Karin Andersen

I dag kom nyheten om at NHO og Spekter faktisk har marsjert ut av et dialogmøte med regjeringen om hvordan man kan slå hardere ned på useriøse arbeidsgivere. SV har lenge jobbet for å stramme til kraftig slik at kjeltringer og useriøse arbeidsgivere skal merke kraftige reaksjoner for sine forsøk på å undergrave tryggheten i arbeidslivet.

Det merkelige med denne oppførselen fra Spekter og NHO er jo at arbeidsgivere som forholder seg til lovverket selvsagt ikke har noen ting å frykte. SV vil bare gå inn for tiltak som rammer arbeidsgivere som utnytter ansatte eller begår alvorlige lovbrudd. Det burde arbeidsgiverorganisasjonene være fornøyd med.

SV regner med at regjeringen går inn for de nye tiltakene som diskuteres. Blant annet å gi arbeidstilsynet rett til å skrive ut kraftige bøter for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Det skal jo bare mangle om det ikke skal straffe seg å begå alvorlige brudd.

Et strengt lovverk sørger for at gode og lovlydige arbeidsgivere slipper å konkurrere med aktører som er useriøse og som utnytter arbeidstakere for å presse ned kostnadene. Det er ganske utrolig å se at arbeidsgiversiden er så redd for at useriøse bedrifter blir tatt hånd om. Klarer vi å ta de useriøse blir konkurransesituasjonen for de gode og seriøse bedriftene bedre.

Om man ikke blir tatt for det er det ekstremt lønnsomt å underbetale folk, og la være å bruke penger på helse, miljø og sikkerhet. Dette brer om seg raskt. Derfor må vi øke risikoen for å bli tatt, og vi må gjøre det dyrt å være kjeltring.

Både NHO og Spekter burde slutte entusiastisk opp om slike tiltak, for de kan vel ikke mene at lovbrudd skal lønne seg?

Hjelpepleierne i anbudsutsatte sjukehjem streiker nå. Det gjør de fordi de lavtlønte hjelpepleierne får mye får mye lavere pensjon der enn om de var ansatt ved kommunale sykehjem.

NHO vil nekte hjelpepleierne i kommersielle sykehjem lik pensjon som de som jobber i kommunale sykehjem. Sykepleierne i disse sjukehjemmene har lik pensjon, enten de er kommunale eller private. SV støtter Fagforbundets rettferdige krav om lik pensjon for hjelpepleierne også.

Det er latterlig at NHO sier at det er så fint for hjelpepleierne å kunne velge mellom flere lønns- og arbeidsforhold, hvis noen sjukehjemmene er private. Å velge mellom lav lønn og pensjon og enda lavere lønn og pensjon, er rett og slett en fornærmelse mot ansatte som gjør en av samfunnets viktigste jobber.

Men det er kuttet i pensjon til hjelpepleierne private sjukehjemmene tjener penger på. Og dette vil det bli mye mer av hvis høyresiden lar kommersielle få overta mer og mer av eldreomsorgen. Da vil det bli mindre og mindre attraktivt å bli hjelpepleier og helsefagarbeider.

SV mener det er nødvendig å gripe inn dersom NHO service ikke går med på Fagforbundets rettferdige pensjonskrav. Hvis ikke NHO forstår hvor urettferdig det er å nekte hjelpepleierne lik pensjon som andre, må staten sikre at det ikke blir lov å kutte hjelpepleiernes pensjon.

Vi kan gjøre det samme som i transportbransjen der det er lovfestede begrensninger for å hindre kommersielle aktører i å tjene penger på dårligere vilkår til ansatte. SV mener det er på tide å innføre samme system i omsorgen. Når kollektivtransport settes ut på anbud har de ansatte rett til å beholde lønnsansiennitet og tilsvarende god pensjonsordning, SV mener det samme må gjelde hjelpepleiere i kommersielle sykehjem.

Kristin Skogen Lund: ny NHO-direktør med gammelt tankegods.

NHOs nye leder Skogen Lund har før vist at hun forstår moderne arbeids- og familieliv ved å støtte pappaperm.

Derfor var skuffelsen stor når denne nytenkende, moderne kvinnen forsvant inn i den tradisjonelle høyredressen man kler seg med i NHO og ut kom en politisk kloning av alle sine forgjengere. Første bud var fjerning av formueskatt, mer til de rikeste og lederne, ned med lønningene og mindre jobbtryggheten til vanlige folk ble budskapet i intervjuer.

Skogen Lund vil ha større forskjeller på folk. Det er umoderne, skaper et mer utrygt samfunn og er ikke bærekraftig, verken i bedrifts- eller samfunnsregnskapet. Det er et merkelig syn på kunnskap og på bedriftsledelse å tro at bare ledere og eiere skaper verdiene i et selskap. Det er helt feil.

Derfor er det trist at lederen for landets største arbeidsgiverorganisasjon ikke forstår at hvis hennes bedrifter skal gå bra er hun avhengige av at hundretusener velutdannede, dyktige, kloke og kunnskapsrike mennesker gjør sitt beste hver dag for en lønn det går an å leve av. Denne kompetansen er lederne avhengige av, hvis skal de lykkes. Skal alle disse menneskene gjøre jobben til en vanlig anstendig lønn som det er mulig for samfunnet og bedriftene å betale, så kan vi ikke ha ledere som lever på en annen økonomisk planet, og som mener at de er mye mer verdt enn alle andre.

Mange av disse såkalte vanlige arbeidstakerne er minst like skolerte, kloke og intelligente som næringslivslederne. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene. Bare se på kunnskapsbedriftene, for eksempel, det er jo ikke i direktørstolen verdiskapningen skjer, det er det heller ikke i industrien. Det er folk som gjør jobben, folk som produserer varer og utfører tjenester som skaper verdiene.

