Karin Andersen

På mandag er en stemme til SV her i Hedmark ekstra verdifull. Et sterkt SV trengs for å bremse de farlige klimaendringene. Et sterkt SV er nødvendig for å sikre at folk kan være trygge på å ha nok å leve av når sykdom rammer. Jeg ber deg sende en ekstra tekstmelding til en mulig SV-velger, ta en prat med naboen og dele en oppfordring på Facebook om å stemme SV.

Nå kan det faktisk stå på en eneste stemme når det skal avgjøres om det blir ett SV-mandat eller to til Høyre.

Jeg er bestemor til fire. Jeg vil at vi alle skal kunne se barnebarna våre i øynene og fortelle dem at vi gjorde alt vi kunne for at jorda skal være et godt sted å bo for dem, og for alle mennesker. At vi fikk Norge til å gå fra oljeavhengighet til fornybarsamfunnet. Jeg ber om din stemme for å kunne fortsette det arbeidet.

Vi skal dele på det vi har. For SV ligger det å ta ansvar for hverandre til grunn for alt vi gjør. Derfor jobber vi for at den som eier og tjener mye, skal bidra til at den som eier lite og tjener dårlig får det som trengs for å leve et godt liv. På samme måte som vi fordeler rettferdig mellom folk, vil vi fordele rettferdig mellom landsdeler, kommuner og lokalsamfunn. Når Bærum er rikt skal de dele med Løten og Tynset som har mindre. Deler vi mer, skaper vi mer og samfunnet blir bedre for alle.

Høyresida har varslet at kommuner som har store skatteinntekter skal slippe å dele med kommuner som har lite. Da taper hver eneste kommune i Hedmark. Det blir mindre til barnevernet, mindre til barnehagene, mindre til omsorgen og mindre til gode skoler.

Folk må få velge selv om de vil bo i Trysil, på Rena, i Oslo eller i Bærum. Mindre penger til distriktene er mindre frihet til å bo der du vil. Hvis kommunen er fattig kan den ikke bidra til etablering arbeidsplasser eller ha noe å tilby folk som har lyst til å flytte dit. Dette er viktig for frihet og valgfrihet. Folk i Trysil eller på Rena så skal du ha like god velferd som i Bærum.

SV vil ha levedyktige kommuner og lokalsamfunn over hele fylket vårt. Da må vi satse på toget. SV har tredoblet investeringene i tog, nå har vi fått en avtale om å firedoble. SV setter strøm på Solør- og Rørosbanen, utbygging av InterCity og modernisering av Kongsvingerbanen aller først. De andre partiene påstår de har penger og rom for alle mulige prosjekter, men det er bare SV som tør si at det er toget og gode bruksveier i distriktene som må komme først om klimaet skal reddes og folk og gods komme fram.

SV vil jobbe for en skole der ungene både lærer og trives. Vi har innført 600 nye lærere i ungdomsskolen denne høsten, fordi vi vil at lærerne skal ha tid til hver eneste elev. SV vil innføre en regel om at det skal være maks 15 elever for hver lærer i første til fjerde klasse, og maks 20 når elevene er eldre enn det. Både Høyre og FrP har foreslått å fjerne de 600 lærerne. SV vil ha flere lærere, karakterfri barneskole, mer valgfag og praktisk skole. Da må vi bruke pengene på barn og unge, ikke på skattelette til millionærer.

Valget handler både om store og om små spørsmål. Det handler om retningen hele Norge skal gå i. Det handler om livsvilkårene til bonden i Sollia og ressursene til Nav i Kongsvinger, det handler om flere eller færre ansatte i barnevernet, om valget mellom enda flere lærere eller å kutte i skolen. Men valget handler også om Norge skal ta ansvar i verden, om å støtte folk og bevegelser i fattige land til å ta makt over egne liv, om å sørge for at Norge ikke er et haleheng til et aggressivt USA.

