Karin Andersen

Antallet døds- og arbeidsulykker blant utenlandske arbeidere øker. Det er alvorlig og må stoppes. Dette skjer ikke bare i Norge.

En internasjonal studie har anslått at arbeidere født utenlands har 2,13 ganger høyere risiko for skade enn innfødte arbeidere. Arbeidstilsynet undersøkt saken for å kunne vite hva som kan redusere ulykkene.

Språk er selvsagt viktig. Forstår en ikke beskjeder, arbeidsbeskrivelser og sikkerhetsbestemmelser, går det oftere galt. Det er også veldig ulike sikkerhetsbestemmelser i ulike land, og ulikt om ledelsen tar helse og sikkerhet på alvor. Der ledelsen tar sikkerhet på alvor, går tallene på ulykker, skader og dødsfall ned. Det viser også at det er mulig å redusere skader og ulykker.

Arbeidstilsynet viser til at i de mest risikoutsatte næringer bidrar kommunikasjonsvansker, språklige barrierer og ulik sikkerhetskultur til økt risiko. Risikoen øker også fordi det blir stadig flere som er ansatt i bemanningsselskaper med usikre ansettelsesforhold og er underlagt en annen arbeidsgivers arbeidsledelse, som kanskje heller ikke kan språket eller sikkerhetsbestemmelsene.

I en undersøkelse fra Fafo svarer 70 prosent av lederne at utenlandske arbeidstakere trenger opplæring i norske arbeidsmetoder, og 80 prosent svarer at det er behov for språkopplæring. De bestemmelser i arbeidsmiljøloven som stiller krav til kommunikasjon i risikoområder er dårlig kjente. Arbeidsmiljøloven gir både Arbeidstilsynet og arbeidsgivere viktige verktøy, men de blir ikke i tilstrekkelig grad brukt.

På norske arbeidsplasser er det nødvendig å kunne kommunisere på norsk for å utføre arbeidet på en sikker og riktig måte. Skal vi få ned tallet på ulykker og skader, er derfor språkopplæring helt nødvendig.

Arbeidsinnvandrere har i dag ingen rettigheter til språkopplæring. Når vi vet hvor viktig dette er for å hindre økingen i arbeidsulykker, må arbeidsinnvandrere gis rett til grunnleggende opplæring i norsk og sikkerhetskunnskap. Ansvaret for å gi slik språkopplæring må arbeidsgiverne ta. De har allerede ansvaret gjennom kravet til risikovurdering.

Språkopplæring må kombineres med at Arbeidstilsynet prioriterer, og fører, tilsyn med at språk og sikkerhetsopplæringen blir gjennomført, og de må kunne gi nødvendige pålegg om dette der det er nødvendig. Språkopplæring vil gjøre norsk arbeidsliv tryggere og sikre at færre blir skadet og dør.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen.

Frp mener at ingen under 40 år uførepensjoneres varig hvis det ikke er helt åpenbart at vedkommende aldri kan få muligheter til å gå ut i arbeidslivet. Men hvem vet om en blir frisk igjen fra en psykisk sykdom, av en alvorlig diagnose, eller kommer seg ut av rusavhengighet.

Hvem vet om en med Downs syndrom som i dag har uføretrygd og varig tilrettelagt arbeid får annet arbeid seinere i livet. Skal de miste trygden? Dette er jo mennesker med stor arbeidsevne, men som sjelden får ordinært arbeid.

Får Frp det som de vil, må alle de som kan tenkes å komme litt i jobb en eller annen gang, leve på midlertidig ytelse i 20 år. Og det vil gjelde nesten alle som i dag får uføretrygd som ung. Da står folk uten mulighet til å ta lån og skaffe seg bolig og familie, fordi FrP ikke er helt sikker på åssen det går 10 til 15 år fram i tida.

Fakta fra NAV viser at økningen i antall unge uføre er liten. For den enkelte er det alvorlig å bli ufør, og vi må sette alle kluter til slik at disse menneskene får brukt sine evner og kan komme i jobb etter hvert. Så mange som mulig må kunne ha inntekt og muligheter i sine liv. Men disse ungdommene får ikke jobb eller blir friske dersom FrP får ta fra dem trygden og gjøre dem fattigere og utryggere.

