Tvangsarbeid for sosialhjelp?
Så e det på’an igjen.
Nok en minister som liksom skal være tøff i trynet og stille vilkår til folk på sosialhjelp. Vel, loven er slik alt i dag at det skal en gjøre hvis det er hensiktsmessig. Det som mangler er ikke mer pisk, men penger til gode aktivitets, opplærings og jobbtilbud og penger til å lønne flere NAV ansatte til å hjelpe folk gjennom kriser.
Sosialhjelp og trygd går ikke i arv eller er smittsomt. De aller fleste barna klarer seg helt fint, men hvis de bakenforliggende årsakene ikke løses, vil problemene selvsagt kunne leve videre. Det handler ikke om å ha vondt i viljen, men om å bli tatt på alvor og få riktig og nok støtte til å overkomme vanskelighetene og mestre både livet og arbeidslivet.
Kommuner som gjør det med klokskap lykkes også i stor grad. Mange jeg har truffet opplever aldri å bli tilbudt noe som helst av aktivitet. Mange som er helt alene i et liv som kjennes håpløst trenger rett og slett hjelp til hverdagsting for å kunne få hodet over vannet.
Helsetilsynets første tilsyn med sosiale tjenester i Nav var nedslående lesing. Tittelen sier alt: ”Kommuner bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad”, blant annet ved at søkerens faktiske situasjon ikke undersøkes. At folk blir gående i systemet i årevis er jo ikke rart hvis en ikke får bistand til å løse hovedproblemet. Derfor må en styrke det sosialfaglige arbeidet og øke tiltakene.
Privatisering er Erikssons andre oppskrift. Et gedigent løftebrudd. Som leder av Stortinget arbeids og sosialkomite lovet han å ikke anbudsutsette mer attføring fordi det ikke egnet seg.
På falske premisser skyver han frivillige organisasjoner som driver god attføring forran seg. Fontenehustet , Pøbelprosjektet, sosiale entreprenører, Mental helse med sine brukerstyrte sentre, er gode eksempler på krefter vi må samarbeide mer med. Lag kvalitetskontrakter uten anbud med prekvalifisering. Da bygges kompetanse opp og forblir i offentlig tjeneste til beste for brukere og framtidige arbeidsgivere.
SV ønsker ikke mer anbud. Det gir ikke mangfold, men enfold. Forslag om dette er allerede lagt fram i Stortinget.
Å være i avmakt og styres av andre som snakker stygt om en, føre sjelden til endring og aldri til arbeidsglede og livslyst. Skal vi lykkes må vi snakke med respekt om folk som sliter og ikke stemple dem som latsabber slik Eriksson gjør.