Nå er det valg mellom velferd eller velferdskutt, det er valg mellom rettferdighet eller mer til de rikeste. Hver eneste stemme teller. Nå betyr det veldig mye om du får til å overtale en nabo eller en kollega, for hver eneste stemme til SV kan være den som avgjør om det er oss eller Høyre som vinner plass på Stortinget.

Jeg vet at mange har en sterk lojalitet til eget parti, men noen ganger bør en også tenke over om stemmen blir brukt klokt for å hindre politiske hovedmotstandere i å få makt. Da er en stemme til SV et godt taktisk valg. Hver eneste stemme til SV er også en stemme mot at FrP og Høyre skal få gjennomføre harde kutt for fattige og syke og åpne for grenseløs oljeboring, uten hensyn til klima, fisk eller miljø.

Derfor er det så viktig at det står SV på stemmeseddelen din på mandag.

SV har foreslått at vi må ha en særlig satsing for skognæringa, både forskning, investering og samferdsel. Nå legger regjeringen frem en tiltakspakke for næringen. Nå må vi få i gang langsiktig samarbeid med skognæringa og treindustrien for å få fram grønne, fornybare produkter og produksjonsformer som kan gjøre skogen til den framtidige vekstnæringen den kan bli.

Her er en oversikt over tiltakene

• En tiltakspakke på 250 millioner kroner, fordelt på landbruks- og matdepartementet (75 mill kr), samferdselsdepartementet (100 mill kr) og nærings- og handelsdepartementet (75 mill kr)
• En utvidelse av kapitalen i Investinor med 500 millioner kroner øremerket skog- og trenæringene
• Det vil innen kort tid bli sendt på høring forslag til nødvendige regelendringer for å øke totalvekten på tømmertransporter til 60 tonn. Høringsfristen er 6 uker

Her kan du lese hva regjeringen skriver om saken.

Fakta om næringen

• Skogbruk og industri har 25 000 sysselsatte i Norge.
• I 2010 omsatte skogindustrien for 44 milliarder kroner.

Jeg er farmor til 4. Da blir romjulsdrømmen nære. Det enkle behovet for trygghet, nærhet og tradisjon ispedd litt spenning som får det til å krible i magen i forventning. Gjenkjennelsen i lukter, lyder og mennesker skaper akkurat den stemningen vi lengter slik etter. Julefreden rommer en slags buljongterning av livets gode øyeblikk for mange av oss. Livet er mer enn jula og den er ikke like viktig for alle, men allikevel kan det være ekstra sårt og vondt i jula for de om har få gode minner. De som kanskje gruer for jula. Ingen å gå til, ingen trygghet, der lukter og lyder varsler ondt og farlig, også i jula.  Alle ønsker seg ei hvit jul. Det gjør barna og. Ei hvit jul i betydningen uten rus, vondt og utrygghet.  Ikke mye å be om og drømme om.

Det koster oss ikke ei krone å oppfylle denne drømmen.

Min romjulsdrøm handler om samvær og hygge med egne barn og barnebarn, men også om at flere voksne skal forstå hvor ille det er for barn å oppleve omsorgssvikt og gjøre noe med det.  Da er et styrket barnevern så viktig. Behov for bedre barnevern går som en svart vond tråd gjennom generasjoner av vonde liv. Vi må bryte denne onde sirkelen som gjentar seg. Familiene og barna må få god og tidlig hjelp. Og vi andre må stille opp. Vi må se, si fra og ikke minst åpne opp for de barna og familiene som sliter. De får det ikke bedre av å bli uglesett og utstøtt. Drømmen om å høre til og være akseptert og respektert er heller ikke mye å be om.  Også denne drømmen er nesten gratis.

