Karin Andersen

Pakkeforløp for behandling i psykiatrien kan høres ut som en gavepakke, men er det virkelig rette måten å gjøre det på?
Pakkeforløp i kreftbehandlingen er alle for, men i psykiatrien er forløpet annerledes og mindre forutsigbart. Pakkeforløp bygger på en forutsetning om entydige sammenhenger mellom behandlingsmetode, psykisk lidelse og effekt av behandling. Flere tiår med behandlingsforskning har dokumentert at effekten av behandling ikke kan forklares på denne måten.
I forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan som behandles av Stortinget i mars, gjør regjeringen pasienten til “det nye medisinske gjennombruddet”. Pasientmedvirkning og “samvalg” er ikke forenlig med diagnosebaserte pakkeforløp i psykisk helsevern og rusbehandling, påpeker Norsk psykologforening og Legeforeningen nylig i sitt felles innspill til Helsedirektoratet. De anbefaler isteden en forløpsgaranti som ivaretar at psykiatriske diagnoser sjelden sier noe om det totale hjelpebehovet til enkeltmennesker.
Det rådet vil SV følge.

Når vi i tillegg vet at det er høy forekomst av samtidige lidelser (73-98%) mener SV at det ikke standardisert behandling, men individuelt tilpassede, sammenhengende og trygge behandlingsforløp disse pasientene trenger.

Ser vi på hvordan pakkeforløpene er utformet i vårt naboland Danmark, med et tak på antall behandlingstimer ut i fra diagnose, er det all grunn til å være skeptisk. Pasienten må ha en individuell og differensiert forløpsgaranti. I den danske modellen for pakkeforløp har angst og sosial fobi et tak på til sammen 15 timer, og bare 6 timer er avsatt til samtaleterapi.
Erfaringene fra Danmark viser også at det er de sykeste pasientene som kommer dårligst ut etter innføringen av pakkeforløp og det er lett å forstå hvis behandlingstiden er standarisert. Dette må ikke skje her.

Bedre helsehjelp til mennesker med psykiske lidelser er alle enige om.
Men metoden må være riktig og en kan ikke hoppe bukk over den virkelig store flaskehalsen, penger og fagfolk.
Vi må starte i kommunene. Hjelpen hvis du sliter psykisk må være lett tilgjengelig, terskelen for å få hjelp må være lav og ventetiden kort. Her gjelder det å fange opp folk før utfordringene tårner seg opp og får langvarige og alvorlige konsekvenser.
SV mener det trengs en forpliktende opptrappingsplan for utbyggingen av psykisk helsetilbudet i kommunene, der både forebyggende og rehabiliterende tilbud har sin plass.

Da er flere psykologer til kommunene og lovfesting av kommunens plikt til å ha psykologkompetanse bra, og det må betales gjennom ny statlig finansiering. Å pålegge kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud også for psykisk helse- og rusfeltet er viktig og riktig men det må også finansieres av staten, for uten penger til å ansette fagfolk og bygge kompetanse blir dette nye krav få kommuner kan innfri og en ny papirbestemmelse pasientene ikke får glede av.
Kommunene skal i tråd med samhandlingsreformen gjøre mer enn i dag, men å overføre DPSene til kommunene er ingen god ide. Kommunene trenger tid og ressurser til å få på plass fagfolk, boliger og lavterskeltilbud. Bedre samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten er derimot helt nødvendig, og det bør opprettes lovpålagte samhandlingsteam på psykisk helse – og rusfeltet i alle kommuner.

I tillegg til en kommunal opptrappingsplan på psykisk helsefeltet mener SV det er viktig å inkludere psykisk helse- og rus i de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen, slik at kommunene ikke ensidig prioriterer å bygge ut tilbud innen somatikken. Dette må gjøres på en måte som bygger opp tilbudet totalt sett. Vi mener også det er behov for å se om det er behov for flere, ikke færre døgnplasser og spesialavdelinger, fordi det er stort behov for fleksible forløp for ulike personer. Noen trenger rett og slett lengre tid i sykehus enn det de får nå.
Lokalt er det behov for flere omsorgsboliger, akutte døgntilbud, samt ulike lavterskeltilbud og brukerstyrte tilbud.
Hva brukeren selv opplever som nyttig, og som er med på å styrke den enkeltes mestring og livskvalitet, må veie tungt.
SV har nå startet prosessen frem mot nytt arbeidsprogram, som skal vedtas på partiets landsmøte i mars 2017. Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe spesielt med psykisk helse, og ønsker derfor helt konkrete innspill fra alle som kan og vet noe om hvor skoen trykker. Innspill kan sendes til program@sv.no

Om det var deg og dine barn som ble splittet i krig?
Ville utrygghet og årevis i uviss venting før dere kunne leve sammen som familie være godt for deg og dine barn? Ville du blitt bedre integrert hvis barna var i utrygghet?

