Karin Andersen

Så e det på’an igjen.
Nok en minister som liksom skal være tøff i trynet og stille vilkår til folk på sosialhjelp. Vel, loven er slik alt i dag at det skal en gjøre hvis det er hensiktsmessig. Det som mangler er ikke mer pisk, men penger til gode aktivitets, opplærings og jobbtilbud og penger til å lønne flere NAV ansatte til å hjelpe folk gjennom kriser.
Sosialhjelp og trygd går ikke i arv eller er smittsomt. De aller fleste barna klarer seg helt fint, men hvis de bakenforliggende årsakene ikke løses, vil problemene selvsagt kunne leve videre. Det handler ikke om å ha vondt i viljen, men om å bli tatt på alvor og få riktig og nok støtte til å overkomme vanskelighetene og mestre både livet og arbeidslivet.

Kommuner som gjør det med klokskap lykkes også i stor grad. Mange jeg har truffet opplever aldri å bli tilbudt noe som helst av aktivitet. Mange som er helt alene i et liv som kjennes håpløst trenger rett og slett hjelp til hverdagsting for å kunne få hodet over vannet.

Helsetilsynets første tilsyn med sosiale tjenester i Nav var nedslående lesing. Tittelen sier alt: ”Kommuner bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad”, blant annet ved at søkerens faktiske situasjon ikke undersøkes. At folk blir gående i systemet i årevis er jo ikke rart hvis en ikke får bistand til å løse hovedproblemet. Derfor må en styrke det sosialfaglige arbeidet og øke tiltakene.

Privatisering er Erikssons andre oppskrift. Et gedigent løftebrudd. Som leder av Stortinget arbeids og sosialkomite lovet han å ikke anbudsutsette mer attføring fordi det ikke egnet seg.

På falske premisser skyver han frivillige organisasjoner som driver god attføring forran seg. Fontenehustet , Pøbelprosjektet, sosiale entreprenører, Mental helse med sine brukerstyrte sentre, er gode eksempler på krefter vi må samarbeide mer med. Lag kvalitetskontrakter uten anbud med prekvalifisering. Da bygges kompetanse opp og forblir i offentlig tjeneste til beste for brukere og framtidige arbeidsgivere.

SV ønsker ikke mer anbud. Det gir ikke mangfold, men enfold. Forslag om dette er allerede lagt fram i Stortinget.

Å være i avmakt og styres av andre som snakker stygt om en, føre sjelden til endring og aldri til arbeidsglede og livslyst. Skal vi lykkes må vi snakke med respekt om folk som sliter og ikke stemple dem som latsabber slik Eriksson gjør.

SV er sterkt mot at Kongsvinger sjukehus skal legges ned eller at viktige funksjoner skal forsvinne. Vi trenger et livskraftig sykehus, med bredt og solid fagmiljø. Det var mitt hovedbudskap i et møte med de ansatte i går.

Karin Andersen og SV er mot stenging av Kongsvinger sykehus.

Glåmdalens gjengivelse av SV synspunkter fra møtet på tirsdag forsøker å skape inntrykk av at det er håpløst. Det er det ikke. Dette var et møte der jeg fikk mulighet til å snakke med de som jobber på sykehuset for å få oppdatert informasjon om situasjonen.

Dersom folk vil stoppe nedlegging eller utsuging av ressurser fra Kongsvinger sykehus er en stemme til SV veien å gå. Vi vil nemlig fjerne helseforetakene som Arbeiderpartiet, Høyre og FrP innførte. Det er disse partiene som har gitt helseforetakene mulighet til å legge ned uten at politikere kan stoppe det direkte.

Å forandre en sånn modell tar tid og det krever at folk stemmer på partier som vil ta ansvar for sjukehusene og ikke gjemme seg bak et byråkrati som får bestemme.

Helt akutt må sjukehuset få flere penger og ikke pålegges de sparekravene de har fått. Lokalsjukehusene er veldig viktige i behandlingen av de aller fleste pasientene og må sikres penger til drift og rekruttering.

Sykehus er ikke butikk. Derfor må vi gi sjukehusene bedre rammer og legge om regnskapssystemene som tvinger dem til å opptre som om de var en butikk. Sjukehus og skal behandle syke mennesker og ikke drive forretning.

Høyres og Frp foreslår at private kommersielle sjukehus skal kunne få fri tilgang til offentlige penger, mens de offentlige skal måtte holde seg til det de får. Dette frislippet av private sjukehus vil bygge føre til helsebusiness i storbyene mens det vil rive grunnen vekk under små sjukehus. Kongsvinger vil tappes for penger og folk. Det er den sikreste vegen mot stupet.

