Karin Andersen

Stor arbeidsløshet i landene rundt oss gjør det fristende å utnytte nøden og underbetale og utnytte arbeidssøkere som er i en vanskelig situasjon. Stopper vi ikke dette vil vanlige lønninger i Norge presses ned. Det er SV mot og derfor har vi vært pådrivere for strenge tiltak mot de som utnytter arbeidsløse folk.

I Norge skal vi ha norsk lønn og trygg arbeidsplass. Da må vi slå hardt ned på utnytting av folk. Det er lønningene til renholdere, bygningsarbeidere, bussjåfører og mange vanlige og viktige yrker som er mest utsatt, slik vi ser i land rundt oss nå.

Stopper vi ikke sosial dumping vil ærlige bedrifter tape konkurransen fordi kjeltringer vinner anbud på lavere pris.

Særlig er innleide og vikarer utsatte. For dem er det vanskeligere å hevde sin rett slik at lover og avtaler blir fulgt. Derfor har vi vedtatt en rekke regler for å sikre at innleide skal ha like gode vilkår som fast ansatte. Nå er også kollektiv søksmålsrett vedtatt. Da kan fagforeninger reise sak for å sikre at innleide får lovlige lønns og arbeidsforhold.

Fordi det er så ekstremt lønnsomt å drive med sosial dumping må tiltakene øke risikoen for å bli tatt hvis en gjør noe ulovlig, og straffen må bli strengere slik at det blir mindre fristende. Derfor har vi nå også vedtatt at Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på opp til 15 ganger grunnbeløpet, godt over en million kroner.

De borgerlige partiene er i mot disse nye reglene, akkurat som de har vært i mot de viktigste andre tiltakene mot sosial dumping. De har vært mot både at de ansatte skal ha rett til innsyn i lønns og arbeidsvilkår slik at de kan anmelde ulovligheter og at entreprenører som leier inn bedrifter som har ulovlig lave lønninger har plikt til å sikre at folk får lovlig lønn. Videre har de vært mot at innleide skal ha rett til samme vilkår som fast ansatte og så videre. De har begrunnet motstanden det med at tiltakene vil hindre konkurranse på lønn. Konkurranse på lønn betyr at vanlige folk skal gå ned i lønn, at de skal måtte underby seg på lønn for å få en jobb.

Dette må folk med vanlige og viktige jobber huske på når de skal stemme til høsten.

Arbeidsministeren skriver, i Dagsavisen mandag, at vikarbyrådirektivets hovedformål er å bedre vilkårene for vikarer. Dette kan vi gjøre uten direktivet. Det direktivet derimot handler om er å utbre vikararbeid.

Det er spesielt hvordan Arbeiderpartiet konsekvent utelater å nevne at direktivets formål er å «utvikle fleksible arbeidsformer» og behandle arbeid gjennom vikarbyråer som om det er ordinært fast arbeid i bedrift. Når EU snakker om fleksible arbeidsformer betyr det en eneste ting: det er fleksibilitet for arbeidsgiver og dermed svekket vern for arbeidstaker.

Advokatforeningen er klar i sin vurdering av direktivets virkning. De sier at Norge vil måtte svekke arbeidsmiljøloven. Det samme bildet underbygges av utredningen Utenriksdepartementet har laget. Arbeiderpartiet ser helt bort fra advarslene og usikkerheten når de skriver i landets aviser at de «legger til grunn» at arbeidsmiljøloven ikke må endres.

Direktivet vil virke ulikt i ulike land fordi lovgivning og regulering av leiearbeid er ulikt. Sverige har allerede fjernet alle begrensninger på innleie fra vikarbyråer, de samme bestemmelsene som nå kommer under press her.

Noen viser til Frankrike, som har en lovgivning som ligner på den norske. Men Frankrike har, til forskjell fra Norge, ikke gjort sin lovgivning om midlertidig ansettelse gjeldende for bemanningsforetak. Og det er nettopp hele poenget. I Norge kan en ikke bruke bemanningsbyråer ut over det som er lovlig ved midlertidig ansettelse. Det er disse bestemmelsene som trues her.

