Karin Andersen

Asylbarnas beste
10 juni
avgjør Stortinget om de asylbarna som har bodd her lengst kan få trygghet for at de ikke blir tvangsutsendt nå, kun kort tid før nye regler er på plass.

I jubileumsåret har barns rettigheter omsider fått plass i grunnloven. Barnas bestemmelse i Grunnloven understreker utviklingen samfunnet har hatt i synet på barn – fra å være foreldrenes vedheng – til å få rettigheter og respekt som et eget individ. «Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn» heter det nå.

578 barn lever i dag under forhold vi aldri ville ha godtatt for andre barn. Alle barn har behov for omsorg, stabilitet og trygghet. Når det kommer til asylbarnas rettigheter, gjelder en lavere standard. De lengeværende asylbarna, barn som har bodd i Norge i tre år eller mer, lever med stor usikkerhet om hvordan framtida skal bli. De er oppvokst her, går i barnehage, på skole og har vennene sine her i våre lokalsamfunn. Mange kjenner bare Norge.

Frp/Høyre-regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF ble 28. februar enige om at det skal lages to nye bestemmelser for å sikre at flere asylbarn som har vært lenge i Norge får bli her. Det ene er en bestemmelse som påpeker at vedtakene skal være barnefaglig forsvarlig, hensikten er at barnets beste skal tillegges større vekt. Regjeringen har ikke fulgt opp forslaget. Forslaget må nå raskt sendes på høring. Den andre bestemmelsen er den såkalt «engangsløsning» for noen av asylbarna, som omfatter 130 barn i følge Justisministeren.

Engangsløsningen innebærer en urimelig forskjellsbehandling av asylbarna ved at det blant annet settes som vilkår at barna må komme fra et land som Norge har returavtale med og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft – forhold som verken barna eller foreldrene har noen innvirkning på. Barnefamilier i nøyaktig lik situasjon, men fra ulike land som Norge har/ikke har returavtale med, blir dermed behandlet helt ulikt.

Felles for disse forslagene er at de gir asylbarna og deres familier forventninger om at de kan få bli i Norge. Og for engangsløsningen har til og med Justisministeren tallfestet hvor mange barn og familier det gjelder – 130 barn – det betyr at de har gått inn i sakene og sett at akkurat disse familiene omfattes. SV mener det er avgjørende at de nye reglene gjøres ferdig raskt for å unngå en situasjon der barnefamilier som kan få opphold med det nye regelverket ikke nå blir tvangsendt ut av Norge før de nye reglene er på plass.

For å forhindre at barn som kan få opphold med nytt regelverk ikke allerede nå sendes ut, bare måneder før den ene regelverksendringen trer i kraft, har SV foreslått for Stortinget en umiddelbar stans i utsendelser av lengeværende asylbarn som har vært her i tre år eller mer. Sakene til disse familiene må stilles i bero i påvente av nye regler. Dette ble utlendingsmyndighetene instruert om i 2006 da det skulle komme nye regler den gang om barns tilknytning. Og det burde gjøres igjen.

Barn rammes ekstra sterkt av en tilværelse der livet har vært satt på vent i flere år. Mange av barna er sterkt preget av foreldrenes vanskelige situasjon og usikre framtid. Jo lenger barn blir værende i en slik situasjon, jo mer alvorlig er det. Det må finnes en grense for hvor lenge et barn skal kunne leve i uvisshet, med den psykiske belastningen det medfører for et lite menneske. Hensynet til barna må nå veie tyngst, det nye reglene må på plass raskt og jeg forventer særlig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme for vårt forslag i dag for å forhindre en urettferdig behandling av de lengeværende asylbarna.