Jeg kom ikke til Kongsvinger sykehus for å holde flammende valgappeller. Jeg kom for å lytte, for å diskutere og for å snakke med ansatte om hva vi sammen kan gjøre for å berge sykehuset. Jeg er klar for å bruke fire nye år på Stortinget til å kjempe for tryggheten for Kongsvinger.

Stor arbeidsløshet i landene rundt oss gjør det fristende å utnytte nøden og underbetale og utnytte arbeidssøkere som er i en vanskelig situasjon. Stopper vi ikke dette vil vanlige lønninger i Norge presses ned. Det er SV mot og derfor har vi vært pådrivere for strenge tiltak mot de som utnytter arbeidsløse folk.

I Norge skal vi ha norsk lønn og trygg arbeidsplass. Da må vi slå hardt ned på utnytting av folk. Det er lønningene til renholdere, bygningsarbeidere, bussjåfører og mange vanlige og viktige yrker som er mest utsatt, slik vi ser i land rundt oss nå.

Stopper vi ikke sosial dumping vil ærlige bedrifter tape konkurransen fordi kjeltringer vinner anbud på lavere pris.

Særlig er innleide og vikarer utsatte. For dem er det vanskeligere å hevde sin rett slik at lover og avtaler blir fulgt. Derfor har vi vedtatt en rekke regler for å sikre at innleide skal ha like gode vilkår som fast ansatte. Nå er også kollektiv søksmålsrett vedtatt. Da kan fagforeninger reise sak for å sikre at innleide får lovlige lønns og arbeidsforhold.

Fordi det er så ekstremt lønnsomt å drive med sosial dumping må tiltakene øke risikoen for å bli tatt hvis en gjør noe ulovlig, og straffen må bli strengere slik at det blir mindre fristende. Derfor har vi nå også vedtatt at Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på opp til 15 ganger grunnbeløpet, godt over en million kroner.

De borgerlige partiene er i mot disse nye reglene, akkurat som de har vært i mot de viktigste andre tiltakene mot sosial dumping. De har vært mot både at de ansatte skal ha rett til innsyn i lønns og arbeidsvilkår slik at de kan anmelde ulovligheter og at entreprenører som leier inn bedrifter som har ulovlig lave lønninger har plikt til å sikre at folk får lovlig lønn. Videre har de vært mot at innleide skal ha rett til samme vilkår som fast ansatte og så videre. De har begrunnet motstanden det med at tiltakene vil hindre konkurranse på lønn. Konkurranse på lønn betyr at vanlige folk skal gå ned i lønn, at de skal måtte underby seg på lønn for å få en jobb.

Dette må folk med vanlige og viktige jobber huske på når de skal stemme til høsten.

Etter TV2s avsløring av sosial dumping på Gardermoen flyplass mener SV at sjansene er brukt opp. Nå forlanger arbeidspolitisk talsperson i partiet, Karin Andersen, full gjennomgang av departementenes arbeid for å hindre dumping.

– SV krever at byggherre pålegges å betale lovlig lønn til de som ikke får det, og vi ber alle statsråder gjøre det helt klinkende klart for alle underliggende etater at de har ansvar for at alle bygg og anlegg bygges med lovlige lønns og arbeidsforhold, sier Andersen.

– Gang på gang blir også offentlige oppdragsgivere tatt for ikke å avsløre og forhindre sosial dumping. Dette må ta slutt, sier hun.

Andersen mener det er tydelig at sosial dumping ikke tas nok på alvor.

SV mener det må innføres solidaransvar for alle oppdragsgivere (offentlige byggherrer og næringsdrivende). I dag har ikke disse bestillerne slikt ansvar. Formålet med dette er at arbeidstakerne kan rette sitt lønnskrav direkte til oppdragsgiver. Nå kan kravet rettes oppover i oppdragskjeden til hovedentreprenører, men ikke til oppdragsgiveren.

SV mener også det er nødvendig å sette et tak på antall underleverandører i offentlige prosjekter, slik Fellesforbundet har krevd. Da blir antall aktører som skal kontrolleres mindre og tillitsvalgte og myndighetene får bedre oversikt.

– Offentlig sektor er en svært stor byggherre, sier Andersen. – Hvis de ikke stopper sosial dumping, er de ikke bare ansvarlige for nesten slavelignede forhold på egne prosjekter, de bidrar også til å ødelegge lønnsnivået til alle i byggebransjen og til at ærlige bedrifter ikke får oppdrag.

– Derfor må alle statsråder slå i bordet og sikre at alle følger reglene, avslutter Andersen. I løpet av få dager sender hun følgende spørsmål til statsrådene i departementer som har store prosjekter.

Spørsmål til statsrådene i Helsedepartementet, Forsvarsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Fornyingsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Sosial dumping

Sosial dumping er et alvorlig problem for samfunnet. Det undergraver tryggheten i arbeidslivet og vår felles velferd. Derfor er det avgjørende at samfunnet slår ned på sosial dumping. I TV2-nyhetene 30. april ble det avdekket det som ser ut til å være et alvorlig tilfelle av sosial dumping blant arbeidere på Gardermoen.