Det er viktig å vite fakta. Hva er årsakene til at unge får uføretrygd? Diagnosestatistikken for 2010 viser at nesten halvparten av unge uføre mellom 18 og 29 år har utviklingshemming, medfødte misdannelser/kromosomavvik eller organisk psykisk lidelse/schizofreni. En fjerdedel har angst, depresjon eller atferds- /personlighetsforstyrrelse, og omtrent 12 prosent har sykdommer i nervesystemet, for eksempel epilepsi og cerebral parese.

Med uføretrygd i bunnen som trygg inntekt, riktig helsehjelp, utdanning, gode hjelpemidler og et arbeidsliv som tar mot også de som ikke er friske hver dag, kan flere komme i arbeid enn i dag.

Til FrP vil jeg si: Ikke skap mer utrygghet for unge uføre. Ligg unna inntekten deres.

Ingen får jobb av utrygghet. Ingen blir frisk av det heller. Bruk kreftene på å sette mot i de det gjelder og på å få arbeidslivet til å se talenter og evner som i dag blir oversett.

Bedriftene som driver varig tilrettelagt arbeid er viktige bedrifter. De gir arbeid både til mange med utviklingshemming og til flere andre med behov for varig tilrettelegging. Bedriftene produserer gode og nyttige varer og tjenester. Uten dem ville lokalsamfunn og næringsliv vært fattigere, og mange blitt arbeidsløse.

Det er behov for flere slike arbeidsplasser. Til nå har tilskuddene til disse plassene blitt bevilget sammen med tiltak for arbeidsløse. Dermed har det blitt en dragkamp om pengene til ulike formål. SV har derfor ment at penger til Varig tilrettelagt arbeid (VTA) skal stå på egen post i statsbudsjettet. Da kan vi ha kontroll med at det blir minst så mange plasser vi har sagt det skal bli. Nå har vi fått gjennomslag for å skjerme VTA-plassene i en egen budsjettpost. Og vi øker antallet VTA plasser med 200. Dette er veldig bra.

Imidlertid har teksten i budsjettet skap uro for at disse pengene allikevel ikke er trygge og kan brukes til andre formål. Det er ikke riktig. Pengene skal brukes til VTA og produksjonsverksted. NAV må levere alle de plassene vi har bestemt, derfor pålegger vi Nav å ha minst 9200 slike arbeidsplasser. Det har vært mange forsøk på kutt i varig tilrettelagt arbeid, det stopper vi nå.

Dersom NAV neste høst har opprettet så mange varige tilrettelagte plasser eller plasser i produksjonsverksted som bestemt, men ikke greier å bruke opp alle pengene før året er omme, gir vi NAV lov til å søke Arbeidsdepartementet om bruke de pengene som er til overs til andre arbeidsløse, dersom det er mangel på tiltaksmidler til andre prioriterte grupper på årets budsjett.

Noen ganger står det penger igjen ved årets slutt. Hvis Arbeidsdepartementet ikke gis fullmakt til å omdisponere ubrukte penger til andre som kan trenge hjelp for å komme i arbeid, vil pengene bli sendt rett inn igjen i statskassa og da kommer de verken arbeidsløse eller de som trenger varig tilrettelagt arbeid til gode.  Det mener SV ville være galt.

Penger som er til overs kan kun omdisponeres hvis Nav har levert minst de 9200 plassene regjeringen går inn for. Vi vet at mange som burde hatt plass ikke får det, og mener derfor at det gjenstår å få på plass en skikkelig kartlegging av behovet for plasser sånn at vi senere år kan bevilge plasser nok til at det blir arbeid til alle.

Vikar bruken øker raskt, viser en spørreundersøkelse bland LOs tillitsvalgt.

Vikarbruken øker så mye at det truer faste ansettelser som hovedmodell og det gjør det vanskelig å skaffe lærlingeplasser og.

