Pisa er ensretting
I flere år har Pisa testene tatt alt for stor plass både i skolen og i diskusjonen om skolen.
De som iveret mest for Pisa testene, er merkelig nok de samme som har kritisert norsk skole for å være en ” On size fits all” skole. De har kalt skolen helt feilaktig for en enhetskvern.
De som sier de vil ha mer mangfold i skolen, har også ivret mest for Pisa testene. Så feil går det an å ta.
Kanskje på tide å se på hva Pisa er og hva den ikke er.
I tidsskriftet Skola og samhelle, 10 mars 2014 skriver professor Svein Sjøberg følgende:
“Det er viktig å kjenne noen grunntrekk ved PISA-testen hvis man skal kunne vurdere hvilken betydning den skal tillegges, og om man skal «tro» på den eller ikke. Et viktig poeng er at PISA faktisk er helt tydelig på at de ikke tester skolekunnskaper. Like klart sier PISA at de ikke forholder seg til landenes læreplaner, og at oppgaver ikke kan tas med i PISA hvis de er typiske skoleoppgaver. Likevel hevder de å ha utviklet et universelt gyldig mål for kvaliteten til et lands skolesystem. Det er ikke helt lett å gripe logikken.”
Dette er altså fakta og likevel blir Pisa omtalt som om det er noe som sier noe om skolekunnskaper. Hvorfor har det blitt slik?
Selvsagt fordi alle vil at barna skal få en god skole, lære mye og klare seg godt. Men hjelper Pisa oss til det?
Hvilke fag og tema er viktig og uviktig i Pisa? Lesing, regning og naturfag er viktig, men det er ikke historie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, kunst, musikk, litteratur, praktiske eller estetiske fag, etikk, filosofi etc. Så snever er læringshorisonten. Likevel presenteres og tolkes PISA-rankingen som et mål for kvalitet i skolen vår. Hvis vi lar Pisamålene styre, risikerer vi at alt annet enn PISA-fagrelevant skyves til side for å liksom få en «bedre skole».
Det er alvorlig og rett og slett feil. Å lære basisfag er viktig, men skolen skal lære og utvikle så mye mer. Gangs mennesker, ikke mindre enn det og da trengs et bredt læringssyn, metoder og emner.
Det er OECD som har utviklet Pisa og den har vokst ut av OECDs mandat og formål, nemlig å fremme økonomisk utvikling i en konkurransepreget global frihandel. Pisa er altså et politisk prosjekt for høyrepolitikk og de sterkest privilegerte øknomisiske kreftene i verden som vil at hele verden skal tenke som dem.
På tide å få debatten om skolen til å handle om barnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen. Den er omfattende, men for å nevne noe som er viktig:
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.