For 2011 melder Statistisk sentralbyrå om offentlige innkjøp på nær 400 milliarder kroner. Det gjør staten og virksomhetene til sentrale aktører i markedet. Dersom offentlig sektor ikke tar sosial dumping på det største alvor bidrar det i seg selv til å åpne markedet for sosial dumping. SV mener det er nødvendig med en full gjennomgang av systemer for å hindre innkjøp av dumping og av eksisterende prosjekter og kontrakter.

Hvordan vil statsråden forsikre seg om at eget departement og underliggende virksomheter ikke gjør seg skyldig i å kjøpe tjenester der sosial dumping forekommer?

Skriftlig spørsmål til samferdselsministeren

Skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

Skriftlig spørsmål til forsvarsministeren.

Skriftlig spørsmål til fornyings- og administrasjonsministeren.

Skriftlig spørsmål til arbeidsministeren fra Snorre Valen.

SVs prinsippielle utgangspunkt er at attføring er en sentral velferdsoppgave. Staten skal sikre mennesker som har nedsatt arbeidsevne bistand i kvalifisering for videre arbeid og helhetlig støtte for å gjenvinne helse og egen inntekt. Det er bra for den enkelte, for bedriftene som trenger arbeidskraft og for landet som får tatt i bruk flere krefter og mer innsats.

Det er mange som tilbyr attføring og opplæring. Hvem og hvordan skal NAV samarbeide med dem? Attføringsbedriftene er en samarbeidspartner blant mange, men den største.

I vårt arbeidsliv  vil utdanning alltid være viktig. Å inngå kontrakter om de riktige tiltakene med de riktige samarbeidspartene er  ikke lett.

Attføring mangler gode målemetoder for hva som er godt resultat. For de fleste er det jobb, for andre aktivitet og mestring i hverdagen, for noen trygd eller en kombinasjon av jobb og trygd.

Målehysteriet i offentlig forvaltning leder oss ofte på avveier, stjeler ressurser og leder til feilprioriteringer. Dette feltet roper etter en regel og mål-gjennomgang som ikke ris av NPM og et menneskesyn som tror at pisk virker godt i livets kriser og at moralsk forfall er grunnen til at mange ikke finner fotfeste i arbeidslivet.

For SV er det viktig at velferdsoppgaver ikke skal konkurranseutsettes og at enten bør det offentlige selv gjøre oppgaven eller inngå kontrakter med frivillige, non-profit-organisasjoner om slike sentrale velferdsoppgaver. Kvalitetskontrakter det kompetanse bygges opp og forblir i offentlig tjeneste. SV ønsker ikke et større innslag av anbud, men vi ønsker bredt samarbeid med alle som vil bidra og at de som skal drive med attføring og tiltak jobber tett med ordinært arbeidsliv der det er rett for den enkelte.

Flere organisasjoner og stiftelser driver god attføring. Fontenehustet, Pøbelprosjektet, sosiale entreprenører, mental helse med sine brukerstyrte sentre, er gode eksempler på krefter vi må samarbeide mer med.

Attføringsbedriftene er offentlig eide bedrifter som gjennom mange år har bygget kompetanse i egen virksomhet og hos mennesker. De er en viktig og sentral medspiller for staten.

Oppfølgingen av Brofossutvalget bør etter SV s syn først og fremst konsentrere seg om de viktige hovedpunktene.

Nok tiltaksplassser slik at ventetid før og mellom tiltak reduseres. Kvaliteten i tiltakene og arbeidsavklaringspenger må bli bedre, slik at krefter og penger brukes fornuftig.

Utdanning som attføring må ha en større plass enn i dag.

Økt bruk av anbud er ikke ønskelig og kontraktsformene må sikre, bygge opp og ta i bruk kompetanse og infrastruktur som er bygget opp med offentlige penger.

Det må sikres at nonprofitt samarbeidspartiene i større grad enn i dag kan inngå direkte kontrakter med NAV uten å måtte gå gjennom en attføringsbedrift, som for eksempel Fontenehusene.

Det må lages kvalitetskriterier og mål som tar hensyn til variasjonen i utfordringene hos ulike mennesker i ulike deler av landet og i ulike faser av livet og som sikrer at vi gjennom tiltaksarbeidet bygger opp kompetanse i NAV og hos samarbeidspartnerne som vi kan bruke i årevis og ikke risikere å miste ved neste anbudsrunde.

