Karin Andersen

Kriminelle sendes ikke ut og køene vokser.
Samtidig har Anundsen kuttet i UDI i revidert. Da har han null troverdighet på at flere vil kunne behandles.

(Under er klippet inn korrekt tekst fra behandlingen av revidert forrige uke der regjeringen kutter og AP og SP er enige i kuttet 15 mill. )

SV har foreslått å reversere kuttet i UDI med 15 millioner kroner og at 1 mill av dette er øremerket dere for eget rettshjelpsprosjekt for de lengeværende asylbarna.

Det ble nedstemt. Da er det bare spill for galleriet å påstå at de gjør mer. De gjør mindre og nå er flyktningekatastrofen stor i verden. Ingenting tyder på at det kommer færre.
Jeg har forstått at regjeringen var mer opptatt av billig taxfree, enn av barn, men de kunne i det minste heller brukt de pengene på å bekjempe internasjonal kriminalitet og sørget for at kriminelle som skal ut ikke blir her fordi UDI ikke har kapasitet, sier Karin Andersen nestleder i SVs stortingsgruppe.

Fra Revidert innstilling fra finanskomiteen .

5.4.18 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
I saldert budsjett 2014 er det lagt til grunn en prognose på 14 000 asylankomster i 2014, og at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal behandle 12 000 asylsaker i 2014. Prognosen for antall asylankomster til Norge nå er redusert fra 14 000 til 11 000. På denne bakgrunn legges det opp til at UDI skal behandle færre saker enn opprinnelig lagt til grunn. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 490 post 1 med 15 mill. kroner.
På bakgrunn av reduserte gebyrinntekter over kap. 440 Politidirektoratet, post 6 Gebyr – utlendingssaker og en noe lavere saksinngang av oppholdssaker enn forventet, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 490 post 1 med 6,5 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 1 med 21,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at den siste tids asylankomster til Norge viser relativt kraftige svingninger på kort tid, og at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Flertallet viser til at konsekvensene for UDI, som behandler sakene i førsteinstans, er sterkere og mer umiddelbare enn senere i asylkjeden. Flertallet foreslår derfor å styrke kapasiteten til å håndtere raske skifter i innkomne asylsaker i UDI gjennom å omdisponere 6,5 mill. kroner fra Utlendingsnemnda (kap. 491 post 1). Flertallet viser til at dette betyr at bevilgningen økes med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15,0 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap.
Post
Formål
Kroner
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, nedsettes med
15 000 000
fra kr 839 794 000 til kr 824 794 000»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot regjeringens forslag om kutt i driftsbudsjettet til UDI på 15 mill. kroner. Regjeringen argumenterer med at prognosen for asylankomster har gått ned. Dette medlem viser til at saksbehandlingstidene hos UDI fortsatt er for lange, og mener derfor at midlene bør brukes til å få saksbehandlingstidene ned. Sakene som utlendingsmyndighetene behandler er av stor betydning for den enkelte, og det er viktig at sakene blir avgjort så raskt som mulig. Dette medlem viser til at regjeringen, i samarbeid med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, har foreslått en engangsløsning for enkelte av de lengeværende asylbarna. I høringsbrevet framgår det at utlendingsforvaltningen ikke på eget initiativ vil gjenoppta saker hvor det foreligger endelig vedtak. Asylsøkere med endelig avslag har ikke rett på fri rettshjelp. Den foreslåtte regelverksendringen er komplisert og vil oppleves som krevende for mange familier som omfattes av bestemmelsen. Mange vil derfor trenge veiledning. Dette medlem mener derfor det må bevilges midler til gratis rettshjelp for disse familiene slik at de får en reell mulighet til å få prøvd sin sak. I 2006 fikk NOAS midler øremerket et rettshjelpsprosjekt for afghanske asylsøkere etter initiativ fra regjeringen fordi man skulle foreta en ny gjennomgang av sakene til mange afghanske asylsøkere. Mange barnefamilier henvender seg allerede til NOAS for bistand og informasjon. Etter at regjeringen avsluttet NOAS sitt besøksprogram i mottak i vinter, er NOAS i en situasjon med sterkt redusert kapasitet. Dette medlem vil derfor at 1 mill. kroner av disse midlene overføres til NOAS, øremerket rettshjelpsprosjekt for de lengeværende asylbarna.
Dette medlem viser for øvrig til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:
Kap.
Post
Formål
Kroner
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, forhøyes med
15 500 000
fra kr 839 794 000 til kr 855 294 000»

