Fastleger skal ikke velge bort pasienter.
Det er rett og slett opprørende at Høyre, FrP og KrF prøver å presse fram reservasjonsrett for å henvise til abort og sette inn spiral.
Hele saken viser det totalt umulige i å åpne for at fastleger skal kunne reservere seg mot å gi pasienter det de har krav på etter loven.
Å åpne for noe, med kriterier som ikke er prinsippielle, men praktiske, kan umulig bety noe fra eller til for de som har så ekstreme meninger at de overhode ikke kan henvise til abort eller skrive ut spiral.
Det eneste rette er å være prinsippiell. Kvinnen må bestemme om hun vil benytte de rettigheter loven gir og fastleger skal ikke kunne nekte å utføre dette.
At Høyre har rotet dette til så ettertrykkelig er pinlig og det forslaget SV har fremmet er direkte avskrift fra Høyres hjemmeside. Gode argumenter. Men det som er ille er at dette rammer kvinner og at de pånytt har åpnet den eldgamle kamparenaene kvinners kropp har vært for de minst moderne og frihetselskende krefter i samfunnet. Jeg trodde vi var ferdig med det i Norge og at det er Høyre som igjen setter legene forran pasientene er skuffende.
Representantforslag ….… S
(2013–2014)
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om å ikke utvide legers reservasjonsrett når det gjelder henvisning til abort, utskriving av resept på p-piller eller henvisning til assistert befruktning.
Til Stortinget
Bakgrunn
Abortloven fra 1975 gir alle kvinner rett til abort, samtidig som den gir helsepersonell rett til å reservere seg mot å utføre selve inngrepet. Forslagsstiller mener retten til selvbestemmelse over egen kropp er blant de mest grunnleggende forutsetningene for kvinners frihet.
Reservasjonsretten mot å utføre abortinngrep, praktisert etter dagens lov, fører ikke til konkrete problemer for kvinner som ønsker abort, gitt at spesialisthelsetjenesten sikrer at dens plikt til å sørge for at retten til selvbestemt abort er ivaretatt.
Det er mange argumenter mot en slik regelendring som nå varsles fra regjeringen. Dette er argumenter som også regjeringspartiet Høyre har argumentert sterkt for, bla:
Tolerant lovverk
I et åpent og liberalt samfunn er det viktig at den enkelte får ha personlige meninger og handle i tråd med dem, selv når de er i strid med majoritetens syn. Det er viktig å ha toleranse for at verdisyn varierer. Derfor er det slått fast at det eksisterer en reservasjonsrett for leger, som går på at de av samvittighetsgrunner kan avstå fra å utføre eller assistere i inngrep, som abort og assistert befruktning, dersom de er prinsipielle motstandere av det. Da dette ble vedtatt, i forbindelse med felles ekteskapslov, var det aldri Stortingets intensjon at reservasjonsretten skulle gjelde henvisninger. Det er en stor prinsipiell forskjell på det å utføre et inngrep, og å henvise pasienter til et lovpålagt tilbud. Denne prinsipielle forskjellen gjelder dels grad av deltakelse, men først og fremst handler det om hvordan pasienten påvirkes av de to ulike leddene.
Fastlegen som portvokter
Fastlegen er navet i pasientens kontakt med helsevesenet. Alle innbyggere kan ha en fast lege, som skal være deres primære kontaktpunkt med øvrige deler av norsk helsetjeneste. Det er fastlegens ansvar å gi pasienter det helsetilbudet de har krav på. Fastlegetjenesten skal representere et universelt tilbud til befolkningen.
Belastning for pasientene
I dag er det ikke mulig for pasienter å vite om fastleger praktiserer noen form for reservasjon. Det betyr at kvinner, først og fremst, i en vanskelig og sårbar situasjon, risikerer å møte en moralsk fordømmelse fra fastlegen og en belastende avvisning, etter å ha tatt et vanskelig valg. Det er ikke dokumentert at praksisen som ble avslørt med enkelte leger som reserverte seg, var uproblematisk i praksis. Vi vet ikke hvor mange som ikke står frem med ubehagelige møter med fastleger, som ikke har ønsket å henvise til tjenester de har ønsket.
Bytte fastlege ikke alltid like enkelt
Det er mulig å se for seg en løsning på dette senere, men det endrer ikke at reservasjonsrett forblir problematisk. For mange er det vanskelig å bytte fastlege. Det handler både om at det i mange kommuner er få fastleger og lange avstander, og at det kan være belastende for unge kvinner å plutselig føle at alle vet de har byttet til en ”mer liberal” fastlege langt unna.
Utvikling
Dette er én problemstilling, som etter hvert kan være mer gjeldende for andre temaer. Norge får en mer heterogen legestand, etisk, kulturelt og religiøst. Det er nødvendig at fastlegetjenesten, pasientenes dør inn i helsetjenesten, møter dem med en enhetlig stemme. Det helsetilbudet fastlegen gir deg skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner for godt å sympatisere med.
Sympati for reserverende fastleger
Man kan ha respekt for at enkelte leger opplever dette som vanskelig, og anser en henvisning som å være et ledd i en kjede knyttet til inngrep de er i mot. Her står det en avveining mellom legens samvittighet, og pasientens behov og rettigheter. I fastlegekontorene må sistnevnte i denne sammenheng veie tyngst.
Moralske debatter ut av legekontoret
Hensynet til pasienter må her gå foran hensynet til legene. De er her i konflikt, for enkelte av legene. Det er helt legitimt, og fullstendig naturlig, at det er politisk og etisk uenighet om viktige verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd. Men denne uenigheten må tas i det offentlige rom, ikke av den enkelte lege i møtet med den enkelte pasient.
Både prinsipielt og praktisk rokker en ved retten til selvbestemt abort dersom leger gis rett til å bli unntatt fra å følge lover som gir pasienten rett til å bli henvist til en behandling eller tjeneste.
Å være allmennlege eller fastlege tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten krever og forutsetter at en kan utføre de oppgaver som også følger av lover som gir pasientene rettigheter, uavhengig av personlige oppfatninger. Det og ikke kunne utføre en del av jobben på grunn av personlig tro, er mer et argument for at denne stillingen ikke er egnet for vedkommende lege enn et argument for at kvinners rettigheter ikke skal ivaretas fullt ut.
I alle generasjonene og årene før abortloven, var argumentasjonen at kvinnen ikke var kapabel til å bestemme – at abortspørsmålet var «større enn» kvinnen selv. Kvinnen måtte altså underlegges et formynderi. En åpning for henvisningsnekt åpner igjen for en type formynderi som kvinner ikke skal utsettes for.
På denne bakgrunn frammes følgende forslag.
Forslag:
Stortinget ber regjeringen opprettholde klargjøringen om at det ikke foreligger en rett til å nekte henvisning til abort, prevensjon, assistert befruktning eller andre normale prosedyrer.
.