Karin Andersen

Ekstremvær truer både hjem, veger og vannforsyning.

Dessverre en forsmak på hvor ille og dyrt det vil bli hvis vi ikke stopper de menneskeskapte klimaendringene.
Mer utbygging av vassdrag kan hjelpe noe steder, men det er på ingen måte løsningen.
Klimakutt må til og der har statsråd Søviknes ikke bidratt med noe.
I tillegg må kommune settes i stand til å håndtere mer ekstremvær, ikke bare få pålegg om å gjøre det slik regjeringen nå varsler om.

Kommunene kan ikke ta penger fra eldreomsorgen for å sikre befolkningen og infrastrukturen mot ekstremvær.

Det er store investeringer som må til bla for å sikre vann og avløp i mange kommuner.

Derfor foreslår SV en egen låneordning for kommunene, slik som for sjukehjem. Da betaler staten rentene på lånet. Dette vil bidra til at gebyrøkningen framover kan bli mindre.

Staten må også bidra til teknologiutvikling, slik at utskifting av bla rør, kan gjøres billigere og enklere.

Staten må også legge inn penger fast til klimatilpasninger i kommuneøkonomien. Dette er ikke et problem som går over, men en permanent oppgave.

I SVS alternative budsjett har vi lagt inn tilsammen 650 mill til dette i 2018. 50 mill. mer til kommunene for å styrke arbeidet med klimatiltak og klimatilpasning, 200 mill i rentekompensasjon til kommunene for rentekompensasjon i vann og avløp (flomutsatte kommuner prioriteres), 50 mill mer til fylkeskommunene til å styrke arbeidet med klimatiltak og klimatilpasning ( fylkesveger), 100 mill mer til flom og skredsikring over OEDs budsjett, 100 mill ekstra over KLDs budsjett til klimatilpasning,

SV krever penger på bordet i årets budsjett til klimatilpassinger og beredskap.
Når vi ser de enorme behovene det er for klimatilpassinger, bedre beredskap og kutt i klimautslipp i kommunene, kan en lett slå fast at Regjeringen ikke har ofret dette mange tanker da de la fram sitt kommuneopplegg.
I årets kommuneøkonomi var det nøyaktig kroner 0 til det store og kostbare arbeidet med klimatilpassinger og forebygging. SV spurte regjeringen om dette virkelig var rett og det bekreftet de i svar til Stortinget. De hadde ikke lagt inn noen ting!
Når de samtidig løper rundt og roper om robuste kommuner, er det tydelig bevis på at de ikke aner hva ordet egentlig betyr, men bare bruker det når det passer og ikke der det er viktigst.
Nesten ingen kommuner er robuste mot klimaendringer som kommer med mer ekstremvær.
Stort arbeid gjenstår på dette og det er dyrt.
I tillegg trengs bedre beredskap og klimatiltak for å redusere kommunenes klimautslipp.
SV foreslo at staten må bidra med flere hundre millioner i mange år til dette nødvendige arbeidet. Kommunene kan ikke kutte i eldreomsorgen og skolen for å bygge flomvern og bytte ut oljefyren. I dag har de færreste kommuner penger til å gjøre helt nødvendig klimatilpassinger og ha bedre kunnskap og beredskap om virkningene av mer ekstremvær.
SV krever at Regjeringen kommer på banen legger inn penger i budsjettet til nødvendig klimatilpassing og forebygging i høstens budsjett.

Audun Lysbakken presenterte nye oljekrav på sommerleiren til SU

Norge er medeier i mange oljeselskaper. Vi må bruke våre penger slik at de bidrar til å løse klimaproblemene, ikke øke dem. Derfor krever SV at oljefondet trekker seg ut selskaper som er klimaverstinger innenfor alle bransjer.

I dag er oljefondet tungt inne i flere selskaper som bedriver svært klima- og miljøskadelige aktiviteter. Kull, tjæresand og skifergass gir store problemer både lokalt og internasjonalt. Det er også en stor risiko forbundet med å investere i disse selskapene.

Nylig tok Storebrand og Rabobank konsekvensene av dette. Storebrand trakk seg ut av 13 kullselskaper og 6 oljeselskaper som er involvert i oljesand. Begrunnelsen er at om vi skal nå de nødvendige klimamålene, er dette dårlige investeringer. Det er bra at selskaper nå får øynene opp for miljømessige konsekvenser av sine investeringer.

I april i år la Carbon Tracker og Grantham Research Institutefram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital andstranded assets», hvor de slår fast at 60-80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må forbli i bakken dersom vi skal nå klimamålene. I følge rapporten blir det stadig mer risikofylt å investere i selskap som utelukkende eller i stor grad er involvert i fossil energi, og selskapene bør heller øke investeringene i klimavennlig teknologi og infrastruktur for å redusere risikoen.

Vi må forberede oss på at det ikke lenger vil være økonomiskforsvarlig å investere i selskaper som ikke har lov til å ta opp mer. Skal vi løse klimaproblemet, må to tredeler av de fossile energiressursene ligge. Det gir ingen mening å plassere milliarder i selskaper som vil gå på store tap når verden løser klimakrisa.

