Karin Andersen

Det er 2 år siden Eurokrisa eksploderte. Før det kom finanskrise. To alen av samme stykke, som rev vekk tryggheten, arbeidet, hus og hjem og velferden for millioner av mennesker som var totalt uten ansvar og skyld i krisa. Hvor er kritikk av kapitalismen som har skylda for krisa, spør Rolf Amdal i HA. Det gjør han rett i. Men kritikken framføres den, sist på 1 mai på torget i Hamar det jeg i min tale brukte mye tid på det.

Og venstresida er på banen. Sikkert ikke tungt og godt nok, men jeg regner med han har fått med seg at på Island har SVs søsterparti hatt finansministeren etter at høyrepartiene kjørte Island i grøfta og de har ryddet opp, langt mer vellykket enn i andre land. I Nederland er SVs søsterparti nå nesten størst etter at Høyrevridd regjering har som andre høyrevridde regjeringen ensidig sender regningen for egne unnlatelsessynder, til vanlig arbeidsfolk. I mange andre land er venstresida i siget, men dessverre er også nasjonalister og høyreekstreme det. Spørsmålet er vel om sosialdemokratiet virkelig har tatt situasjonen inn over seg og har noen mottrekk som virker.

Det som skjer nå er ikke en økonomisk krise, men en politisk bestemt sosial katastrofe. Den medisinen som skrives ut, gjør ikke pasienten frisk, den dreper lands og enkeltmenneskers mulighet til å klare seg. Det er høyrepolitikk med frie kapital og finansmarkedet, økonomi basert på spekulasjon og ikke produksjon og fri tilgang skatteparadiser, som har skapt krisa. Folk jobber i Hellas. Mer enn oss. Men når nesten ingen betaler skatt, de rikeste ingenting, går det galt. Når bankene blir så store at ikke noe land kan tillate at de går konkurs, går det galt. Staten må gå inn å redde bankene ellers går samfunnet i stå. Da må staten låne mye mer enn de burde og det er det som er bankkrisa nå. Ikke at folk har for mye velferd og fellesgoder, men at gjelden spekulantene har veltet over på statene, må betales med kutt i pensjoner, lønninger, arbeidsplasser, skole og helse til vanlige folk. Som alltid sitter de igjen med regninga for festen de aldri var på.

Og kuttene i velferd hjelper ikke, de bare skader. Nå står 40 prosent av ungdommen i Spania uten jobb. En hel generasjon klare for livet føler seg kastet på dynga. Har hatt møte med organisasjonen Indignados ( de indignerte). Velutdannet unge mennesker som er helt uten håp. De er sinte. Vi må sikre at de retter sinnet rett veg,- nemlig oppover mot finansakrobatene og mot politikere som har latt kapitalismen herje fritt.

I Hellas kuttes offentlige budsjetter og tusenvis av lærere, sjukepleiere og politifolk skal vekk. Mer privatisering er høyresidas svar. Da mener de alt blir bra og billig. OG de bruker gjerne bruker en kvinnelig gründer som vil hjelpe eldre som eksempel. Vel hadde det vært slik hadde vi ikke hatt noe problem. Men det er ikke det saken handler om. Den handler om store internasjonale selskaper som har adresse, ja nettopp i skatteparadis. Selv vil de ikke bidra til felleskassa, men de stikker gjerne sugerøret sitt ned i den for å hente opp store fortjenester til sine eier,e som heller ikke betaler skatt. Men det må de ansatte og alle vi andre. Hva tjener de penger på? Jo det er de ansattes lønns og arbeidsvilkår. Blir det bedre kvalitet og blir det billigere? Nei det er gjort grundige undersøkelser i Sverige om dette, under en borgelig regjering. De likte ikke resultatet, men det viste det vi visste. Kvaliteten er heller litt dårligere, de ansatte taper lønn og stort i pensjon og overskuddet føres ut av landet og havner ja hvor tror dere?

Nettopp, – i skatteparadiser.
Dette er en dårlig deal for alle, bortsett fra eierne av selskapene. Dette har vi ikke ei skattekrone å kaste bort på. Ansatte skal ha trygge faste jobber, rett til heltid og god pensjon. Det fortjener de for de gjør de viktigste jobbene og det de eldre fortjener den beste kvaliteten på omsorgen. Og venstresida står ikke helt uten svar som Amdal påstår. Her er noen av de viktige. Det trengs politisk styring over finanssystemet, inkludert offentlig styring av banksektoren, mer spredt eierskap, mer fellesskap og ikke minst produksjon av nyttig varer og velferdstjenester, og ikke spekulasjonsøkonomi.

Tetter vi ikke smutthullene spekulantene har i skatteparadisene, vil krisene komme, om att og om att, uansett hvor riktig enkeltmennesker og land oppfører seg. Hvis vi ikke tar styringa og innfører skatt på finanssektoren vil pengene fortsatt brukes til skadelig spekulasjon og ikke til framtidas arbeidsplasser.
I tillegg kan nevnes

• Revisjon og gjennomgang av eksisterende gjeld, inkludert restrukturering og ettergivelse av gjeld. Långiverne må ta store deler av tapene.
• Samordnet økning i skatt på formuer og overskudd og felles kamp mot skatteunndragelser. Skattepolitikken skal ha som mål å utjevne økonomiske forskjeller.
• Stoppe nedskjæringspolitikken. Innbyggernes grunnleggende sosiale og økonomiske behov må gå foran hensynet til finansmarkedene.
• Flere av offentlige tjenester og mindre anbud.
• En politikk for utvikling av industri og offentlige investeringer som kan bidra til å redusere ubalansen i utviklingen mellom ulike land og regioner. Politikken må fremme økt sysselsetting, økologisk utvikling, og utvidede sosiale rettigheter i hele Europa.