Flere tiltak må på plass skal en stoppe økt vikarbruk og sosial dumping

 Sosial dumping er ekstremt lønnsomt. Risikoen for å bli tatt er for liten og straffene for lave. Få saker havner i retten. Da er fuglen fløyet og arbeidstakerne har tapt.  Derfor må vi både øke risikoen for å bli tatt og reaksjonene ved brudd. OG det haster. Vi har ingen tid å miste. Dette må på plass raskt. Vi kan ikke vente og se.  

 Å la være å betale skikkelig lønn til ansatte, ikke bruker penger på sikkerhet og miljø på arbeidsplassen og unndra skatt, er det mye penger å tjene på.

Hvis vi ikke stopper sosial dumping har ikke ærlige bedrifter mulighet til å overleve. Ansatte vil både oppleve at det blir farligere på arbeidsplassen, flere skader på jobben og at lønningene for vanlige arbeidstakere presses ned.

SV vil verne lovlydige bedrifter mot kjeltringer og hindre at lønningene til bygningsarbeidere, renholdere, bussjåfører eller ansatte i hotell og restaurantbransjen går ned. Norge skal ikke utnytte mennesker fra land der arbeidsløsheten er stor. I Norge skal det være lik lønn for likt arbeid.

Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak, og to handlingsplaner,  men skarpere lut må til for å stoppe dette.

Med så stor arbeidsløshet som det er i landene rundt oss, er det alt for lett å utnytte folk som er desperate etter å få jobb.

Til nå er det noen bransjer, som bygg og anlegg, renhold, transport og servicebransjen, som er mest utsatt. Får sosial dumping skikkelig fotfeste vil dårlige arbeidsforhold og lave lønninger tvinge seg frem i hele arbeidslivet fordi det alltid er mulig å få tak i billigere arbeidskraft fra andre land.

SV mener derfor det trengs  en tredje handlingsplan mot sosial dumping og at en slik tiltakspakke må inneholde konkrete forslag.

• Styrke arbeidstilsynet betydelig  og gi dem tilsynsansvar for vikarpakka som ble vedtatt i forbindelsen med Vikarbyrådirektivet, inkl § 14-12 i AML. Gi Arbeidstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelsesgebyr ved brudd på både arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven, i tillegg til forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

 • Innføre lovkrav om at innleid arbeidskraft som leies inn etter reglene i arbeidsmiljølovens § 14-12 (2)er fast ansatt i utleiebedrift eller bemannings/vikarbyrå.

 • Kollektiv søksmålsrett for brudd på reglene om fast ansettelse og innleie av folk må på plass, slik at det blir mulig å avdekke ulovligheter og tillitsvalgte lokalt kan gå til sak mot arbeidsgivere som bryter lovverket

• Solidaransvar også for den som bestiller. I dag har ikke den som bestiller et bygg soilidaransvar, bare de i kontraktskjeden opp til hovedentreprenør har det. Men også oppdragsplikt til å betale lønn ansatte har til gode hos leverandører og underleverandører. Det betyr at en kommune i verste fall kan bestille nytt kulturhus, vite at sosial dumping foregår og se gjennom fingrene med det fordi det ikke har noen konsekvenser for dem.

• Allmenngjøring: å få allmenngjort tariffavtaler er for vanskelig fordi dokumentasjonskravene er så strenge. Det må endres.

• En egen lov for franchisevirksomheter for å sørge for at ansatte som egentlig er arbeidstakere  har rettigheter som ansatt.

Det trengs også bransjeprogram på fler områder, eksempelvis i transport.

Det haster. Vi kan ikke vente og se. er skaden skjedd, er den nesten umulig å rett opp igjen.

Dessverre øker antallet døds- og arbeidsulykker blant utenlandsk arbeidskraft. Det er alvorlig og må stoppes.
Dette skjer ikke bare i Norge. En internasjonal studie har anslått at arbeidere født utenlands har 2,13 ganger høyere risiko for skade enn innfødte arbeidere.
For å kunne vite hva som kan redusere ulykkene, har Arbeidstilsynet undersøkt dette.