For å redusere klimarisikoen i oljefondet må fondet trekke seg ut av oljeselskap, kullselskap, selskap som er tungt inne i skifergass og tjæresand. Det beste både moralsk, økonomisk og politisk er å investere sparepengene på en annen måte enn i olje, kull og gass.

SV foreslår at oljefondet skal trekke seg ut av:

• Oljeselskaper. Staten eier så mye olje og gass gjennom for eksempel Statoil at hensynet til risikospredning taler for å ikke eksponere seg mot olje og gass også gjennompensjonsfondet.
• Kullselskap. Kull er klimaverstingen. Beregninger fra blant annet Rystad Energy viser at over 80 prosent av de kjente kullreservene må forbli under bakken om vi skal nå 2-gradersmålet.
• Selskap som er tungt inne i skifergass og tjæresand. Tjæresand er særlig CO2-intensivt. Skifergassutvinning fører til stor lokal forurensing og helseskader.
• Klimaverstinger innenfor alle bransjer. For eksempel kan det innføres en regel som sier at pensjonsfondet ikke skal investere i selskaper som er verst på klima innenfor sin bransje. Spørsmålet må utredes. Et mulig mål er å utelukke den verste fjerdedelen.

AP har i realiteten vedtatt at de vil ha oljeboring Lofoten, Vesterålen og Senja.

SV aldri kommer til å svikte Lofoten, Veserålen og Senja. Det finnes bare ett Lofoten. Dette er leveområdene for verdens siste store torskestamme. Dette er verdens matfat. Der skal det ikke bores etter olje.

Vi har levd av fisk i tusenvis av år og vil kan leve av det i framtida.

Olje vil gi noen få arbeidsplasser i noen år. Fisk har gitt og vil gi arbeid til tusenvis i hundrevis av år. Lofoten og Vesterålen produserer 5 millioner måltider mat hver dag. Det gambler man ikke med.

Kunnskapsinnhentingen viser at det fortsatt er like risikabelt å åpne for boring. Kun 3,5 % av alle arbeidsplassene dette vil skape vil havne i Nordland og Troms. De får altså 100 % av risikoen, og 3,5 % av arbeidsplassene.

Oljen gir alvorlige klimaproblemer. Skal vi unngå uopprettelige klimaendringer som vil skade oss, og alle de som kommer etter oss, må vi la 2/3 av alle olje, gass og kull ligge. Det er meningsløst å åpne for oljeboring midt i de mest verneverdige områdene både for natur og fisk.

Fisken varer evig hvis vi ikke skader leveområdene. Det er grunnen til at SV, miljøbevegelsen, fiskere og hele turistnæringen går mot oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Jeg er farmor til 4. Da blir romjulsdrømmen nære. Det enkle behovet for trygghet, nærhet og tradisjon ispedd litt spenning som får det til å krible i magen i forventning. Gjenkjennelsen i lukter, lyder og mennesker skaper akkurat den stemningen vi lengter slik etter. Julefreden rommer en slags buljongterning av livets gode øyeblikk for mange av oss. Livet er mer enn jula og den er ikke like viktig for alle, men allikevel kan det være ekstra sårt og vondt i jula for de om har få gode minner. De som kanskje gruer for jula. Ingen å gå til, ingen trygghet, der lukter og lyder varsler ondt og farlig, også i jula.  Alle ønsker seg ei hvit jul. Det gjør barna og. Ei hvit jul i betydningen uten rus, vondt og utrygghet.  Ikke mye å be om og drømme om.

Det koster oss ikke ei krone å oppfylle denne drømmen.

Min romjulsdrøm handler om samvær og hygge med egne barn og barnebarn, men også om at flere voksne skal forstå hvor ille det er for barn å oppleve omsorgssvikt og gjøre noe med det.  Da er et styrket barnevern så viktig. Behov for bedre barnevern går som en svart vond tråd gjennom generasjoner av vonde liv. Vi må bryte denne onde sirkelen som gjentar seg. Familiene og barna må få god og tidlig hjelp. Og vi andre må stille opp. Vi må se, si fra og ikke minst åpne opp for de barna og familiene som sliter. De får det ikke bedre av å bli uglesett og utstøtt. Drømmen om å høre til og være akseptert og respektert er heller ikke mye å be om.  Også denne drømmen er nesten gratis.

For mange er selve bildet på jula et sted i Hedmark. Med gårdsbruk i drift og folk i husa, og god tradisjonsmat. Hedmark er landbruksfylket. Og vi har stor næringsmiddelindustri også. Mat er viktig, året rundt. Tenker vi på farlige klimaendringer som rammer, er det viktigere enn noen sinne å ta vare på muligheten til å skaffe oss mat selv.  Å være helt prisgitt andre er dumt og farlig også for oss. Og i Hedmark er jord og skogbruk kjernen både i vår kultur og vårt næringsliv. Noe å tenke på i romjula for de som verken tror på klimaendringer, som synes problemet i verden handler om at de som har mye burde få enda mer. De som ikke forstår at norsk mat både er kultur og trygghet. Det viktig å se at ikke alt som er lønnsomt er verdifullt. Det kan til og med være skadelig.