Regjeringen diskuterer nå en tiltakspakke som skal bidra til en seriøs vikar- og bemanningsbransje og til så stor grad av likebehandling av vikarer som mulig. Denne pakken har SV vært en viktig premissleverandør for. Vi skal jobbe videre for å sikre vikarer og andre midlertidig ansatte så gode vilkår som mulig, men vårt hovedmål er at så mange som overhodet mulig skal ha en fast jobb. Dersom vikarbyrådirektivet fører til svekket arbeidsmiljølov og svekkede tariffavtaler, vil mange flere måtte jobbe som vikar.

Alle forstår at det er veldig viktig for folk å ha en fast og trygg lønn. Det er viktig for å få huslån, kunne etablere seg og for å vite at regningene kan betales. Som midlertidig ansatt i byrå har du ikke samme trygghet. Sammen med 1,3 millioner arbeidstakere i LO, YS og Unio er SV derfor mot innføring av vikarbyrådirektivet. 

Innlegget er trykket i Dagsavisen 20. mars 2012.

For annen lørdag på rad (18. februar 2012) skriver Arne Strand om vikarbyrådirektivet. Han har ikke lært noe denne uken heller.

Nok en gang bruker Dagsavisen en hel side til et stykke tekst som behandler vikarbyrådirektivet som om det bare var en fiktiv problemstilling laget for å la kommentatorer og politisk interesserte ha noe å teoretisere over. Det er det ikke. I Soria moria skriver vi at regjeringen vil ”arbeide videre for å sikre at fast ansettelse er hovedregelen og begrense midlertidige ansettelser”. Det er kjernen i saken.

Strand skriver at etter at LO sa nei så kom SV og andre på banen. Det er jo helt feil. SV hadde klare vedtak i både sentral- og landsstyret i god tid før LO og andre konkluderte. For oss har denne saken vært klar lenge. Regjeringen hadde en enighet om å sende direktivet på høring for å få gode vurderinger av det. Det gjorde regjeringen. Advokatforeningen sa klart fra: arbeidsmiljølovens begrensninger som skal sikre oss mot at usikre jobber i vikar- og bemanningsbyråer brer om seg må bort. I tillegg har altså NHO klargjort hva som skjer dersom direktivet innføres: de kommer til å gå til sak mot norske regler.

Fredag fortalte NRK om juridiske vurderinger av vikarbyrådirektivet gjort av Utenriksdepartementet. Også disse er helt klare på at vi må være forberedt på at arbeidsmiljølovens begrensninger på utleievirksomhet kan falle. Utredning etter utredning gir SV rett i vårt syn på direktivet.

Strand har bakgrunn i Arbeiderpartiet, han har jobbet for Gro Harlem Brundtland. Han burde vite hva som ble sagt om muligheter for å bruke reservasjonsretten. Dersom den ikke er reell så er avtalen, og Stortingets vedtak om avtalen, basert på falske forutsetninger.

Vikarbyrådirektivet handler ikke om EU, EØS, om spill eller annet tullball slik Strand gir inntrykk av. Direktivet handler om trygg økonomi, huslån til arbeidstakerne og om et skikkelig, organisert og stabilt arbeidsmarked.

SV sitter i regjering på grunnlag av regjeringserklæringen. Vi har godtatt at EØS-avtalen er del av dette. Derfor er vi svært tilbakeholdne og godtar mange direktiver. Nå er vi kommet til den situasjonen at det kommer et direktiv som kan føre til at regjeringserklæringens klare forutsetning om at faste ansettelser skal være hovedregelen utfordres. Da er det ikke SV som nå krysser enigheten mellom de tre partiene, det er det Arbeiderpartiet som velger å gjøre.

