naturlige, men også dramatiske endringer i klimaet. Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meterologisk institutt viser at isprøver fra Antarktis viser at temperatursvingningene i løpet av de siste  1 million år har i snitt ikke vært mer enn 1 grad høyere enn i dag. Endringene i livsvilkåra i løpet av de siste 1 millioner år forteller mye om hvor store utslag små gjennomsnittsvariasjoner kan gi. Naturlige svingninger er det lite vi kan gjøre med. Men de endringene vi nå ser, med økt gjennomsnittstemperatur og mer voldsomt vær  kan ikke forklares med naturlige svingninger. De er menneskeskapte. Det gode med det er at de kan stoppes, noe som ikke er tilfelle hvis det hadde vært eksempelvis endinger i solinnstrålingen det gjaldt. Endringene skjer fordi  vi slipper løs igjen CO2 som tidligere har blitt lagret i jorda som olje, kull og gass Økt CO2 påvirker klima og gjør at temperaturen stiger. Naturen kan tilpasse seg klimaendringer, men det tar hundrevis av år. Nå skjer endringene så raskt at naturen ikke vil greie å tilpasse seg og  konsekvensene kan bli katastrofale for våre barn.

Hvis temperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader i gjennomsnitt, kan veldig farlige ting begynne å skje. For eksempel dersom tundraen i Sibir og Canada skulle tine opp. Under jorden der ligger store mengder metangass, som er 22 ganger farligere for klimaet enn CO2. Så store mengder av disse klimagassene vil gjøre det mye varmere på jorda raskt. Pipler gassen opp gjennom tint jord greier vi ikke å fange den. Så vi må stoppe dette før temperaturøkningen skjer og mens det er mulig.
 Ved 2 graders temperaturøkning starter også andre slike tilbakekoblings effekter.  Steder i verden det før var mulig å leve og å produsere mat kan bli for kalde, varme eller for tørre. Hvor skal så maten komme fra? De uværsperioden vi har opplevd til nå vil være en mild bris til sammenligning med hva som kan skje.

Kan vi da gjøre noe for å stoppe dette ? Ja – mulighetene er mange. Vi må bruke bare fornybar energi som vi har mye av i Hedmark. Vi må slutte å bruke olje og gass. Derfor må vi flytte alle de smarte og kloke hodene fra oljebransjen over til å tenke ut framtidas klimavennlige produksjon av klimavennlig teknologi, varer og energi vi trenger for å leve gode liv.

Internasjonale avtaler som gjør at alle tar sitt ansvar er nødvendig og det viktigste Norge kan gjøre for å gjøre det mulig, er å gjøre noe som monner med våre egne utslipp. Vi er et rikt land og skal vi få andre land med oss, må vi vise at vi ikke har tenkt å legge alle utgifter og krav om endringer på andre. Vil dette koste mye? Nei, ikke i forhold til hva det vil koste å få levevilkår ødelagt og måtte leve i et klimainferno er jo mye dyrere, hvis det i det hele tatt er mulig for våre barn og barnebarn.

Skal vi makte å få til slike tiltak her i landet må alle som er opptatt av dette stå sammen og vise styrke, på tvers av partier og organisasjoner. _ Regjeringen jobber for tiden med en ny, norsk klimapolitikk. Det ferdige resultatet kommer i Klimameldingen. Denne blir viktig for at Norge skal klare å redusere klimagassutslipp så det monner. Ny klimapolitikk gjør også Norge i stand til å henge med i utviklingen av framtidig industri og arbeidsplasser._

De kreftene som vil la det skure er streke både på penger og makt. De fryder seg hver gang vi som er opptatt av klima krangler med hverandre og kaster bort krefter på det framfor å mobilisere det store flertallet av mennesker som jeg tror ønsker at vi skal gjøre store og viktige klimagrep både hjemme og i resten av verden. La oss stå sammen – for barnebarnas skyld.

Klimautfordringene gjør at norsk industri må slippe ut mye mindre klimagasser enn i dag. Et klimatiltaksfond kan hjelpe norsk industri til å omstille seg til klimavennlig drift, og sørge for at vi også i framtida har industri og industriarbeidsplasser. Derfor er det nå mange som støtter forslag om et klimatiltaksfond, med Norsk Industri og SV som to av pådriverne. Fondet skal utløse en offensiv teknologisatsing som vil styrke konkurransekrafta, samtidig som det bidrar til å nå våre klimamål.

Norge har stolte industritradisjoner over hele landet. Industribedriftene våre sysselsetter over 200.000 personer og gir oss viktige eksportinntekter. Men vi står ovenfor store utfordringer som krever en mer aktiv industripolitikk enn på lenge. Den internasjonale finanskrisen gir synkende etterspørsel i markedene og en oljeindustri i turbovekst skaper mangel på arbeidskraft og høyere kostnadsnivå for bedriftene. I tillegg krever klimautfordringen investeringer i ny teknologi i en tid der renten kan stige.

Med Norsk Industri på laget har vi alle forutsetninger for å lykkes. Industribedriftene våre ble for noen tiår siden stilt overfor mange nye miljøkrav. Bedriftene tok utfordringen. I dialog med styresmaktene utviklet de ny teknologi som styrket konkurranseevne i tillegg til å møte miljøkravene. Forskernes og industriarbeidernes kompetanse sto helt sentralt og det gjør den også denne gangen.