Karin Andersen

Vikarbyrådirektivet kan endre norsk arbeidsliv. Arbeidsgiverorganisasjon etter arbeidsgiverorganisasjon varsler at de vil bruke direktivet til gå til sak mot Norge for å svekke vernet av faste ansettelser, for å få fjernet tiltak knyttet til opprydding i arbeidslivet og for å begrense arbeidstakernes innflytelse. Det mener SV vi må stoppe.

Midt i dette bildet ser vi desperate forsøk fra Arbeiderpartiets Steinar Gullvåg som i Klassekampen påstår at AP først vil innføre vikarbyrådirektivet for så å ta det ut av EØS-avtalen dersom det har noen effekt på arbeidslivet. For det første kommer ikke EU med direktiver for at de ikke skal ha effekt. Professor i europarett, Fredrik Sejersted sa følgende til Nationen 05.04 2011 ”(…) kan en ikke bare gå ut igjen når en først har sagt ja. Det finst ikkje skriftlege prosedyrar for å ta enkeltdirektiv ut av EØS-avtalen når dei fyrst er tekne inn.”

Norge har ikke enda brukt reservasjonsretten vår mot noe direktiv, og langt mindre trukket oss fra noe direktiv som er innført. Å påstå at det bare er å sende et direktiv i retur etter at det er innført er derfor helt useriøst.

Da LO la inn store krefter for å støtte dannelsen av den rødgrønne regjeringen var det ikke minst fordi SV, Ap og Senterpartiet gikk inn for å stoppe svekkelsene høyresiden hadde gjort i arbeidsmiljøloven. Høyresiden vil ha et arbeidsliv som har mindre trygghet og som gir mer makt til arbeidsgiverne. SV vil advare sterkt mot å la Høyre og FrP få hånda på rattet i arbeidslivspolitikken. Det gjør også AP. Da er det helt ulogisk at Ap i neste sekund antyder at de vil gi disse partiene ikke bare lillefingeren, men hele hånda for å få igjennom et vikarbyrådirektiv som kan bidra til å svekke både arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. Et direktiv som LO enstemmig gikk mot, som Unio også er mot. SV står trygt sammen med LO og UNIO for å sikre at arbeidsmiljøloven ikke svekkes.

Vikarbyrådirektivet vil rokke ved den solide og trygge grunnen norsk arbeidsliv og velferd hviler på.

Sjekker du inn på et norsk hotell, kan du møte mye personale som ikke er ansatt av hotellet. Hotellene leier gjerne inn et firma til å drive restauranten, et annet firma til å drive resepsjon og booking, og et tredje til å drive renhold. Norske byggeplasser merker det samme. Da De Facto i høst sjekket dette i Oslo på vegne av Fellesforbundet, viste det seg at det vanlige i byggebransjen nå er ikke fast jobb, men leieoppdrag.

Det blir vanligere at større virksomheter bruker vikarbyråer, eller leier inn arbeidskraft fra underentreprenører, framfor å ansette folk selv. I løpet av bare ett år har utleien fra bemanningsselskapene økt med 40 prosent. Vi ser at stadig flere er ansatt et annet sted enn der de jobber, har midlertidige kontrakter og små stillinger.

Dette rammer de ansatte. Livet som vikarbyråansatt er for mange uforutsigbart og ustabilt. Folk vet ikke når de skal jobbe eller hvor mye lønn de får når lønningsdagen kommer. Bare 16 prosent som jobber for et vikarbyrå har lønn mellom oppdrag. Mangler de oppdrag får de ikke full lønn. Ustabil økonomi gjør det også vanskelig å få lånt penger til egen bolig, eller planlegge familielivet.

SV ønsker økt kontroll med vikarbransjen for å sikre at fast ansettelse fortsatt er normen. Fast jobb gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet for den ansatte og for bedriften. Opplæring, bedriftskultur og stolthet over jobben er viktig for kvalitet, lojalitet og samhold. I tillegg stimulerer fast ansettelse til fagorganisering fordi man har et fellesskap av kollegaer.

