Karin Andersen

Mange nordmenn er for lite produktive og kan ikke forsvare lønnen som tilsvarer den laveste lønnen i Norge, sier NHH-professor Rögnvaldur Hannesson til Bergens Tidende ifølge NTB. Personer som ikke har så mye å fare med og har lav produktivitet kan ikke sysselsettes ved en høy lønn. Da ville det vært bedre både for dem selv og samfunnet å få dem sysselsatt i dårlig betalt arbeid, fremfor å ha dem gående på trygd, sier den islandske professoren.

Han nevner fiskeindustrien som et eksempel der man på grunn av for høye lønninger ikke kan sysselsette norsk arbeidskraft.

Noen ganger kan en jo spørre seg om det å spre nedsettende og ødeleggende fordommer mot folk som har det vanskelig, under dekke av en professortittel, er mer samfunnsganglig enn å gå på trygd. Professoren sprer genraliserende,nedsettende og ødeleggende fordommermot sjuke og vanskeligstilte under dekke av en professortittel. Rangvaldur Hannesson bør lære seg hvem som skaper verdiene i dette samfunnet før han uttaler seg.

Det er selvsagt helt lov for høye herrer som professor Hannesson å mene at vi skal ha en slaveklasse med underbetalte folk, særlig klokt eller anstendig er det likevel ikke.
SV mener vi skal lønne alt ærlig arbeid på en anstendig måte som det går an å leve av.

Ser man på hvem som skaper verdiene i dette samfunnet burde kanskje professor Hannesson få et saftig lønnskutt umiddelbart. Arbeiderne i fiskeindustrien, som professoren forakter så langt inn i sin sjel, fortjener påslag. De skaffer landet inntekter. Hannesson sprer fordommer som ikke kaster ei krone av seg.

Norge er et godt og trygt samfunn. Det er ingen grunn til trygdepanikk. Men det er grunn til bekymring for vonde liv, og professoren bidrar til at det blir verre.

Hannesson vet at mange av de som sliter har psykiske problemer. Skal de greie seg bedre og få jobb, trenger de respekt, tro på seg selv og ikke få høre at de er ubrukelige og bør behandles dårligere enn andre. Han bør be folk om unnskyldning for sine nedlatende kommentarer. Større lønnsforskjeller gjør at flere blir fattige. Det er verken landet eller enkeltpersoner tjent med.

Noen foreldre kan få nesten en halv million kroner i foreldrepenger. Andre får bare 35.000. SV vil at derfor at de som i dag får minst skal ha rett til foreldrepermisjon med minstestønad på 164 000 kroner.

Alle barn må få rett til at foreldrene har permisjon sammen med dem.

Denne uka fikk vi utredningen til Likestillingsutvalget. De påpeker at det er en helt urimelig at noen mister muligheten til å være hjemme med ungene sine det første året. Hele familiepolitikken er basert på at foreldrene selv tar seg av småbarn det første leveåret, da må alle ha rett til foreldrepermisjon. Først andre året får småbarna tilbud om barnehageplass.

SV har kjempet fram mye bedre pappapermisjon, og det er bra. Nå må vi sikre en rettferdig foreldrepermisjonsordning for alle familiene. Engangsstønaden har stått stille i flere år, det bør endres. Den er viktig for mange vanskeligstilte småbarnsforeldre og det er urettferdig at disse familiene får så lite sammenlignet med de som har rett til foreldrepenger. Derfor støtter jeg Likestillingsutvalgets forslag om en mer rettferdig foreldrepermisjonsordning.

Lenge har politikken mest diskutert fordeling av permisjon mellom mor og far, nå må vi begynne arbeidet for de som ikke får permisjon i det hele tatt. Uføretrygden, alderspensjon og andre trygdeytelser har en minstesats, alle skal ha en ytelse man kan klare seg på. Jeg vil jobbe for at det samme innføres for foreldrepenger.

Hjelpepleierne i anbudsutsatte sjukehjem streiker nå. Det gjør de fordi de lavtlønte hjelpepleierne får mye får mye lavere pensjon der enn om de var ansatt ved kommunale sykehjem.

NHO vil nekte hjelpepleierne i kommersielle sykehjem lik pensjon som de som jobber i kommunale sykehjem. Sykepleierne i disse sjukehjemmene har lik pensjon, enten de er kommunale eller private. SV støtter Fagforbundets rettferdige krav om lik pensjon for hjelpepleierne også.

Det er latterlig at NHO sier at det er så fint for hjelpepleierne å kunne velge mellom flere lønns- og arbeidsforhold, hvis noen sjukehjemmene er private. Å velge mellom lav lønn og pensjon og enda lavere lønn og pensjon, er rett og slett en fornærmelse mot ansatte som gjør en av samfunnets viktigste jobber.

