Karin Andersen

Lørdag viste Dagsrevyen et innslag om utviklingshemmede som i stedet for å få den omsorgen de skal ha blir regelrett dopet ned. Det er svært alvorlig, men situasjonen for utviklingshemmede ute i kommunene forverres på mange områder.

I tillegg til hele tiden å jobbe for at mennesker som har en utviklingshemming får det bedre og gis muligheten til å leve selvstendige og gode liv må vi passe på at regjeringen får på plass tre viktige tiltak.

Først må vi få satt i gang en full gjennomgang av levekårene for utviklingshemmede. I det arbeidet er spørsmålet om medisinering svært viktig, vi kan ikke ha det sånn at folk skal dopes bort fra virkeligheten.

Det andre vi må gjøre er å passe på at folk får skikkelige dagtilbud. Særlig er muligheten til å jobbe, helst i det ordinære arbeidslivet, viktig. De som ikke kan jobbe må få andre gode muligheter til å være i meningsfull aktivitet.

Det tredje vi må gjøre er å ta et nytt oppgjør med institusjonene. Nå ser det ut som vi er på vei tilbake til der vi var da Ansvarsreformen kom for tjue år siden: folk med utviklingshemming får ikke velge hvordan de skal leve. Jeg mener vi må endre Husbankens regler slik at tendensene til store institusjoner vi nå ser stoppes.