Karin Andersen

SVs prinsippielle utgangspunkt er at attføring er en sentral velferdsoppgave. Staten skal sikre mennesker som har nedsatt arbeidsevne bistand i kvalifisering for videre arbeid og helhetlig støtte for å gjenvinne helse og egen inntekt. Det er bra for den enkelte, for bedriftene som trenger arbeidskraft og for landet som får tatt i bruk flere krefter og mer innsats.

Det er mange som tilbyr attføring og opplæring. Hvem og hvordan skal NAV samarbeide med dem? Attføringsbedriftene er en samarbeidspartner blant mange, men den største.

I vårt arbeidsliv  vil utdanning alltid være viktig. Å inngå kontrakter om de riktige tiltakene med de riktige samarbeidspartene er  ikke lett.

Attføring mangler gode målemetoder for hva som er godt resultat. For de fleste er det jobb, for andre aktivitet og mestring i hverdagen, for noen trygd eller en kombinasjon av jobb og trygd.

Målehysteriet i offentlig forvaltning leder oss ofte på avveier, stjeler ressurser og leder til feilprioriteringer. Dette feltet roper etter en regel og mål-gjennomgang som ikke ris av NPM og et menneskesyn som tror at pisk virker godt i livets kriser og at moralsk forfall er grunnen til at mange ikke finner fotfeste i arbeidslivet.

For SV er det viktig at velferdsoppgaver ikke skal konkurranseutsettes og at enten bør det offentlige selv gjøre oppgaven eller inngå kontrakter med frivillige, non-profit-organisasjoner om slike sentrale velferdsoppgaver. Kvalitetskontrakter det kompetanse bygges opp og forblir i offentlig tjeneste. SV ønsker ikke et større innslag av anbud, men vi ønsker bredt samarbeid med alle som vil bidra og at de som skal drive med attføring og tiltak jobber tett med ordinært arbeidsliv der det er rett for den enkelte.

Flere organisasjoner og stiftelser driver god attføring. Fontenehustet, Pøbelprosjektet, sosiale entreprenører, mental helse med sine brukerstyrte sentre, er gode eksempler på krefter vi må samarbeide mer med.

Attføringsbedriftene er offentlig eide bedrifter som gjennom mange år har bygget kompetanse i egen virksomhet og hos mennesker. De er en viktig og sentral medspiller for staten.

Oppfølgingen av Brofossutvalget bør etter SV s syn først og fremst konsentrere seg om de viktige hovedpunktene.

Nok tiltaksplassser slik at ventetid før og mellom tiltak reduseres. Kvaliteten i tiltakene og arbeidsavklaringspenger må bli bedre, slik at krefter og penger brukes fornuftig.

Utdanning som attføring må ha en større plass enn i dag.

Økt bruk av anbud er ikke ønskelig og kontraktsformene må sikre, bygge opp og ta i bruk kompetanse og infrastruktur som er bygget opp med offentlige penger.

Det må sikres at nonprofitt samarbeidspartiene i større grad enn i dag kan inngå direkte kontrakter med NAV uten å måtte gå gjennom en attføringsbedrift, som for eksempel Fontenehusene.

Det må lages kvalitetskriterier og mål som tar hensyn til variasjonen i utfordringene hos ulike mennesker i ulike deler av landet og i ulike faser av livet og som sikrer at vi gjennom tiltaksarbeidet bygger opp kompetanse i NAV og hos samarbeidspartnerne som vi kan bruke i årevis og ikke risikere å miste ved neste anbudsrunde.

I dag var jeg på Attføringsbedriftene Alf i Bergen. Der driver de Klosterhagen Hotell som er et arbeidstreningssted innen mange fag. Og de gjør det glitrende både som hotell og som attføringsbedrift . Egentlig er det jo alle som jobber der som skal ha rosen. Alf har så mange ulike tiltak og oppgaver og nivåer på sitt arbeid, at de kan kjede tiltak og følge den enkelte gjennom vanskelig rehabilitering, hvis Nav er med på det da og sikrer at det ikke blir mange avbrytelser i attføringsløpet.