Men det er kuttet i pensjon til hjelpepleierne private sjukehjemmene tjener penger på. Og dette vil det bli mye mer av hvis høyresiden lar kommersielle få overta mer og mer av eldreomsorgen. Da vil det bli mindre og mindre attraktivt å bli hjelpepleier og helsefagarbeider.

SV mener det er nødvendig å gripe inn dersom NHO service ikke går med på Fagforbundets rettferdige pensjonskrav. Hvis ikke NHO forstår hvor urettferdig det er å nekte hjelpepleierne lik pensjon som andre, må staten sikre at det ikke blir lov å kutte hjelpepleiernes pensjon.

Vi kan gjøre det samme som i transportbransjen der det er lovfestede begrensninger for å hindre kommersielle aktører i å tjene penger på dårligere vilkår til ansatte. SV mener det er på tide å innføre samme system i omsorgen. Når kollektivtransport settes ut på anbud har de ansatte rett til å beholde lønnsansiennitet og tilsvarende god pensjonsordning, SV mener det samme må gjelde hjelpepleiere i kommersielle sykehjem.

Kristin Skogen Lund: ny NHO-direktør med gammelt tankegods.

NHOs nye leder Skogen Lund har før vist at hun forstår moderne arbeids- og familieliv ved å støtte pappaperm.

Derfor var skuffelsen stor når denne nytenkende, moderne kvinnen forsvant inn i den tradisjonelle høyredressen man kler seg med i NHO og ut kom en politisk kloning av alle sine forgjengere. Første bud var fjerning av formueskatt, mer til de rikeste og lederne, ned med lønningene og mindre jobbtryggheten til vanlige folk ble budskapet i intervjuer.

Skogen Lund vil ha større forskjeller på folk. Det er umoderne, skaper et mer utrygt samfunn og er ikke bærekraftig, verken i bedrifts- eller samfunnsregnskapet. Det er et merkelig syn på kunnskap og på bedriftsledelse å tro at bare ledere og eiere skaper verdiene i et selskap. Det er helt feil.

Derfor er det trist at lederen for landets største arbeidsgiverorganisasjon ikke forstår at hvis hennes bedrifter skal gå bra er hun avhengige av at hundretusener velutdannede, dyktige, kloke og kunnskapsrike mennesker gjør sitt beste hver dag for en lønn det går an å leve av. Denne kompetansen er lederne avhengige av, hvis skal de lykkes. Skal alle disse menneskene gjøre jobben til en vanlig anstendig lønn som det er mulig for samfunnet og bedriftene å betale, så kan vi ikke ha ledere som lever på en annen økonomisk planet, og som mener at de er mye mer verdt enn alle andre.

Mange av disse såkalte vanlige arbeidstakerne er minst like skolerte, kloke og intelligente som næringslivslederne. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene. Bare se på kunnskapsbedriftene, for eksempel, det er jo ikke i direktørstolen verdiskapningen skjer, det er det heller ikke i industrien. Det er folk som gjør jobben, folk som produserer varer og utfører tjenester som skaper verdiene.

Vi trenger dyktige ledere, men det er verken inntekter på to eller 20 millioner i året som avgjør det. Den som må ha milliongulrøtter for å gidde å gjøre sitt beste er ikke en god leder.  Utsagnene fra Skogen Lund om lønnsmoderasjon for arbeidsfolk, men høyere lederlønninger er reinspikka gammel høyrepolitikk: de rike blir bedre av å få mer og må belønnes og lokkes med mye penger, mens arbeidstakerne blir flinkere av mindre penger og mer utrygghet.

I NHOs verden skal vanlige folk til og med lokkes til å tro at arbeidsplassene deres blir tryggere hvis bare forskjellene øker og sjefene deres blir mange ganger rikere.

Skogen Lund mener på samme tid at vanlige arbeidstakerne koster for mye, og at det er behov for flere kjempelønninger og større sluttpakker til lederne. Det tjener ikke til å skape et moderne, høykompetent næringsliv som kan sikre kvalitet, kunnskap, lojalitet og stå-på-vilje hos alle de tusener av arbeidstakere og mellomledere som samfunnet, og hennes bedrifter, trenger så inderlig.

Vårt mål må være arbeid til alle, å fjerne fattigdom, sørge for rettferdig fordeling og å redusere global oppvarming for å få bukt med klimaproblemene. Da må vi ha mot til gi til ledere som aldri kan få nok, og som blir grønne av misunnelse ved å se andre ledere få en million enn dem selv, sparken. Uten sluttpakke. Vi har verken råd til, eller bruk for, disse lederne. De er rett og slett ikke bærekraftige, verken for bedrifts- eller samfunnsregnskapet.

Derfor er det ganske trist at det første en helt ny NHO-sjef, som tidligere har vært både nytenkende og opptatt av likestilling og miljø, gjør er å gå rett inn i den tradisjonelle misforståelsen at verdiene skapes i direktørfløyen. Det lover ikke godt for NHO fremover.

