Karin Andersen

Bak bokstavene TTIP og TISA skjuler det seg mye som må fram i lyset.

TISA er forhandlinger om frihandelsavtale og kommersialisering av tjenester mellom de 50 rikeste land i verda. Butikk foran felleskap kan en kanskje si.

TTIP er også forhandlinger om en frihandelsavtale mellom EU og USA: Transatlantic Trade and Investment Partnership – og uttales T-tipp. Den ligner veldig på MAI-avtalen fra 1998. Den ble stoppet av folkelig mobilisering fordi det ble avslørt at den ga internasjonale selskap makt over demokratiet og ikke motsatt. Disse selskapene ser på folkestyret og helse, miljø og sikkerhet som et eneste stort handelshinder som står i vegen for eiernes utbytte. Dette er hodeløs politikk for den som vil skape økonomisk bærekraftig vekst, velferd og styrke demokratiet.

USA og EU forhandler om verdens største frihandelssone og ser på TTIP som en mulig veg ut av krisetid. Men erfaringene med liknende handelsavtaler forteller ei anna historie. Eksempelvis NAFTA, den nordamerikanske frihandelsavtalen fra 1994. Målet da som nå var økt velstand og flere arbeidsplasser. Amerikanske selskap nytta seg av investorrettighetene og flyttet produksjonen til Mexico, der lønns- arbeids- og miljøstandardene var lavere.

Fasit ble ca en million arbeidsplasser gikk tapt i USA, og velstandsøkningen kunne folk flest se langt etter. Siden 1994 har reallønnene stagnert i USA og gått ned i Mexico, slik Lise Rødland i Attac skrev i en artikkel i juni i fjor. Den som vil ha økt produktivitet og god utvikling må satse på fordeling av goder og ikke mer makt og penger til de aller rikeste slik TTIP vil gjøre.

TTIP handler ikke om å økt handel gjennom å reduser tollen mellom EU og USA. Tollen er allerede lav, rundt 3-4 %. Det er å «harmonisere» standardene i EU og USA det handler om. Høres ufarlig ut, men de såkalte ikke-tollmessige handelshinder, hva er nå det da?

Jo, det er arbeidstakerrettigheter, matsuverenitet, regulering av giftige kjemikalier, digitale rettigheter og finansreguleringer, alt som gjør det mulig for vanlige folk å ha trygge liv. Det betyr at det svakeste lovverket vil bli normen og at alle skal tvinges til inn i en spiral mot bunnen.

TTIP åpner for et eget lobbyråd for store selskap. Alle skal være forpliktet til å si fra til den såkalte «rådgivingsgruppa» når nye lover og regler skal lages. Dermed går all ny politikk via de store selskapa før ulike land setter de ut i livet og den går nok ikke upåvirket gjennom «rådgivingsgruppa», det ville definitivt være å tru på julenissen. Altså vil store selskap få makt over demokratiet sette selve demokratiet i spill.

TTIP handler altså om å gi «big bussiness» enda større makt, om å gi store selskap rett til å saksøke stater for lovverk som landet mener er nødvendig for å verne folk og natur, men som vil kunne medføre kostnader for selskapene. Et eksempel er Slovakia som innførte utbytteavgrensing for helseforskringsselskap. Det nederlandske forsikringsselskapet Achmea saksøkte Slovakia i ei såkalt investor-stat tvisteløsing og selskapet fikk medhold av retten. Slovakia vart dømt til å betale 22 millioner euro. Saken er ikke avsluttet, men den kan ende med at profitt trumfer folks rett til i valg å velge et lands politikk.

Staten har ikke samme retten til å saksøke selskapene, og tvister blir behandlet av private panel. Private panel, du lest rett!

En slik «Investor-stat tvisteløsning» er foreslått inn i TTIP. I tillegg er det tale om å innføre et «reguleringsråd.» For EU og USA har for lengst innsett at de ikke greier å dra i havn alle dereguleringer de håper på og det skal de bruke «reguleringsrådet» til. De skal harmonisere standarder og prosedyrer så selv om genmodifisert mat, klorrenset kylling og hormonbehandlet biff ikke blir godkjent for salg i EU, så kan dette reguleringsrådet i etterkant sørge for det. Som Lise Rødland fra Attac skrev: «En avtale som kanskje ikke virker så ille til å begynne med, kan over tid utvikle seg til et monster.»

TTIP vil påvirke Norge gjennom EØS-avtalen – og vil gjøre EØS enda mer udemokratisk. Vi har fått lite eller intet innsyn i TTIP-forhandlingene, men lobbyister fra storselskap har hatt innsyn fra før forhandlingene offisielt var i gang. Politikere og folk må lete etter lekkasjer for å få vite noe. Det holder ikke.

Blir det innsyn i TTIP-forhandlingene, slik EU, USA er redde for, blir de avslørt i å vingeklippe demokratiet og la den anonyme pengemakta som gjemmer seg i skatteparadis ta fullstendig over styringa over økonomien. Hemmeligholdet beviser bare at TTIP og TISA ikke tåler dagens lys. Forhandlingene må stoppes, det må åpnes for innsyn og konsekvensene på bordet. Dette tjener ikke folk flest i noen land, bare eliten.