Budsjettnatt i Stortinget.
Vi kunne vedtatt et rettferdig skattesystem. Vi kunne satt tusenvis av mennesker i stand til å komme seg ut av fattigdom. Vi kunne fått til utslippskutt for å gjøre barnebarna våre tryggere. Vi kunne fått flere lærere, sjukepleiere og helsefagarbeidere istedenfor flere millionærer. Vi kunne hjulpet flere av de som fryser og sulter i flyktningeleirene.
Det er rikdom nok til at alle kan leve anstendig, og ha muligheten til å følge sine drømmer. Men ikke plass i Erna og Sivs budsjetter. Der fikk millionærene sitt og plass til andre var det ikke.
Sakte, men sikkert forandres Norge til et mer delt og mer urettferdig samfunn. Mange tusen flere er arbeidsløse. Mange tusen flere har utrygge jobber. Boligprisene øker så raskt at det blir umulig for mange med vanlige inntekter å kjøpe seg et hjem.
Etter alt bråket i høst skulle en tro at det lå noen virkelige politiske gevinster for KrF og Venstre i å luske tilbake til statsministeren og gjøre en avtale.
Kanskje betaler de for flere plasser for varig tilrettelagt arbeid til utviklingshemmede?
Nei, det har de ikke prioritert.
Kanskje gjør de noe med de smålige kuttene av hjelp til uføre, fri rettshjelp eller norskopplæringa til flyktninger?
Nei, det har de ikke prioritert.
Men da skulle en i hvert fall tro at de fikk satt en stopper for at syke folk mister gratis fysioterapi?
Nei, det har de ikke prioritert.
Hva da med kuttet i barnetillegget for uføre forsørgere? Som fratar tusenvis av familier tusenvis av kroner?
Nei. Det prioriterer de ikke.
Regjeringen er fremme med pengefingeren og sier «det skal lønne seg å jobbe». Samtidig utvider de kuttet for uføre foreldre og bruker nesten 300 millioner kroner i kontantstøtte på å betale friske foreldre penger for å ikke jobbe!
Det hadde de råd til. Folk som mister jobben må betale. Kronisk syke mennesker som trenger fysioterapi, må betale. De som trenger fri rettshjelp, må betale. De som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, skal betale. De uføre foreldrene må betale. Men friske mennesker skal få penger for å være hjemme.
Vi trenger miljøpartier som setter hardt mot hardt og er villige til å felle en regjering, om det må til. Da er det ganske trist å se at det Venstre som var villige til å risikere regjeringskrise før jul, nå støtter et klimabudsjett full av talltriksing og grønnvasking, som gir mindre klimakutt enn det fossilgrå budsjettet til Arbeiderpartiet.
Venstre og Krf har tatt et valg. De har valgt Frp og Høyre framfor reelle klimakutt. Skattelette til de rikeste framfor økonomisk rettferdighet. De har valgtboligpriser ute av kontroll, og økende barnefattigdom.
Det blir ikke mer rettferdighet og nok klimakutt i år. Men om et år må det komme. Landet trenger et nytt flertall og en ny politikk.