I dag var jeg på Attføringsbedriftene Alf i Bergen. Der driver de Klosterhagen Hotell som er et arbeidstreningssted innen mange fag. Og de gjør det glitrende både som hotell og som attføringsbedrift . Egentlig er det jo alle som jobber der som skal ha rosen. Alf har så mange ulike tiltak og oppgaver og nivåer på sitt arbeid, at de kan kjede tiltak og følge den enkelte gjennom vanskelig rehabilitering, hvis Nav er med på det da og sikrer at det ikke blir mange avbrytelser i attføringsløpet.

Utviklingen i Attføringsbransjen har vært rivende. De har selv tatt initiativ til kvalitetssikring, som for eksempel Equas. Læringsnettverket, som  er et landsomfattende nettverk av attføringsbedrifter, som satser på tilpasset læring, kompensatorisk opplæring og formalkompetanse for å gjøre sine deltakere best mulig rustet for et moderne arbeidsliv.

Individuelt tilrettelagt kompenserende læring innenfor lese- og skrivevansker; herunder bruk og tilpasning av egnede IKT-hjelpemidler og programvare. Dette har SV hatt tett kontakt med bransjen om i flere år og de har til tider vært mer lydhøre og aktive i å forstå hvor viktig dette er enn myndighetene.

I seinere tid har SV vært pådriver for at mer av Attføringbedriftene må skje i tett kontakt mellom attføringsaktører og ordinære bedrifter.  Meget viktig og bransjen er lydhør og aktiv. Alle bedrifter ikke like gode, men det er vilje. Dette er viktig, men det er viktig at både den arbeidsløse og bedriften har tett og god oppfølging på vegen av noen som kan attføring og sikre trygghet for begge parter.

Her finner du mer om Klosterhagen hotell.

SV har foreslått at vi må ha en særlig satsing for skognæringa, både forskning, investering og samferdsel. Nå legger regjeringen frem en tiltakspakke for næringen. Nå må vi få i gang langsiktig samarbeid med skognæringa og treindustrien for å få fram grønne, fornybare produkter og produksjonsformer som kan gjøre skogen til den framtidige vekstnæringen den kan bli.

Her er en oversikt over tiltakene

• En tiltakspakke på 250 millioner kroner, fordelt på landbruks- og matdepartementet (75 mill kr), samferdselsdepartementet (100 mill kr) og nærings- og handelsdepartementet (75 mill kr)
• En utvidelse av kapitalen i Investinor med 500 millioner kroner øremerket skog- og trenæringene
• Det vil innen kort tid bli sendt på høring forslag til nødvendige regelendringer for å øke totalvekten på tømmertransporter til 60 tonn. Høringsfristen er 6 uker

Her kan du lese hva regjeringen skriver om saken.

Fakta om næringen

• Skogbruk og industri har 25 000 sysselsatte i Norge.
• I 2010 omsatte skogindustrien for 44 milliarder kroner.

I går avslørte TV2-nyhetene at Coop har utsatt ansatte ved et stort byggeprosjekt for livsfare. Direktøren som svarte på vegne av kjeden beklaget og lovet lønn og arbeid til de ansatte. Det han skal prise seg lykkelig over er at ingen til nå er skadd. 

De ansatte klatret usikret 15 meter over bakken, en av dem fortalte om flere nestenulykker. På toppen av det hele viste det seg at bygningsarbeiderne ikke fikk mer enn 50 kroner timen, langt under minstelønnen for bransjen.

Dette viser at store og, skulle man tro, seriøse bedrifter også er med på grov utnytting av arbeidstakere ved ikke å sikre at de som utfører oppdrag, har lovlige lønns og arbeidsforhold.

Holdninger om at arbeidstakere fra utlandet er mindre verdt, og at de behandles som annenrangs mennesker på denne måten, kan ikke Norge være bekjent av. Her gjelder kun en ting: knallharde reaksjoner.

SV mener straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven er for svake, det er alvorlig kriminalitet når en arbeidsgiver utsetter folk for svært farlige situasjoner på jobb. Det må slås hardt ned på. Regjeringen har tidligere varslet at den skal vurdere straffebestemmelsene, nå må det bli fortgang i dette arbeidet.

I tillegg har regjeringen lagt frem et forslag om å kunne ilegge overtredelsesgebyr på stedet når grove brudd avdekkes, dette er en god begynnelse på hardere lut for bedrifter som undergraver tryggheten i arbeidslivet.

Jeg forventer at Coop går gjennom all sin virksomhet, i full åpenhet, sånn at både Coop selv og alle vi som eier Coop blir helt sikre på at alle har så trygge arbeidsforhold som mulig, og at lønna er i henhold til tariff.

Coop er litt mitt. Jeg forlanger helt andre holdninger til andre menneskers liv og sikkerhet enn det som nå har kommet for en dag.

Se saken fra TV2-nyhetene her.

Virksomheter som nekter å forholde seg til anstendige arbeidsforhold og som nekter ansatte grunnleggende rettigheter har ingen plass i norsk næringsliv. Det er på tide at denne grove utnyttingen stoppes.