For mange er selve bildet på jula et sted i Hedmark. Med gårdsbruk i drift og folk i husa, og god tradisjonsmat. Hedmark er landbruksfylket. Og vi har stor næringsmiddelindustri også. Mat er viktig, året rundt. Tenker vi på farlige klimaendringer som rammer, er det viktigere enn noen sinne å ta vare på muligheten til å skaffe oss mat selv.  Å være helt prisgitt andre er dumt og farlig også for oss. Og i Hedmark er jord og skogbruk kjernen både i vår kultur og vårt næringsliv. Noe å tenke på i romjula for de som verken tror på klimaendringer, som synes problemet i verden handler om at de som har mye burde få enda mer. De som ikke forstår at norsk mat både er kultur og trygghet. Det viktig å se at ikke alt som er lønnsomt er verdifullt. Det kan til og med være skadelig.

Alle besteforeldre tenker på hvordan verden blir når barna blir voksne. Hva vi gjør i dag kan avgjøre hva slags livsmuligheter generasjonene etter oss får. Før jul kom ble det enighet om en ny avtale mot farlige klimautslipp. SVs miljøvernminister ledet forhandlingene sammen med Brasil. En viktig avtale fordi den reduserer utslipp i Norge og andre rike land og fordi sammenbrudd nå ville satt det viktige arbeidet kraftig tilbake.

– Men den avtalen vi virkelig trenger, der USA og Kina også tar ansvar for det globale klimaproblemet – den har vi ikke ennå.

Verdens ledende klimaforskere er omtrent så sikre de kan bli på at klimaendringer, økt havnivå og ekstremvær skyldes menneskelig aktivitet, viser et utkast til neste IPCC-rapport.

Det siste utkastet til rapport fra FNs klimapanel, viser at den globale temperaturen vil stige med over to grader, og kanskje så mye som 4,8 grader, innen 2100. De sier det er overveiende sannsynlig. Det betyr i praksis 95 prosent sikkert.  Ingen med vettet i behold ville sette seg i et fly hvis risikoen var 95 prosent for å falle ned. Men vi er på veg inn i det flyet.

Betyr dette noe i Hedmark da? Her er det jo kaldt og vinter. Mange skulle ønske seg varmere somre og bedre vær.  Dessverre sier været her lite om klimaendringer på jorda. Og over 2 grader økning vil gi så store forandringer i klima at mange steder de dyrker mat i dag vil bli ødelagt. Steder der milliarder av mennesker bor vil bli ubeboelige. Alle forstår at stor mangel på mat og milliarder på flukt, ikke er en trygg verden. Men det er fremdeles mulig å gjøre noe.  Å oppfylle den romjulsdrømmen kan koste oss en del i dag, men å la være vil koste vanvittig mye mer. Det kan koste barnebarna våre alt.

Jeg er farmor og SV-politiker. Det passer som hånd i hanske. Det handler om å virkeliggjøre romjulsdrømmen. Den om rettferdighet, trygghet og tilhørighet nå, om at framtidas klima ikke skal komme ut av kontroll og true barnebarna våre. Den handler om å ta vare på vår mulighet til å produsere mat, vår tradisjon og kultur knyttet til skog og jordbruk, den som er så tydelig og nær oss alle i jula.

Og i 2100 skal forhåpentlig mine barnebarn og oldebarn feire jul.  Mitt ansvar er å gjøre det jeg kan for at de skal slippe å leve i et klimamareritt, men at de også kan synge Romjulsdrøm, rusle langs vegen til a bæssmor og spise god mat i fred og fordragelighet.

Godt nytt år.

Jeg stiller spørsmål til helseministeren om hvorfor pasienter ikke får det tilbudet de skulle fått:

I årsrapport for 2011 fra Pasientombudet i Hedmark og Oppland kan vi lese at årsaken til at pasienter ikke får behandling innen de frister som er satt, kan bero på at henvisningen er knapp og kan gi et feilaktig bilde av pasientens tilstand og at nødvendige opplysninger ikke følger henvisningene. Videre pekes det på mangel på spesialister og for mye bruk av vikarer, noe som går ut over pasientene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det er tilstrekkelig spesialister og at nødvendige helsefakta følger henvisningene?

Les hele spørsmålet og begrunnelsen på Stortingets nettsider.