Utviklingen i Attføringsbransjen har vært rivende. De har selv tatt initiativ til kvalitetssikring, som for eksempel Equas. Læringsnettverket, som  er et landsomfattende nettverk av attføringsbedrifter, som satser på tilpasset læring, kompensatorisk opplæring og formalkompetanse for å gjøre sine deltakere best mulig rustet for et moderne arbeidsliv.

Individuelt tilrettelagt kompenserende læring innenfor lese- og skrivevansker; herunder bruk og tilpasning av egnede IKT-hjelpemidler og programvare. Dette har SV hatt tett kontakt med bransjen om i flere år og de har til tider vært mer lydhøre og aktive i å forstå hvor viktig dette er enn myndighetene.

I seinere tid har SV vært pådriver for at mer av Attføringbedriftene må skje i tett kontakt mellom attføringsaktører og ordinære bedrifter.  Meget viktig og bransjen er lydhør og aktiv. Alle bedrifter ikke like gode, men det er vilje. Dette er viktig, men det er viktig at både den arbeidsløse og bedriften har tett og god oppfølging på vegen av noen som kan attføring og sikre trygghet for begge parter.

Her finner du mer om Klosterhagen hotell.

SV har foreslått at vi må ha en særlig satsing for skognæringa, både forskning, investering og samferdsel. Nå legger regjeringen frem en tiltakspakke for næringen. Nå må vi få i gang langsiktig samarbeid med skognæringa og treindustrien for å få fram grønne, fornybare produkter og produksjonsformer som kan gjøre skogen til den framtidige vekstnæringen den kan bli.

Her er en oversikt over tiltakene

• En tiltakspakke på 250 millioner kroner, fordelt på landbruks- og matdepartementet (75 mill kr), samferdselsdepartementet (100 mill kr) og nærings- og handelsdepartementet (75 mill kr)
• En utvidelse av kapitalen i Investinor med 500 millioner kroner øremerket skog- og trenæringene
• Det vil innen kort tid bli sendt på høring forslag til nødvendige regelendringer for å øke totalvekten på tømmertransporter til 60 tonn. Høringsfristen er 6 uker

Her kan du lese hva regjeringen skriver om saken.

Fakta om næringen

• Skogbruk og industri har 25 000 sysselsatte i Norge.
• I 2010 omsatte skogindustrien for 44 milliarder kroner.

Etterutdanning av lærere er veldig viktig for at elevene skal få god nok skole.

Etter at staten tok på seg en større del av regningen for videreutdanning av lærere, har 20 prosent flere lærere fått innvilget kurs og alle søknader er innfridd.
– Faglig dyktige lærere med oppdatert kunnskap er avgjørende for kvaliteten i skolen. De etterutdanningene flertallet søker seg til er leseopplæring, matematikk, engelsk og norsk, samt kurset «ledelse i skolen».
1.905 lærere har fått godkjent sine søknader om videreutdanning i år. Det er en økning på 20 prosent siden regjeringen la om ordningen for videreutdanning av lærere før opptaket i 2012.

579 rektorer og skoleledere har i år fått plass på rektorutdanningen.

Før måtte kommunene betale 40 prosent av kursutgiftene, slipper de nå med 25 prosent.

Vi varslet i budsjettet at vi ville omprioritere midler dersom kommunene søkte for flere plasser enn i fjor. 

Alle søknadene fra kommunene til staten blir innfridd, men vi skulle gjerne hatt flere søknader å innfri.  Kommunene må også s viktigheten av at lærerne får videreutdanning og prioritere dette. 

AP har i realiteten vedtatt at de vil ha oljeboring Lofoten, Vesterålen og Senja.

SV aldri kommer til å svikte Lofoten, Veserålen og Senja. Det finnes bare ett Lofoten. Dette er leveområdene for verdens siste store torskestamme. Dette er verdens matfat. Der skal det ikke bores etter olje.

Vi har levd av fisk i tusenvis av år og vil kan leve av det i framtida.

Olje vil gi noen få arbeidsplasser i noen år. Fisk har gitt og vil gi arbeid til tusenvis i hundrevis av år. Lofoten og Vesterålen produserer 5 millioner måltider mat hver dag. Det gambler man ikke med.