Språk er selvsagt viktig. Forstår en ikke beskjeder, arbeidsbeskrivelser og sikkerhetsbestemmelser, går det oftere galt. Det er også veldig ulike sikkerhetsbestemmelser i ulike land og ulikt om ledelsen tar helse og sikkerhet på alvor. Der ledelsen tar sikkerhet på alvor, går tallene på ulykker, skader og dødsfall ned. Det viser også at det er mulig å redusere skader og ulykker.

Arbeidstilsynet viser til at i de mest risikoutsatte næringer, bidrar kommunikasjonsvansker, språklige barrierer og ulik sikkerhetskultur til økt risiko. Risikoen øker også fordi det blir stadig flere som er ansatt i bemanningsselskaper med usikre ansettelsesforhold og er underlagt en annen arbeidsgivers arbeidsledelse, som kanskje heller ikke kan språket eller sikkerhetsbestemmelsene.

I en undersøkelse fra FAFO svarer 70 % av lederne at utenlandske arbeidstakere trenger opplæring i norske arbeidsmetoder og 80 % svarer at det er behov for språkopplæring. De bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som stiller krav til kommunikasjon i risikoområder er dårlig kjente bestemmelser. Arbeidsmiljøloven gir både Arbeidstilsynet og arbeidsgivere viktige verktøy, men de blir ikke i tilstrekkelig grad brukt.
På norske arbeidsplasser det nødvendig å kunne kommunisere på norsk for å utføre arbeidet på en sikker og riktig måte. Skal vi få ned tallet på ulykker og skader, er derfor språkopplæring helt nødvendig.

Arbeidsinnvandrere har i dag ingen rettigheter til språkopplæring. Når vi vet hvor viktig dette er for å hindre økingen i døds og arbeidsulykker, må arbeidsinnvandrere gis rett på grunnleggende opplæring i norsk og sikkerhetskunnskap. Ansvaret for å gi slik språkopplæring må arbeidsgiverne ta. De har allerede ansvaret gjennom kravet til risikovurdering.
Språkopplæring må kombineres med at Arbeidstilsynet prioriterer og fører tilsyn med at språk og sikkerhetsopplæringen blir gjennomført og de må kunne gi nødvendige pålegg om dette, der det er nødvendig.
Språkopplæring vil gjøre norsk arbeidsliv tryggere og sikre at færre blir skadet og dør.

D
Rolf Jørn Karlsen
Leder i Telemark SV
Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV

Om igjen og om igjen spres det usannheter om folk som trenger trygd. Både usannheter om hvor mange de er, hvem de er og hva som må gjøres for at flere skal få arbeid. Usannheter og trygdepanikk spres med den hensikt å kutte i trygder og inntekter til sjuke, gamle og andre som sliter. Skal flere komme i jobb, handler det ikke om kutt i trygden eller offentlig gapestokk.

Siste mann ut i rekka er Stein Lier-Hansen i Norsk industri. At en så viktig maktperson setter seg så lite inn i saker før han skyter fra hofta mot de som har det vanskelig er kritikkverdig. Han mener for gode trygdeordninger gjør at mange ikke er motiverte til å jobbe.

«- Det gjør noe med oss psykisk at staten har så mye penger. Mange går i fella og tenker at de kan leve fint på trygd», sier Lier-Hansen.

Mulig dette er holdninger i de kretser han vanker, men det viser at Lier-Hansen ikke har kontakt med de som sliter med helsa eller som ikke får jobb uansett hvor mange jobber de søker. For de har det er ikke fett på trygd og livet deres er milevidt unna den verden Lier-Hansen lever i, det kan jeg love. Vil han bytte tro? Neppe.

Han angrep er nok et eksempel på de velbergedes nedlatende moralisering over gamle, syke og arbeidsløse, der de tillegges dårlige holdninger og lav moral.

Jeg har sluttet å forvente at gutteklubben grei skal forstå hvordan folk som sliter faktisk har det. De sprer gale historier om voldsomme økninger i trygd og dårlige holdninger hos alle andre enn seg selv. Begge deler er feil. Men jeg forventer at de kan regne og lese statistikk.