Jeg spør deg for det ser ut som om du tror det.

Du har mange ganger snakket varmt om familien og at du savner dem når du er borte. Men hva med de familiene som opplever krig, ikke å ha en travel jobb og lite tid, men å komme fra hverandre under flukt. Det er et rent helvete for dem som rammes.

Hvorfor mener du det er riktig å straffe dem som rammes så brutalt ved å nekte dem å gjenforenes med sine nærmeste hvis de får asyl her?

Flyktninger som får opphold skal være her lenge. Vi forventer at de skal klare seg selv og bidra i samfunnet. Lærer flere norsk, og får jobb av å nektes å få leve sammen med ektefelle, søsken eller barn og kanskje måtte vente i 10 år på å få leve som familie? Neppe.

Forslagene dine handler ikke om integrering, men bare om å skremme og ramme folk som har flyktet fra krig og politisk forfølgelse. For det er kun dem disse regler rammer, ingen andre.

Hva hvis det var deg, Sylvi? Har du våget å kjenne etter?

Vi kan ha ulikt syn på hvor streng asylpolitikken skal være, men for dem som får bli, burde vi kunne enes om å behandle dem på en måte vi selv kunne ha levd med, og mestret.

Hadde det vært meg, og mine nærmeste var igjen i helvetet og ikke fikk komme i trygghet, ville jeg ikke ett øyeblikk vært i stand til å konsentrere meg helt om å lære et nytt vanskelig fremmedspråk eller klart å gå 100 prosent inn i et nytt samfunn. Og det vi må og skal kreve av dem som får bli, ikke sant?

Jeg hadde brukt opp kreftene på bekymring, trolig blitt alvorlig syk og strøket på språkprøven. Hvordan skal en da få jobb med så høy lønn du mener de må ha for å få familien hit? Det kravet er så høyt at selv jobb på lønnstrinn 23 i staten, er for lite. Lista legges høyt for at færrest mulig skal klare kravet.

Å påstå at det gir bedre integrering og er til beste for barna er useriøst og umenneskelig.

Skal folk integreres, må de får slå rot og leve sammen i familien.

Stilles det krav som er umulig å oppfylle, vil færre klare seg godt her. Det kan da umulig være et mål for noen, eller?

Vi må øke språkopplæringen, ikke kutte den slik regjeringen gjør. Passiv ventetid før saksbehandling og bosetting må ned, ikke øke slik det har skjedd på din vakt. Hittil har du ikke lagt fram ett forslag for å bedre integreringen, SV har lagt fram over 50, og nå haster det med å komme i gang.

Vi blir ikke tryggere av å behandle mennesker som må flykte dårlig. Behandler vi dem bra, blir de glad i landet vårt, fatter håp og klarer å bidra.

Hvis det gjaldt deg Sylvi, ønsker jeg av hele mitt hjerte at du og familien din får være sammen.

Hva hvis

Karin Andersen og SV er mot stenging av Kongsvinger sykehus.

Useriøs kort tidsfrist og alt for få oppgaver, sier SV om regionreformen.

Oppgaver først, -størrelse og antall etter hvilke oppgaver de skal løse.
SV er for regioner, men da må de få større og viktige regionale oppgaver,- og de må få tid til god prossess. Å tvinge fram vedtak sammenslåing før jul i inneværende år, før de vet hvilke nye oppgaver de får og ikke minst får beholde, er useriøst, sier SVs Karin Andersen

Tidsfristen må gjøres lengre og mer makt over næringspolitikken, overtakelse av drift av sykehus må vurderes.
Sjukehus er en viktig regional sak for folk. Sjukehusaksjonene viser hvor viktig dette er for folk og fylkene har hatt oppgaven før. Det kunne gjøre et regionnivå viktig og få opp engasjementet, sier Karin Andersen.

Og regjeringa må stoppes i sitt forsøk på å strippe fylkeskommunene for oppgaver før reformen kommer. De ønsker å tillate at store kommer tar over videregående opplæring og kollektivtrafikk. Det er oppgaver et nytt regionaviser må ha, sier SVs Karin Andersen