Kunnskapsinnhentingen viser at det fortsatt er like risikabelt å åpne for boring. Kun 3,5 % av alle arbeidsplassene dette vil skape vil havne i Nordland og Troms. De får altså 100 % av risikoen, og 3,5 % av arbeidsplassene.

Oljen gir alvorlige klimaproblemer. Skal vi unngå uopprettelige klimaendringer som vil skade oss, og alle de som kommer etter oss, må vi la 2/3 av alle olje, gass og kull ligge. Det er meningsløst å åpne for oljeboring midt i de mest verneverdige områdene både for natur og fisk.

Fisken varer evig hvis vi ikke skader leveområdene. Det er grunnen til at SV, miljøbevegelsen, fiskere og hele turistnæringen går mot oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

SV foreslår fond for investering og forskning i skog og tre-næringa.
Staten må trå til for treforedlingsindustrien
Det trengs forsking, utvikling og offentlig eierskap.
Norsk skognæring og industri har store utfordringer. En rekke bedrifter er lagt ned. Nå står kampen om Sødra Cell Tofte. SV mener staten må trå til for å snu den negative utviklinga og skape optimisme i næringa og bidra med forskningspenger til omstilling og produktutvikling.
Treforedlingsindustrien trenger et senter for forskingsdrevet innovasjon, SFI.             Mange andre bransjer har slike senter med forsking for industriell bruk. Der samles forskere i ulike fagmiljø og kobles direkte opp mot næringslivet. Et slikt forskningssenter vil være en god og nødvendig samarbeidspartner for bla Tretorget.
Forskning er nødvendig, men ikke nok. De gode ideene stopper ofte opp når de skal testes i full skala. Derfor har SV i sitt arbeidsprogram lagt stor vekt på støtte til pilotanlegg og industrialisering av forskingsresultat. Det kan gjøres gjennom etablerte ordninger som SIVA, et eget investeringsfond for Innlandet, som et nytt PilotInvest med offentlig og privat kapital.
Transportkostnadene er viktig for skognæringa. SV er åpne for å diskutere akseltrykk og lengde på vogntog. Nylig framlagt Nasjonal transportplan legger til rette for en helhetlig plan for gods på bane og store investeringer. Statens landbruksforvaltning har dokumentert at tømmertransport på jernbane kan økes kraftig med enkle tiltak. Det må følges opp.
Tre i bygg og anlegg har et stort potensiale. Tretorget, Innovasjon Norge, NTNU og andre må støttes og staten må aktivt fremme bruk av tre i egne bygg og anlegg.
Sist men ikke minst må staten føre en mer offensiv eierskapspolitikk. Staten må seriøst vurdere deleierskap for å være med på å omstille og videreutvikle treforedlingen

I går avslørte TV2-nyhetene at Coop har utsatt ansatte ved et stort byggeprosjekt for livsfare. Direktøren som svarte på vegne av kjeden beklaget og lovet lønn og arbeid til de ansatte. Det han skal prise seg lykkelig over er at ingen til nå er skadd. 

De ansatte klatret usikret 15 meter over bakken, en av dem fortalte om flere nestenulykker. På toppen av det hele viste det seg at bygningsarbeiderne ikke fikk mer enn 50 kroner timen, langt under minstelønnen for bransjen.

Dette viser at store og, skulle man tro, seriøse bedrifter også er med på grov utnytting av arbeidstakere ved ikke å sikre at de som utfører oppdrag, har lovlige lønns og arbeidsforhold.

Holdninger om at arbeidstakere fra utlandet er mindre verdt, og at de behandles som annenrangs mennesker på denne måten, kan ikke Norge være bekjent av. Her gjelder kun en ting: knallharde reaksjoner.

SV mener straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven er for svake, det er alvorlig kriminalitet når en arbeidsgiver utsetter folk for svært farlige situasjoner på jobb. Det må slås hardt ned på. Regjeringen har tidligere varslet at den skal vurdere straffebestemmelsene, nå må det bli fortgang i dette arbeidet.

I tillegg har regjeringen lagt frem et forslag om å kunne ilegge overtredelsesgebyr på stedet når grove brudd avdekkes, dette er en god begynnelse på hardere lut for bedrifter som undergraver tryggheten i arbeidslivet.