Derfor vil jeg vise med tall og statistikk hvordan virkeligheten ser ut. Tallene under er hentet fra årets statsbudsjett og utarbeidet av NAV og SSB. Tallene viser at utgiftene til folketrygden øker. Hvorfor?

Det er blitt mange eldre i dette landet, flere lever lengre og flere har tjent opp mer pensjon enn før. Det er bra, men det koster. Dette er hovedårsaken til økningen i utgifter til Folketrygden.

Vi i SV er glade for at folk lever lengre og at de har bedre pensjon enn før. Mulig Lier-Hansen mener dette er ille, men hva har han i så fall tenkt å gjøre med det?

Figuren viser utviklingen i antall alderspensjonister i folketrygden. Tusen. Historiske tall 1980–2011. Framskrivinger 2012–2050.

Det er også viktig å vite, for den som bryr seg om fakta, at færre enn før slutter å jobbe før de er 67 år. Arbeidstakere i aldersgruppen 62–66 år fortsetter i større grad i arbeid enn før. Tidligere sluttet 17–18 prosent i denne aldersgruppen i arbeid hvert år. Denne andelen har det siste året gått ned til 14 prosent. Dette kan man lese på hjemmesidene til Nav.

Altså bidrar disse pensjonistene mer til verdiskaping i samfunnet gjennom mer arbeid. Og pensjonistenes forbruk bidrar også til aktivitet i samfunnet på like god måte som forbruk fra folk i yrkesaktivitet. Bedre pensjoner er ikke bare en utgift på statsbudsjettet.

Tabellen under viser utviklingen i statens pensjonskasse. Den taler for seg. Utgifter til uføretrygd, AFP og særaldersgrenser ligger fast. Det er bare alderspensjon som øker.

Tabellen viser: Utvikling i antall pensjonister i Statens pensjonskasse.

Er det da utgiftene til dagpenger og arbeidsløshet som eksploderer? Nei, det stemmer ikke. Arbeidsløsheten i Norge er veldig lav og utgiftene stiger ikke.

Figuren viser antall arbeidsledige (AKU), registrerte helt ledige og summen av registrerte helt ledige og tiltaksdeltakere. Sesongkorrigerte månedstall, februar 2006 – august 2012.

Og sysselsettingen øker. Flere er i jobb. Det er ikke en strøm ut av arbeidslivet, men inn i arbeidslivet av norske arbeidstakere og av tusenvis av arbeidsløse som kommer fra naboland og resten av Europa der arbeidsløsheten er skyhøy. Dette er bra for oss, bra for andre land og enkeltmennesker i dyp krise. Og økt sysselsetting er bra for Lier-Hansens bedrifter. Det gir økt verdiskaping og inntekter både til ansatte, bedrifter og landet.

Tabellen under viser dette.

Figuren viser sysselsatte, personer og rate 15-74 år, sesongkorrigerte og glattede kvartalstall, 1. kvartal 2005-2. kvartal 2012. Personer i 1 000 og pst. av personer 15-74 år.

Hvordan er så utviklingene på uføretrygd, Arbeidsavklaringspenger og andre ytelser? Øker de voldsomt? Det er heller ikke tilfelle. Det kan vi se av denne tabellen.

Figuren viser: Antall mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger1 og uførepensjon (venstre akse) og mottakere av disse ytelsene som andel av befolkningen 18-66 år (høyre akse), justert for dobbelttellinger. Antall i tusen. Andel i pst. Tall ved utgangen av året 2001-2011.

Som vi ser er det ikke større del av befolkningen nå som lever på slike ytelser enn det var før. Men med over 5 millioner innbyggere, øker selvsagt antallet. At andelen ligger på samme nivå som før, tilbakeviser påstanden om moralsk forfall som Lier-Hansen og høyresida prøver å spre inntrykk av.

