Karin Andersen

Vikarbyrådirektivet kan endre norsk arbeidsliv. Arbeidsgiverorganisasjon etter arbeidsgiverorganisasjon varsler at de vil bruke direktivet til gå til sak mot Norge for å svekke vernet av faste ansettelser, for å få fjernet tiltak knyttet til opprydding i arbeidslivet og for å begrense arbeidstakernes innflytelse. Det mener SV vi må stoppe.

Midt i dette bildet ser vi desperate forsøk fra Arbeiderpartiets Steinar Gullvåg som i Klassekampen påstår at AP først vil innføre vikarbyrådirektivet for så å ta det ut av EØS-avtalen dersom det har noen effekt på arbeidslivet. For det første kommer ikke EU med direktiver for at de ikke skal ha effekt. Professor i europarett, Fredrik Sejersted sa følgende til Nationen 05.04 2011 ”(…) kan en ikke bare gå ut igjen når en først har sagt ja. Det finst ikkje skriftlege prosedyrar for å ta enkeltdirektiv ut av EØS-avtalen når dei fyrst er tekne inn.”

Norge har ikke enda brukt reservasjonsretten vår mot noe direktiv, og langt mindre trukket oss fra noe direktiv som er innført. Å påstå at det bare er å sende et direktiv i retur etter at det er innført er derfor helt useriøst.

Da LO la inn store krefter for å støtte dannelsen av den rødgrønne regjeringen var det ikke minst fordi SV, Ap og Senterpartiet gikk inn for å stoppe svekkelsene høyresiden hadde gjort i arbeidsmiljøloven. Høyresiden vil ha et arbeidsliv som har mindre trygghet og som gir mer makt til arbeidsgiverne. SV vil advare sterkt mot å la Høyre og FrP få hånda på rattet i arbeidslivspolitikken. Det gjør også AP. Da er det helt ulogisk at Ap i neste sekund antyder at de vil gi disse partiene ikke bare lillefingeren, men hele hånda for å få igjennom et vikarbyrådirektiv som kan bidra til å svekke både arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. Et direktiv som LO enstemmig gikk mot, som Unio også er mot. SV står trygt sammen med LO og UNIO for å sikre at arbeidsmiljøloven ikke svekkes.