Det er med tykke Høyre-glass i brillene Nikolai Astrup leser Klassekampen. Det er kanskje ikke til å la seg overraske over, hans partitilhørighet tatt i betraktning. I sitt innlegg sprer stortingsrepresentanten en forunderlig samling desinformasjon om vår kronikk om EUs vikarbyrådirektiv, 5. desember i år.

Vi vil aller først oppfordre Astrup til igjen å lese kronikken vår. Vi er, når som helst, rede til å diskutere det faktiske innholdet i kronikken, den faktiske situasjonen direktivet kan sette Norge i.

I kronikken vår brukes omtrent 25 prosent av teksten, når vi teller tegn, til å beskrive hvilke tiltak vi mener må på plass. Dette kan vi gjøre uavhengig av direktivet.  Når Astrup ikke har fått med seg det tyder det på at han overhodet ikke vet hva han snakker om. 

SV lanserer en rekke tiltak som skal sørge for seriøsitet i vikarbransjen og mest mulig faste ansettelser. Hovedlinjen er å styrke ansvaret for innleier og utleier, sikre like vilkår for vikarer og å styrke tillitsvalgtes stilling og muligheter til å avdekke og agere når de oppdager brudd på lover og avtaler.  Alle disse tiltakene jobber vi for å få på plass så raskt som mulig, det trenger vi ikke direktiver fra EU for å få til. Høyre er selvsagt velkomne til å bidra med gode ideer.

Alt det positive ved  vikarbyrådirektivet som omhandler vikarenes vilkår kan vi  innføre på egenhånd. Det er ikke den delen av direktivet som er problemet. Problemet oppstår når vi  bli forpliktet til å bøye oss for eu domstolens syn på om våre begrensinger på inn og utleieer.  Arbeidsgivere i Norge mener vi må åpne opp for mer innleie hvis vi sier ja til direktivet. Hva skjer når NHO går til søksmål og EU eventuelt tvinger Norge til å endre de delene av arbeidsmiljøloven som sikrer faste ansettelser. Men det er vel dette Astrup og Høyre vil for de ønsker mer innleie og flere midlertidige ansatte. Sv ønsker flere faste ansatte.

Det er forstemmende at Astrup skyver vikarenes vilkår foran seg for å få has på det som egentlig plager høyresiden: at de vil øke arbeidsgivernes makt gjennom mer bruk av midlertidige ansettelser.

Det er en merkelighet når Astrup påstår at et direktiv som skal gi bedre vilkår for byråene og gi større muligheter for midlertidige ansettelser skal bidra til mindre bruk av vikarbyråer. Direktivet kan komme til å utfordre sentrale bestemmelser i lovverket vårt, det kan tvinge gjennom endringer i tariffavtaler og det kan sette en stopper for tiltak for de tiltakene vi foreslår for mer seriøsitet i bemanningsbransjen.

Det hadde vært mye mer redelig av Astrup både å svare på det vi faktisk skriver.  Det hadde også vært grei tone om Høyre sier det som det er: de ønsker å svekke arbeidsmiljøloven vår. SV vil ha et lovverk som er til for å sikre arbeidstakere, Høyre vil en annen vei. Det er en ærlig sak og det er det som er kjernen i spørsmålet om større utbredelse av vikarbyråene.

Arbeiderpartiet fremstiller det som om EU må til for å rydde opp i norsk vikarbransje. Det kan vi sørge for selv hvis vi vil. SV mener at vikarene må sikres likebehandling. Vi går også inn for en rekke andre viktige tiltak for å sikre lovlige lønns og arbeidsforhold. Med et arbeidsliv der midlertidige ansettelser og vikarbyråer er i sterk vekst har vi ingen tid å miste.

Problemet med Vikarbyrådirektivet er at vi ved å godta det, sier ja til å la EU bestemme hvor sterke begrensinger vi kan ha overfor bemanningsbransjen, og overfor inn- og utleie og midlertidige ansettelser.