SV forventer at regjeringen sørger for at luftfartsmyndighetene og andre aktuelle instanser saumfarer norsk luftfart for uverdige og ulovlige forhold.

Arbeidsforhold og kontrakter som beskrevet har ingenting i et moderne og anstendig arbeidsliv å gjøre, og viser at det ikke er grenser for grådighet.

Seriøse flyselskap opptrer ikke slik. Så usosiale og harde arbeidsvilkår kan også gå ut over sikkerheten til passasjerene. SV kan ikke akseptere det.

Det vi ser i luftfarten er at prisene presses så mye ned, blant annet av useriøse aktører, at det blir umulig å drive forsvarlig. Er det for billig, er det noe galt. Flyreiser kan ikke koste ingenting uten at det rammer sikkerhet og anstendige lønns og arbeidsvilkår. SV mener det krever ekstremt tett oppfølging fra myndighetene.

Les NRKs sak om forholdene i Ryanair.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen føler seg urettferdig behandlet. Jeg har nemlig kommet til å beskrive noe han står for. Så misfornøyd er han at han har skrevet to blogginnlegg om det (Her finner du det første og her finner du det andre). Når tær blir for ømme kan mangt et innlegg komme ut av det.

Isaksen og jeg diskuterte fattigdom og trygdeordninger i Søndagsavisen, et radioprogram på P2 som du kan laste ned herfra. Jeg utfordret Høyre på at de stadig vekk går løs på ordninger som gjør at syke slipper å bli fattige. Jeg utfordret ham også på at han vil kutte bort ordninger som gjør at folk får mulighet til å kvalifisere seg eller ta utdanning for å komme seg i arbeid.

Røe Isaksen og Høyre liker ikke å høre at virkeligheten er at de kutter over en milliard kroner i året til enslige forsørgere. Dette er noen av de som har aller størst sjanse for å bli fattige. SV mener vi skal ha fornuftige ordninger som gir stabil inntekt mens man kvalifiserer seg for arbeid, Høyre velger å kutte i de samme.

Det kuttet Torbjørn Røe Isaksen foreslår i overgangsstønaden for enslige forsørgere vil ramme 10 700 enslige forsørgere. Disse har unger. Det er det som gjør dem til enslige forsørgere. Et anslag jeg har fått fra Finansdepartementet tilsier at det betyr at rundt 17 100 barn går fra å leve med en enslig forsørger med inntekt, til å leve med en uten inntekt. 17 000 barn.

Høyre legger ofte inn noen penger til fattigdomstiltak i budsjettene sine, problemet er at de samme fattigdomstiltakene finansieres ved å kutte mye hardere på andre fattigdomstiltak. Sånn er det samme hvordan Røe Isaksen snur og vender på det

Ønsker Høyre dramatiske trygdekutt?

Dette er det Torbjørn Røe Isaksen sa, direkte avskrevet: «Det må være sånn som absolutt hovedregel at det lønner seg å gå over i jobb. Og det er godt dokumentert i Norge at for en del arbeidstakere som har et valg da eller som har i realiteten muligheten mellom lavinntektsyrkene i Norge, altså ikke – ikke stortingsrepresentant eller NRK-programleder eller eller eller noe sånt men men ufaglært arbeidskraft i en barnehage eller på et sykehus for eksempel. For en del av de så er kombinasjonen av det du får ved å stå utenfor arbeidslivet det nærmer seg veldig eller er over det du kan få ved å være i jobb. Så arbeidslinja er viktig, og det kan bety noen tøffe prioriteringer.»

Høyre mener seg dårlig behandlet fordi jeg omtalte utsagnet over på denne måten: «Høyres Røe Isaksen sier i debatt med med på nrk P2 i dag at folk som ikke kan få skikkelig kvalifisert arbeid, fordi de har helseproblemer eller andre problemer som gjør at de ikke får jobb, jo kan jobbe som lavtlønnede i barnehager og på sjukehus, isteden for å få uføretrygd. Det er rett at det trengs en ny lønnstilskuddsordning der uføretrygden blir omgjort til lønnstilskudd, men da skal folk ha en vanlig ansettelse og lønn en kan leve av og ikke brukes i stillinger en ikke er kvalifisert for. Den som tror det er greit å jobbe i barnehage med dårlig helse og manglende kvalifikasjoner for jobben, viser totalt manglende innsikt, respekt og forståelse for kvalitet både i barnehage og helsevesen. Gi folk kompetanse og trygghet for inntekt mens de kvalifiserer seg, så lykkes mange flere og la de som er sjuke være i fred.»

Det kan ikke være veldig stor tvil om at min tolkning er helt grei sammenlignet med hva Røe Isaksen faktisk sa i debatten. Om han ikke mente det han sa må han nesten si andre ting.