Fremdeles er de fleste i Norge ansatt på den arbeidsplassen de jobber på. Arbeidsmiljøloven har sterke begrensninger mot midlertidige ansettelser, også for vikarer som er innleid gjennom byråer. Disse strenge bestemmelsene er regjeringspartiene enige om at er viktige å holde på, og forsterke.

Nå er vår selvbestemmelse under press fra EU gjennom det såkalte vikarbyrådirektivet. Direktivet vil gjøre det likestilt for bedrifter å bruke vikarer framfor fast ansatte. SV vil at vikarer skal ha samme arbeidsvilkår som andre arbeidstakere. Det bør innføres i Norge så fort som mulig.

SV og store deler av fagbevegelsen går mot at vikarbyrådirektivet skal bli norsk lov fordi vi da risikerer å måtte endre regelverket som i dag begrenser bruken av vikarer. Hvis Norge sier ja til direktivet er det domstolene og ikke Stortinget som har siste ordet om våre regler. Hvis en dom slår fast at loven eller tiltak er i strid med direktivet, må Norge endre lovverk og fjerne gode tiltak for å kontrollere og regulere vikarbransjen.

Det vil rokke ved den solide og trygge grunnen norsk arbeidsliv og velferd hviler på, nemlig retten til en jobb du kan leve av, og med. Ved å si nei til direktivet kan vi styrke kontrollen med vikarbruken, slik at faste ansettelser og trygge arbeidsforhold også i framtida skal prege det norske arbeidslivet. Det vil SV.

Publisert i Dagbladet 22. desember 2011. Innlegget er skrevet sammen med Audun Lysbakken.

Det er veldig bra at SV og Arbeiderpartiet har kommet til enighet om en rekke tiltak for å stramme opp forholdene i vikarbransjen.

Arbeiderpartiets partisekretær velger, i Dagsavisen 21. desember, å fremstille det som om disse tiltakene ikke ville kommet på bordet uten et EU-direktiv i bunn. Det er selvsagt feil.

Bemanningsbransjen vokser. Den vokser svært mye, omsetningen er mangedoblet i løpet av få år, stadig flere arbeidstakere har en tilknytning til et slikt byrå. Vikarbyråene er en ny tilknytningsform. Det normale i arbeidslivet har til nå vært en fast ansettelse mellom en ansatt og den bedriften vedkommende jobber i. Med vikarbyråene kommer det en tredjepart inn i bildet.

16 prosent av de som er ansatt i vikarbyråene har lønn mellom oppdrag. Bedrifter sier nå opp faste ansatte for så å leie inn billigere fra bemanningsbyråer. Det betyr at for mange mennesker blir arbeidshverdagen uoversiktlig, det er vanskelig å få til skikkelig fagorganisering og folk vet ikke hva som kommer på konto hver måned.

Får vi veldig mange med usikker økonomi, får vi veldig mange som ikke har sikkerhet for lån og som kommer i en mer usikker livssituasjon. SV jobber for et arbeidsliv er faste stillinger fortsatt er det normale. Da må bemanningsbransjen reguleres svært tungt.

Arbeiderpartiets partisekretær skriver om sist vi hadde høyreregjering. Da fikk vi, selvsagt, en svekkelse av arbeidsmiljøloven. Derfor er det bra at regjeringspartiene er helt enige om å sikre en sterk arbeidsmiljølov. Problemet oppstår først når vi får et vikarbyrådirektiv fra EU. Den siden av direktivet Arbeiderpartiet ikke skriver om utfordrer begrensningene på midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven, den krever gjennomgang av eventuelle restriksjoner i tariffavtaler.

NHO har alt varslet at de mener arbeidsmiljøloven må endres. Det er nok til at vi kan være sikre på at saken vil bli prøvd rettslig dersom vi godtar direktivet. Kan vi stole på at EU og domstolene velger arbeidstakernes side? Er vi i tvil, bør vi si nei.

Publisert på Dagsavisens debattsider 27. desember 2011.