NHOs nye leder Skogen Lund har før vist at hun forstår moderne arbeids- og familieliv ved å støtte pappaperm.

Derfor var skuffelsen stor når denne nytenkende, moderne kvinnen forsvant inn i den tradisjonelle høyredressen man kler seg med i NHO og ut kom en politisk kloning av alle sine forgjengere. Første bud var fjerning av formueskatt, mer til de rikeste og lederne, ned med lønningene og mindre jobbtryggheten til vanlige folk ble budskapet i intervjuer.

Skogen Lund vil ha større forskjeller på folk. Det er umoderne, skaper et mer utrygt samfunn og er ikke bærekraftig, verken i bedrifts- eller samfunnsregnskapet. Det er et merkelig syn på kunnskap og på bedriftsledelse å tro at bare ledere og eiere skaper verdiene i et selskap. Det er helt feil.

Derfor er det trist at lederen for landets største arbeidsgiverorganisasjon ikke forstår at hvis hennes bedrifter skal gå bra er hun avhengige av at hundretusener velutdannede, dyktige, kloke og kunnskapsrike mennesker gjør sitt beste hver dag for en lønn det går an å leve av. Denne kompetansen er lederne avhengige av, hvis skal de lykkes. Skal alle disse menneskene gjøre jobben til en vanlig anstendig lønn som det er mulig for samfunnet og bedriftene å betale, så kan vi ikke ha ledere som lever på en annen økonomisk planet, og som mener at de er mye mer verdt enn alle andre.

Mange av disse såkalte vanlige arbeidstakerne er minst like skolerte, kloke og intelligente som næringslivslederne. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene. Bare se på kunnskapsbedriftene, for eksempel, det er jo ikke i direktørstolen verdiskapningen skjer, det er det heller ikke i industrien. Det er folk som gjør jobben, folk som produserer varer og utfører tjenester som skaper verdiene.

Vi trenger dyktige ledere, men det er verken inntekter på to eller 20 millioner i året som avgjør det. Den som må ha milliongulrøtter for å gidde å gjøre sitt beste er ikke en god leder. Utsagnene fra Skogen Lund om lønnsmoderasjon for arbeidsfolk, men høyere lederlønninger er reinspikka gammel høyrepolitikk: de rike blir bedre av å få mer og må belønnes og lokkes med mye penger, mens arbeidstakerne blir flinkere av mindre penger og mer utrygghet.

I NHOs verden skal vanlige folk til og med lokkes til å tro at arbeidsplassene deres blir tryggere hvis bare forskjellene øker og sjefene deres blir mange ganger rikere.

Skogen Lund mener på samme tid at vanlige arbeidstakerne koster for mye, og at det er behov for flere kjempelønninger og større sluttpakker til lederne. Det tjener ikke til å skape et moderne, høykompetent næringsliv som kan sikre kvalitet, kunnskap, lojalitet og stå-på-vilje hos alle de tusener av arbeidstakere og mellomledere som samfunnet, og hennes bedrifter, trenger så inderlig.

Vårt mål må være arbeid til alle, å fjerne fattigdom, sørge for rettferdig fordeling og å redusere global oppvarming for å få bukt med klimaproblemene. Da må vi ha mot til gi til ledere som aldri kan få nok, og som blir grønne av misunnelse ved å se andre ledere få en million enn dem selv, sparken. Uten sluttpakke. Vi har verken råd til, eller bruk for, disse lederne. De er rett og slett ikke bærekraftige, verken for bedrifts- eller samfunnsregnskapet.

Derfor er det ganske trist at det første en helt ny NHO-sjef, som tidligere har vært både nytenkende og opptatt av likestilling og miljø, gjør er å gå rett inn i den tradisjonelle misforståelsen at verdiene skapes i direktørfløyen. Det lover ikke godt for NHO fremover.

I går ble jeg spurt av Nettavisen om jeg har brukt hasj. Dette svarte jeg.

Nei jeg er totalavholds.

Hva er grunnen til at bruk av hasj skulle være værre enn andre lovbrudd som å kjøre i fylla og utsette andre mennesker for livsfare, utøve vold mot andre eller økonomisk kriminalitet. Sitter det ingen på Stortinget som har kjørt i fylla? Aner ikke, men det blir det ikke spurt om. Å røyke hasj er ulovlig og dumt, men du risikerer faktisk ikke andres liv, du ødelegger ditt eget. Det må finnes tilgivelse for slikt, hvis en erkjenner  feil og retter opp livsførsel. Og fylla har vel hindret få i å drive med politikk eller journalistikk for den delen. Alkohol er lovlig, men en kilde til ansvar, klokskap og tillit er det ikke. Men godtatt er det. Jeg har mest respekt for de som innrømmer at de har et problem, enn for de som fordømmer feiltrinn.