Karin Andersen

Nå må det bli slutt på dette spillet om å ta mot krigsskadde flyktninger fra Syria.
Regjeringen, Krf og Venstre stemmer ned SVs forslag om å ta mot flere og vil ikke endre reglene som sine om tak på hvor mange som skal være krigsskadde. Så later som de trenger nytt vedtak i Stortinget for å endre retningslinjene og skylder på forrige regjering. Det vi ser er bare konsekvensen av den avtalen Regjeringen , Venstre og Krf har inngått.
Om regjeringen ønsket å gjøre noe med dette, kunne de bare sagt ja, til uttaket av flyktninger som ble foreslått fra Tyrkia.
Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak.
Det er bra hvis de nå har kommet til fornuft og snur. Da må de også endre av asylavtalen mellom de fire partiene som sier at regjeringen vil prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering og bare familier som er samlet får komme. Alle vet at i krig splittes familier. Skal de som rammes av det nektes å komme, mens de heldige som ikke har savnede familiemedlemmer prioriteres? Det er en skammelig regel disse partiene vil ha. Det er kun en grunn til en slik regler regjeringen, Venstre og Krf er blitt enige om og det er å hindre at det kommer en person mer enn kvoten Den må endres. Er det det som skjer nå, har de SVs støtte .
Det viktigste må være å hjelpe de som trenger det mest og at vi må høre på FN når de ber oss om å hjelpe flere.

SV legger fram et eget opplegg i Stortinget med klar retning for mer norsk mat, ta vare på også de små og kombinansjonsbrukerene, bedre dyrehelse og miljø og tiltak for å tette inntektsgapet.

Vi trenger klare retningsvedtak nå for å stoppe Listhaug og samarbeidspartnernes råkjør.
At AP og SP velger en strategi som kan sees på som en legitimering av Venstre og KrF fordi de har skrevet noen merknader, er jeg overrasket over. De vet godt at det bare er forslag som binder regjeringa og der støtter V og KrF regjeringa.

Når regjeringen kjørte oppgjøret i grøfta hadde SV forventet at KrF og Venstre hadde brukt muligheten til å stoppe Listhaugs plan om å ta fra de små og gi til de store og ved det sette total matproduksjon og distriktslandbruket på spill.
> Isteden valgte de å berge Listhaug når hun strøk til svenneprøven. Det lover ikke bra framover at de gir etter for norsk politikks største liberalist og lar henne styre den produksjonen i Norge som minst egner seg til å styres av økonomisk skrivebordsteori.

Forslag vedrørende sak nr.
1
på dagsorden nr.
(Innst. 285 S ( 2013 2014) S)

for
Stortingets møte
mandag 17.06.2014

Innlevert
kl.

FORSLAG nr.