Det Røe Isaksen egentlig sier er at alle som blir syke skal få en ytelse fra folketrygden som er lavere enn den laveste minstetariffen i Norge. En av de laveste minstetariffene vi vet om er den NHO service betaler ufaglærte i kommersielle sykehjem. Den er på 221 293 kroner i året. Om Røe Isaksen mener alvor, og ikke mener at det bare er de aller fattigste som skal rammes, burde han derfor foreslå å sette maks utbetalt uføretrygd til 221 293 kroner. Det er mulig det er Høyres mål, i så fall har de ikke turt å si det høyt riktig enda.

På toppen av dette er det sånn at Høyre, i tillegg til å kutte for de som har aller minst, deler ut store skattekutt til sine rike onkler. De fattigste får mindre sånn at de rikeste skal få mer. Om Høyre mente noe med skattelette kunne de lagt fra seg ekstreme kutt i rikmansskattene og heller gitt skatteletter for de som tjener minst. Men det gjør ikke Høyre.

I stedet for å være sur for at politikken hans kommer for en dag burde Torbjørn Røe Isaksen enten tørre å stå for Høyres politiske linje, selv om den går ut over mange som allerede sliter, eller jobbe for å endre politikken. Jeg mistenker at forsøkene på å skjule realitetene vil fortsette.

Høyre, FrP og Venstre later, i dagens Aftenposten, som om de ikke har tenkt å kutte sykelønna mens alle som leser deres budsjetter ser at det kuttes hundrevis av millioner kroner. De går inn for normerte sjukemeldinger, der politikere skal bestemme hvor lenge en sykdom kan vare, de kutter svære summer i utbetalt sykelønn og de ber Regjeringen om beregninger på hvor mye en kan spare på å stramme inn sykelønna.

Nå tror de visst at ingen skal oppdage hva de har foreslått og feiger unna all debatt. Senest i går var Høyres Røe Isaksen ute i Dagsavisen med kritikk av regjeringa for ikke å være tøff nok mot syke og arbeidsledige, uten selv å vise fra hva Høyre har tenkt å gå løs på av ytelser og ordninger til folk uten jobb og med dårlig helse.

Disse løftene fra Høyre, Venstre og FrP er som skrift i sand. De bør komme seg ut av skapet og snakke ærlig om hva de selv foreslår i budsjettene eller ta avstand fra hva se selv har foreslått for ikke mer enn et par tre måneder siden.

SV vil aldri gå med på en politikk der sjuke og fattige skal straffes for å være fattige og sjuke. Vi står for trygghet og anstendighet for alle mennesker, ikke bare de som er rike og friske.

Her er kuttene Høyre, FrP og Venstre foreslår

I sine alternative budsjetter kutter alle disse tre partiene i sykelønn:

• Venstre vil innføre «normerte» sykemeldinger og vil kutte 525 millioner som følge av det. I tillegg reduserer partiet sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder, det innebærer ifølge Venstre en netto innsparing på 355 millioner kroner. Totalt 880 millioner kroner i kutt for folk som er syke. Det kan du lese mer om på side 40 i Venstres alternative budsjett (PDF).
• Høyre kutter med 523 millioner kroner ved såkalt «normering» (altså politisk fastsettelse av hvor lenge sykdom varer). Det kan du lese på side 99 i Høyres alternative budsjett (PDF).
• FrP kutter med 1,57 milliarder kroner. Det kan du lese på side 91 i deres alternative budsjett for 2013 (PDF).

Som om ikke det var nok har FrP og Høyre fått utredet enda større kutt i sykelønnen:

• FrP ber om beregninger på kutt til 10, 8 eller 6 måneders sykelønn.
• Høyre ber om beregning på å kutte sykelønnsperioden til 11, 10 eller 9 måneder.

Her kan du lese et tidligere innlegg om såkalt normerte sykemeldinger: “Hvor lenge varer psykisk sykdom?”

Seier for likebehandling
– Jeg og SV vil gratulere fagbevegelsen med denne helt avgjørende seieren i Høyesterett. Å sikre at avtalefestede rettigheter som fri kost, losji og reise også gjelder for tilreisende arbeidere uten tariffavtale, er nødvendig forå sikre likebehandling. Dette prinsippet, kalt allmenngjøring av den norske tariffavtalen, mente NHO var i strid med EØS-avtalens prinsipper om fri flyt av arbeidskraft, og har begynt et voldsomt kjør mot norske lønns- og arbeidsvilkår. Derfor er seieren så viktig og det er viktigere enn noen gang med en fagbevegelse som står opp slik Fellesforbundet og LO her har gjort.

– Nå får vi håpe at NHO roer seg ned, men trolig får vi sak etter sak der de vil svekke norske lønns- og arbeidsvilkår med EØS avtalen som begrunnelse. Derfor mener SV at norske det er viktig å slå fast at tariffavtaler og norsk arbeidsmiljølovgivning skal vernes mot svekkelser gjennom EØS.