Jeg forventer at Coop går gjennom all sin virksomhet, i full åpenhet, sånn at både Coop selv og alle vi som eier Coop blir helt sikre på at alle har så trygge arbeidsforhold som mulig, og at lønna er i henhold til tariff.

Coop er litt mitt. Jeg forlanger helt andre holdninger til andre menneskers liv og sikkerhet enn det som nå har kommet for en dag.

Se saken fra TV2-nyhetene her.

Virksomheter som nekter å forholde seg til anstendige arbeidsforhold og som nekter ansatte grunnleggende rettigheter har ingen plass i norsk næringsliv. Det er på tide at denne grove utnyttingen stoppes.

SV forventer at regjeringen sørger for at luftfartsmyndighetene og andre aktuelle instanser saumfarer norsk luftfart for uverdige og ulovlige forhold.

Arbeidsforhold og kontrakter som beskrevet har ingenting i et moderne og anstendig arbeidsliv å gjøre, og viser at det ikke er grenser for grådighet.

Seriøse flyselskap opptrer ikke slik. Så usosiale og harde arbeidsvilkår kan også gå ut over sikkerheten til passasjerene. SV kan ikke akseptere det.

Det vi ser i luftfarten er at prisene presses så mye ned, blant annet av useriøse aktører, at det blir umulig å drive forsvarlig. Er det for billig, er det noe galt. Flyreiser kan ikke koste ingenting uten at det rammer sikkerhet og anstendige lønns og arbeidsvilkår. SV mener det krever ekstremt tett oppfølging fra myndighetene.

Les NRKs sak om forholdene i Ryanair.

I mange år har SV jobbet for at Røros og Solørbanen skulle få elektrisk drift. Da blir det lettere å få mer gods over fra veg til bane og få bedre togtilbud til passasjerene.Nå er arbeidet i gang.
Å kunne kjøre med elektrisitet også i Østerdalen og Solør vil gi oss i praksis dobbeltspor mellom Midt-Norge og Østlandet og gjøre det praktisk mulig med moderne , rask godstransport over lange strekninger. Persontrafikken på Rørosbanen har økt og selvsagt vil folk kjøre tog framfor å sitte mange mil i bil. Derfor er det en stor gladsak når Regjeringen nå setter i gang konsekvensutredning av elektrifisering av disse banestrekningene.
Intercity-utbyggingen som nå er i full gang, var der vi er nå i den forrige planen. Nå blir Trønderbanen og Meråkerbanen elektrifisert. Alle tiltak konsekvensutredes før de iverksette. Og vi i SV vet at vi må stå på for å gjennomføre elektrifiseringen av Rørosbanen og Solørbanen for neste fireårsperiode fra 2017. SV har også programfestet at Kongsvingerbanen skal bli en del av Intercitynettet. Det er fult mulig, men da vi må prioritere jernbane øverst. Det gjør SV.
Partier på høyresiden ville legge ned Rørosbanen for få år siden og latterliggjorde oss som ville modernisere jernbanen. Men vi hadde rett. Jernbane er framtidas måte å reise langt på, både for folk og varer. Klimavennlig, praktisk, komfortabelt og raskt. For de som må ferdes på vegen, vil det å få vekk deler av tungtransporten være en stor lettelse og vedlikeholdsutgiftene vil kunne bli mye mindre.

SV sloss alene om jernbanen for bare noen få år tilbake. Nå har vi klart å snu trenden og bygger opp, istedenfor å bygge ned.
Vi har tredoblet jernbaneutbyggingen totalt sette til nå og i neste periode kommer det mer.

–Vi har manglet en egen lov mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og de med et annet kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Derfor har barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen lagt fram en lov som forbyr diskriminering av homofile, bifile og personer med et annet kjønnsuttrykk. Den nye loven skal gi et utvidet vern mot diskriminering på alle samfunnsområder.
Loven kan også brukes mot diskriminering og mobbing i blant annet skolegårder, på utesteder og på legekontoret. Nå er det ikke lenger tvil om at all type diskriminering kan påklages.