Fra representanten
Karin Andersen På vegne av SV

1. Prop. 106 S (2013–2014) sendes tilbake til regjeringen.

2. Stortinget ber regjeringen innlede nye forhandlinger med jordbrukets organisasjoner, og legge fram et nytt tilbud i samsvar med Stortingets forutsetninger, som fremgår av Innst. 234 S (2011–2012) i tråd med følgende prinsipper:

Husdyr og beiting:
• beholde en øvre grense på antall dyr det enkelte foretak kan få utbetalt tilskudd til
• Styrke økonomien for mindre og mellomstore bruk ved å øke husdyrtilskuddet i det første intervallet for melkekyr og ammeku.
• Øke driftstilskuddet melkebruk, ku og geit og driftstilskuddet på bruk med ammeku.
• Reversere regjeringas forslag om kutt i beitetilskuddet på storfe på innmark. Øke satsen og tilskudd til utmarksbeite for alle dyr.
• Styrke økonomien for sau og ammegeit for intervallet 1-50 dyr.
• Kvoteordningene på melk videreføres som i dag.
Korn:
• Øke kornprisen og prisnedskriving for å hindre økning i kraftfôrprisen som følge av jordbruksoppgjøret.
Drenering og miljøtiltak:
• Satsen for dreneringstilskudd økes.

Økologisk landbruk:
• Øke tilskuddet til utviklingstiltak for økologisk jordbruk.
• Øke satsene for arealtilskudd til grovfôr for husdyrtilskudd.
Pelsdyr:
• Statens tilbud til pelsdyroppdretterne opprettholdes og trappes ned til null over X ant år.
• Korn som råvare til pelsdyrfôr innvilges ikke tollfritak innenfor det samme systemet som korn i fôrproduksjon til oppdrettsfisk.

Bær, frukt og grønt:
• Tilskudd til fruktlager opprettholdes og distriktstilskuddet reduseres tilsvarende, jmf. samarbeidsavtalen.

• Strukturen i arealtilskuddet videreføres slik det er i dag. Den vesentlige økningen i satsen skal følgelig skje på det første satsintervallet.
• Økning i satsene for de største bruka for å øke interessen for produksjonen av grønt produkter.

Regionale miljøprogram (RMP):
• RMP til bevaring av kulturlandskapet og kulturminner og stimulans til tiltak som reduserer avrenning til vassdrag økes.

Velferdsordninger/ rekruttering:
• Satsene for ferie og fritid forslås økt tilsvarende lønnsveksten for andre grupper.
• Tidlig pensjonsordningen gjeninnføres og at maksimalbeløpene økes med 10 000 kroner.
Utviklingstiltak:
• Økning i forskning, rådgiving og avlsarbeid.
3. Ny avtale legges fram for Stortinget, og gjeldende avtale forlenges inntil ny avtale er vedtatt.

4.​ Det legges til grunn en økonomisk ramme som innebærer en videreføring av inntektsutviklingen og fordeling av budsjettmidlene fra oppgjøret for 2014.
5.​Stortinget ber Regjeringen opprette et eget dyretilsyn.

6.​Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ny støtteordning for økt skogplanting Med Tretorget som er hjemmehørende på stedet og som ikke utgjør en risiko for artsmangfoldet.

Det er behov for et eget dyretilsyn, skilt ut fra Mattilsynet.
Dyrevelferd er meget viktig og det trengs økt oppmerksomhet og en etat som har særlig ansvar for dette.

-Dyr har en egen verdi. mattilsynet har for mange oppgaver. Dyr trenger et eget tilsyn som skal ha dyrevern som hovedoppgave. Da kan de gjennomføre langt flere kontroller enn det Mattilsynet rekker i dag. Et eget dyrevernfaglig miljø vil også kunne komme med flere forslag og innspill til bedring av dyrehold og dyrs velferd generelt.

Et slikt tilsyn, Statens Dyrehelsetilsyn, hadde man fra 1996 til 2004. Dette gikk inn i Mattilsynet da dette ble opprettet i 2004.

SV mener det er nødvendig å styrke dyrevelferden, både hos de som driver profesjonelt dyrehold og for de dyrene som lever i private hjem. Det er viktig at folk har kjent sted de kan kontakte når de mistenker at dyr blir behandlet dårlig, vi tror ikke dagens ordninger fungerer godt nok til det. Vi ønsker oss et Dyreverntilsyn fordi det kan få en tydelig offentlig rolle og være et naturlig sted folk kan melde bekymringer til.