Flere kvinner i førstelinjeyrkene må tilbys full jobb, for å redusere overvekten av kvinnelige sykemeldte.

Utfordringen innen for eksempel handelsnæringen er å skaffe folk fulltidsjobber. Fortsetter disse kvinnene å stå i usikre småstillinger, vil de oppleve stor utrygghet som igjen gir helsemessige utslag og en mindre tilknytning til arbeidslivet. Arbeidsgivere signaliserer at de ikke setter særlig pris på kvinnene når de kun tilbyr små stillinger. Ta kvinnene innen handelsnæringen på alvor og gi dem fulltidsjobb.

Store forskjeller
Sjukefraværet har sunket mye siste halvår. Men for noen grupper er det grunn til bekymring. Psykiske lidelser har økt mye som årsak til sjukemelding, særlig for kvinner. Hvorfor dette er slik vet vi lite om, og det må vi finne ut av.
Kvinner tar fortsatt et større ansvar for hjem og familie. Det spiller nok inn.

Fredag arrangerer LO et frokostseminar om hvordan redusere sykefraværet hos gravide nettopp innen handelsnæringen. Resultater fra prosjektet «gravide i handelsnæringen» blir presentert, samt forslag til tiltak for å redusere fraværet for denne gruppen. Viktige tema.

LO viser til at virksomheter med høy andel yngre kvinner har en økende utfordring med sykefravær blant gravide arbeidstakere. Totalt sett, har norske kvinner 60 prosent høyere sykefravær enn menn, og fraværet øker for hvert barn de får. Effekten av kvinners høye fravær er størst i kvinnedominerte bransjer som handelsnæringen, påpeker LO. Blant butikkselgere har kvinner for eksempel nesten 80 prosent høyere fravær enn sine mannlige kollegaer. Ja og damen får småstillinger og mennen får hele stillinger. Så der er det mye å gå på i handelsnæringa.

–OG det er noen utviklingstrekk i samfunn og arbeidsliv jeg tror medvirker til at kvinner er mer sjukemeldt.
Vi har et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, med mange kvinner i førstelinjen innen eksempelvis i service, helse og skole. Disse jobbene er sosialt og psykisk veldig krevende. Noen fysisk veldig krevende og. I mange publikumsrettede service- og omsorgsyrker er det vanskelig å jobbe om man har psykiske plager. Og nettopp i disse yrkene er det mange kvinner og mange unge.

Jeg ble sykemeldt da jeg ble skilt.

Selv jobbet jeg i barnehage. Flott yrke, men du kan ikke lukke døra og gråte hvis behovet melder seg. Du må takle ulike barn og deres foreldre, gjerne med ulike forventinger. Du vet aldri hvordan dagen blir i barnehagen, du må kunne takle mange uforutsette hendelser. Det kan være for krevende hvis en selv sliter med psykisk sykdom.. Og mange kvinner har nettopp slike jobber. Da jeg ble skilt ble jeg var sykemeldt ett par uker. Det var nødvendig og jeg kom over det. Men uten den pausen vet jeg ikke hvordan det hadde gått. En får jo en yrkesmessig knekk også om en går på jobb og presterer dårlig, ja kanskje til og med er en belastning.

Kvinner har ofte slike jobber der noe alltid er ugjort, alltid noen som ikke fikk god nok pleie og omsorg, alltid noen barn å være bekymret og føle ansvar for, alltid en kunde som ikke fikk god service. Kvinner har viktige yrker med mye ansvar, men liten mulighet til selvbestemmelse. Arbeidslivsforskning viser at dette er en oppskrift på å bli syk. Følelsen av utilstrekkelighet setter seg i kroppen til disse damene. Oppgavene er uendelige, faglige og moralske krav er høye, men tiden og kreftene strekker ikke til. Jeg er sikker på at dette er en medvirkende årsak til mange «vondter», både i kropp og sinn. Og mens legene løser dette med sykemelding, handler problemet like gjerne om å ha nok folk på jobb til å løse alle oppgavene, og å ha noen å dele ansvaret med.

Noen leger er også raske med reseptblokka, De skriver ut sovepiller, lykkepiller og andre medisiner ment for å hjelpe folk over ei kneik. Men mange får disse pillene altfor lenge. Det kan føre til alvorlige bivirkninger som tolkes som ny psykisk sykdom. Og istedenfor å ta tak i det egentlige problemet, får mange enda flere piller. Mange blir rett og slett arbeidsuføre av for mye medisiner. Jeg mener det norske helsevesenet kan for lite om dette problemet og ikke tar dette alvorlig nok. Alt for mange blir syke av piller de får for å makte sorger, smerter og «vondter» i livene sine. Men sorger og smerter kan ofte ikke leges med flere piller, tvert i mot. Det trengs tid, medmenneskelighet og omsorg. Slike behov kan komme i sterk konflikt med arbeidslivets krav.