Når pensjonsalderen nærmer seg vet vi at flere får helseproblemer, og ikke klarer å jobbe som før. Årskullene som nærmer seg pensjonsalder nå er store og da vil selvsagt antallet personer med sviktende helse øke og flere vil trenge uføretrygd. Men heller ikke det kommer av dårlige holdninger, kun dårlig helse.

Arbeidsavklaringspenger gis til mennesker som trenger bistand for å komme tilbake i jobb. Skal flere lykkes med det, må kvaliteten på oppfølging og tiltakene være høye. Folk må få bistand raskt og bedriftene må være villige til å gi folk muligheten til å komme tilbake i jobb. Skal folk med helseproblemer være i jobb og ikke på trygd, må arbeidslivet åpnes opp og i større grad enn i dag akseptere at ikke alle er like friske hele tida.

Sjukefraværet har sunket mye siste halvår. Men for noen grupper er det grunn til bekymring. Psykiske lidelser har økt mye som årsak til sjukemelding, særlig for kvinner. Hvorfor dette er slik vet vi lite om, og det må vi finne ut av.

Men det er noen utviklingstrekk i samfunn og arbeidsliv jeg tror medvirker til problemene. Mange har jobber som er sosialt veldig krevende. I mange publikumsrettede service- og omsorgsyrker er det vanskelig å jobbe om man har psykiske plager. I disse yrkene er det mange kvinner og mange unge. Det er lett å miste motet hvis en blir syk.

Selv har jeg jobbet i barnehage. Flott yrke, men du kan ikke lokke døra og gråte hvis behovet melder seg. Du må takle ulike barn og deres foreldre, gjerne med ulike forventinger. Du vet aldri hvordan dagen blir i barnehagen, du må kunne takle mange uforutsette hendelser. Det kan være for krevende hvis en selv sliter med psykisk sykdom. Og mange kvinner har nettopp slike jobber. Vi trenger flere arbeidsplasser som passer for mennesker som i kortere eller lengre tid må ha arbeid ikke krever at du må være sosial hele tiden. Kanskje Lier-Hansen har noen arbeidsplasser å bidra med her?

Kvinner har ofte jobber som er veldig krevende både fysisk og psykisk. Alltid noe som er ugjort, alltid noen som ikke fikk god nok pleie og omsorg, alltid noen barn å være bekymret og føle ansvar for. Kvinner har viktige yrker med mye ansvar, men liten mulighet til selvbestemmelse. Arbeidslivsforskning viser at dette er en oppskrift på å bli syk. Følelsen av utilstrekkelighet setter seg i kroppen til disse damene. Oppgavene er uendelige, faglige og moralske krav er høye, men tiden og kreftene strekker ikke til. Jeg er sikker på at dette er en medvirkende årsak til mange vondter, både i kropp og sinn. Og mens legene løser dette med sykemelding, handler problemet like gjerne om å ha nok folk på jobb til å løse alle oppgavene, og å ha noen å dele ansvaret med.

Noen leger er også raske med reseptblokka, De skriver ut sovepiller, lykkepiller og andre medisiner ment for å hjelpe folk over ei kneik. Men mange får disse pillene altfor lenge. Det kan føre til alvorlige bivirkninger som tolkes som ny psykisk sykdom. Og istedenfor å ta tak i det egentlige problemet, får mange enda flere piller. Mange blir rett og slett arbeidsuføre av for mye medisiner. Jeg mener det norske helsevesenet kan for lite om dette problemet og ikke tar dette alvorlig nok. Alt for mange blir syke av piller de får for å makte sorger, smerter og vondter i livene sine. Men sorger og smerter kan ofte ikke leges med flere piller, tvert i mot. Det trengs tid, medmenneskelighet og omsorg. Slike behov kan komme i sterk konflikt med arbeidslivets krav.

Mange unge sliter også og mister fotfestet i skole og arbeidsliv. Det kan være helsa, omsorgen, skolen eller andre forhold som er problemet. De må raskt få hjelp og mulighet til å oppleve mestring og trygghet. Det ansvaret har heimen, skolen, barnevernet, NAV og helsevesenet. Unge med problemer må oppleve at de som skal hjelpe dem bidrar til at evner, interesser og troen på egne krefter blir utviklet og ikke krympet.