Vi trenger dyktige ledere, men det er verken inntekter på to eller 20 millioner i året som avgjør det. Den som må ha milliongulrøtter for å gidde å gjøre sitt beste er ikke en god leder.  Utsagnene fra Skogen Lund om lønnsmoderasjon for arbeidsfolk, men høyere lederlønninger er reinspikka gammel høyrepolitikk: de rike blir bedre av å få mer og må belønnes og lokkes med mye penger, mens arbeidstakerne blir flinkere av mindre penger og mer utrygghet.

I NHOs verden skal vanlige folk til og med lokkes til å tro at arbeidsplassene deres blir tryggere hvis bare forskjellene øker og sjefene deres blir mange ganger rikere.

Skogen Lund mener på samme tid at vanlige arbeidstakerne koster for mye, og at det er behov for flere kjempelønninger og større sluttpakker til lederne. Det tjener ikke til å skape et moderne, høykompetent næringsliv som kan sikre kvalitet, kunnskap, lojalitet og stå-på-vilje hos alle de tusener av arbeidstakere og mellomledere som samfunnet, og hennes bedrifter, trenger så inderlig.

Vårt mål må være arbeid til alle, å fjerne fattigdom, sørge for rettferdig fordeling og å redusere global oppvarming for å få bukt med klimaproblemene. Da må vi ha mot til gi til ledere som aldri kan få nok, og som blir grønne av misunnelse ved å se andre ledere få en million enn dem selv, sparken. Uten sluttpakke. Vi har verken råd til, eller bruk for, disse lederne. De er rett og slett ikke bærekraftige, verken for bedrifts- eller samfunnsregnskapet.

Derfor er det ganske trist at det første en helt ny NHO-sjef, som tidligere har vært både nytenkende og opptatt av likestilling og miljø, gjør er å gå rett inn i den tradisjonelle misforståelsen at verdiene skapes i direktørfløyen. Det lover ikke godt for NHO fremover.

Vi har endelig fått på plass allmenngjøring av tariffavtalen for renhold. Ansatte i renhold i Norge skal nå ha minst 151,67 kroner timen. Det er en stor seier for de ansatte og en god begynnelse på den store ryddejobben. NHO har vært positive til allmenngjøring, men kunne ikke dy seg da tariffnemnda bestemte seg, NHO mener 132,15 kroner timen får være nok.

NHO-direktør Bernander bør ta en titt på egen lønn før han angriper lønnen til renholderne. SV jobber for å få på plass en egen godkjenningsordning for renholdsbransjen der vi stiller nye krav for å få ryddet opp i forhold som verken er verdige eller forsvarlige. En slik ordning skal pålegge ID-kort og dokumentert ryddige forhold i bedriften for å få lov til å drive i Norge.  Bernander bør konsentrere seg om å bidra til denne ryddejobben i stedet for å forsøke å redusere minstelønnen til renholderne med 3000 kroner hver eneste måned.

 (Juni, 2011)

SV ønsker at faste ansettelser skal være normen i arbeidslivet vårt. I tillegg vil vi få på plass tiltak som sikrer ryddighet og seriøsitet i bemanningsbransjen. Sterke tiltak for å sikre dette er å støtte den seriøse delen av arbeidslivet, både i vanlige bedrifter, offentlig sektor og i bemanningsbransjen.

NHO service burde være de første som applauderte slike tiltak og ikke stritte i mot. Det er feilslått å tro at NHOs medlemmer, seriøse bedrifter, vil ha muligheter til å overleve hvis vi ikke klarer å stoppe framveksten av useriøse aktører. Det vi ser fremveksten av nå er et virvar av mer eller mindre lovlige utleiebedrifter som det er vanskelig å ansvarliggjøre for noe som helst, og som pulveriserer ansvar både for lønns- og arbeidsvilkår og kvalitet.

NHO service skriver at bemanningsbransjen skaffer midlertidig ansatte uten midlertidige ansettelser. Det er selvsagt feil. Det er bare en liten andel av de ansatte i vikarbyråene som faktisk har lønn mellom oppdragene. Det gir vansker med å få huslån og det gjør at folk ikke vet hva man får i lønn fra den ene måneden til den andre. Et sånt arbeidsliv skal vi ikke ha.

Å påstå at vi trenger Vikarbyrådirektivet for å sikre seriøsitet er i beste fall villedende. Vi kan gjøre alle de gode tiltakene vi ønsker selv, og det bør vi gjøre. Eksempler på dette er å pålegge likebehandling av vikarer og andre, å pålegge bedriftene som leier inn ansvar for lønnen til vikarene og flere andre tiltak. Det har vi også foreslått å gjøre.

Problemet med direktivet er at det vil legge press på å svekke de bestemmelsene vi trenger for å hindre at inn- og utleie blir de vanlige og at arbeidsfolk kan se langt etter faste og trygge ansettelser. Nettopp NHO har varslet at de mener direktivet vil tvinge oss til å åpne for mer av inn- og utleie enn i dag.

Innlegget fra NHO viser oss hele poenget med direktivet: At bemanningsbransjen skal vokse og at bestemmelser som skal sikre faste jobber skal svekkes.

Faste ansettelser er avgjørende for trygghet, for kompetanse i bedriftene og for et stabilt næringsliv. Det bør være i NHOs interesse å sikre dette i stedet for å jage etter kortsiktig fortjeneste for bemanningsbransjen.

At NHO mener at løse arbeidsavtaler og usikkerhet for lønn og arbeidssted er moderne får de selv svare for, men i historie står det til stryk. Et lite blikk bakover i historien forteller hvorfor vi har kjempet så hardt for en sterk arbeidsmiljølov og seriøsitet.