Mange unge sliter også og mister fotfestet i skole og arbeidsliv. Det kan være helsa, omsorgen, skolen eller andre forhold som er problemet. De må raskt få hjelp og mulighet til å oppleve mestring og trygghet. Det ansvaret har heimen, skolen, barnevernet, NAV og helsevesenet. Unge med problemer må oppleve at de som skal hjelpe dem bidrar til at evner, interesser og troen på egne krefter blir utviklet og ikke krympet.

Og kanskje er hoveddelen av sjukefraværet helt nødvendig for at folk skal kunne være i jobb gjennom et liv med mange krav og vekslende helse.

Det sjukefraværet vi kunne gå løs på først er det som skriver seg uvettig alkoholbruk og bivirkninger knyttet til uvettig utskriving av medikamenter.

Men der svikter visst motet hos de som ellers svinger moralistisk pisk over alle som må nedpå litt av og til.

Den store arbeidsløsheten i landene rundt oss gjør at mange arbeidsinnvandrere kommer hit. Det er bra for dem som får jobb og bra for Norge. Samtidig gjør arbeidsinnvandringen at vi både må øke innsatsen for dem som sliter med å få jobb, og øke innsatsen mot sosial dumping.

SV foreslår nå en ungdomsgaranti.

Vi vil gi unge under 25 år rett til enten: skoleplass, tiltak, arbeidstrening eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid, innen tre måneder. Det er veldig mange som er arbeid i Norge, men de som sliter med å få jobb opplever at det er færre jobber som tilbys og flere som konkurrerer om jobbene. SV vil ikke holde arbeidsinnvandrere ute eller svekke arbeidsmiljøloven.

Men i dag er det mange av dem som lenge har slitt med å få jobb som blir møtt med mer skepsis hos arbeidsgivere. Derfor er det viktig at de har god og oppdatert kompetanse, og at de får god og rask oppfølging fra Nav. De må få nødvendig opplæring og utdanning, og gode tiltak gjennom attføringsarrangører.

I motsetning til høyresiden, som er mest opptatt av å moralisere over dem som ikke kommer i jobb og bruke situasjonen til å svekke stillingsvernet og trygdene, ønsker SV å løfte folk inn i arbeidslivet. SV jobber for at flest mulig skal være i arbeid, og for at arbeidsinnvandrere skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Det er viktig hvis alle skal ha en trygg arbeidshverdag og en trygg økonomi.

Tusenvis, særlig kvinner, får bare deltidsjobb selv om de ønsker å jobbe mer. I loven finnes rettigheter til deltid, men ikke til heltid.  Å styrke retten til heltid er en kjernesak for SV. Det er avgjørende for reell likestilling, økonomisk selvstendighet og nødvendig for å styrke arbeidstakernes rett til trygghet og forutsigbarhet.

I bransjer som handel og service der mange har deltid, men trenger større jobb for å kunne forsørge seg, er dette viktige nye rettigheter. Flere i full jobb og store stillinger er også en stor fordel for kvalitet og trygghet i velferd og opplæring. For eksempel pasienter på sjukehjem og i hjemmetjenesten og for barn i barnehagen er det viktig at de slipper å måtte forholde seg til for mange ansatte. Flere på heltid er et stort pluss for mange.

Derfor er SV svært glad for at Regjeringen nå fremmer forslag om at deltidsansatte får lovbestemt rett på en utvidet stillingsprosent som matcher deres reelle arbeidstid. Dette gjelder ansatte som har jobbet mer enn det som står i kontrakten gjennom det siste året. Som eksempel kan nevnes hvis en sykepleier som er ansatt i 32 prosent stilling, men som hele tiden jobber 80 prosent. Da må en få rett til en kontrakt på 80 prosent stilling.

Arbeidsgiver må drøfte bruken av deltid med arbeidsplassens tillitsvalgte jevnlig.

Ansatte som ikke jobber fullt skal få fortrinnsrett på 100-prosentstillinger. Arbeidsgiver plikter til å informere den deltidsansatte personlig når det rokeringer i staben, og innkalle kvalifiserte deltidsansatte til intervju.  I dag sier reglene at utvidelse av stilling ikke skal innebære vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Denne bestemmelsen gir for stor mulighet for arbeidsgiver til å hindre at flere deltidsansatte som vil ha større stilling kan få det. Derfor blir det viktig at høringsrunden på disse lovforslagene gir gode tilbakemeldinger på hvordan en kan stramme inn denne bestemmelsen slik at retten til utvidelse av stilling blir reell.

Her kan du laste ned forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven (PDF)