40 år med full sjukelønn må feires.
Det er grunn til å feire at det er 40 år siden Stortinget enstemmig vedtok å innføre retten til full lønn under sykdom.
Ved jubileet er det gode grunner å minne om at det er krefter som ønsker å svekke sykelønnsordningen, selv om det ville være å gjeninnføre et vondt klasseskille i arbeidslivet.
I dag som før er det de privilegerte, de som sjøl har topplønn og full lønn under sykdom avtalefestet i egne arbeidsavtaler som hever moralske pekefingre og mener « andre» utnytter systemet. Da er det grunn til å minne om at da saken ble behandlet hadde Høyre anstendig folk som Jo Benkow på Stortinget og han pekte på akkurat det samme under debatten. Og han påpekte helt riktig at det er de av oss som fra før er sikret full lønn under sykdom, som har rimelig god helse, som utrolig nok har et givende og stimulerende arbeid og som er privilegerte i forhold til hundretusener av landsmenn, som okker seg. Benkow var en klok mann.
Helse og penger er veldig skeivt fordelt. Noen har flaks, andre uflaks når det gjelder helse og ikke minst på hva slags støtteapparat som finnes hjemme og på jobb hvis noe ugreit skjer. Noen jobber er enklere å kombinere med helseplager enn andre og den som tror at det blir mulig å forby avtaler om full lønn under sjukdom for høytlønte og ledelsen er passe naiv. Så kutt i sjukelønn vil ramme sosial skeivt uansett hva en sier.
Det er riktig at det er høyt sjukefravær i offentlig sektor og bandt kvinner. Årsakene til det er mange. Kvinner har ofte jobber som er veldig krevende både fysisk og psykisk. Alltid noe som er ugjort, alltid noen som ikke fikk god nok pleie og omsorg, alltid noen barn å være bekymret og føle ansvar for. Kvinner har viktige yrker med mye ansvar, men liten mulighet til selvbestemmelse. Arbeidslivsforskning viser at dette er en oppskrift på å bli syk. Følelsen av utilstrekkelighet setter seg i kroppen til disse damene. Oppgavene er uendelige, faglige og moralske krav er høye, men tiden og kreftene strekker ikke til. Jeg er sikker på at dette er en medvirkende årsak til mange vondter, både i kropp og sinn. Og mens legene løser dette med sykemelding, handler problemet like gjerne om å ha nok folk på jobb til å løse alle oppgavene, og å ha noen å dele ansvaret med. Derfor fremmer SV forslag om økt bemanning, både for brukerne og de ansattes skyld.
Å kutte i sjukelønna vil ikke løse dette eller andre grunnleggende ulikheter. Det vil forsterke ulikhetene som allerede er i helse mellom de som har god råd og vanlige folk, og det gjeninnfører et skadelig klasseskille i arbeidslivet. Dette vet Høyre og ungdomspartiene deres godt. De driver en systematisk kamp for å øke forskjellene der de få rike stimuleres med skattelette og privilegier, mens de mange ansatte som gjør jobben og sliter med helsa skal disiplineres med kutt sikkerhetsnettet. Det er uklokt, uhistorisk og det fører ikke til mindre sjukdom og slitasje. Derfor må disse tankene parkeres og vi bør heller feire at vi har ei sjukelønn som minsker klasseskillene.