Karin Andersen

Audun Lysbakken presenterte nye oljekrav på sommerleiren til SU

Norge er medeier i mange oljeselskaper. Vi må bruke våre penger slik at de bidrar til å løse klimaproblemene, ikke øke dem. Derfor krever SV at oljefondet trekker seg ut selskaper som er klimaverstinger innenfor alle bransjer.

I dag er oljefondet tungt inne i flere selskaper som bedriver svært klima- og miljøskadelige aktiviteter. Kull, tjæresand og skifergass gir store problemer både lokalt og internasjonalt. Det er også en stor risiko forbundet med å investere i disse selskapene.

Nylig tok Storebrand og Rabobank konsekvensene av dette. Storebrand trakk seg ut av 13 kullselskaper og 6 oljeselskaper som er involvert i oljesand. Begrunnelsen er at om vi skal nå de nødvendige klimamålene, er dette dårlige investeringer. Det er bra at selskaper nå får øynene opp for miljømessige konsekvenser av sine investeringer.

I april i år la Carbon Tracker og Grantham Research Institutefram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital andstranded assets», hvor de slår fast at 60-80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må forbli i bakken dersom vi skal nå klimamålene. I følge rapporten blir det stadig mer risikofylt å investere i selskap som utelukkende eller i stor grad er involvert i fossil energi, og selskapene bør heller øke investeringene i klimavennlig teknologi og infrastruktur for å redusere risikoen.

Vi må forberede oss på at det ikke lenger vil være økonomiskforsvarlig å investere i selskaper som ikke har lov til å ta opp mer. Skal vi løse klimaproblemet, må to tredeler av de fossile energiressursene ligge. Det gir ingen mening å plassere milliarder i selskaper som vil gå på store tap når verden løser klimakrisa.

For å redusere klimarisikoen i oljefondet må fondet trekke seg ut av oljeselskap, kullselskap, selskap som er tungt inne i skifergass og tjæresand. Det beste både moralsk, økonomisk og politisk er å investere sparepengene på en annen måte enn i olje, kull og gass.

SV foreslår at oljefondet skal trekke seg ut av:

• Oljeselskaper. Staten eier så mye olje og gass gjennom for eksempel Statoil at hensynet til risikospredning taler for å ikke eksponere seg mot olje og gass også gjennompensjonsfondet.
• Kullselskap. Kull er klimaverstingen. Beregninger fra blant annet Rystad Energy viser at over 80 prosent av de kjente kullreservene må forbli under bakken om vi skal nå 2-gradersmålet.
• Selskap som er tungt inne i skifergass og tjæresand. Tjæresand er særlig CO2-intensivt. Skifergassutvinning fører til stor lokal forurensing og helseskader.
• Klimaverstinger innenfor alle bransjer. For eksempel kan det innføres en regel som sier at pensjonsfondet ikke skal investere i selskaper som er verst på klima innenfor sin bransje. Spørsmålet må utredes. Et mulig mål er å utelukke den verste fjerdedelen.

AP har i realiteten vedtatt at de vil ha oljeboring Lofoten, Vesterålen og Senja.

SV aldri kommer til å svikte Lofoten, Veserålen og Senja. Det finnes bare ett Lofoten. Dette er leveområdene for verdens siste store torskestamme. Dette er verdens matfat. Der skal det ikke bores etter olje.

Vi har levd av fisk i tusenvis av år og vil kan leve av det i framtida.

Olje vil gi noen få arbeidsplasser i noen år. Fisk har gitt og vil gi arbeid til tusenvis i hundrevis av år. Lofoten og Vesterålen produserer 5 millioner måltider mat hver dag. Det gambler man ikke med.

Kunnskapsinnhentingen viser at det fortsatt er like risikabelt å åpne for boring. Kun 3,5 % av alle arbeidsplassene dette vil skape vil havne i Nordland og Troms. De får altså 100 % av risikoen, og 3,5 % av arbeidsplassene.

Oljen gir alvorlige klimaproblemer. Skal vi unngå uopprettelige klimaendringer som vil skade oss, og alle de som kommer etter oss, må vi la 2/3 av alle olje, gass og kull ligge. Det er meningsløst å åpne for oljeboring midt i de mest verneverdige områdene både for natur og fisk.

Fisken varer evig hvis vi ikke skader leveområdene. Det er grunnen til at SV, miljøbevegelsen, fiskere og hele turistnæringen går mot oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

 Onsdag ble regjeringas klimamelding lagt fram. Det er den mest omfattende klima- kuttpakke som noen regjering har lagt fram i Norge. Meldinga holder fast på målene om 30 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2020, og at 2/3 av kuttene skal skje innenlands. Og det vik- tigste: Meldinga peker på tiltak for å nå målene!

Nå begynner stortingsbe- handlinga av meldinga. Fra regjeringspartienes side snakker vi gjerne med alle partier som vil ha god klimapolitikk. Det blir spennende å se om høyrepar- tiene kan bli enige: Venstre vil ha mer klimapolitikk, FrP me- ner det er å kaste penger ut av vinduet, og vil heller ha billigere bensin og mer vei.

Vi må ha en sterk klimapolitikk for å dempe menneskeskapt temperaturøking som vil skade oss alle. Det vil ifølge FNs klima- panel kreve globale reduksjoner av utslipp på 50-85 prosent innen 2050. Da må både indus- triland og i utviklingsland kutte utslipp, men land som trenger å løfte mennesker ut av ren nød, kan ikke pålegges å kutte så mye som rike land som forurenser mye. Derfor er kutt hjemme så viktig. Meldinga legger opp til  trygge arbeidsplasser i Norge i framtida.

«Utslippene må ned og folk må fram»

Transport står for 32 prosent av norske utslipp. Utslippene må ned og folk må fram. Da kan ikke biltrafikken i byene øke mer. Men det blir flere folk i byene. Det betyr behov for opp til en tredobling av kollektiv- bruken fram til 2030. Men det kan spares mye penger når det ikke er behov for å bygge veier for økt trafikk! Og de pengene trenger til satsinga på jernbane: I Nasjonal Transportplan som legges fram neste år, skal det tidfestes når dobbeltsporet i intercity-triangelet på Østlandet skal stå ferdig. Og der en må kjøre bil, må utslippene ned ved at gjennomsnittutslippet fra nye biler ned skal fra dagens 120 gram til 85 gram CO2 pr kilome- ter. Da må biler som har minst utslipp bli billigere, og støtte til el. biler og hybridbiler må økes.