17 juni 2014  behandles jordbruksoppgjøret i Stortinget.
Da fremmer SV forslag om at Regjeringen må etablere et Dyretilsyn.

Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
Mobil 93063669

Asylbarnas beste
10 juni
avgjør Stortinget om de asylbarna som har bodd her lengst kan få trygghet for at de ikke blir tvangsutsendt nå, kun kort tid før nye regler er på plass.

I jubileumsåret har barns rettigheter omsider fått plass i grunnloven. Barnas bestemmelse i Grunnloven understreker utviklingen samfunnet har hatt i synet på barn – fra å være foreldrenes vedheng – til å få rettigheter og respekt som et eget individ. «Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn» heter det nå.

578 barn lever i dag under forhold vi aldri ville ha godtatt for andre barn. Alle barn har behov for omsorg, stabilitet og trygghet. Når det kommer til asylbarnas rettigheter, gjelder en lavere standard. De lengeværende asylbarna, barn som har bodd i Norge i tre år eller mer, lever med stor usikkerhet om hvordan framtida skal bli. De er oppvokst her, går i barnehage, på skole og har vennene sine her i våre lokalsamfunn. Mange kjenner bare Norge.

Frp/Høyre-regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF ble 28. februar enige om at det skal lages to nye bestemmelser for å sikre at flere asylbarn som har vært lenge i Norge får bli her. Det ene er en bestemmelse som påpeker at vedtakene skal være barnefaglig forsvarlig, hensikten er at barnets beste skal tillegges større vekt. Regjeringen har ikke fulgt opp forslaget. Forslaget må nå raskt sendes på høring. Den andre bestemmelsen er den såkalt «engangsløsning» for noen av asylbarna, som omfatter 130 barn i følge Justisministeren.

Engangsløsningen innebærer en urimelig forskjellsbehandling av asylbarna ved at det blant annet settes som vilkår at barna må komme fra et land som Norge har returavtale med og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft – forhold som verken barna eller foreldrene har noen innvirkning på. Barnefamilier i nøyaktig lik situasjon, men fra ulike land som Norge har/ikke har returavtale med, blir dermed behandlet helt ulikt.

Felles for disse forslagene er at de gir asylbarna og deres familier forventninger om at de kan få bli i Norge. Og for engangsløsningen har til og med Justisministeren tallfestet hvor mange barn og familier det gjelder – 130 barn – det betyr at de har gått inn i sakene og sett at akkurat disse familiene omfattes. SV mener det er avgjørende at de nye reglene gjøres ferdig raskt for å unngå en situasjon der barnefamilier som kan få opphold med det nye regelverket ikke nå blir tvangsendt ut av Norge før de nye reglene er på plass.

For å forhindre at barn som kan få opphold med nytt regelverk ikke allerede nå sendes ut, bare måneder før den ene regelverksendringen trer i kraft, har SV foreslått for Stortinget en umiddelbar stans i utsendelser av lengeværende asylbarn som har vært her i tre år eller mer. Sakene til disse familiene må stilles i bero i påvente av nye regler. Dette ble utlendingsmyndighetene instruert om i 2006 da det skulle komme nye regler den gang om barns tilknytning. Og det burde gjøres igjen.

Barn rammes ekstra sterkt av en tilværelse der livet har vært satt på vent i flere år. Mange av barna er sterkt preget av foreldrenes vanskelige situasjon og usikre framtid. Jo lenger barn blir værende i en slik situasjon, jo mer alvorlig er det. Det må finnes en grense for hvor lenge et barn skal kunne leve i uvisshet, med den psykiske belastningen det medfører for et lite menneske. Hensynet til barna må nå veie tyngst, det nye reglene må på plass raskt og jeg forventer særlig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme for vårt forslag i dag for å forhindre en urettferdig behandling av de lengeværende asylbarna.