Med vikarbyrådirektivet kan de reguleringene og endringene vi kommer til enighet om for å rydde opp i vikarbransjen bli rettslig utfordret av EU-systemet. Hvis vi ikke sier ja til direktivet har kan vi rydde opp i ”vikariseringen” av arbeidslivet uten å frykte store tilbakeslag i ettertid.

Jeg setter spørsmålstegn til at arbeidsministeren er skråsikker på at vi kan beholde dagens lov hvis vi sier ja. Det kan verken hun eller noen andre garantere. NHO er klare på at de mener at arbeidsmiljøloven må endres, det betyr at vi kommer til å få søksmål. Advokatforeningens høringsuttalelse til vikarbyrådirektivet begrunner tydelig hvorfor arbeidsmiljøloven, i følge dem, kommer til å måtte endres.

I denne saken handler det ikke om hva vi ønsker at EU skal synes om reguleringene våre, det handler om hva kan skje når NHO drar Norge inn for domstolssystemet. SV sier ja til nasjonal kontroll over arbeidslivet, midlertidige ansettelser må ikke bli normalen. For å passe på det seriøse i arbeidslivet vårt trenger vi at Stortinget bestemmer, ikke EU.

Skal du ha malt huset eller snekret garasje og noen vil gjøre jobben for halve prisen av det andre vil lukter du sikkert lunta. Da handler det om svart arbeid, eller om noen som ikke betaler vanlig lønn til sine arbeidsfolk.

Slik er det også når stat og kommune skal ha arbeid gjort og legger noe ut på anbud. Er det for billig, er det som regel noe galt.

I alt for mange saker har det vist seg at billigste anbud har vært basert på sosial dumping. Det handler om renholdere som nesten ikke får betalt eller om snekkere som sendes hjem til Polen uten å ha fått oppgjør for jobben de har gjort.

I ettertid avdekkes grove tilfeller av sosial dumping, også i kontrakter som er inngått av det offentlige. Dette er en sikker vei til å ødelegge lønns- og arbeidsforhold for alle vanlige arbeidstakere i landet og det er en sikker måte å konkurrere ut alle seriøse og ærlige bedrifter. Undergravingen av det regulerte arbeidsliv må stoppes.

SV og regjeringen vil sikre norske lønns- og arbeidsvilkår. Høyre og FrP mener det er bra at renholdere, snekkere og vanlige arbeidsfolk må underby seg på lønn . Det fører til at lavtlønte blir fattige og må godta dårligere arbeidsvilkår. SV mener at høyresidens ønske om å ødelegge vanlige folks lønns- og arbeidsvilkår er uakseptabelt. 

Anbud er vanskelig og krevende og bør derfor begrenses til der det er helt nødvendig. Når anbud først skal brukes må det på plass rutiner som sikrer at juks og underbetaling blir oppdaget. Når et tilbud er for godt til å være sant er det ofte fordi det er nettopp det.

I renholdsbransjen sliter mange med å få sikkelig lønn, fast jobb og en jobb det går an å leve med. Det er mye svart arbeid og useriøse firmaer. Vi må ha på plass en offentlig godkjenningsordning som sikrer at de som skal kjøpe renhold får en plikt, og en mulighet, til å sjekke at bedriften de kjøper av er seriøs og redelig over for sine ansatte og overfor myndighetene.

Ytterligere må vi gi enda bedre mulighet til å kontrollere at alt er i orden gjennom pålegg om id-kort, på samme måte som vi har gjort i byggebransjen. Da kan Arbeidstilsynet kontrollere at de som gjør jobben også er registrert som arbeidstakere og ikke leid inn til svart arbeid. I tillegg må vi gi Arbeidstilsynet fullmakt til å kontrollere at offentlig sektor tar sine forpliktelser på alvor.

Skal et tilbud virkelig være godt må det lønne seg for alle parter, da kan vi ikke slå tilbud som er for gode til å være sanne.