Karin Andersen

Øvelse gjør mester og øving må til skal en lære å lese, skrive eller regne.

Men er hjemmelekser den beste måten å øve på?

Forskning tyder på at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og til og med gjør at noen elever lærer mindre. SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at lekser er bra, men hjemmelekser gir ikke god læring for alle elever. Hvis mor og far er vanskeligstilte og sliter, og barna deres får mye lekser, så gjør barna det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser.

Da kan vi ikke fortsette på gamlemåten.

Andre studier viser det samme. Lekser en ikke klarer og ikke får hjelp med, kan forsterke lav selvtillit for de elevene som mest trenger å føle mestring. Det undergraver motivasjon hos elever som sliter. Særlig gjelder dette de minste barna.

Og mange foreldre kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene.

Flere skoler har gjort forsøk med å gjøre leksene på skolen, med gode resultater.

Da må en være villig til å prøve noe nytt så alle barna får utbytte av leksene.

SV vil at flere skoler skal prøve ut at lekser og øvingsarbeidet gjøres på skolen med lærer til stede for at flere barn kan lære mer og færre miste motet og sjøltilliten. De barna som i dag sliter fortjener at skolen hjelper dem med øvingsarbeidet. Det er en bedre måte å øve på, fordi alle elevene får hjelp når de står fast.

En annen positiv effekt av skolelekser vil være at familiene blir kvitt leksestresset om kvelden og kan bruke tiden etter skolen sammen til andre ting. Barna har jo lange dager på skole og SFO, hvor de kunne hatt tid til å gjøre leksene ferdig. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) støtter en leksefri skole.

Dette kan gjøres på ulike måter for eksempel ved å utvide skoledagen på 1.–4. trinn med en time hver dag til øvingsarbeidet.

Dette ville samtidig redusere familiens utgiftene til SFO.

Det er ikke min påstand, men konklusjonen fra akuttmedisinsk arbeidsgruppe som jobber på oppdrag for de regionale helseforetakene. De kommer med anbefalingen samtidig som regjeringen vurderer å kutte i lokalsykehusenes akuttkirurgiske tilbud. Ekspertene sier rett ut at flere vil dø dersom reisetiden til nærmeste akuttkirurgi øker. Og det er akkurat det som skjer hvis Regjeringen vil kutte i lokalsykehusenes akuttkirurgiske tilbud.
Anbefalingen fra den akuttmedisinske arbeidsgruppen er å frakte pasienten til nærmeste sykehus med akuttkirurgi, dersom det tar mer enn 45 minutter å frakte en alvorlig skadd person fra skadested til universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Og mer enn 45 minutter vil det bli mange steder hvis Regjeringens truer igjennom kuttene.

En av landets fremste eksperter på behandling av alvorlig skadde, Torben Wisborg, sier at mange av dem som er alvorlig skadd, vil få mye lenger reisetid før de får behandling og at det vil bety at flere vil dø, og at noen vil få et dårligere behandlingsresultat.
Hvordan kan noen la være å ta hensyn til dette?

SV er helt i mot helseminister Høyes forslag om å legge ned akuttberedskapen på mange lokalsjukehus.

I tillegg er lokalsjukehus viktige for det store volumet av mindre kompliserte behandlinger, og det er jo hoveddelen av behandlingsbehovet. DeFactos nye rapport Kvalitet og nærhet, kvalitet i lokalsjukehusa, viser at det ikke trenger å være motsetning mellom størrelse og kvalitet. Det handler om vilje til å satse og til å skape trygghet for videre drift slik at det er mulig å rekruttere fagfolk.

SV vil ta kampen for lokalsjukehusa og vil ikke akseptere nedlegging av akuttberedskap.