Lier-Hansen burde engasjere seg i dette. Hans spennende bedrifter kan bli gode samarbeidspartnere for NAV, skoler og de andre støttespillere for ungdom som trenger jobberfaring. Da ville han oppleve at dette er mennesker med mange kvaliteter hans bedrifter trenger og som arbeidslivet i dag går glipp av.

Til slutt var det sosialhjelpa da. Er det blitt mange flere på den ytelsen og får de veldig mye penger?

Nei, heller ikke der gir tallene Lier-Hansen rett. Det er ikke flere på sosialhjelp og utgiftene øker ikke.

Figuren viser: Utvikling på sosialhjelp.

Ytelsene er lave. Nav melder i sin årsrapport om fattigdomsarbeid fra 2010 at disse ytelsene er så lave at de faktisk fører til at færre kommer i jobb. Årsaken er at kronisk pengemangel gjør folk sjuke, motløse og utslåtte. Et liv med kronisk økonomiske bekymringer uten utsikt til bedring føre ingen inn i jobb.

Hvis Lier-Hansen og hans meningsfeller kunne slutte med å spre nedsettende og stigmatiserende holdninger om folk som sliter, og heller bidrar til å løfte de som har det vanskelig, ville flere levd anstendige liv og kommet i arbeid.

Jeg vanker ikke i Lier-Hansens kretser og vet ikke hvor han får sine fordommer fra. Blant de jeg møter er det ingen som ønsker å gå på trygd, være arbeidsledig, sjuk eller ufør. Nesten alle ønsker seg jobb, men noen har mistet troen på livet og framtida. Men med respektfull hjelp og god oppfølging har jeg sett mange reise seg og mestre både livet og jobben.

I dag er kravet til omstilling og endringshastigheten i arbeidslivet veldig stor. Et slikt arbeidsliv passer for velutdannede, friske menneske som har hatt flaksen og helsa på sin side. Men for de som sliter psykisk og som ikke har god helse eller økonomi, vil så mye forandringer skape for stor utrygghet. De føler seg maktesløse, uønsket og ubrukelige. Når de i tillegg får høre at de er noen latsabber som ønsker å gå på trygd, gjør det vondt verre. Men alle som deltar i debatten, må ta ansvar for å skape framtidstro og selvrespekt hos alle. Det virker nemlig.

Det gjenstår å se om fakta i saken påvirker holdningene til Lier-Hansen. Det kan vi håpe på. For det er mulig med mindre trygdeutgifter og flere i arbeid og færre vonde liv hvis vi alle bidrar positivt, både til holdninger og muligheter. Da kan vi utløse evner, talent og arbeidskraft som i dag ligger brakk. Det eneste som kan gå tapt er de stygge fordommene noen i dag har mot folk som sliter. De fordommene lever vi alle bedre uten.

For noen dager siden ble det kjent at opptrappingen av momskompensasjon for frivillige organisasjoner økes med 320 millioner kroner, i dag signeres en egen samarbeidsavtale mellom regjeringen og ideelle organisasjoner om helse- og sosialtjenester.

Jeg er veldig glad for at vi har fått en god avtale. Ideelle organisasjoner som ikke har til hensikt å gjøre butikk, men har et stort engasjement og kompetanse gjør en kjempejobb innenfor helse- og omsorgssektoren. Denne avtalen kan styrke samarbeidet og bidra til å utvikle nye og fremtidsrettede tilbud.

Velferden er et offentlig ansvar og vi kan og bør samarbeide med de ideelle organisasjonene om dette. De kommersielle, som vil stikke skattekronene i egne lommer og gi ansatte dårligere lønns og pensjon, skal holdes unna. Velferd er ikke butikk.

Avtalen fastsetter de overordnede prinsippene for samarbeidet og nedfeller visjonen for samarbeidet og samarbeidsform. Selve avtalen inngås mellom regjeringen, representert ved fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, og Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS bedrift, som representerer ideelle aktører som leverer helse- og sosialtjenester til statlige virksomheter.