Alle besteforeldre tenker på hvordan verden blir når barna blir voksne. Hva vi gjør i dag kan avgjøre hva slags livsmuligheter generasjonene etter oss får. Før jul kom ble det enighet om en ny avtale mot farlige klimautslipp. SVs miljøvernminister ledet forhandlingene sammen med Brasil. En viktig avtale fordi den reduserer utslipp i Norge og andre rike land og fordi sammenbrudd nå ville satt det viktige arbeidet kraftig tilbake.

– Men den avtalen vi virkelig trenger, der USA og Kina også tar ansvar for det globale klimaproblemet – den har vi ikke ennå.

Verdens ledende klimaforskere er omtrent så sikre de kan bli på at klimaendringer, økt havnivå og ekstremvær skyldes menneskelig aktivitet, viser et utkast til neste IPCC-rapport.

Det siste utkastet til rapport fra FNs klimapanel, viser at den globale temperaturen vil stige med over to grader, og kanskje så mye som 4,8 grader, innen 2100. De sier det er overveiende sannsynlig. Det betyr i praksis 95 prosent sikkert.  Ingen med vettet i behold ville sette seg i et fly hvis risikoen var 95 prosent for å falle ned. Men vi er på veg inn i det flyet.

Betyr dette noe i Hedmark da? Her er det jo kaldt og vinter. Mange skulle ønske seg varmere somre og bedre vær.  Dessverre sier været her lite om klimaendringer på jorda. Og over 2 grader økning vil gi så store forandringer i klima at mange steder de dyrker mat i dag vil bli ødelagt. Steder der milliarder av mennesker bor vil bli ubeboelige. Alle forstår at stor mangel på mat og milliarder på flukt, ikke er en trygg verden. Men det er fremdeles mulig å gjøre noe.  Å oppfylle den romjulsdrømmen kan koste oss en del i dag, men å la være vil koste vanvittig mye mer. Det kan koste barnebarna våre alt.

Jeg er farmor og SV-politiker. Det passer som hånd i hanske. Det handler om å virkeliggjøre romjulsdrømmen. Den om rettferdighet, trygghet og tilhørighet nå, om at framtidas klima ikke skal komme ut av kontroll og true barnebarna våre. Den handler om å ta vare på vår mulighet til å produsere mat, vår tradisjon og kultur knyttet til skog og jordbruk, den som er så tydelig og nær oss alle i jula.

Og i 2100 skal forhåpentlig mine barnebarn og oldebarn feire jul.  Mitt ansvar er å gjøre det jeg kan for at de skal slippe å leve i et klimamareritt, men at de også kan synge Romjulsdrøm, rusle langs vegen til a bæssmor og spise god mat i fred og fordragelighet.

Godt nytt år.

 Onsdag ble regjeringas klimamelding lagt fram. Det er den mest omfattende klima- kuttpakke som noen regjering har lagt fram i Norge. Meldinga holder fast på målene om 30 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2020, og at 2/3 av kuttene skal skje innenlands. Og det vik- tigste: Meldinga peker på tiltak for å nå målene!

Nå begynner stortingsbe- handlinga av meldinga. Fra regjeringspartienes side snakker vi gjerne med alle partier som vil ha god klimapolitikk. Det blir spennende å se om høyrepar- tiene kan bli enige: Venstre vil ha mer klimapolitikk, FrP me- ner det er å kaste penger ut av vinduet, og vil heller ha billigere bensin og mer vei.

Vi må ha en sterk klimapolitikk for å dempe menneskeskapt temperaturøking som vil skade oss alle. Det vil ifølge FNs klima- panel kreve globale reduksjoner av utslipp på 50-85 prosent innen 2050. Da må både indus- triland og i utviklingsland kutte utslipp, men land som trenger å løfte mennesker ut av ren nød, kan ikke pålegges å kutte så mye som rike land som forurenser mye. Derfor er kutt hjemme så viktig. Meldinga legger opp til  trygge arbeidsplasser i Norge i framtida.

«Utslippene må ned og folk må fram»

Transport står for 32 prosent av norske utslipp. Utslippene må ned og folk må fram. Da kan ikke biltrafikken i byene øke mer. Men det blir flere folk i byene. Det betyr behov for opp til en tredobling av kollektiv- bruken fram til 2030. Men det kan spares mye penger når det ikke er behov for å bygge veier for økt trafikk! Og de pengene trenger til satsinga på jernbane: I Nasjonal Transportplan som legges fram neste år, skal det tidfestes når dobbeltsporet i intercity-triangelet på Østlandet skal stå ferdig. Og der en må kjøre bil, må utslippene ned ved at gjennomsnittutslippet fra nye biler ned skal fra dagens 120 gram til 85 gram CO2 pr kilome- ter. Da må biler som har minst utslipp bli billigere, og støtte til el. biler og hybridbiler må økes.